Christopher Isherwood var en britisk-amerikansk forfatter. Han ble født i England i 1904, og bodde i løpet av sitt liv både i Tyskland og USA - sist i Santa Barbara, der han døde i 1986.
Isherwood debuterte som forfatter med romanen "All the Conspirators" i 1928. Han står bak mer enn 30 bøker. Flere av bøkene hans er filmatisert. Blant annet gjelder dette "Goodbye to Berlin", "A single Man" og "Christopher and his Kind". "Goodbye to Berlin" er - også med inspirasjon fra kortromanen "Mr. Norris Changes Trains" - filmatisert som "Cabaret" med Liza Minelli i hovedrollen.
Tidligere i år kom Christopher Isherwoods roman "Fiolpiken" ut på norsk. Det samme forlaget utga til orientering "En mann alene" (med originaltittelen "A single man", som altså er filmatisert, og som jeg har anmeldt her på bloggen tidligere) av samme forfatter i 2014. Jeg har ikke klart å finne ut om noen av Isherwoods bøker er oversatt tidligere. I så fall er dette nok en påminnelse om all eminent litteratur som sjelden når oss nordmenn.
Ifølge den svenske Wikipedia-siden om Christopher Isherwood sprengte han noen grenser innenfor litteraturen og filmen, idet han omdefinerte den mannlige helten og antihelten, og "födelsen av den känsliga mannen". Den sterke og den svake mannen kunne både ses som ulike personer og som splittede deler av mannen selv.
Tematikken i "Fiolpiken", som utkom i 1945, er produksjon av en film. Forfatteren selv er bokas jeg-person. I bokas åpningsscene sitter han og spiser frokost sammen med moren og lillebroren sin. Så får han en litt merkelig oppringning, hvor den som ringer blant annet spør om han har sett en oppsetning som heter "Fiolpiken". Vedkommende kommer også inn på at Friedrich Bergmann er på vei for å regissere en film. Han ønsker et samarbeid med Isherwood, og så legger han på.
Det er åpenbart at Isherwood ikke har flust med oppdrag for tiden, for moren blir er helt i harnisk over at han ikke utviser mer iver til å være med på dette prosjektet.
"Morgenavisen lå der jeg hadde lagt den fra meg for en halv time siden, krøllete og slapp, som om den var blitt årelatt for nyhetene sine. At Tyskland trekker seg fra Folkeforbundet var fremdeles yndlingstemaet. En kommentator spådde at det ville komme en forebyggende krig mot Hitler en eller annen gang neste år, da Maginot-linjen ville være uinntakelig. Goebbels sa til det tyske folk at de måtte enten stemme "ja" eller "ja" den 12. november." (side 11)
Dermed har vi konteksten i romanen. Det bygger nemlig opp til krig i Europa, og vi er på slutten av 1930-tallet.
Så kommer en telefon fra regissøren selv, dr. Bergmann. Den tidligere så avmålte Isherwood er nå mer med på notene og avtaler å møte dr. Bergmann med det samme.
Mens filmen skrider frem, blir vi introdusert for et nokså rikholdig persongalleri. På avstand sitter Isherwood og betrakter det hele, samtidig som den politiske situasjonen i Europa forverrer seg. Selve filminnspillingen foregår i England, med sentral-Europa på armelengs avstand. Likevel kommer nazi-Tyskland tett på, fordi dr. Bergmann har hele sin nære familie i Østerrike og stadig frykter for deres sikkerhet. Frykten er så altoppslukende at den fyller ham helt.
Filminnspillingen fremstår ustrukturert og uten mål og mening, fordi regissøren sjelden er ordentlig til stede. Flere på filmsettet ønsker å droppe filmen, fordi de ikke lenger tror på prosjektet. Da griper Chatsworth inn ... Han minner om kontraktforpliktelsene.
Det er spennende at romaner som dette blir oversatt til norsk, mer enn 70 år etter at den utkom! Boka er glitrende skrevet, og innholdet har også historisk interesse for alle som er opptatt av filmens vilkår opp gjennom tidene. Konteksten i denne boka ligger et lite stykke etter at lydfilmen for alvor hadde kommet på banen, og den handler også om kunstens vilkår under krig. Hvordan påvirkes skapende mennesker når de settes under et krysspress fra alle kanter? Hva er viktige drivere i et menneskes liv når alt de har trodd på settes under press? Hva er det som får oss til å holde det gående?
"Det er ett spørsmål vi sjelden stiller hverandre direkte; det blir for voldsomt. Men det er det eneste spørsmålet som er verdt å stille sine medreisende. Hva er det som gjør at du klarer å fortsette å leve? Hvorfor begår du ikke selvmord? Hvorfor orker du alt sammen? Hva er det som gjør at du orker det?
Kunne jeg besvare det spørsmålet selv? Nei. Jo. Kanskje ... Jeg antar at det fantes en slags balanse, en rekke spenningsforhold. Man gjorde bare det neste på listen. Et måltid skulle spises. Kapittel elleve skulle skrives. Telefonen ringer. Man kjører avgårde i en drosje. Det fins arbeid. Det fins fornøyelser. Det fins andre mennesker. Det fins bøker. Det fins ting å kjøpe i butikker. Det fins alltid noe. Det må det finnes. Ellers blir balansen forrykket, og spenningsforholdet oppløses." (side 126-127)
Jeg har lyst til å lese flere bøker av Christopher Isherwood, og tenker at "En mann alene" skal bli den neste!
Jeg anbefaler "Fiolpiken" varmt!
Utgitt første gang: 1945
Originaltittel: Prater Violet
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Solum Bokvennen
Oversatt: Anne Cathrine Wollebæk
Antall sider: 132
ISBN: 978-82-7488-634-6
Jeg har mottatt et leseeks. av boka.
 |
| Christopher Isherwood (jeg har lånt bildet far forlaget) |
