"Miral" (Regissør: Julian Schnabel)

Palestina-Israel-konflikten fra 1948 til 1991


Innspilt: 2010
Originaltittel: Miral
Nasjonalitet: Israel, India, Italia, Frankrike
Genre: Drama
Skuespillere: Willem Dafoe, Freida Pinto, Hiam Abbass, Alexander Siddig, Vanessa Redgrave, Yasmine Elmasri, Omar Metwally
Spilletid: 112 min.
Basert på Rula Jebreals bok "Ørkenblomsten"

I filmen "Miral" følger vi starten på Palestina-Israel-konflikten fra 1948 og frem til 1991, hele tiden sett fra palestinernes side. Barnehjemmet Dar Al-Tifel drives av Hind Husseini, og til dette hjemmet kommer både foreldreløse barn og barn av foreldre som ikke ser seg i stand til å klare oppdragelsen av sine barn på egen hånd.

Mirals mor Pinto flykter fra en voldelig stefar som misbruker henne og søsteren seksuelt. Hun kommer egentlig aldri over dette, og selv om hun senere gifter seg og får datteren Miral, blir hun aldri lykkelig. Til slutt tar hun sitt eget liv. Miral vokser derfor opp uten mor, og faren beslutter etter hvert at hun skal plasseres på Hinds barnehjem.

Miral er en vakker, ung kvinne, som en dag forelsker seg i den politiske aktivisten Hani, og dermed må hun ta et valg: skal hun kjempe for sitt folks fremtid eller holde fast ved det Hind har lært henne, nemlig at fremtiden og landets fred kun kan sikres gjennom utdanning?

Da jeg i sin tid leste boka "Ørkenblomsten", som denne filmen er basert på, reagerte jeg på den noe ensidige fremstillingen av Palestina-Israel-konflikten. Dersom jeg hadde oppfattet at denne filmen var basert på "Ørkenblomsten", tror jeg derfor at jeg kanskje ville ha avstått fra å kjøpe den. Når det er sagt er den absolutt severdig! Men jeg hadde ikke trengt å få historien servert to ganger.

De mer kjente skuespillerne Willem Dafoe og Vanessa Redgrave opptrådte kun i noen mindre sekvenser i filmen, og akkurat dette skuffet meg i og med at de begge har blitt brukt nokså mye i markedsføringen av denne filmen. For øvrig vil jeg fremheve Hiam Abbass som spiller Hind, en skuespiller jeg tidligere har sett i filmen "Sitrontreet". Hun er fantastisk både i rollen som Hind i "Miral" og som enken Salma i "Sitrontreet"! Ut fra en helhetsvurdering ender jeg opp med å gi denne filmen terningkast fire. Det som trekker ned er at historien er noe banal og ensidig fremstilt, mens det som trekker opp er gode skuespillerprestasjoner og realistiske kulisser. Filmen (og boka) er for øvrig basert på en sann historie.

Hind og barnehjemsbarna

Skuespillerne Vanessa Redgrave, Hiam Abbass og Willem Dafoe

Miral og aktivisten Hani

Miral

"Dykkerklokken og sommerfuglen" (Regissør: Julian Schnabel)

Innspilt: 2007
Skuespillere: Mathieu Amalric, Emmanuelle Segner, Marie-Josée Croze, Anne Consigny
Spilletid: 112 min.


Jean-Dominique Bauby var inntil 8. desember 1995 sjefsredaktøren i motemagasinet Elle. Trebarnsfar hadde han også rukket å bli, skjønt han hadde sviktet barnas mor til fordel for en elskerinne. Så skjer det helt utenkelige - det ingen går rundt og frykter når man er i sin beste alder: Jean-Do får slag og havner i koma. Da han våkner opp, er han fullstendig lam. Dvs. hjernen er uskadd og musklene i det ene øyelokket er intakt. Han er mao. fange i sin egen kropp - i en tilstand som kalles "locked-in-syndrom". Det han ønsker mest av alt, er bare å dø.

Omgitt av medisinsk ekspertise klarer imidlertid Jean-Do å kommunisere med omverdenen. Ved hjelp av et sinnrikt system som krever stor tålmodighet både fra ham selv og den han skal kommunisere med, klarer han faktisk å uttrykke tankene sine. Han ender sågar opp med å skrive bok, ut fra hvordan han opplever situasjonen som fange i egen kropp. Når noe slikt er mulig, finnes det faktisk ingen grenser for hva mennesker er i stand til å prestere.

Denne filmen er meget spesiell! Hele tiden ses det meste fra Jean-Do´s eget perspektiv, bokstavelig talt gjennom hans øyne. Hvordan han ble behandlet som pasient - både på godt og vondt - og hvordan han gjennom ukuelig optimisme klarte å uttrykke tankene sine i den tilstanden han befant seg i. Kort tid etter boklanseringen døde han. Filmen er basert på en sann historie, og temaet berører oss alle. For SÅ fort kan livet snu! Fra at man lever et vanlig liv den ene dagen, til at alt er snudd fullstendig på hodet i neste øyeblikk ...

Filmen har vunnet en rekke priser. Den gjeveste av alle i europeisk sammenheng var nok Cannes Film Festivals pris til Julian Schnabel som beste regissør i 2007.

Terningkast fem.