Bøker lest i 2010

Yrende fugleliv ved Langevann

Her kan du lese bokomtalene mine for året som har gått ved å klikke på hyperlinkene nedenfor. Dersom du i stedet ønsker å lete etter spesielle bøker, kan du gå inn på den alfabetiske oversikten under fanen "bokomtaler". Her ligger det pt. over 640 bokomtaler registrert etter forfattere (på etternavn) og med hyperlink til hver eneste bok. 


Desember:
71. Llosa, Mario Vargas: Han som snakker (1987)
72. Mawer, Simon: Glassrommet (2009)
73. Naipaul, V. S. : Et halvt liv (2001) 
74. Iréne Nemirovsky: The Courilof Affair (1933)
75. Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist (2007)
76. Colm Tóibín: Brooklyn (2009)
77. Per Olov Enquist: Styrtet engel: En kjærlighetshistorie (1985)
78. Kristopher Schau: På vegne av venner (2009)
79. Sjón: Skugga-Baldur (2005)

November:
64. Heivoll, Gaute: Himmelarkivet (2008)
65. Tiller, Carl Frode: Innsirkling 2 (2010)
66. Paasilinna, Aro: Den senile landmåleren (2010)
67. Franzen, Jonathan: Korrigeringer (2002)
68. Atiq Rahimi: Tålmodighetens stein (2009)
69. Llosa, Mario Vargas: Til stemorens pris (1992) - gjenlest
70. Clézio, J.M.G. Le: Afrikaneren - portrett av en far (2004)


Oktober:
58. Montefiore, Simon: Sasjenka (2009)
59. Oksanen, Sofi: Stalins kyr (2009)
60. Franzen, Jonathan: Frihet (2010)
61. Tiller, Carl Frode: Skråninga (2001)
62. Tiller, Carl Frode: Innsirkling (2007) - gjenlest
63. Baricco, Alessandro: Silke (1996)

September:
53. Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall (1901)
54. Zweig, Stefan: Amok (1922)
55. Heivoll, Gaute: Før jeg brenner ned (2010)
56. Ford, Jamie: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (2009)
57. McEwan, Ian: Solar (2010)

August:

45. Solstad, Dag: Genanse og verdighet (1994) - gjenlest
46. Zweig, Stefan: Sjakknovelle (1943)
47. Oe, Kenzaburo: Lær oss å vokse fra vår galskap (1998)
48. Auster, Paul: Usynlig (2010)
49. Fosse, Jon: Andvake (2007)

50. Hill, Lawrence: Noen kjenner mitt navn (2009)

51. Roger, Marie-Sabine: Å telle duer (2010)

52. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 5 (2010)

Juli:
34. Sok-Yong, Hwang: Herr Han (2002)
35. Zweig, Stefan: Evige øyeblikk - tolv historiske miniatyrer (1927)
36. Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye / Redderen i rugen (1951)
37. Bjørnstad, Ketil: Damen i dalen (2009)
38. Mutaev, Musa: Kuntas skygge - Fortellinger fra Tsjetsjenia (2007)
39. Zweig, Stefan: I følelsenes vold (1927)
40. Indridason, Arnaldur: Fjellet (2009)
41. Bennett, Alan: En uvanlig leser (2008)
42. Lenz, Siegfried: Ett minutts stillhet (2009)
43. Xinran: Tapte døtre - fortellinger om savn og kjærlighet (2010)
44. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 4 (2010)

Juni:
28. Laxness, Halldór K: Brekkukotkrønike (1958)
29. Cleave, Chris: Little Bee (2010)
30. Stockett, Kathryn: Barnepiken (2010)
31. Abulhawa, Susan: Morgen i Jenin (2010)
32. Thomsen, Knud H.: Klokken i Makedonia (1982)
33. Beck, Hanne Richardt: Om så det gjelder (2009)

Mai:
22. Shamsie, Kamila: Brente skygger (2010)
23. Oksanen, Sofi: Utrenskning (2010)
24. Läckberg, Camilla: Havfruen (2008)
25. Kaarsbøl, Jette A.: Din nestes hus (2010)
26. Espedal, Tomas: Imot kunsten (2009)
27. Loe, Erlend: Naiv Super (1996) - gjenlest

April:
15. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 3 (2010)
16. Christensen, Lars Saabye: Visning (2009)
17. Jones, Sadie: Små kriger (2010)
18. Murakami, Haruki: Elskede Sputnik (2010)
19. Uri, Helene: Den rettferdige (2009)
20. Onal, Ayse: Æresdrap - menn som drep kvinner (2008)
21. Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse (2006) - gjenlest

Mars:
8. Bucay, Jorge: 99 gullmynter (2005)
9. Bayard, Pierre: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? (2007)
10. Boling, Dave: Guernica (2010)
11. Geelmuyden, Niels Chr.: Mer enn hjerne (2007)
12. Munro, Alice: Alice Munros beste noveller i utvalg
13. Syse, Henrik: Måtehold i grådighetens tid (2009)
14. Tartt, Donna: Den hemmelige historien (1992)

Februar:
5. Fante, John: Spør støvet (1939)
6. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 2 (2009)
7. Schmitt, Eric-Emmanuel: Noas barn (2005)

Januar:
1. Olsson, Linda: Taushetens konsekvenser (2009)
2. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 1 (2009)
3. Yates, Richard: Påskeparaden (1976)
4. Llosa, Mario Vargas: Paradiset på det andre hjørnet (2004)

"Mørkets søstre" (Regissør: Pedro Almodóvar)

Verken spesielt morsomt eller spennende


Innspilt: 1983
Originaltittel: Entre Tinieblas
Nasjonalitet: Spania
Genre: Svart komedie
Skuespillere: Julieta Serrano, Chus Lampreave, Cristina S. Pascual, Marisa Paredes, Manuel Zarzo, Carmen Maura, Lina Canalejas, Mari Carrillo
Spilletid: 96 min.

Yolanda er en nattklubbsangerinne av det mer lurvete slaget. Da kjæresten hennes dør av en overdose heroin, frykter hun at hun skal bli mistenkt for drap fordi det tross alt var hun som kom med stoffet til ham. Hun søker tilflukt hos noen nonner som holder til i Madrid for å slippe unna politiets etterforskning av saken.

Nonnene anser det som sin livsoppgave å ta hånd om kvinner som har havnet på skråplanet. Ikke få har søkt tilflukt hos dem i årenes løp. For virkelig å bevise sin underkastelse har de gitt hverandre nokså ydmykende navn som frøken Møkk, frøken Syndig, frøken Rotte etc. Dette forhindrer likevel ikke at enkelte av nonnene misbruker narkotika, og til og med skaffer dette til kvinnene som de til en hver tid tar hånd om. Så også med Yolanda, som abbedissen for øvrig nærmest tilber.

Nonnene er virkelig ikke som forventet. En av dem skriver lidenskapelige kioskromaner i smug, mens en annen er dødelig forelsket i den katolske presten. En tredje syr de lekreste klær, og nonnene har dessuten en tiger i bur, som de har temmet.

Selv om nonnene ikke trenger så mye for å klare seg, lider de av konstant pengemangel. Og da deres fremste beskytter - markien - dør, og den noe gjerrige markisen sitter med kontrollen over pengesekken, vet de at de går magrere tider i møte. For å forhindre at markisen svikter dem fullstendig, arrangerer de en fest i forbindelse med abbedissens bursdag, og inviterer samtidig markisen. Høydepunkter er at Yolanda har lovet å opptre igjen.

Jeg har ikke sett så mange Almodóvar-filmer tidligere, men denne gangen ble jeg skikkelig skuffet. Denne filmen var usigelig kjedelig. Jada, den hadde et lite knippe med highlights, men det holdt ikke for å bære hele filmen. Jeg synes heller ikke at den var særlig morsom.  Det beste jeg kan si om den er at den heldigvis ikke varte i mer enn 1 1/2 time! Her blir det terningkast tre.

"Soul Kitchen" (Regissør: Fatih Akin)

Herlig, herlig, herlig!


Innspilt: 2009
Nasjonalitet: Tyskland
Genre: Komedie
Skuespillere: Adam Bousdoukos, Moritz Bleibtreu, Birol Ünel, Anna Bederke, Pheline Roggan, Lukas Gregorowicz, Dorka Gryllus,Wotan Wilke Möhring, Demir Gökgöl, Monica Bleibtreu, Marc Hosemann, Cem Akin, Udo Kier
Spilletid: 96 min.

Tysk-grekeren Zinos driver den forsofne restauranten Soul Kitchen i en forfallen lagerbygning i Hamburg. Stamgjestene - akkurat nok til at det så vidt går rundt - setter pris på maten Zinos lager, selv om den stort sett er noe dritt. Det går i ferdigprodukter som enten friteres eller varmes i mikrobølgeovnen. Uansett hva man bestiller, smaker det akkurat det samme. Ingen overraskelser ... men forventningene står vel heller ikke kø ...

Slik kunne imidlertid Zinos gjerne ha fortsatt å ha det, hadde det ikke vært for et par-tre ting. Kjæresten Nadine har fått jobb i Shanghai og ønsker at Zinos skal være med. Zinos´s bror Illias er ute på prøve eller frigang etter å ha sonet en fengselsstraff, og han trenger en jobb. Så langt i livet har han livnært seg ved hjelp av kriminalitet, og han har aldri hatt en ordinær jobb. Så får Zinos kemneren på besøk. Og som om ikke det var nok truer mattilsynet med å stenge hele sjappa. I bakgrunnen står en tidligere skolekamerat, som i mellomtiden har blitt en eiendomsutvikler som sikrer seg falleferdige bygninger i Hamburg ved hjelp av heller uortodokse metoder, og som bare venter på at Zinos skal selge stedet til ham for en slikk og ingenting. Situasjonen er mildest talt fortvilende ...

Den kvelden både Zinos´og Nadines familie er ute for å spise en siste middag sammen før Nadine reiser til Shanghai, skjer det noe som skal komme til å snu en hel del opp ned for Zinos. Han blir vitne til at en kokk får sparken etter å ha nektet å servere gazpacho, en tradisjonell spansk suppe, varm til en gjest. Det ender med at Zinos tilbyr gourmetkokken Shayn jobb på Soul Kitchen.

Dermed innledes en ny fase i restaurantens historie. Prisen Zinos betaler er at alle de gamle stamgjestene hans svikter ham. De vil ha det de har vært vant til å få, og ikke det jåleriet som den nye kokken lager. En stund ser det mørkt ut, men så strømmer nye gjester til. Men mens det ser som lysest ut, er det duket for flere forviklinger ...

Denne filmen er herlig, herlig, herlig! Å, som jeg koste meg med den! Skuespillerne er fantastiske, hele settingen i filmen er super, musikken er helt rå (hvis filmmusikken er tilgjengelig på CD, er det bare en ting å gjøre: løp og kjøp!) og humoren ... endelig en komedie som faktisk er vanvittig morsom uten å tippe over i det hysteriske. Jeg lo og lo og lo underveis! Zinos´kriminelle bror spilles av Moritz Bleibtreu, som også hadde en sentral rolle i filmen Baader Meinhof complex, og han er rett og slett helt ubetalelig som Illias. Og Adam Bousdoukos som Zinos - smelt, smelt! Så synd at jeg så den først nå, ellers skulle denne filmen ha havnet under mange juletrær i år! 

Det bør for øvrig nevnes at regissøren Fatih Akin også står bak en annen meget god film - "Den andre siden". 

Terningkast fem! 

Adam Bousdoukos som Zinos og Moritz Bleibreu som Illias.

Sjón: "Skugga-Baldur"

En blanding av folkeeventyr, realisme og poesi 


Utgitt: 2005
Oversatt fra islandsk til norsk: Tone Myklebost
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Priser: Nordisk råds litteraturpris i 2005
Antall sider: 125

Før jeg omtaler boka, synes jeg det er på sin plass med en liten presentasjon av forfatteren. Sjón heter egentlig Sigurjón Birgir Sigurdsson. Han ble født i 1962 og har i årenes løp gitt ut en rekke bøker, herunder også en diktsamling. Like fullt er han kanskje mest kjent for samarbeidet med den islandske artisten Björk da de begge var med i gruppen The Sugarcubes. Sigurdsson skrev for øvrig en libretto til Lars von Triers film "Dancer in the Dark", og denne ble nominert til Oscar i 2000. Det minner meg forresten om at dette er en film jeg skal se om igjen, og som jeg også sikret meg på DVD for en tid tilbake.

For boka "Skugga-Baldur" fikk forfatteren Nordisk råds litteraturpris i 2005.

Det er ikke lett å gjengi handlingen i denne boka, fordi den er så springende og vekselsvis fortelles bakover i tid og fremover i tid og på flere ulike plan. For å ta dette med tittelen på boka først, så er denne i følge islandsk folkesagntradisjon dobbeltydig leser jeg på en nettside hvor boka er omtalt. På den ene siden refererer navnet Skugga-Baldur til avkommet av en katt og en rev, og på den annen side betyr navnet en ond ånd eller et skummelt menneske. Dette er det greit å vite før man begynner å lese denne veldig spesielle boka.

Innledningsvis og nesten gjennom halve boka følger vi en prests desperate jakt på en rev. Med et fascinerende presist og temmelig minimalistisk språk skildres jakten og kampen mot naturkreftene, hvor det til slutt handler om å overleve. Deretter er vi plutselig over i en tilsynelatende helt annen historie om ei jente og hennes redningsmann.

Hafdis, eller Abba som hun blir kalt, er ei ung jente med Downs syndrom, som blir funnet ombord på et strandet skip utenfor Reykjavik i 1868. I det islandske samfunnet den gangen ble barn med Downs syndrom sjelden eller aldri gitt livets rett. Men jenta blir aller nådigst tatt hånd om, gravid som hun er etter en temmelig trist skjebne ombord på det strandede skipet, der hun ble funnet lenket til en seng og som ikke levnet noen tvil om hva hun var blitt brukt til av mannskapet ... Takket være sin redningsmann slipper hun å bli sendt til København for å bli solgt. I stedet læres hun opp i språk og vitenskap.

Slik blir skjebnen til barna med de merkverdige mongolske trekkene beskrevet:

"Det trengtes ingen vitner; før de rakk å gi fra seg sitt første kny, la jordmoren hånden over munn og nese, og vendte på denne måten ånden tilbake til den store sjelegryte som alle menneskelige skapninger blir øst opp av.

Barnet ble erklært dødfødt og liket plassert i hendene på nærmeste prest. Han forvisset seg om hva slags det var, begravde stakkaren, og dermed var den ute av soga." 

Det oppstår vakker kjærlighet mellom jenta Abba og Hálfdán, en gutt som anses som en enfoldig idiot. Da Abba dør, er han helt knust.

Sognepresten Baldur Skuggason går igjen som en rød tråd gjennom hele boka. Tidvis fremstår han som nokså tvilsom der han skifter ham opptil flere ganger. Er han djevelen selv? Navnet hans, som til forveksling ligner Skugga-Baldur, levner ingen tvil om at han er et ondt menneske.

Denne bittelille boka er noe av det mest spesielle jeg har lest på svært, svært lenge. Jeg vil tro at den kunne egne seg fint som skolepensum og analysearbeid, for her er det utvilsomt mange lag i historien og mye symbolikk som jeg antakelig ikke fikk helt tak i fordi jeg har nokså begrensede kunnskaper om islandsk folkesagntradisjon. Det jeg imidlertid fikk ut av denne boka var en fascinerende fortalt historie, der virkemidlene som forfatteren bruker fremstår som høyst kreative og lekende. Sjón leker med språket og viser at han til fulle behersker dette. Samtidig som han forteller en temmelig brutal historie, er den også poetisk. Derfor følger jeg til fulle juryens begrunnelse for at nettopp denne boka mottok Nordisk råds litteraturpris:

"Skugga-Baldur balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa. Romanen vever motiver sammen fra islandske folkesagn, romantisk fortellerkunst og en fascinerende historie, hvor nåtidens etiske spørsmål trer frem."

Alt i alt en fin liten bok som jeg gir terningkast fem.

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- se Knirks omtale her 

"Anti Christ" (Regissør: Lars von Trier)

Mesterlig om sorg og ondskap


Innspilt: 2009
Genre: Thriller
Skuespillere: Willem Dafoe og Charlotte Gainsbourg 
Spilletid: 104 min. 

I innledningsscenen blir vi vitne til et elskende par som hengir seg fullstendig til hverandre, uten å ense noe som helst rundt seg. I bakgrunnen har sønnen, som knapt kan være mer enn litt over året, våknet og kommer seg ut av sengen sin. Han dytter en stol bort til vinduet, som han åpner. Og så skjer det som er alle foreldres mareritt: gutten bøyer seg for langt ut og så faller han ... Uten sjanse til å overleve fallskadene ... Scenen er innspilt i sakte kino, i svart-hvitt, akompagnert av musikken til Vivaldis Gelido in ogni vena ... Vakkert og grusomt på en gang.

Kvinnen blir fullstendig knust av sønnens bortgang, mens mannen hennes takler sorgen mer rasjonelt. Hun tynges av skyldfølelse over at hun kun hadde tanke for seg selv i det avgjørende øyeblikket. Angsten tar fullstendig overhånd og hun blir derfor blir innlagt på sykehus og tungt medisinert. Mannen hennes er terapeut, og selv om både han og hun vet at en terapeut aldri skal behandle sine nærstående, er det nettopp det som skjer. I begynnelsen pga. frustrasjon over det han mener er feilbehandling av kona, men etter hvert i et oppriktig ønske om å hjelpe henne. Han er tross alt den som kjenner henne best, ikke sant?

Ved hjelp av kognitiv terapi forsøker mannen å hjelpe kona til å takle sin angst. Da det er på det rene at den sterkeste angsten hennes er knyttet til hytta deres, som befinner seg langt inne i skogen, bestemmer de seg for at de må møte det vonde, konfrontere henne med angsten sin. For kun på den måten kan hun bli frisk. Lite vet noen av dem om hva som skal utvikle seg der inne i skogen. Det skal vise seg at de både har villskap og ondskap nok i seg til å kunne ødelegge hverandre totalt ...

Jeg har lenge hatt en slags aversjon mot å se denne filmen. Kanskje er det tittelen som har skremt meg? Det er i så fall synd, for jeg skjønte egentlig aldri hva tittelen hadde å gjøre med handlingen i filmen.  Da jeg satte meg litt mer inn i hva filmen egentlig handler om, bestemte jeg meg altså likevel for å se den. Jeg visste at den er omstridt - en sånn enten-eller-film - men i begynnelsen kunne jeg slett ikke forstå hva det var som var så oppsiktsvekkende og støtende  ... Men det skal jeg si at jeg gjorde fra midten av filmen og utover! Jeg må faktisk advare mot en del nokså groteske scener, som jeg ikke orket å se. Like fullt ble jeg totalt sett positivt overrasket over filmen. Skuespillerne hadde meget krevende roller, og det imponerte meg at de så levende fremstilte den galskapen som vokste frem etter hvert. Dette kombinert med scenografien gjorde at jeg ble sittende igjen med en følelse av å ha sett et mesterverk. Og akkurat dét hadde jeg virkelig aldri trodd at jeg skulle mene om denne filmen! Så kan man selvfølgelig filosofere over hva regissøren egentlig vil fortelle med denne filmen. At vi alle har ondskap nok i oss til å gjøre de mest forferdelige ting under gitte omstendigheter? Eller kanskje han utelukkende har ment å underholde ved hjelp av en del spekulative scener? Jeg opplevde i alle fall at den både var tankevekkende og underholdende! 

Det må bli terningkast fem. 

Kristopher Schau: "På vegne av venner"

Sterkt om å dø i ensomhet

Utgitt: 2009
Forlag: Oktober Forlag
Antall sider: 92

Første gang jeg for alvor begynte å få lyst til å lese denne boka var i april i år, da jeg kom over en omtale av den på Beates blogg - Beate blogger om bøker. Så vakkert og nydelig omtalte hun denne boka at jeg følte et savn ved ikke å ha lest den. Og det selv om jeg aldri har vært noen Kristopher Schau-fan akkurat ... Mannen er jo rett og slett ikke tam! ;-)

Nå har jeg omsider fått lest boka, og Beate hadde rett: jeg angrer ikke! Denne boka har atpåtil havnet under minst tre juletrær i år på grunn av meg, og jeg håper inderlig at den blir lest! Det fortjener den! I og med at mitt eksemplar av boka er en del av åttende opplag, vil jeg for øvrig anta at den må betegnes som en stor suksess.

Media-bajasen Kristopher Schau var arbeidsledig vinteren 2008/2009 da han leste om begravelser i kommunens regi i A-Magasinet (fredagsbilag til Aftenposten). Det kommer sjelden mennesker i slike begravelser, og det var dette aktuelle artikkel handlet om. En artikkel jeg for øvrig husker svært godt selv og som gjorde inntrykk!

Schau bestemte seg for å oppsøke begravelser i regi av kommunen. Stikkordet i dødsannonsene er "på vegne av venner" i stedet for at konkrete navn er ramset opp. Stort sett foregikk begravelsene enten ved Østre eller Vestre gravlund i Oslo. Kun dersom han var alene eller det var toppen ett menneske til i kapellet, valgte han å delta. I motsatt fall forlot han diskret stedet.

I bokprosjektet sitt beskriver han det som skjer samt sine tanker og følelser rundt selve sermoniene. Dette gjør han i dagbokform - mest av alt på en svært rørende måte. Men selv når han blir forbannet, skildrer han dette så ærlig og sårbart at jeg også da ble ... om ikke direkte rørt, så i alle fall berørt.

Finnes det noe verre enn å forlate dette livet i ensom majestet? At ingen har funnet bryet verdt å følge en på den siste reisen? Tja ... det finnes det nok intet fasitsvar på. Noen har selv valgt et liv i ensomhet, mens andre har vært ufrivillig ensomme. Og fordi ingen er der for å fortelle historien til avdøde, er det ikke enkelt å finne svar på hva han eller hun egentlig følte. Det som i hvertfall er sikkert er at mange prester gjør en skikkelig jobb for å skape en verdighet i forbindelse med bisettelsen, om det er aldri så tomt i kirken eller kapellet. Den fantastiske talen som presten holdt i Ernst H. sin begravelse (side 75 - 78) måtte jeg faktisk lese opp for mannen min. Og resultatet av dette er at også han ønsker å lese boka! Og her må jeg få sitere forfatterens kommentarer til nettopp denne talen:

"Jeg klarer ikke å synge. Jeg er bare så stolt over mannen som står bak alteret. Stolt over presten. Hvem skulle trodd det? Det skulle høyst sannsynlig vært tomt her, men han tok seg allikevel bryet med å finne ikke bare ett, men tre dikt for anledningen. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det. Jeg skriver "kick ass" med kulepenn i hånda, mens det synges, for det er det han er. Presten er faen meg kick ass."

Denne boka anbefaler jeg sterkt! Jeg likte Schaus fortellerstemme. Det bor jammen mer i ham enn jeg var klar over! Måtte det komme enda flere opplag av boka! Terningkast fem!

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

"The Bunker - the evil is within" (Regissør: Rob Green)

Kultklassiker fra andre verdenskrig

Innspilt: 2001
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Thriller, skrekk
Skuespillere: Jason Flemyng, Charley Boorman, Jack Davenport, Andrew Lee Potts,Christopher Fairbank, Nicholas Hamnett
Spilletid: 95 min.

Andre verdenskrig er inne i siste fase og en tropp med krigstrette tyske elitesoldater har søkt tilflukt i en bunkers rett ved grensen mot Belgia, ettersom amerikanerne er rett i hælene på dem. Med stort alvor forsvarer de bunkersen med det de har igjen av kuler og krutt. Men beholdningen av ammunisjon er avtagende og spørsmålet er hvor lenge de kan klare å holde fienden på avstand.

Bunkersen er i ferd med å bli en felle da det går opp for dem at de alltids kan flykte gjennom de underjordiske tunnelene som bunkersen er forbundet med. Men så begynner den eldste av soldatene å fortelle historier hvor tunnelen fremstår som infisert av det onde selv. Hekseprosesser foregikk i stor stil i dette området, og de utbrente likene ble dumpet ned i underjordiske grotter med forbindelse til tunnelene. Tør de i det hele tatt å bevege seg ned i tunnelene?

Det går etter hvert opp for soldatene at de faktisk ikke har noe valg. Dersom de skal ha noe håp om å slippe fra det med livet i behold, er de nødt til å flykte gjennom tunnelene. Og så spørs det hva som utgjør den største faren når det kommer til stykket: amerikanerne, onde krefter i tunnelene eller deres egne demoner ...

Det er lenge siden jeg har sett en så spennende film! Jeg hadde faktisk nesten glemt hvor mye jeg egentlig misliker grøssere før jeg befant meg i en åndeløs spenning som satte seg fast i alle musklene mine, og gjorde meg støl og lemster. Dette er en film man ikke bør se når man er alene hjemme! Med mindre man altså er en skikkelig tøffing ... noe jeg definitivt ikke er ... 

Skuespillerprestasjonene er intet mindre enn glitrende, og filmen inngår ikke blant kultklassikerne uten grunn. Jeg er for øvrig forundret over at den ikke er nevnt i "1001 filmer du bør se før du dør". Alt i alt er film som fortjener terningkast fem, selv om dette altså ikke er min yndlings-genre.

Dersom du er interessert i filmer og bøker om andre verdenskrig, kan du se nærmere på min tema-oversikt her.

"Submarino" (Regissør: Thomas Vinterberg)

Nok en filmperle fra Danmark

Innspilt: 2010
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Jakob Cedergren, Peter Plaugborg, Patricia Schumann, Morten Rose
Spilletid: 115 min.

Nick og broren (hvis navn vi faktisk aldri får vite) vokser opp under svært kummelige forhold med en alkoholisert mor. Når moren går på fylla, tar brødrene hånd om lillebroren sin, som er et spedbarn, så godt de kan. Det er aldri mat i huset, så de er nødt til å stjele morsmelkserstatning og barnemat i nærbutikken for at babyen skal få næring i seg. De gangene moren er innom, er det enten for å slå ungene fordi de har gjemt spriten hennes eller for å sove ut rusen. En dag går det fryktelig galt ...

Så møter vi brødrene igjen i godt voksen alder. Begge er på hvert sitt vis dysfunksjonelle, men prøver å klare seg så godt de kan. Mens Nick pumper vekter og avreagerer med inntak av store mengder øl litt for ofte, tar lillebroren seg av sin sønn Martin, som er seks år gammel. Martins mor døde i en trafikkulykke et par år tidligere. Han er svært glad i sønnen sin, men dette forhindrer likevel ikke at han må ha sin daglige dose med heroin. Ofte er han så ruset at han så vidt kan stå på beina når han henter sønnen i barnehagen. Men i motsetning til da han selv vokste opp og ingen så verken ham eller forholdene han og brødrene vokste opp under, følger barnevernet faktisk med, og han kan risikere å miste sønnen når som helst dersom han ikke skjerper seg.

Både Nick og lillebroren bærer på en forferdelig hemmelighet fra barndommen, noe som har bidratt sterkt til at de ikke får til livene sine. Begge vil imidlertid så mye! Nick har problemer med sitt ustyrlige sinne, og dette har kostet ham dyrt flere ganger, blant annet en fengselsdom. Nå er han ute igjen og har så smått innledet et forhold til en annen nokså miserabel kvinne på hybelhuset der han bor. Han sliter imidlertid med å forholde seg til nærhet og følelser. Så treffer han Ivan, broren til eksdama, og dette skal bli fatalt for ham. I mellomtiden dør guttenes mor, og hun etterlater seg en ikke ubetydelig sum med penger. Nick vil ikke ha noe med disse pengene å gjøre, og overlater alt til broren som tross alt har en sønn. Intetanende om at lillebroren bruker pengene til å etablere seg som doplanger ... Fra å ha vært en noen lunde "stabil" heroinist, går det nå virkelig rett ut for stupet ... og det i ekspressfart!

Dette er en sår film om en miserabel oppvekst som etterlater nok en generasjon med dysfunksjonelle mennesker. Jakob Cedergren og Peter Plaugborg spilte de to brødrene fantastisk godt! For selv om brødrene rotet livene sine forferdelig til, maktet disse to skuespillerne å få frem guttenes godhet, som tross alt var der et eller annet sted bak fasadene deres. Det gjorde at filmen ble veldig rørende, uten å bli sentimental. Jeg er fra før av veldig glad i dansk film, der det meste fremstilles nokså enkelt og ekte uten unødige stafasjer. Det liker jeg!

Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde lest boka før jeg så filmen! Denne filmen anbefaler jeg på det varmeste! 

Terningkast fem!

Era - Gregorian

Per Olov Enquist: "Styrtet engel: En kjærlighetsroman"

Hudløst og nakent om det å være menneske


Utgitt i Sverige: 1985
Utgitt i Norge: 1986
Originaltittel: Nedstörtad ängel
Oversetter: Kjell Risvik
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 106


Fra før av har jeg kun lest "Kaptein Nemos bibliotek" og "Boken om Blanche og Marie" av Per Olov Enquist. Jeg er imidlertid glad for at jeg hadde så pass kjennskap til forfatteren og hans særegne måte å skrive på, for ellers tror jeg fort at jeg kunne ha slengt fra meg denne lille boka som noe forvirrende greier jeg ikke skjønte noe som helst av etter kun få sider.

I typisk Enquist-stil innledes denne boka med en del løse og høyst uforståelige sekvenser med referanser til ting jeg ikke på noen måte hadde noen forutsetning for å få noe ut av. Ikke før jeg hadde lest hele boka, faktisk ... Da var jeg imidlertid der at jeg hadde lyst til å lese den om igjen med en eneste gang. Jeg leste noen sider om igjen riktignok, men lot det altså bli med det. Mest av alt fordi jeg skulte bort på min haug med uleste bøker som ligger og roper på meg, og som har gjort det en god stund allerede ...

Denne gangen kommer jeg ikke til å forsøke meg på å lage et referat av handlingen. Ikke bare er det vanskelig, men jeg tror også at jeg kan risikere å ødelegge leseopplevelsen for dem som kommer etter meg. En del av opplevelsen med denne boka er faktisk å "knekke kodene" selv. Det jeg imidlertid kan gjøre, er å antyde hva den handler om.

På en måte kan man si at boka handler om hva det vil si å være menneske. Hvor går grensen mot det å ikke være et menneske? Finnes det en slik grense? Selv om Enquist i det alt vesentlige skriver om deformerte mennesker, såkalte monstre, som helt frem til begynnelsen av det 20. århundre ble vist frem som kurositeter på omreisende sirkus, tenker jeg at dette med å være et menneske, være noe i det hele tatt, ikke kan beskrives vakrere enn det Enquist selv gjør på side 9:

"Hvordan det gikk for seg, visste hun ikke riktig, men plutselig var hun bare et slangeskinn, som var blitt liggende igjen på en lysning i skogen. Han så henne ikke lenger. Det var som om hun ikke var til. Hun ville jo sees. Et menneske kan leve uten syn, en blind er også et menneske. Men blir man ikke sett, da er man ingenting."

I vårt sorteringssamfunn ser vi ikke fysisk deformerte mennesker lenger. Enquist sier det slik lenger ute i boka:

"Så ble det slutt på monstrene. Man kan si: de forbedrede medisinske betingelsene, nøyaktigere analyse- og diagnosemetoder, fostervannsprøver, operative muligheter og mer perfekte og mer lukkede oppbevaringsforhold har gjort dem usynlige. De har gjemt dem i oss, kan man si."

Boka handler imidlertid ikke kun om fysiske "monstre", men også om mennesker med psykiske lidelser - bl.a. om en ung svensk gutt som tilsynelatende uten noe motiv eller påviselig grunn kveler et barn. Og etter hvert enda et ... Hva får et menneske til å begå en slik gruoppvekkende handling? Når handlingen ikke en gang er seksuelt motivert?

Det som bergtok meg mest med denne boka var beskrivelsen av den tohodede Pasqual Pinon og hans kone Maria - om deres kjærlighet-hat-forhold uten at de noen sinne kunne slippe fra hverandre fordi de var to hoder på en kropp ... ikke før i ca. syv minutter helt til slutt ...

Dette er en bok som gjør inntrykk. I perioder er den nærmest hudløs. Jeg leste et sted at Enquist skrev denne boka da han misbrukte alkohol på det aller verste. Han skrev på boka om morgenen, før han satte i gang med å drikke. Kanskje er det derfor den av og til virker litt forvirrende? Jeg er i alle fall ikke i tvil om at Enquist dypest sett må ha vært inderlig fortvilet da han skrev denne boka, og at det er derfor teksten virker så gjennomsiktig og hudløs. Kanskje lurte han selv på hva slags menneske han var i denne perioden av sitt liv? Boka regnes blant Enquists beste bøker, og er virkelig vel verdt å få med seg! Jeg synes den fortjener terningkast fem.

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk

Hvilke bøker fikk du til jul?

De fleste som kjenner meg vet at jeg elsker bøker! Derfor er det ikke spesielt overraskende når brorparten av julegavene til meg (og min mann) faktisk er bøker. Og FOR en glede å pakke opp slike gaver! Kanskje særlig når noen har funnet bøker som de vet er gode, men som jeg kanskje ikke en gang har hørt om .... eller ville brukt atskillig tid på å "oppdage" ... Her er bøkene jeg fikk til jul, og som jeg kommer til å omtale i tur og orden på bloggen min utover i 2011. Dersom du har synspunkter på noen av bøkene, er jeg lutter øre! Tilsvarende gjelder dersom du selv har fått en eller flere spesielle bøker som du ønsker å fortelle om. Legg gjerne igjen en kommentar på denne diskusjonstråden!

Wow! Spennende bok om litteratur, film OG juss! Fulltreffer! Atpåtil skrevet av
mannen til en bekjent av meg. ;-) Jeg gleder meg!

Så morsomt! Denne boka har jeg - sikkert med skam og melde -
aldri hørt om. Desto morsommere å stifte bekjentskap med denne forfatteren,
som vant Nordisk Råds litteraturpris i 2005!

Ja, det har jeg alltid lurt på! Denne boka virker spennende!

Denne boka har jeg aldri hørt om tidligere. Virker forfriskende!

Denne boka har jeg hørt så mye om! Endelig skal jeg få lest den!
Mahfouz mottok i sin tid Nobels litteraturpris, og føyer seg sånn sett inn i
rekken av mine prioriteringer for leseåret 2011!

Her er altså hele Shakespeares samlede verker! Jeg kommer nok aldri
helt gjennom denne, men FOR en fryd faktisk å ha den i boksamlingen!
Jeg har ambisjoner om å se flere av Shakespeares verker som film neste år,
og da er det greit at alle dialogene står her - så kan jeg slå opp i dem når
jeg har problemer med å forstå den gammelmodige engelsken. ;-)

Jeg skjønner at jeg antakelig ikke har fulgt med i timen når
jeg ikke har fått med meg denne forfatteren og/eller boka. Jeg har løslig
googlet litt på den, og den virker lovende!

I mine yngre dager leste jeg alt av Ken Follett, og det er på
høy tid med en gjenvisitt til hans forfatterskap!

Colm Tóibín: "Brooklyn"

Ikke akkurat et mesterverk, men en feelgood-bok helt på det jevne


Utgitt i USA: 2009
Utgitt i Norge: 2010
Oversatt: Bodil Engen
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Antall sider: 305

Eilis Lacey vokser opp i Irland på 1950-tallet. Arbeidsledigheten er stor, og Eilis er derfor sjeleglad da hun får seg en søndagsjobb i frøken Kellys butikk. Ulempen er at hun må finne seg i alle frøken Kellys urimelige innfall og kontrollbehov. Det er en eneste stor ydmykelse å jobbe i butikken. Søsteren Rose har en god jobb på et kontor, og det er hennes inntekt Eilis, moren og Rose for en stor del lever av. Da moren er enke og er engstelig for å være alene, ligger det i kortene at det er Roses lodd her i livet å forbli ugift for å ta seg av moren.

Da det dukker opp en mulighet for å få jobb i New Yorks bydel Brooklyn, reiser Eilis avgårde. Spent på hva som vil møte henne på den andre siden av havet, og naiv og uskyldig som et lite barn, får hun losji hos irske fru Kehoe. Der deler hun husvære med en del andre enslige, unge kvinner. På tross av at kvinnene går på dans i helgene og lever et nokså ubekymret liv, er Eilis deprimert av hjemlengsel. Men så foreslår fader Flood i menigheten hun tilhører at hun bør vurdere å gå på kveldsskole. Eilis slår til og begynner på en utdannelse som bokholder.

Underveis treffer hun italienske Tony, som ivrer etter at de skal bli et par. Spørsmålet er imidlertid om Eilis elsker ham. Hun synes Tony går vel fort frem, samtidig som hun blir betatt av denne iherdige mannen som faktisk vil noe her i livet. Mens det meste synes å peke mot en trygg og god fremtid, får imidlertid Eilis dårlige nyheter hjemmefra. Hun bestemmer seg for å reise hjem til Irland på visitt. Og så gjenstår det å se hvilke konsekvenser dette får for hennes fremtid ...

Ja, hva synes jeg egentlig om denne boka? Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle kjøpe den eller ikke, og det som gjorde utslaget til slutt var nok sitatet på smussomslaget om at dette var et mesterverk. For å ta det viktigste først: dette er IKKE et mesterverk! Det er ikke det at boka er direkte dårlig skrevet, men jeg opplevde den heller ikke som spesielt litterær. Det ble for mye oppramsing av hendelser og relativt uinteressante detaljer, og det tok altfor lang tid før det begynte å skje noe som helst. Faktisk skjedde det ikke noe av interesse før sånn ca. 5/6 av boka var ferdiglest og jeg hadde rundt 50 sider igjen. Ungpikeroman er vel den karakteristikken jeg synes passer best på denne boka. Ikke at det er noe galt i dette, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på denne dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Når jeg like fullt valgte å lese den ferdig, var det mer på trass enn noe annet. 

Etter å ha tenkt meg lenge og vel om, har jeg likevel endt opp med å synes at terningkast fire er passende. 

sacred spirit - Yeha Noha

"The Tudors - tredje sesong" - TV-serie

Jakten på en arving


Innspilt: 2009
Originaltittel: The Tudors: The Complete Third Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), , Henry Cavill (Charles Brandon), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt), James Frain (Thomas Cromwell) 
Spilletid: 6 t 20 min.


I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine. I sesong 2 får han sin nye dronning, men da heller ikke hun klarer å fremskaffe en sønn, går han lei av Anne Boleyn. Parallelt foregår reformasjonen, og kongen gjør seg selv til eneveldig hersker. Alle som ikke sverger ved ed at han står over kirken, blir drept. Dermed kommer kong Henrik VIII og England på kant med paven i Roma, og freden er truet.

I sesong 3 er den etter hvert forhatte dronning Anne ryddet av veien slik at kongen kan gifte seg med Jane Seymour. Jane har skjønt noe Anne aldri fikk med seg; hun sørger for å bli elsket ikke bare av kongen, men også av folket. Hun fremstår som et tvers gjennom godt menneske, og alle elsker henne høyt. I motsetning til sin forgjenger behandler hun dem hun har rundt seg med varme og elskverdighet, og oppnår på den måten å være omgitt av et hoff som utelukkende vil henne vel. Lykken er fullkommen da hun omsider føder kongen en sønn. Men så dør hun av barselfeber, og kongen er virkelig knust. Det blir landesorg og kongen holder nesten på å gå under av sorg selv.

Etter hvert som reformasjonen gikk sin gang, avskaffet kongen klostrene og fratok kirken alle dens rikdommer. Han la også under seg Irland. Disse handlingene førte til et opprør ingen hadde sett maken til fra folket selv. Rene opptøyer ble erstattet med enorme bevæpnede hærer, som selv kongen innså at han ikke hadde soldater nok til å knuse. Ved hjelp av kløkt og ikke rent lite sluhet lurte ham dem til å legge fra seg våpnene ved å komme med løfter han aldri hadde tenkt å holde. Lederen Robert Aske ble invitert til en kongelig bankett, og i den forbindelse til å skrive ned det som hadde skjedd. Etter på ble dette Askes endeligt ...

Angiveriet tok virkelig form, og selv de som sto kongen nærmest kunne ikke føle seg trygge. Som da Thomas Cromwell, kongens fremste minister, skaffer kongen en ny kone. For sent skjønner kongen at dette er en kvinne han aldri vil klare å begjære, men han er fanget i et nett av mange hensyn og er nødt til å gifte seg med henne likevel. Dette skal Cromwell senere få betale svært dyrt for!

Volden, vilkårlige fengslinger i The Tower, henrettelser uten lov og dom, maktmisbruk - dette tar helt av til slutt. Og i mellomtiden blir kongen bare rikere og rikere og får mer og mer makt. Og da henrettelsen av en av kongens nærmeste medarbeidere finner sted - ved hjelp av en bøddel som er skjenket full og som bommer med øksen gang på gang - da skjønner vi at ting kan utvikle seg enda mer grufullt og grotesk enn hva vi har vært vitne til i sesong tre. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til sesong fire - den siste - foreligger på DVD!

Serien holder fremdeles mål og jeg deler ut nok et terningkast fem.

Bokgaver i år

Inspirert av Lena som står bak bloggen Les mye, har jeg bestemt meg for å røpe noen av bøkene jeg gir bort til jul i år. Det er ingen overhengende fare for at gavemottakerne leser bloggen min på selveste julaften uansett ... Her i gården gis det bort lite annet enn bøker og film, så DEN siden av saken er i grunnen veldig grei ... ;-)

Les om boka her

Les om filmen her

Les om boka her

Les om boka her

Les om boka her

Jeg vil tro at det er litt for enhver smak - fra 15 år og oppover til 83 ... og fra den uerfarne til den erfarne leser ... Jeg har ikke lest mer enn halvparten av dem selv. Hvis du har synspunkter på disse bøkene, må du gjerne poste en kommentar på denne diskusjonstråden!


Jeg ønsker alle en riktig fredelig og god lesejul!

Mohsin Hamid: "Den motvillige fundamentalist"

Gripende og tankevekkende om kulturforskjeller


Utgitt: 2007
Originaltittel: The Reluctant Fudamentalist
Oversetter: Mona Lange
Forlag: Cappelen
Antall sider: 160

Pakistaneren Changez befinner seg i Lahore og sitter vis a vis en amerikaner på en restaurant. I løpet av en kveld forteller han sin historie i form av en monolog fra bokas begynnelse til slutt. Underveis flettes amerikanerens reaksjoner inn i hans enetale.

Changez har vokst opp i en pakistansk familie som en gang var blant de velstående i landet. Nå står i grunnen kun familiens fordums kulturelle arv tilbake, og forfallet i hans barndomshjem er påtakelig. Med denne bakgrunnen reiser han til USA på stipend for å studere på det presisjefylte universitetet Princeton, som en av svært få utvalgte med muslimsk bakgrunn.

Changez er arbeidssom og gjør det meget godt. Han oppnår resultater helt i toppsjiktet og er en stjerneelev. Da han senere skal ut i arbeidslivet, blir han plukket ut blant flere hundre søkere til en ettertraktet jobb som analytiker. Konkurransen er meget skarp, men også her utmerker han seg. Fremtiden ligger lys foran ham. Han forelsker seg i Erika, som nesten er gjennomsiktig i sin sorg etter å ha mistet sin frem til da eneste kjæreste Chris som døde av kreft året før. Changez beskriver sine følelser overfor Erika på en meget rørende måte.

Da Changez så smått begynner å føle seg som en amerikaner, skjer det fatale. Terrorangrepene som bl.a. rammet Twin Towers 11. september 2001 inntreffer, og plutselig blir alle som til forveksling kan ligne arabere mistenkeliggjort som potensielle fundamentalister og terrorister. Changez er pakistaner, ikke araber, men det spiller ingen rolle. Alle skjæres over en kam. Uten å være spesielt religiøs anlegger Changez skjegg - mer som en protest enn noe annet. Han anser det som skjer mer som et spørsmål om makt enn et spørsmål om religion. Amerikanere flest synes å anse skjegg som noe som kan forbindes med religiøs fundamentalisme, og plutselig kommer skjegget i veien for deres bedømmelse av Changez, som strengt tatt fremdeles er den samme lysende stjernen som tidligere. Dette blir innledningen til nedturen til Changez´ liv og den fremtiden han trodde han var i ferd med å få i Amerika ... Bokas store moralske dilemma er hvem som egentlig er fundamentalist når det kommer til stykket .... Changez eller amerikaneren han sitter overfor?

Denne lille boka er noe av det mest overraskende og tankevekkende jeg har lest på lenge! Jeg ble svært fascinert mens jeg leste Changez´lille monolog av en forsvarstale. Han er den fødte gentleman og innehar æreskodekser som i vår moderne kultur kanskje anses som litt gammelmodige. Med dette som bakteppe blir det som skjer etter 11. september 2001 helt surrealistisk. Paranoiaen som oppstår gjør faktisk at frykten blir en slags selvoppfyllende profeti, noe som i seg selv kan fremkalle fundamentalisme. Boka er godt skrevet og burde faktisk inngått som pensum på videregående skoler i den vestlige verden! Terningkast fem fra meg. 

Vivaldi- Gelido in ogni vena; Cecilia Bartoli