"Krig og fred" (Regissører: Robert Dornhelm og Brendan Donnison)

Mektig Tolstoj-drama

Innspilt: 2007
Originaltittel: War and Peace
Nasjonalitet: Italia
Genre: Drama
Skuespillere: Alexander Beyer (Pierre Bezukhov), Clémence Poésy (Natasha Rostova), Alessio Boni (Prins Andrej Bolonsky), Malcolm McDowell (Prins Bolkonsky), Andrea Giordana (Grev Rostov), Brenda Blethyn (Marja Dmitrijewna Achrosimowa), Violante Placido (Helene Kuragin),Toni Bertorelli (Vasilii Kuragin), Hannelore Elsner (Grevinne Rostova), Benjamin Sadler (Dolokhov), Pilar Abella (Mademoiselle Bourienne), Ken Duken (Anatole Kuragin), Hary Prinz (Denisov), Vladimir Ilyin (Kutuzov), Dmitri Isayev (Nikolaj), Valentina Cervi (Marja Bolkonsky), Elodie Frenck (Lise), Scali Delpeyrat (Napoleon), Frédéric Gorny (Ramballe), Igor Kostolevsky (Tzar Alexander), Ana Caterina Morariu (Sonja)
Spilletid: 6 t 40 min.

Vakre Natasha Rostova glemmer ikke synet av den kjekke prins Andrej Bolkonsky i forbindelse med et ball. Denne mannen vil hun ha! Problemet er bare at han er gift og veldig utilgjengelig for hennes ungpikedrøm.

Neste gang hun treffer på ham har prins Bolkonsky blitt enkemann. Hans kone døde i barsel etter å ha født ham en sønn. Natasha og prinsen danser hele kvelden, og Natasha er nesten ikke nedpå i tiden etter. Hun blir oppsøkt av prinsen noen dager etter. Han ønsker å gifte seg med henne, og Natasha vil dette av hele sitt hjerte. Det er bare én hindring: Prins Bolkonsky har lovet sin far å delta ved fronten i et år før han gifter seg med Natasha ... Natasha er på sin side overbevist om at hun for den del kunne ha ventet hele sitt liv på prins Bolkonsky!

I løpet av det neste året settes Natasha og prins Bolkonskys kjærlighet på harde prøver. For mens prinsen er travelt opptatt med å forsvare Russland mot Napoleons angrep, går hun hjemme og venter på livstegn som kommer altfor sjelden. Til slutt begynner hun å tvile på deres kjærlighet. Og bedre blir det ikke da hennes beste venns ondskapsfulle kone Helene Kuragin og broren Anatole bestemmer seg for å legge en felle for henne. Aller mest for å ramme prins Bolkonsky, som tidligere har tvunget Anatole til å gifte seg med ei bondejente han har forgrepet seg på og gjort gravid.

Anatole begynner å oppsøke Natasha overalt, og han overøser henne med komplimenter og kjærlighetserklæringer. Og selv om Natasha til å begynne med blir både brydd og irritert, har pågangen fra Anatole effekt! Og mens prins Bolkonsky forsvarer Russland mot franske angripere, lar hun seg kurtisere ... Men til hvilken pris! Så spørs det om hun i tide innser hvilket feilgrep dette kan komme til å bli ...

I denne storslagne filmen som er basert på Leo Tolstojs mesterverk "Krig og fred" skildres en av litteraturens vakreste kjærlighetshistorier. Og mesterverket mangler intet! For her er det intriger, misunnelse, hat, sjalusi, hevn, intens kjærlighet og vakre helter og heltinner så det holder! Det er nesten 25 år siden jeg leste dette storverket, og jeg kjenner at det er på høy tid med en reprise! For selv om filmen er fantastisk, kan den på ingen måte konkurrere med bøkene! Jeg har aldri likt for mye krigsscener, men når de først skal med, synes jeg det er viktig at de virker autentiske. Og det gjorde de i denne filmen. Kostymene, kulissene og miljøskildringene for øvrig var fantastiske. Og musikken - mange kjente stykker - var nydelig. Dette dramaet har ingen happy ending, eller i alle fall ikke en slutt slik man sitter og forventer. For ingen får dem man tror ... derimot noen helt andre. Jeg gir terningkast fem!

Dette dramaet er spilt inn som film utallige ganger, og jeg kommer til å skaffe meg hver eneste innspilling jeg måtte komme over i fremtiden!

"Jane Austens Pride and Prejudice" (Regissør: Joe Wright)

Rett før jeg er erklært Austen-fan likevel ... 


Innspilt: 2005
Norsk tittel: Stolthet og fordom
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Keira Knightley (Elizabeth Bennet), Matthew Macfadyen (Mr. Darcy), Donald Sutherland (Mr. Bennet), Brenda Blethyn (Mrs. Bennet), Rosamund Pike (Jane Bennet), Judi Dench (Lady Catherine de Bourg), Simon Woods (Charles Bingley)
Spilletid: 125 min.

Elizabeth Bennet vokser opp som en av fem søstre på et lite, nokså slitent gods i England. Ingen av søstrene er gift eller formuende. Deres mor anser det derfor som sin fremste plikt å sørge for at døtrene blir godt gift og får en trygg fremtid.

Da det ryktes at en ung og ugift, rik mann har flyttet inn på godset Netherfield Park rett i nærheten, blir fru Bennet fra seg av glede! Det gjelder å være først ute med å få presentert døtrene sine - i håp om at vedkommende - Mr. Charles Bingley - skal falle for en av dem. Hvilket han også gjør! Mellom ham og den eldste av søstrene, Jane, oppstår det nemlig søt musikk.

Mr. Bingleys beste venn, Mr. Darcy, opptrer ikke bare reservert, men direkte sur og grinete hver gang han befinner seg blant andre. Han har åpenbart bestemt seg for at han ikke ønsker å senke seg ned på samme nivå som de andre. Han og Elizabeth havner fort i krangel, og ingen av dem kan fordra hverandre.

Så forsvinner plutselig både Mr. Bingley og Mr. Darcy fra distriktet, og Jane sitter tilbake og er helt knust. Hun skjønner ikke hva som gikk galt. I mellomtiden har Mr. Wickham dukket opp, og han kan fortelle direkte ufordelaktige ting om Mr. Darcy. Elizabeth hater ham om mulig enda mer etter dette. Like fullt er hun ikke i tvil om at hun skal avslå et frieri fra presten Mr. Collins - en pompøs, viktigper av en tørrpinn. Moren tar imidlertid nesten sin død av at datteren takker nei til et slikt fordelaktig ekteskap. Den som derimot velger å gifte seg med Mr. Collins, er Elizabeths beste venninne, en kvinne som mener at hun ikke har råd til å tenke på romantikk.

I forbindelse med et besøk hos venninnen - nå Mrs. Collins - viser det seg at både Mr. Collins og Mr. Darcy har forbindelser med en felles velgjører, den arrogante og ufordragelige Lady Catherine de Bourg. Uansett fører dette til at hun får nyss i at Mr. Darcy er en helt annen enn den hun trodde han var. Og et besøk på hans ufattelig storlåtte og herskapelige slott gjør også et uutslettelig inntrykk på en ung pike som henne ... Like fullt er spørsmålet om hun tidsnok klarer å legge til side både sin stolthet og sine fordommer i forhold til Mr. Darcy, som mot alle odds nærer varme følelser for henne ...

Det er ikke til å komme forbi at dette er den mest storslåtte filmen av dem alle blant Jane Austen-filmatiseringene! Ikke bare er skuespiller-utvalget mer eksklusivt, men dramaet som sådan er enda mer komplekst og sammensatt enn noen av de andre dramaene Austen har skapt. Jeg har sett en filmatisering tidligere av "Stolthet og fordom" med Colin Firth som den utrolig sure Mr. Darcy, men jeg må innrømme at rollen kledde Matthew Macfadyen bedre! Keira Knightley var helt super som Elizabeth, og den hele tiden skvaldrende moren i Brenda Blethyns skikkelse var bare helt herlig! En mer passende skuespiller som henne kunne ikke vært valgt! Skravla gikk i ett uten stopp om ulike kandidater, hva de tjente, hva de hadde av utsikter til å arve etc. Også denne gangen fant jeg historien svært rørende da det selvfølgelig - som alltid - gikk godt til slutt! Det må bli terningkast fem! 

Far Bennet og fire av døtrene 

Elizabeth Bennet (Keira Knightley)

Mr. Darcy (Matthew Macfadyen)

"Hemmeligheter og løgner" (Regissør: Mike Leigh)

Innspilt: 1996
Nasjonalitet: Storbritannia
Originaltittel: Secrets and Lies
Skuespillere: Brenda Blethyn, Phyllis Logan, Timothy Spall, Claire Rushbrook, Marianne Jean-Baptiste
Spilletid:136 min.

Etter at adoptivmoren dør, ønsker Hortense å oppspore sin biologiske mor. Et endret lovverk har nemlig gjort dette mulig. Stor blir hennes overraskelse da hun oppdager at moren er hvit. Selv er hun nemlig farget.

Hortenses biologiske mor Cynthia går motstrebende med på å treffe henne. Da de treffes, får også hun sjokk. For hun ante ikke at hennes bortadopterte barn, som hun fikk da hun var 16 år og nektet å se etter fødselen, var farget ... Hun skjønner ganske enkelt ingenting, for hun har jo aldri hatt samkvem med en farget mann, eller ... ? Denne dypt bevarte hemmeligheten ligger imidlertid bak mange lag med fortrengninger, og plutselig kommer fortiden veltende over henne, enten hun vil eller ikke.

Hortense har klart seg svært, svært godt i livet. Faktisk i motsetning til sin biologiske mor og hennes datter Roxanne. Det går ikke lang tid før Cynthia skjønner at hun har all grunn til å være stolt over sin bortadopterte datter, og ikke lenger ønsker å gjemme henne bort. Sakte, men sikkert vokser det frem noe som kan ligne på et mor-datter-forhold.

Cynthias bror Maurice har hatt suksess som fotograf, og han og hans kone har nylig anskaffet seg et nydelig hus. Et hus med fem-seks soverom ... uten noen å fylle opp rommene med. For noen barn kom aldri inn i livet deres. Dette har tæret på ekteskapet og verkebyllen mellom dem har blitt så stor at de knapt er i stand til å prate skikkelig sammen. Verken Cynthia, Roxanne eller Jane liker hverandre særlig godt, og i midten står Maurice som prøver å være alle til lags.

Maurice og Jane bestemmer seg imidlertid for å arrangere et fødselsselskap da Roxanne fyller 21 år. Og da ønsker Cynthia at Hortense skal være med ... Deretter går ingenting helt som planlagt.

"Hemmeligheter og løgner" er en fantastisk film om familiehemmeligheter, skuffelser, misforståelser, fortielser og misunnelse. Filmen blir sånn sett et bilde på at det "er noe" i enhver familie. Selv om noen klarer seg bra, er det alltid andre som ikke gjør det. Slikt blir det som regel misunnelse av. Og så spørs det da hva som er verdt å misunne? Hun som fikk barn med to forskjellige menn, og som aldri har hatt penger til noe som helst? Eller hun som lever i et ekteskap hvor savnet av barna som aldri kom ble en avgrunn mellom ektefellene, men som bor i det nydeligste hjem og aldri har trengt å bekymre seg for hvor pengene til neste regning skulle komme fra? Kanskje har familiemedlemmene noe å tilføre hverandre tross alt? Noe som ikke kan måles i penger eller ytre fasader? Dette er en tankevekkende film med utrolig gode skuespillere! Brenda Blethyn spilte Cynthia vanvittig godt! Og Marianne Jean-Baptiste var nydelig som Hortense. Men Claire Rushbrook som Roxanne overbeviste ikke. Hun hadde ikke trengt å fremstille henne så til de grader dum. Alt i alt en flott og varm familiefilm av beste britiske merke!

Jeg gir terningkast fem.

"London River" (Regissør: Rachid Bouchareb"

Innspilt: 2009
Skuespillere: Brenda Blethyn, Sotigui Kouyaté, Marc Baylis
Nasjonalitet: Algerie / England / Frankrike
Spilletid: 89 min.

Den 7. juli 2005 ble London rammet av flere bombeeksplosjoner i byens kollektivtransport. Mrs. Sommers ser på nyhetene og ringer sin datter bare for å forsikre seg om at hun har det bra. Men ingen svarer. Hun ringer flere ganger, men fremdeles er det ikke noe svar.

Etter et par dager bestemmer hun seg for å reise fra den øya hun bor på i den engelske kanalen, og inn til London. Hun finner datterens leilighet, og han som eier den låser henne inn. Datteren er ikke der. I stedet finner hun tegn til at det også bor en mann der.

Mrs. Sommers kontakter politiet, som i grunnen ikke kan gjøre så mye for henne. Etter hvert kommer hun i kontakt med afrikaneren Ousmane, som er på leting etter sønnen sin. Det viser seg at hans sønn og Mrs. Sommers datter har vært kjærester, og at de har gått på samme kurs i arabisk. Ja, det er tom. ting som kan tyde på at Mrs. Sommers datter har vært i ferd med å konvertere til islam ...

Mrs. Sommers møter Ousmane med alle de fordommer man kan forvente at en eldre kvinne som fortrinnsvis har bodd på landet, har til muslimer etter de forferdelige bombeangrepene. Det skal likevel vise seg at hun er i stand til å endre holdningene sine til denne for henne ukjente mannen, og sammen forsøker de å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det forhold at deres barn elsket hverandre, gjør noe med forholdet dem i mellom.

Dette er en film som ikke primært handler om terrorangrepene i London i 2005, men snarere om menneskene som rammes etter en slik forferdelig hendelse. Filmen fokuserer på det enkle og mellommenneskelige, og det er ikke mange virkemidler som er tatt i bruk for å få frem avmakten hos en mor og en far som leter etter sine forsvunnede barn. Sånn sett er dette er en veldig jordnær film i typisk britisk stil.

Terningkast fem.

Filmen fikk for øvrig Sølvbjørnen i Berlin i 2009.