"Trishna" (Regissør: Michael Winterbottom)

Et sørgelig kjærlighetsdrama

"Trishna" er basert på Thomas Hardys roman "Tess of the d´Ubervilles". Men der Hardys roman finner sted i 1800-tallets England, finner "Trishna" sted i nåtidens India, nærmere bestemt i Jaipur. Og der Tess er en fattig kvinne fra den engelske landsbygda, er Trishna en fattig jente fra den indiske landsbygda. Og med unntak av at begge historier handler om et kjærlighetsforhold mellom en fattig kvinne og en rik mann, stopper de fleste likhetstrekk med Hardys roman der.

En ulykke fører til at Trishna blir sendt bort for å jobbe hos Jay Singh, en ung britisk foretningsmann som er sendt fra England til India for å arbeide i sin fars hotell-forretning. Trishna er blendende vakker og tillitsfull på en blyg måte, og det varer ikke lenge før Jay er avsindig forelsket i henne. De to innleder et intenst og lidenskapelig forhold, som ender med at Trishna blir gravid. Hun flykter hals over hode hjem til sine foreldre. Da faren finner ut hvordan det er fatt med henne, tvinger han henne til å ta abort. Deretter blir hun mot sin vilje sendt av gårde igjen - denne gangen for å arbeide i te-fabrikken til sin onkel.

Etter en tid blir hun oppsøkt av Jay, som ber henne bli med ham til Mumbai. Dette blir innledningen til et samboerforhold som er bygget på respekt og tillit, i den grad det er mulig mellom to mennesker som kommer fra hvert sitt ytterpunkt på den sosiale rangstigen. Trishna blomstrer, og tilbringer mye av fritiden på et dansestudio der hun lærer å danse. Hennes eneste sorg i livet er at det ikke blir noe ekteskap mellom henne og Jay og at de må skjule forholdet for sine foreldre, men utover dette har de det så godt som noen. Inntil den dagen Jay må reise tilbake til England en tur siden faren hans er blitt alvorlig syk ...

Dagen før avreise forteller Jay om et par sidesprang han hadde mens hun var hjemme hos foreldrene sine. Trishna har ingen problemer med å tilgi ham dette. I full tillit til Jay forteller hun ham om aborten sin, men dette skal vise seg å skape et vendepunktet i deres forhold. For Jay skjønner ikke hvordan hun, som han har levd så tett med, ikke har vist ham tillit nok til å fortelle dette på et tidligere stadium i deres forhold. Da han reiser hjem, er Trishna ulykkelig. Ikke hører hun fra ham, og en stund lurer hun på om han i det hele tatt kommer tilbake. 

Men Jay kommer til slutt, og nå ber han henne om å bli med ham til et avsidesliggende hotell langt fra byens larm. Trishna blir med, og dermed forsvinner hennes forbindelser med dansemiljøet hvor hun stolt har fått høre hvor talentfull de andre mener at hun er. På det nye hotellet jobber hun, mens Jay stort sett driver dank og kjeder seg mens han leser Kamasutra. Trishna blir hans muntrasjonsråd, en han kan finne adspredelser hos. Og gradvis endrer forholdet karakter til å bli undertrykkende, nedbrytende og farlig for Trishna. Spørsmålet er hvor langt ned hun må synke før hun tar affære ...

Noe så sørgelig som denne historien skal man virkelig lete lenge etter. Samtidig som filmen handler om kjærligheten eller etter hvert helst mangel på sådan, handler den også om kontrasten mellom gamle familietradisjoner og det moderne menneskets lengsel etter å følge sine egne drømmer og behov. En fattig kvinnes liv kullseiles dersom hun ikke tilbys ekteskap etter å ha gitt seg hen til en mann, mens mannen kan gjøre akkurat det han ønsker og starte med blanke ark når som helst. Skuespillerprestasjonene fra Freida Pinto i rollen som Trishna og Riz Ahmend i rollen som Jay, er det ingenting å si på, og kulissene - et livsbejaende India - er vakre som få. Alt stemte! Selv hadde jeg kanskje foretrukket at det ikke ble trukket paralleller til Thomas Hardys roman, fordi det da på en måte var gitt hva utgangen av dramaet kom til å bli. På den annen side har regissøren Winterbottom gjort nettopp dette i flere filmer - filmene "Jude" og "The Claim" er også Hardy-tilpasninger eller -etterligninger - så Thomas Hardy har nok en helt spesiell plass i hans hjerte. Jeg holder fremdeles en knapp på Roman Polanskis "Tess", som er mer tro mot originalen. Her blir det like fullt terningkast fem. 

Innspilt: 2011
Originaltittel: Trishna
Nasjonalitet: Storbritannia
Skuespillere: Freida Pinto (Trishna), Riz Ahmend (Jay), Harish Khanna, Rosnan Seth, Meeta Vasisht
Spilletid: 108 min.

"Tess" (Roman Polanski)

Sosialpolitisk drama fra viktoriatidens England

Roman Polanskis film "Tess" ble spilt inn i 1979, da Nastsassja Kinski kun var 18 år. Filmen er basert på Thomas Hardys roman "Tess av slekten d´Uberville", som utkom i 1891. På grunn av romanens innhold, vakte den stor oppmerksomhet og ikke minst moralsk forargelse da den utkom. Filmen førte til Nastassja Kinskis store gjennombrudd som skuespiller. Hardys bok er filmatisert til sammen fem ganger, men ingen så vellykket som i Roman Polanskis utgave, kan jeg lese på filmcoveret.

Tess vokser opp som en av flere barn i den fattige familien Durbeyfield i Dorset i England på slutten av 1800-tallet (i det som kalles viktoriatiden i England). Tilfeldigheter fører til at hennes forfyllede far får nyss i at de egentlig stammer fra den adelige familien d´Uberville, som har aner helt tilbake til William erobreren. Han og kona bestemmer seg som en følge av dette for å sende Tess til deres rike slektninger, i håp om at de skal skaffe henne en jobb og ta seg av henne.

Den bedårende vakre Tess ankommer familien d´Urbervilles residens, og hun faller nokså raskt i Alec d´Ubervilles armer. Han er mer enn villig til å ta seg av henne - på flere enn en måte. Han forelsker seg i hennes skjønnhet, og ender med å voldta henne. Etter hvert får Tess vite at Alec egentlig heter Stokes og at han har kjøpt navnet og tittelen sin. En stund finner hun seg i å være hans elskerinne, men da hun skjønner at hun er gravid, flykter hun hjem til sin familie. Der føder hun en sønn, som dør nokså raskt etter fødselen.

Senere tar Tess seg jobb på en gård, og der treffer hun Angel Clare. Alle jentene på gården er forelsket i Angel, men det er bare Tess Angel vil ha. De gifter seg og reiser hjem til hans gods. Før bryllupsnatten betror Angel Tess at han har hatt en kortvarig affære med en kvinne mens han bodde i London. Han ber henne tilgi ham, og dette gjør hun. Så forteller Tess Angel om sin affære med Alec. Men i motsetning til Tess klarer ikke Angel å tilgi henne dette. Han støter henne fra seg, og nok en gang rives grunnen vekk under føttene på Tess ... Kan hun noen gang vinne tilbake ektemannen - før det er for sent? Skjebnen har mer i ermet både til Tess, Angel og Alec, og spørsmålet er hvor dypt de må synke før stoltheten kan overvinnes?

Egentlig er jeg lite begeistret når filmer varer i bortimot tre timer, men denne gangen glemte jeg både tid og sted. Nastassja Kinski er betagende og nydelig i denne Polanski-klassikeren, som jeg sist så for en mannsalder siden. Som datter av en fattig familie var Tess prisgitt sine omgivelser, og et eneste feiltrinn kunne ødelegge en ung pikes fremtid fullstendig. At akkurat dette skulle være så skandaløst selv på slutten av 1800-tallet, har jeg vanskelig for å skjønne. Men kanskje skyldes all den moralske forargelsen den gangen at de moralsk forkastelige handlingene ble lagt til en person av høyere sosial rang enn Tess? Og det i en tid hvor mennesker av høyere sosial rang ble ansett å ha høyere moral, være av et finere vesen enn de fattige og sånn sett hevet over den gemene hop?

"Tess" er en filmklassiker som har stått seg godt selv om det er mer enn 30 år siden den ble spilt inn. Når jeg likevel ikke gir den mer enn terningkast fem, er dette fordi jeg aldri opplever at filmen blir virkelig dyp. Det er litt for mye som skal med av hendelsesforløpet, og dermed dveler man egentlig aldri ved noe underveis. Kanskje burde jeg også lese Thomas Hardys bok? Jeg ble for øvrig eitrende forbannet over dobbeltmoralen og det forhold at et sidesprang skulle arte seg så forskjellig for henholdvis Angel og Tess når det kom til stykket. Samtidig er det jo slik det var den gangen, og mon tro om ikke noe av dette lever i beste velgående selv den dag i dag? Sånn sett beskriver filmen bare forholdene slik de nå en gang var ... En virkelig severdig film, som for tiden inngår i Platekompaniets salgskampanje av gamle klassikere til lave priser (kr 59 pr. film). Avslutningsvis bør nevnes at filmen mottok tre Oscars - en som beste film, en som beste regissør og en som beste kinematografi, i tillegg til nominasjoner for beste skuespiller (Nastassja Kinski), beste produksjonsdesign og filmmusikk - i tillegg til et prisdryss og en mengde av nominasjoner fra annet hold. 

Innspilt: 1979
Originaltittel: Tess
Nasjonalitet: Frankrike, Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Nastassja Kinski (Tess Durbeyfield), Peter Firth (Angel Claire), Leigh Lawson (Alec Stokes-d´Urberville), John Collin (John Durbeyfield), Rosemary Martin (Mrs. Durbeyfield), Carolyn Pickles (Miriam), Richard Pearson (Vicar of Marlott), David Markham (Reverend Clare), Pascale de Boysson (Mrs. Claire), Suzanna Hamilton (Izz Huett), Caroline Embling (Retty), Tony Church (Parson Tringham), Lesley Dunlop (jente i hønsehus), Sylvia Coleridge (Mrs. d´Uberville)
Spilletid: 167 min.

Tess´ første møte med sin "fetter" Alec

Tess

En situasjon som fører til at Alec voldtar Tess

Angel og Tess gifter seg - hver med sine hemmeligheter