Thomas Buergenthal: "Et lykkebarn" (2008)

Et historisk dokument

Forfatteren forteller i denne boka om sine opplevelser under andre verdenskrig og i årene etter dette. Som jøde ble både han og foreldrene internert i Auschwitz. Selv om minnene hans med årene har blitt svekket og mye er fortrengt, klarer Buergenthal å levendegjøre sitt vitnesbyrd.

Som 10 åring ble han skilt fra sine foreldre, og måtte klare seg som best han kunne på egen hånd. På mirakuløst vis overlevde han holocaust grunnet en rekke tilfeldigheter. Men farene var ikke over ved krigens slutt. For hvordan skulle han klare seg på egen hånd? Takket være nordmannen Odd Nansen reddet han livet i de kaotiske tidene som fulgte etter freden, da varemangel og sult fremdeles var et problem i Europa.

Buergenthal har viet hele sitt voksne liv til kampen for menneskerettigheter. Som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag har han fulgt folkemordet i Rwanda, på Balkan etc.

Bokas styrke er at den er skrevet som et innlegg til forsoning - ikke til ytterligere hat. Dette er en viktig bok som virkelig kan anbefales! Trond Brænne leste nydelig!

Toril Brekke: "Drømmen om Amerika" (2006)

Håvard drømmer om å dra til Amerika. Året er 1825. Før han reiser, forelsker han seg i Elise, og de to gifter seg. Planen er at hun og broren Ansgar skal bli med til Amerika.

Natten før avreise blir Håvard arrestert for tyveri. Da amerikabåten er i ferd med å forlate Stavanger, oppdager Elise og Ansgar at Håvard ikke er med og de får høre om tyverianklagene. De møter den nye verden alene og uten penger. Elise oppdager at hun er gravid, og har ingen anelse om hun noen gang kommer til å treffe Håvard igjen.

I boka møter vi en rekke historiske personer, men hovedpersonene er oppdiktede. Dette er historien om en håndfull nordmenn som søkte lykken i Amerika, og vi får høre hvordan det gikk med denne gjengen med kvekere i deres første år i det nye landet.

Boka er i og for seg interessant, men den kjedet meg. Det hadde intet med Anne Krigsvolds opplesning å gjøre. Kanskje er det forfatterens ambisjon om å skrive en dokumentarisk og noen lunde korrekt historisk roman som tok knekken på nerven i boka. Jeg opplevde aldri å komme helt inn på personene i boka. Det er selvsagt befriende med et moderne svar på Ole E. Rølvågs bøker over samme tema, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese oppfølgerne til boka.

Alexia Bohwim: "Frognerfitter" (2008)

Denne boka leste jeg fordi jeg var nysgjerrig på innholdet. Jeg visste på forhånd at dette ikke var en stor roman, men på mange måter var den enda dårligere enn det jeg hadde forventet. Det blir for mye oppramsing av episoder med fyll, sex og dop, uten at jeg helt skjønner hvor forfatteren vil.

Amy Bloom: "Lillian Leybs utrolige reise" (2008)

Etter at hele Lillians jødiske familie ble slaktet ned i Sovjet i 1924, flyktet hun til New York. Hun kan ikke glemme den lille datteren Sophie, som var fire år da nedslaktningen fant sted, men forsøker likevel å tilpasse seg sitt nye liv.

Nokså raskt får Lillian jobb som syerske ved et jødisk teater. Reuben og Meyer, far og sønn, tar henne under sine beskyttende vinger. Lillian er en meget vakker kvinne, og dette gir henne muligheter andre bare kan se langt etter. Hun blir Reubens elskerinne og Meyers skalkeskjul mht. hans homofili. Slik kunne livet hennes ha fortsatt, men så får hun høre at Sophie er i live og befinner seg i Sibir. Mot alles råd og med svært lite penger, begir hun seg ut på en hasardiøs reise for å finne datteren. Underveis utsettes hun for mange farer, og det er et under at hun overlever. Men vil hun klare å finne datteren sin igjen?

Denne historien ville nok ha gjort mer inntrykk på meg dersom den hadde vært forankret i en sann historie. Jeg slet med å komme ordentlig i gang, og måtte virkelig jobbe for å komme gjennom boka. Like fullt er dette en sterk historie om en kvinne som aldri gir opp, og som ofrer det som må til for å nå sine mål, tatt i betraktning de muligheter hun hadde. Boka er skrevet i presens, og nettopp dette gjorde at historien fikk et kunstig preg over seg.

Bjørnstjerne Bjørnson: "Synnøve Solbakken"

Torbjørn Granlien bor på skyggesiden i dalen, mens Synnøve Solbakken bor på solsiden. Torbjørn er forelsket i Synnøve, men det er ikke lett for ham å nærme seg Synnøve, fordi hun som haugianer ikke deltar på tilstelninger for ungdommene på stedet.

Torbjørn kommer stadig opp i konflikter, og folkesnakket går. Han er stolt og temperamentsfull, og en gang holder dette nesten på å koste ham livet. Før han kan få Synnøve, må han imidlertid temme sin stolthet og sitt temperament.

Boka er selvsagt en klassiker. Bakteppet i romanen er livet på bygda for godt over 100 år siden, her beskrevet i nasjonalromantisk stil.

Brit Bildøen: "Alt som er" (2004)

Jeg likte denne boka, som handler om kjærligheten, herunder også svik. Hvilke valg har vi i livet? Hva er det som gjør at vi velger slik vi gjør?

Antony Beevor: "Berlin - nederlaget 1945 (2003)

Historie fortalt på en helt ny måte


Dette er den mest spennende historieboka jeg noen gang har lest om den annen verdenskrig! Lydboka er på nesten 20 timer, og på grunn av innholdet var det bare ikke mulig å harve over denne boka i full fart. Det var faktisk helt nødvendig å bryte den opp og bruke den tiden som trengtes, for å fordøye inntrykkene under veis. Det var en klar fordel å høre denne boka sammen med mannen min, fordi jeg da hadde noen å dele inntrykkene med.

Det sentrale i boka er kampen om å vinne den annen verdenskrig, og her står slaget om Berlin sentralt. Den som klarte å erobre Berlin, ville også erobre Europa.

Forfatteren tar for seg de siste månedene før krigens avslutning, og redegjør nærmest i dagbokform - fra dag til dag, time for time - hva som skjedde i denne perioden av historien. Den brutalitet som fant sted i krigens siste dager, med massevoldtekter, plyndring og drap, er rystende. Hvordan en hel generasjon kvinner klarte å fortsette livet etter det de opplevde, er en gåte. Spesielt gjorde det inntrykk på meg at da russerne frigjorde de jødiske fangene i konsentrasjonsleirene, ble kvinnene også der voldtatt. Som om de ikke allerede hadde lidd nok ...

Spillet mellom de allierte og Stalin er mesterlig beskrevet. Hvordan Stalin grovt utnyttet vestens frykt for den russiske bjørnen og brukte dette til sin egen fordel, og dermed klarte å få sin del av krigutbyttet, er historisk kjent, men sjeldent beskrevet så nærgående som her.

Beskrivelsen av Hitler, som på slutten ble mer og mer gal, og utstedte ordre i hytt og pine, ofte motstridende ordre, er også velkjent i historiebøkene.

De fakta som legges frem i boka virker historisk korrekt. Hvis jeg likevel skulle trekke inn noe jeg reagerte negativt på, må det være den ensidige fordømmelsen av Den røde arme, som skyld i det meste av det som foregikk av groteske handlinger.

Jeg kommer til å lese flere av Beevors bøkert!

Richard Bach: "Måken" (1973)

Måken Jonathan er ikke som andre måker. Den største lykke for ham er å fly, og han er ikke utelukkende opptatt av å spise slik som andre måker. I sin higen etter å presse grenser og fly så fort han kan uten å skade seg selv, oppnår han stadig mer. Men Flokken liker ikke det de ser, og en dag blir han utstøtt. Heretter må måken Jonathan klare seg på egen hånd.

Og måken Jonathan klarer seg etter hvert utmerket, takket være en ukuelig tro på seg selv og egne evner. Etter hvert motiverer han flere måker til å følge ham og slutte seg til hans livsfilosofi. Sammen når de uante høyder - på flere nivåer.

Boka handler dypest sett om at man kan bli akkurat det man vil, og at ingen - verken en selv eller andre - bør få sette begrensninger for en - enten man er måke eller et annet levende vesen. Beskrivelsen av Jonathans tanker og funderinger rundt meningen med tilværelsen er nydelige! Boka er for øvrig flott illustrert med mange måke-bilder.

Roberto Bolaño: "Chilensk nocturne" (2007)

I boka "Chilensk nokturne" møter vi den katolske presten Urrutia, som på sitt dødsleie tar et oppgjør med livet han har levd. Som litteraturkritiker har han vært en del av Chiles intellektuelle elite, og det i et miljø hvor bl.a. Pablo Neruda vanket.

I løpet av sin karriere har presten Urrutia opplevd mangt. Blant annet har han reist rundt i Europa for å studere hvordan andre land vedlikeholder sine kirker. Og han har dessuten undervist Pinnochet og hans nærmeste betrodde i marxisme. Var dette rett eller galt? Presten forsøker så godt han kan å ubetydeliggjøre sin egen innsats, i et forsøk på å rettferdiggjøre det han gjorde.

I ettertid har det også blitt kjent for presten at huset der litteraturfrendene hans møttes, inneholdt et torturkammer i kjelleren. Selv om han ikke kjente til dette den gang festivitasen pågikk, føler han skyld.

Romanen er en hyllest til litteraturen generelt, og den chilenske litteraturen spesielt - med Chiles politiske situasjon som bakteppe. I begynnelsen opplevde jeg romanen som tung, særlig fordi det er sparsomt med avsluttede setninger i teksten. Dessuten har jeg ikke noe forhold til de chilenske forfatterne det refereres til. Men da Chiles politikk kom mer inn i bildet, våknet engasjementet mitt, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Boka er imidlertid veldig spesiell, ikke minst pga. måten den er skrevet på!

Cecilie Bjørnstad: "Hit - men ikke lenger" (2009)

Med novellesamlingen "HIT - men ikke lenger" debuterer forfatteren Cecilie Bjørnstad. Det var derfor med en viss spenning jeg åpnet boka og begynte å lese ...

De ni novellene som inngår i samlingen har det til felles at de er temmelig dystre. De fleste personene har dype arr i sjelen, og ikke få av novellene har et surrealistisk preg, på grensen til at jeg ikke helt tror på dem. Det er sikkert vanskelig å balansere en novelle slik at den ikke blir for forutsigbar, samtidig som jeg følte at noen av historiene gikk vel langt den andre veien. Som f.eks. "Oppsigelsen" og for så vidt også "Han er en god gutt".

Høydepunktet i novellesamlingen er utvilsomt "Ild og sviende smerte". Her fortelles historien om en pasient som er innlagt på psykiatrisk etter et sammenbrudd. Hele livet har han blitt hundset av moren og mobbet av barna i lokalmiljøet. Hvorfor grep ingen inn tidligere? Dessverre tror jeg dette er en historie som gjelder flere enn Jimmy, hovedpersonen i denne novellen.

Tittelnovellen "Hit, men ikke lenger" opplevde jeg som grotesk. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med denne historien.

Ellers opplevde jeg novellen "Sommeren tilliten døde under en flytebrygge" som fin. Her beskrives en skjellsettende opplevelse for to barn under en ferietur sammen med faren, og som får stor betydning for relasjonen mellom dem langt opp i voksen alder. Tilliten er brutt, og hvordan kan de noen sinne stole på en far som er i stand til å sette barna sine i en så sårbar situasjon i et fremmed land?

Alt i alt vil jeg si at denne novellesamlingen har sine høydepunkter, mens en del av novellene ligger på det jevne.

Muriel Barbery: "Pinnsvinets eleganse" (2006)

En perle av en bok!


Utgitt i Frankrike: 2006
Utgitt i Norge: 2008
Originaltittel: L´elegance du hérrison
Oversatt: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg forlag
Antall sider: 345


Reneé er en 54 år gammel portnerkone i Paris. I hele sitt liv har hun forsøkt å gjøre seg selv så usynlig som mulig. Utad fremstår hun som en uvitende, uskolert kvinne som ikke har greie på noe som helst. Beboerne i bygningskomplekset behandler henne også som en ubetydelighet.

Men Reneé lever et dobbeltliv. Hun elsker nemlig litteratur, musikk og kunst - i smug. Ja, hun er riktignok en fattig og uskolert kvinne, men uvitende er hun langt fra. Og hun lever med den forestilling at dersom noen av beboerne skulle oppdage hvem hun egentlig er, ville hun få sparken på minuttet.

Rikmannsdatteren Paloma bor i bygningen hvor Reneé er portnerske. Hun er 12 år og lynende intelligent, men likevel dypt ulykkelig. Så ulykkelig at hun ikke ser noen vits i å leve lenger ...

Paloma gjennomskuer Reneés dobbeltspill, men først da japaneren Kakuro Ozu flytter inn i bygningen, flettes livene til disse tre menneskene sammen. Og plutselig skjer det ting som snur opp ned på det meste ...

Gjennom boka veksler Reneé og Paloma om å være fortellerstemmene, og gjennom dette grepet kommer vi som lesere svært tett inn på begge.

Dette er en fortryllende bok - faktisk noe av det vakreste jeg har lest, med fare for å bli klisjéfylt. Mens jeg leste, ble jeg fylt både av glede og sorg. Og jeg ønsket at boka aldri skulle ta slutt ... Jeg ble så uendelig glad i personene i boka. Beskrivelsen av beboernes firbente - både hunder og katter - er ganske enkelt rørende. At romanen ble vinner av den franske bokhandlerprisen i 2006, forundrer meg overhode ikke! Terningkast seks!

Boka er filmatisert.