Dublin - en by man aldri blir ferdig med!

St. Ann´s Church - fra en sidegate til handlegaten Grafton Street.

Hva er det egentlig med Dublin, som får sånne som meg til å ønske å reise tilbake, nesten før jeg har reist fra byen? Underlig nok hadde jeg aldri vært verken i denne byen eller noen andre steder i Irland før i april 2019. Men etter én tur var jeg solgt! Jeg bare elsket Dublin og alt det irske. Jada, jeg har det sånn med mange byer jeg har vært i. New York, London, Paris, Budapest, en gang i tiden også Praha (inntil sjarmen ble ødelagt av alt for mange turister) ... Men Dublin er likevel noe helt for seg selv.

Alle bildene i dette innlegget er det jeg som har tatt. 

Scones på en café i Powerscourt Townhouse.

                        

Jeg kan vel ikke akkurat påstå at det er maten som trekker, for det irske kjøkkenet er ikke så spennende at det gjør noe. Det er i Irland som i Storbritannia - det er mye godt de asiatiske restaurantene vi besøker når vi er der. De er nemlig eminente! Jeg har riktignok forelsket meg i scones, og det er en veldig typisk bakevare på disse øyene. Får du ferske scones - madre mia! Og servert med krem som er pisket så hardt at det nesten har blitt smør, og en klatt hjemmelaget jordbær- eller bringebærsyltetøy! Er du derimot uheldig og får en gammel scones som er "gjenopplivet" i en mikrobølgeovn, mener jeg at den ikke er verdt en plass i din mage.

Guinness - et favorittøl!

                 

Når det derimot gjelder drikkevarene, ja da snakker vi! På en rundtur i Irland samme år (som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg) oppdaget jeg nemlig flere ting. Først og fremst at jeg faktisk likte Guinness! Det var nesten en sjokkerende opplevelse - etter at jeg i flere år hadde betraktet det mørke ølet med stor skepsis og ikke en gang giddet å smake. Kanskje skyldes det at jeg har smakt på et annet mørkt øl som bare var vondt, og tenkt at dette var mer i den samme gata? I alle fall - etter en slurk ble dette mitt favorittøl. Det hadde jeg aldri trodd ville være mulig.

Pubkulturen i Dublin - jeg elsker den!

                 

Og så er det pubene da! De er bare helt fantastiske! Det er selvsagt mest liv på pubene nede i Temple Bar-distriktet langs elven Liffey. Men dersom du ønsker muligheten for å snakke med dem du er sammen med, så kan det være lurt å orientere seg til andre puber i byen. Byens victorianske puber er verneverdige, og innehaverne har ikke lov til å endre på det originale interiøret. De ser derfor så og si eksakt ut slik de alltid har gjort. Nå var vi der i selveste Halloween-helgen i slutten av oktober, men julepynten hadde allerede kommet på plass enkelte steder. Det er glorete, overlesset og voldsomt - men det er likevel bare sånn det skal være. 

Teeling Distillery i Dublin.

                  

Irland er kjent for sine whiskeyer, og på rundturen mannen min og jeg foretok på sommeren samme år, var vi innom de tre mest kjente; Bushmills i Nord-Irland, Jameson Midleton og Teeling i Irland. Teeling-destilleriet ligger i Dublin, og et besøk dit anbefales. Jeg garanterer en flott opplevelse dersom du i tillegg tar en omvisning med etterfølgende smaking. Da får du også en innføring i de viktigste forskjellene mellom irsk whiskey og skotsk whisky - hvis det er av interesse. 

Fra restauranten på Powerscourt Townhouse.

               

Ett av kjøpesentrene jeg alltid må innom på en Dublin-tur er Powerscourt Townhouse. Midt i hjertet av senteret er det en stor restaurant i første etasje hvor du kan få servert en utmerket lunch. I andre etasje - ved siden av Dublins beste strikkebutikk This is Knit - ligger det dessuten et bakeri som serverer de nydeligste bakervarer, blant annet scones.

This is Knit - Dublins beste strikkebutikk!

                   

For oss strikkeglade er This is Knit en butikk det er et "must" å oppsøke på enhver Dublin-tur. Hva jeg har båret ut av garn fra denne butikken på mine tre Dublin-turer i fjor, er ikke lite! I år så jeg meg dessuten nødt til å bestille garn derfra. Det ble imidlertid dyrere enn jeg hadde trodd, særlig fordi toll på varer inntil kr 3000 jo er fjernet. Man må likevel betale mye bare for å få vurdert at man ikke skal betale toll ... Og så må man betale moms, som man normalt kan få tilbake når man reiser dit selv. Jeg gjør ikke det igjen, for å si det sånn. 

Garnet jeg bar med meg hjem denne gangen.

         

På mine turer til Dublin har jeg bodd på fire forskjellige steder i byen. Jeg vil ikke trekke frem noen av stedene spesielt, men var nok mest fornøyd med valget av hotellets beliggenhet på vår siste tur. Da bodde vi like i nærheten av St. Patrick´s Cathedral, og hadde gangavstand til alt. En annen gang bodde vi på den andre siden av elven Liffey, rett ved Dublin Spire. Det var også helt greit. 

Utsikten fra hotellbaren på hotellet vårt.

                

Et sted jeg var opptatt av at vi skulle få med oss denne gangen, var Trinity College og Book of Kells. Book of Kells er en nydelig illustrert evangeliebok fra 7-800 e.Kr. Evangeliene er skrevet på latin. Dette er hovedattraksjonen når man besøker stedet. Trinity College inneholder også et flott bibliotek, og man blir helt andektig når man beveger seg mellom alle bokhyllene. 

Biblioteket på Trinity College

                  

Trinity College er Irlands eldste universitet, og ble opprettet i 1592. Mens vi var i Dublin var det tydelig at mange feiret at de hadde fått nye universitetsgrader. 

Uteksaminerte studenter feirer i St. Patrick´s Park

I parken til St. Patrick´s Cathedral var det samlet store mengder med høytidskledte studenter. Jeg kan ingenting om hva draktene deres betydde. Men flotte var de! 

På omvisning inne på Trinity College

                       

Den guidede turen på Trinity College/Trinity University var fin, selv om vi stort sett måtte nøye oss med å stå ute i regnet og høre guiden fortelle om hva som skjulte seg i de ulike bygningene. Det var mye humor i historiene vi fikk høre, som ofte handlet om forholdet mellom studentene og professorene. Kom man som student på kant med en professor, kunne det bety enden på ens akademiske karriere. De hadde mye makt. Heldigvis har rettssikkerheten for studentene bedret seg i årenes løp. 

På omvisning inne på Trinity College

                        

Jeg nevnte at det var Halloween mens vi var i Dublin. Det dukket stadig opp Halloween-utkledte ungdommer - særlig i St. Patrick´s Park (ved St. Patrick´s Cathedral), der det var et Halloween-arrangement. Vi gikk gjennom denne parken på vei ned til Dublins sentrum hver dag. 

Utkledt til Halloween

                   

De fleste poserte villig dersom vi spurte pent om å få ta et bilde av dem. 

I tillegg til Halloween-utkledte ungdommer og mye spindelvev
i vinduene, var det noen som tok det hele litt lenger ut ... 

                         

Dublin har mange flotte bygninger, og sentrumsgatene er derfor svært sjarmerende. 

Market Arcade i Sth. Gt. George´s St.

                                   

Vi besøkte også The Grand Lodge, Frimurernes hovedkvarter i Irland. Dette er en herreklubb, og vanligvis får ikke kvinner komme inn. Men her i Dublin var også kvinner velkommen til en liten omvisning, som også omfattet sermonirommet eller tempelet. Det var et flott rom! Hva har ikke disse veggene vært vitne til i årenes løp?

Sermonirommet i Grand Logde, Dublin.

                        

Det hører også med å besøke byens katedral - St. Patrick´s Cathedral. En stund så det ut som vi ikke skulle få dette med oss, for katedralen var opptatt i forbindelse med utdeling av eksamenspapirer til byens studenter. Den siste dagen under vårt opphold fikk vi heldigvis komme inn. 

St. Patrick´s Cathedral

                        

Katedralen er storslått! Her var det mye å se og mange detaljer å fordype seg i. Katedralen ble grunnlagt i 1191, og er den største kirken i Irland. 

En detalj fra St. Patrick´s Cathedral

    

Her var det selvsagt også en liten souvernirbutikk, og med meg hjem hadde jeg en liten miniatyrkokebok som jeg skulle bli veldig glad i. Her er det blant annet flere oppskrifter på scones, som er overraskende enkle å lage. 

Cathedral Café - en riktig koselig café!

                        

Cathedral Café var stedet hvor vi valgte å spise frokost hver dag. Den lå så passelig til på veien fra hotellet vårt og ned til sentrum, rett før vi krysset gaten over til St. Patrick´s Cathedral, gjennom parken. Det var en del gjenstående oppussingsarbeider, med vegger som delvis var revet for å få frem det originale preget, men det var bare sjarmerende. I det hele tatt en riktig koselig café med svært personlig service som bare en café med fire bord kan gi.

The Capstan Bar - her var det mulig å snakke sammen!

                             

Vi tok også gjerne turen innom The Capstan Bar på vei hjem fra byen. Her var det mulig å snakke sammen, og det var jo et poeng siden vi reiste sammen med et vennepar på denne turen. 

Dim sum - servert på Ka Shing Chinese Restaurant
i Wicklow Street, en sidegate til Grafton Street.

                           

I Wicklow Street ligger Ka Shing Chinese Restaurant. Her serveres nydelige dim sum. Jeg vil ikke akkurat påstå at servicen er upåklagelig, men vi har fått bedre service tidligere enn hva vi fikk på denne turen. Så det er nok personavhengig, og derfor litt urettferdig å la dårlig service bli hengende som en karakteristikk av stedet. Vi kommer til å dra dit igjen på senere turer uansett fordi maten var intet mindre enn strålende.

Vi måtte "ta til takke med pizza" lørdag kveld, fordi vi
ikke hadde bestilt bord noe sted. Pizzaen var god den,
men det var så mange andre spennende steder vi heller
ville ha spist på når vi først var i Dublin.

                    

For øvrig bør det ikke være vanskelig å få seg et godt måltid mat på en Dublintur. Her finner du nemlig restauranter fra alle verdenshjørner konsentrert i byens sentrum. Dersom du ønsker å gå ut og spise sent en lørdagskveld, kan det lønne seg å bestille bord på forhånd. Ellers kan man bli gående fra sted til sted og lete en god stund, erfarte vi. 

Vindusshopping i Dublin. En av disse kunne nok ha blitt
med hjem, men vi ombestemte oss da vi så hva de kostet.

Dersom man er glad i å gå i butikker og ønsker å få med seg noe helt spesielt hjem, er det mange muligheter i Dublin. Vær imidlertid forberedt på litt stive priser. Vi tenkte f.eks. at det hadde vært moro å handle lintøy, men prisene var så høye at vi nesten gispet. Vi endte alltid med å konstatere at vi i grunnen har det vi trenger fra før. 

Maraton i Dublin.

                        

Langhelgen vår tok slutt en søndag, samme dag som det var maraton i byen. Alle som løp ble heiet frem av tilskuerne - uansett hvilken aldersgruppe det handlet om. Det var mye liv og røre, og dette minnet oss om at i denne byen skjer det noe spennende hele tiden. 

Mye flott street art i Dublin

                                 

Nok en flott tur til Dublin ble dette, og jeg hadde bare lyst til å reise tilbake med en eneste gang. Kanskje er det noe med størrelsen på byen - at den ikke er så stor, samtidig som den er stor nok? Med sine ca. 550 000 innbyggere er den faktisk litt mindre enn Oslo. Likevel - det er ikke til å komme forbi at byen fremstår mer spennende enn Oslo, fordi det er mer kultur for å bruke byen i Dublin. Folk er mer ute, og det er ikke bare de unge som er i sentrum på kveldstid. 

Meg - strikkende mens vi ventet på flyplassen.

                        

En ting er sikkert: Vi skal tilbake igjen! Dublin er vår by! 

Mannen min.

                                   

Rundtur i Irland og Nord-Irland juni 2019

James Joyce (f. 1882 d. 1941)

I disse coronatider må vi nøye oss med å se tilbake på tidligere utenlandsturer ...

I siste halvdel av juni 2019 foretok mannen min og jeg en rundtur i Irland. Denne rundturen omfattet også en tur innom Nord-Irland. Vi rakk ikke alt vi hadde lyst til å se på denne turen, men det betyr bare at vi må tilbake flere ganger. I dette blogginnlegget skriver jeg om noen av stedene vi besøkte; Dublin, Belfast, Bushmills, Galway, Cork, Kilkenny - bare for å nevne noe. Jeg håper at dette kan inspirere mine lesere til å vurdere dette landet som et feriemål. Landet har nemlig det meste!

Alle bilder i dette innlegget er det jeg som har tatt. 

Sjarmerende nisje-butikker

Vi startet ferien vår i Dublin, og det var også her vi endte turen. Dublin fikk mye oppmerksomhet fra vår side, fordi vi bare elsket denne byen fra første stund. Et par måneder tidligere hadde jeg vært på en snarvisitt i Dublin i forbindelse med jobb, så jeg hadde en viss idé om hva vi burde prioritere. Vi valgte også å reise tilbake til Dublin i oktober samme år. Det sier noe om hvor betatt vi ble av byen. 

På matturen vår fikk vi smake på mye godt

Noe av det første vi gjorde var å melde oss på en Irish Food Walking Tour. Vi fikk en veldig flink guide, og gruppen vår besto kun av oss to og en til. Det gjorde at atmosfæren ble intim, at praten gikk lett og at vi fikk god kontakt med dem vi møtte på de ulike "postene". Vi smakte oster, skinker, smørbrød, typiske irske spesialiteter, viner, whiskey osv. Denne turen ga oss mye! Selv om vi bare fikk noen smakebiter her og der, trengte vi ikke å spise lunch den dagen. 

God stemning!

Dublin er fremfor alt kjent for sine fantastiske puber, og da spesielt de verneverdige victorianske pubene. Vi googlet frem en liste over de mest kjente, og gikk inn for å få med oss de aller fleste. De irske pubene har en stemning du bare ikke finner noen andre steder. Og jeg som tenkte at irsk Guiness kun var for spesielt interesserte og i alle fall ikke et dame-øl, tok feil. Dette ølet ble en favoritt! 

Whiskey-smaking var også en del av mat-turen

Jeg trodde dessuten at det bare var peatede skotske whiskyer for meg. Også der tok jeg feil. De irske whiskeyene er bare annerledes. (I Skottland snakker de om whisky - i Irland om whiskey.) De holder topp kvalitet og er riktig gode. Underveis på turen vår besøkte vi noen destillerier og var med på noen smakinger. Dette kommer jeg tilbake til.

Turistmagneten Temple Bar

Det hører selvsagt med å "forville" seg ned i Temple Bar-distriktet når man er i Dublin. Jada, det er en turistfelle, men en svært hyggelig turistfelle! Og selv om både ølet og drinkene er mye dyrere her enn ellers i Dublin, er prisene likevel hyggelige sammenlignet med hva vi er vant med i Norge. 

Etter et par dager i Dublin, kjørte vi opp til Belfast i Nord-Irland. Å oppleve Belfast har alltid vært en drøm, helt siden jeg var i tenårene og IRA var på sitt mest aktive. Den gangen var ungdomslitteraturen preget av konflikten mellom katolikker og protestanter, og for meg var det bare helt utrolig at noen kunne leve med en konstant trussel på liv og død så nær Norge. Nå er heldigvis "The Troubles", som disse årene i dag kalles, et tilbakelagt stadium, men minnene om all uretten som skjedde, lever fremdeles blant de eldre i denne delen av Storbritannia. 

Inne på St. Georges Market i Belfast 

Noe av det første vi gjorde da vi kom til Belfast, var å besøke St. Georges Market. Det var et veldig hyggelig sted å være. Butikkene inne i markedshallen var en miks av alt - fra antikvitets- og brukthandler til brukskunst og matservering. Vi koste oss med å gå rundt og smake.

På forhånd hadde vi hørt om Black Cab-turene i Belfast. Min påstand er at det er et "must" å få med seg dette på en Belfast-tur, fordi du her får høre om "The Troubles", som er en vesentlig del av byens historie. Regn med at du ikke får med deg alt sjåføren forteller, fordi dialekten gjør det vanskelig å forstå alle ordene. Du får uansett med deg det vesentligste.

Mannen min og guiden vår.  

Historiene gjør inntrykk! Heldigvis fikk vi en sjåfør/guide med et optimistisk fremtidssyn. Han fortalte at positive ting skjer - særlig blant de yngre. De vil samarbeide, og vennskap mellom katolikker og protestanter er helt vanlig i dag. I hans ungdomstid var dette nærmest utenkelig. 

Store deler av Belfast har minnesmerker som dette - som en påminnelse om det som har vært.

Likevel er det mulig å se ganske mange tegn til en noe segregert by selv i dag. Vi merket det da vi kjørte gjennom ulike deler av byen. 

Piggtrådgjerde skiller katolsk og protestantisk boligområde ...

Ikke bare så vi at protestantene har bedre boforhold og åpenbart bedre økonomi, men det var lite av blandede boforhold. Og når det ble for tett, var områdene separert med høye gjerder. En gang var dette kanskje nødvendig, men i dag ... ?

En pub i Belfast

Belfast har ikke så mange puber som Dublin, kanskje av den enkle grunn at turismen ikke har rukket å gjøre et skikkelig inntog i byen? Men på de pubene byen har, er det stemning!

Titanic-museet i Belfast 

Vi tok også turen innom Titanic-museet mens vi var i Belfast. Dette museet åpnet i 2012, og har alt man kan forvente av et moderne museum. Med dette mener jeg høyteknologi. Passasjerskipet Titanic ble bygget i Belfast, og det kolliderte som kjent med et isfjell på sin jomfrutur over til Amerika i 1912. Skipet skulle ikke synke, men det gjorde det. I museet kan du oppleve absolutt alt - fra byggingen av skipet til ferdigstillelse. Her kan du besøke alle dekkene virtuelt, enkelte av de luksuriøse salongene er utstilt i museet, og du kan se video fra funnet av skipsvraket. Gå ikke glipp av dette museet dersom du skulle være i Belfast!

Titanic er funnet på havets bunn

Da vi forlot Belfast og satte kursen nordover mot destilleriet Bushmills, passerte vi noen interessante steder hvor vi valgte å stoppe. 

En magisk skog (Dark Hedges)

Som denne spesielle skogen, Dark Hedges, som har blitt berømt fordi den er blitt benyttet som lokasjon i Game of Thrones. På dette tidspunktet hadde verken mannen min eller jeg sett denne TV-serien, men det gjorde vi noe med da vi kom hjem fra ferie. Jeg tror nok at vi hadde vært mer opptatt av flere av film-lokasjonene dersom vi hadde sett serien tidligere. Det var nemlig mange skilt til slike lokasjoner i denne delen av Nord-Irland.

Giant´s Causeway

Et annet sted vi stoppet var ved Giant´s Causeway. Det er et fascinerende sted, hvor du finner fjell og klipper bestående av polygone - som regel sekskantede - basaltsøyler. Dette er et resultat av et underjordisk vulkanutbrudd for 60 millioner år siden. Noe tilsvarende finnes også på Island og i Skottland. I følge et irsk sagn skal en kjempe ha laget en bro over til Skottland av disse steinene. 

Bushmills Distillery  

Ett av målene våre for turen til Nord-Irland var å besøke Bushmills Distillery og få med oss både en omvisning og en smaking. Det fikk vi til - uten at det var nødvendig å bestille billetter på forhånd. Det var på denne turen vi skulle oppdage en fin whiskey-favoritt, nemlig Blackbush. Det er en ganske rimelig whiskey, men hvor man får mye igjen for pengene. Vanligvis er vår erfaring at det fortrinnsvis er de dyre whiskyene som er gode ... Denne whiskyen har derfor fulgt oss siden. For øvrig må jeg legge til at omvisningen var temmelig tam. Vi fikk heller ikke lov til å ta bilder under omvisningen, angivelig fordi dette kunne antenne brann ... Vi har vært på mange destilleri-besøk i Skottland, men aldri hørt på maken ... 

Denne sto i restauranten, så den fikk vi lov til å fotografere

Før vi la turen tilbake til Irland og kystbyen Galway, dro vi innom byen Londonderry. Egentlig en ganske uinteressant og kjedelig by, fant vi ut - med noen få lyspunkter. 

Limerick

Det spørs jo selvsagt med hvilke øyne man ser ... 

En mann i Limerick

For øvrig var inntrykket vårt av denne byen at det kanskje ikke sto så bra til økonomisk. Vi så det på butikkene, vareutvalget og klærne folk gikk i. Stedet står nok heller ikke på listen over landets turistmagneter, og dette preger inntektsgrunnlaget. 

Det Londonderry i Nord-Irland manglet av sjarme, tok derimot Galway i Irland igjen - og vel så det! Her likte vi oss fra første stund! Selvsagt hadde det mye å si at gatemusikanter av høy kvalitet underholdt på nesten et hvert gatehjørne. Den gæliske folkemusikken skaper høy stemning! Her bestemte vi oss for å bli et par dager, og dagen etter ankomst dro vi ut til Aran-øyene. 

Inish Maan

Vi bommet nok i forhold til hvilken av Aran-øyene vi burde ha reist til, for vi valgte Inishmaan, og ikke den mest turistifiserte og største øya. Men ok - vi fikk i alle fall en meget unik opplevelse, for maken til øy har vi aldri vært på! Vi hadde for øvrig en fin sjåfør og guide med oss på rundturen, og han fortalte oss om livet på øya. 

Guiden vår og mannen min

Fra øyas høyeste topp var det steingjerder så langt øyet rakk. Forklaringen på alle steingjerdene var at dette måtte til for å beskytte jorda mot vær og vind. Ellers hadde den blåst på havet for et godt ord. 

Steingjerde på Inish Maan

Det var faktisk også en pub på øya, og den måtte vi selvsagt innom før vi reiste tilbake til fastlandet med båt. 

Det lille som var av bebyggelse på øya var idyllisk og flott.

Galway er full av butikker som selger de lekreste strikkeplagg man noen gang har sett! Det er avanserte flettemønstre i fine og glade farger, og det går i gensere, luer, sjal, kofter, votter, skjerf - ja, hva du måtte ønske! Og for en strikkeglad dame som meg var det også mulig å få tak i garn. Skjønt ikke så mye som jeg kanskje hadde trodd på forhånd ... 

Galway

Forklaringen var rett og slett at det ikke er mange år siden alle kvinner måtte strikke for å få endene til å møtes rent og økonomisk. Sånn var det jo også i Norge for noen ti-talls år siden. Interessen for å strikke lekre plagg som ingen egentlig trenger, men som er kos og gøy og fint å ha, har så smått begynt å øke også her. Det mest spennende garnet fant jeg i Dublin. 

Strikkebutikker i mengder!

Med mange butikker som bugnet av strikkevarer, var det ikke til å komme forbi at pengene fikk bein å gå på. Det var jo så utrolig mye lekkert å velge i! 

Limerick

Vi gjorde et kort stopp i byen Limerick, som ikke gjorde noe sterkt inntrykk på oss. Jeg syntes imidlertid at det var ok å stikke innom når vi først var i nærheten. Mitt forhold til Limerick har jeg gjennom bøkene til Frank McCourt og spesielt hans selvbiografiske bok "På det syvende trinn" eller "Angela`s Ashes" som er originaltittelen. Det var ikke mye å se i LImerick, så vi dro raskt videre til Cork. 

Sjarmerende Cork

Ikke bare er Cork en skjønn liten by, men den har også en attraksjon som vi hadde sett frem til; Jameson Distillery Midleton! 

En herlig liten sidegate i Cork.

På dette destilleriet fikk vi en flott omvisning - mye mer spennende enn på Bushmill - og vi fikk smake på virkelig god whiskey! Ingen forbød oss å ta bilder under omvisningen, og vi fikk se alt. Spennende var det også å lære mer om forskjellene mellom irsk og skotsk whiskey/whisky. I all hovedsak handler dette om at den skotske whiskyen destilleres to ganger, mens det irske whiskeyen destilleres tre ganger. Irene er svært opptatt av renhet i sine produkter. Dessuten er det ulike regler for hva man kan lage whiskey av. I Irland er det lov å lage whiskey av mais, og når dette er gjort, vil man kjenne at whiskeyen er søtere på smaken enn hva andre produkter som er gjæret på bygg er. Det er faktisk ganske godt! Og som om det ikke var nok, så har irene ikke så strenge regler for hvilke fat whiskeyen kan lagres på. I Skottland er det kun bourbon- og sherryfat som er tillatt. Et problem er at det er færre og færre som drikker sherry i verden, og at tilgangen på bourbon-fat er begrenset. Så sånn sett har irene en fordel, siden deres regler er mer fleksible. 

Fra smakingen

Midleton-whiskey er en dyr affære, men for noen utsøkte smaker! Denne whiskeyen var det virkelig klasse over! 

Hele stedet var som hentet ut av en fengende turistbrosjyre

Etter en natt i Cork, dro vi videre til Kilkenny - også dette en meget sjarmerende liten by! 

Kilkenny

Hva gjør man i en by som Kilkenny? Jo - først og fremst så må man selvsagt smake på Kilkenny! Siden mannen min kjørte, ble denne gleden udelt min. Ellers var det en del spennende butikker i sentrumsgatene - av den typen det definitivt ikke går tretten på dusinet av. Det var mulig å gjøre noen gode kjøp her og der. Prisene var det faktisk lite å si på. 

Fargerike paraplyer i en sidegate

Deretter valgte vi å reise tilbake til Dublin og avslutte vår rundreise med de siste dagene her. 

Grafton Street i hjertet av Dublin

Grafton Street ligger midt i Dublin sentrum og regnes som shoppinggate nr. 1 i byen. Dette er en koselig gågate der det alltid er mye liv og røre. Gatemusikantene som opptrer her holder høy kvalitet, slik jeg har erfart dette. 

Statuen av Molly Malone er noe man bare må få med seg på en Dublin-tur! (Følg lenken og les om henne!) 

The Last Bookshop, Dublin

Dublin har det meste, og vi ble utrolig glad i denne byen! Det hører selvsagt med å ta turen innom Guiness, lære seg å tappe en Guiness selv - og få papirer på det! - og delta på omvisning og smaking på Teeling Distillery! 

This is Knit, Dublins beste strikkebutikk!

Jeg fant tre strikkebutikker i Dublin, men den gjeveste av dem alle var uten tvil This is Knit! Hvor mye garn jeg har båret ut av denne butikken på mine Dublinturer ... Det er ikke rent lite! Servicen er upåklagelig, og det er moro å være her! 

De lekreste strikkeplagg

Også i Dublin bugner det av de lekreste strikkeplagg i butikkene! Her har man sansen for elegante snitt og avanserte strikkemønstre! Det meste er nok maskinstrikket, men min vurdering er at plaggene holder god kvalitet. 

Devitt´s, en av Dublins verneverdige Victorianske puber

Vi oppsøkte flere av de verneverdige victorianske pubene, og fant den ene sjarmbomben etter den andre. 

Doheny & Nesbitt, en av Dublins verneverdige Victorianske puber

Det var det vi rakk på denne rundtturen, som vi brukte 10-11 dager på. Blant annet skulle vi gjerne ha kjørt Ring of Kerry og tatt turen innom Dingle, og vi skulle selvsagt ha besøkt Trinity College. Sistnevnte besøkte vi på en Dublin-tur senere samme år.

Jeg har ikke nevnt noe om maten vi spiste underveis. Det ville ha krevd et helt eget innlegg. Jeg kan imidlertid nevne at det gikk svært mye i sjømat - i alle varianter. Dessuten forelsket vi oss i en liten kinesisk restaurant i en sidegate til Grafton Street, hvor de hadde dim sum. Servicen var i grunnen elendig, men maten ... den var verdt det!

Jeg håper at corona-utfordringene verden står overfor, letner etter hvert, slik at det er mulig å reise igjen! I så fall står en ny Irland-tur høyt på ønskelisten! Vi må jo få med oss Ring of Kerry!

Teeling Distillery i Dublin