"Dumplings" (Regi: Fruit Chan)

Grøss fra Hong Kong

Jeg kom over filmen "Dumplings" da jeg for et par uker siden var innom HMV på Oxford Street i London, og rotet rundt i World Film-reolene. Normalt tiltrekkes jeg ikke veldig av grøssere (lenger), men så var det noe med at filmen er Hong Kong-produsert. Jeg har selv vært der et par ganger, og fascineres både av stedet og av maten (blant annet dumplings eller dim sum). 

Regissøren Fruit Chan (f. 1959) er fra Hong Kong, og han er kjent for filmer som reflekterer dagliglivet for Hong Kong-folk flest. Det er mye grøss i hans filmografi. Aller mest kjent er han likevel for "The 1997 Triology", som handler om overgangen fra engelsk styresett til Kina. "Made in Hong Kong" er den første filmen i denne triologien. (Kilde: Wikipedia.) (For øvrig er det lenge siden "Made in Hong Kong" betydde dårlig kvalitet. I dag er Hong Kong forbundet med noe mer ekslusivt.)

Mrs. Li er en tidligere skuespillerinne som er gift med en noe eldre velstående mann. Ikke bare er lidenskapen mellom dem i ferd med å tørke inn, og ikke bare er mannen utro etter noter, men hun betrakter sitt eget aldersforfall med meget stor bekymring. Fortsetter det slik er hun snart ingenting verdt lenger som kvinne. 

Mrs. Li på skjønnhetskur

Så en dag får Mrs. Li høre om Aunt Mei, en mystiske eks-gynekolog fra Kina, som lager noen helt spesielle dumplings med foryngende effekt. Hun ønsker å få en behandling hos Aunt Mei - koste hva det koste vil! Daglig kommer hun innom og får en porsjon med dumplings. Etter hvert antar dumplingene en merkeligere og merkeligere konsistens. Mrs. Li registrerer at huden faktisk har blitt strammere både i ansiktet og på kroppen, og hun blir derfor mer og mer nysgjerrig på hva de egentlig inneholder ... 

Ønsker Mrs. Li å finne ut hva Aunt Mei putter i dumplingene sine?

En dag sniker hun seg inn på kjøkkenet til Aunt Mei, og hun sjokkeres over det hun får se ... 
Likevel velger hun å komme tilbake for å få mer. 

Hjemme registrerer også mannen til Mrs. Li at kona er blitt mer attraktiv, og plutselig blomstrer lidenskapen opp mellom dem. I mellomtiden har hans massasje-elskerinne blitt gravid. Mr. Li overhører en fortvilet samtale mellom kona og Aunt Mei etter et selskap der alle gjestene har bemerket at det lukter så rart i rommet. Mrs. Li skjønner med ett at lukten kommer fra henne, og at hun må tilbake for å få flere dumplings. Mr. Li kommer henne imidlertid i forkjøpet ... 

Aunt Mei lager dumplings - innholdet er en dypt bevart hemmelighet.

Ja, hva synes jeg egentlig om filmen ... På et vis virker den litt "hjemmesnekret", og den er i alle fall sær så det holder. Det meste av handlingen foregår i Aunt Meis leilighet, men i små glimt får vi øye på det hektiske folkehavet i Hong Kongs gater, markedene, utsikten fra the Peak, Victoria Harbor og de nedslitte leilighetskompleksene der vanlige folk bor, med klesvask hengende til tørk på helt like balkonger så langt øyet rekker. Egentlig var det dette jeg opplevde som mest "morsomt", dvs. alle gjenkjennelsespunktene. 

Hvor gammel er egentlig Aunt Mei?

Persongalleriet er en smule karrikert, toppet av den meget eksentriske Aunt Mei, som spilles av Bai Ling. Hun har medvirket i et imponerende antall filmer, men det er først og fremst for rolletolkningene i "Dumplings" (2004), "Red Corner (1997), "Speed Dragon" og "The Gauntlet" (2013) at hun har fått kred i forbindelse med  internasjonale filmfestivaler. Rollen som Aunt Mei virker skreddersydd for henne. Hun synger, danser, utfolder seg på kjøkkenet og har en ansiktsmimikk som er helt ubetalelig. 

Noen av scenene er sjokkerende. Jakten på skjønnhet og evig ungdom kjenner liksom ingen grenser. Som da Mr. Li gumler i seg et andeegg, og vi får øye på et andefoster i egget ... Det går ned på høykant. Eller når Mrs. Li tar ut et helt brett med andeegg og går løs på disse med stiletthæler. Plutselig dukker det opp en forpjusket, spill levende andunge. Hun tråkker på denne også. Og enda mer sjokkert skal vi bli før rulleteksten kommer ...

En liten digresjon: Første gang mannen min og jeg var i Hong Kong, så vi fra tid til annen at det sto "Bird´s Nest" på menyen, og at denne retten kostet skjorta. Vi var også i en gate med navnet "Bird´s Nest", og der lå butikkene som solgte fuglereir på rekke og rad. Hva i all verden var dette? lurte vi på. Vi spurte en guide vi hadde på en tur i Beijing, og hun svarte at det er spyttet som fuglene binder sammen kvister og annet til et fuglereir, som er det folk er ute etter. Tidligere var det konkubiner på høyt nivå som brukte dette som et skjønnhets- og foryngelsesmiddel. Grunnen er at dette var et svært dyrt remedium. Det er det fremdeles. Men at det serveres på restauranter i tillegg, fremstår som underlig. Og prisene? Flere tusen kroner for ett måltid! Det er antakelig i denne konteksten man må forstå en film som "Dumplings". 

Denne filmen har hatt én viktig funksjon på meg: jeg har lyst til å se "The 1997 Triology" av samme regissør! 

Du må selv bedømme om dette kan være en film for deg. Jeg har på ingen måte røpet alt i handlingen i dette innlegget. 

Innspilt: 2004
Originaltittel: 餃子/ Gaau2zi2
Nasjonalitet: Hong Kong
Språk: Kantonesisk/mandarin
Sjanger: grøsser
Skuespillere: Miriam Yeung (Mrs. Li), Tony Leung Ka-fai (Mr. Li), Bai lIng (Aunt Mei)
Spilletid: 91 min.

"Being Julia" (Regissør: István Szabó)

Herlig sjarmbombe av en film!


Innspilt: 2004
Originaltittel: Being Julia
Nasjonalitet: USA, Storbritannia, Canada, Ungarn
Genre: Drama
Skuespillere: Annette Bening (Julia Lambert), Jeremy Irons (Michael Gosselyn), Shaun Evans (Tom Fennel), Bruce Greenwood (Lord Charles), Juliet Stevenson (Evie), Lucy Punch (Avice Crichton), Rosemary Harris (Julias mor), Miriam Margolyes (Dolly de Vries)
Spilletid: 100 min.

Julia Lambert er en skuespiller som har høstet store suksesser ved teateret gjennom mange år, og som er berømt i hele England. Alle vet hvem hun er og har en oppfatning av henne. Utad er Julia lykkelig gift med Michael Gosselyn, som også er agenten hennes. Problemet er imidlertid at Julia nesten spyr av sin egen suksess og slett ikke er lykkelig med mannen sin. Hun er møkk lei av å fremsi de samme replikkene hver eneste kveld, og bebreider mannen sin som kun er opptatt av pengene hun tjener. I det hele tatt er hun drittlei av å være den Julia alle forventer at hun skal være! Hun trenger ferie! Og litt kjærlighet! Ingen av delene er mannen hennes i stand til å gi henne. Teateret som pengemaskin er nemlig for viktig. Og dessuten skal Dolly de Vries, hun som står for kapitalen, ha et avgjørende ord med i laget.

Julia er meget bekymret for at hennes skjønnhet er i ferd med å blekne. Hun nærmer seg nå en alder hvor hun ikke lenger kan sies å være ung, og hvor det er grenser for hvilke mirakler sminke og annen skjønnhetspleie kan utrette ...

Så dukker pur unge Tom Fenning opp i livet hennes. Han er så nesegrus i sin beundring for Julia at hun nokså raskt faller pladask for ham. De innleder et intenst og lidenskapelig forhold og treffes i hemmelighet så ofte som anledning byr seg. Og dette gjør hun med fare for både karriere og ekteskap. Men på scenen spiller hun om mulig enda bedre enn noen gang. Det gløder av henne! Sjelden har det kresne, engelske teaterpublikum sett sin heltinne spille sine roller med en slik innlevelse som nå! 

Da det viser seg at Tom slett ikke elsker Julia, men kun har brukt henne for å sikre sin elskede Avice en rolle i et nytt teaterstykke, brister det for Julia. Hun pønsker ut en grusom hevn som bare en forsmådd kvinne er i stand til å finne på ... 

Kun en gang tidligere har jeg sett Annette Bening så strålende som i denne filmen, og det var i Valmont, hvor hun spilte mot Colin Firth. Hun er ganske enkelt fantastisk som teaterdiva! Jeremy Irons rolle ga ikke rom for altfor mange sprell, slik at han i grunnen fremsto som nokså kjedelig. Men det var nok også meningen i denne filmen. Julia Lamberts forfengelighet fremstilles med lun humor, og mange av scenene hadde et komikkens skjær over seg. Handlingen i filmen foregår på 1930-tallet, og jeg er alltid full av beundring for at det er mulig å lage et så gjennomført 30-tallsmiljø med autentiske biler (og for noen biler!), klesdrakter m.m. Skuespillerprestasjonene samt de gode miljøskildringene gjør at jeg ender med å gi denne filmen terningkast fem. 

Annette Bening og Jeremy Irons som ekteparet Julia Lambert og Michael Gosselyn

Julia Lambert og hennes unge elsker Tom (Shaun Evans)

Teaterdivaen i storform etter å ha detronisert en yngre kvinnelig konkurrent

"Vera Drake" (Regissør: Mike Leigh)

Innspilt: 2004
Skuespillere: Imelda Staunton, Phil Davis, Peter Wight
Spilletid: 120 min.


Vera Drake er en elskelig eldre kvinne som bor i London, og vi befinner oss på 1950-tallet. Hennes mann beundrer henne bl.a. pga. hennes geskjeftighet, kundene hun vasker hos for hennes grundighet i jobben, venner og kjente for hennes store hjerte … Og hun er en fantastisk mor for sine etter hvert voksne, men hjemmeboende barn. Men Vera har en hemmelighet som hun ikke har delt med noen av sine nærmeste; hun hjelper unge kvinner som har havnet i ”uløkka”. Uten å ta så mye som en penny i betaling, hjelper hun dem med å ta abort. Skjønt Vera ser ikke slik på det. Hun får jo bare menstruasjonsblødningene deres i gang igjen og så gjør kroppen resten av jobben med å bli kvitt et begynnende uønsket svangerskap.

Vera har drevet med dette i en årrekke, vel vitende om at det er strengt ulovlig å bistå med svangerskapsavbrytelser. Så lenge kvinnene hun hjelper ikke sier noe til noen, går alt greit. For disse ubemidlede kvinnene er hun siste utvei, og betyr starten på et nytt liv. Døtre av rikfolk trenger ikke slike som henne. De finner alltids en utdannet lege som kan hjelpe dem – for klekkelig betaling, selvsagt. Men fattige kvinner har ingen slike muligheter.

Så lenge Vera har holdt på med denne ”businessen”, har det aldri skjedd at noen har dødd etterpå. Hun benytter en pumpe som redskap, og oppfatter dette som svært trygt – i motsetning til dem som holder på med strikkepinner og den slags. Men så skjer det uunngåelige: en av dem hun har hjulpet, holder på å dø. Fordi hun kommer under kyndig behandling i tide, overlever hun med et nødskrik. Jentas mor blir satt under politiavhør, og så kommer det for en dag at det er Vera Drake som står bak.

Vi følger en familie i sjokk etter at avsløringene kommer frem. Skuffelse og vemmelse veksler, uvitende som de har vært frem til da om hva Vera har bedrevet.

Dette er en meget sterk film om kvinners skjebne for en del tiår tilbake, da abort var forbudt i de fleste land i verden. Samfunnet så meget strengt på illegal abort, uten at dette hadde noen som helst preventiv effekt på frekvensen av slike inngrep. Derimot var det stor fare for kvinnenes liv dersom de som utførte abortene ikke var dyktige nok. Og som alltid var de fattige og ubemidlede mest utsatt. Sånn sett er det godt at utviklingen har gått i riktig retning. Dette er en film dagens unge kvinner, som tar det meste som en selvfølge, har godt av se!

Imelda Staunton er for øvrig glitrende i rollen som Vera Drake, en rolle hun har mottatt flere priser for. 1950-talls-miljøet i London er også meget troverdig fremstilt.

Jeg gir filmen terningkast fem. 

Imelda Staunton som Vera Drake

"Woodsman" (Regissør: Nicole Kassel) - 2004

Walter har sonet en dom på 12 år for et seksuelt overgrep mot en mindreårig jente, og ingen av hans gamle kjente vil ha noe mer med ham å gjøre. Han er likevel heldig fordi han får seg jobb, og han ser med forsiktig optimisme på fremtiden. På jobben treffer han også en søt jente, og det ser ganske lyst ut for ham.

Samtidig plages Walter av tvangstanker. Et eneste feilsteg kan koste ham dyrt. Er han virkelig kurert, og kan han stole på seg selv?

Filmen retter fokus på et brennaktuelt tema; hvordan ser vi på dem som har begått den kanskje mest nedrige av alle handlinger når vi kjenner til at tilbakefallsprosenten nettopp for denne type forbrytelser er skyhøy? Har denne gruppen mennesker i det hele tatt en sjanse? En ting er å se den tapre og skjønne Walter i Kevin Bacons skikkelse - noe annet er å ta stilling til dette i det virkelige liv ...

"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004

Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.

Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.

Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...

Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!

"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004

Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia. 

Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale. 

Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre. 

Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ... 

Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende. 

De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.

"Maria full of grace" (regissør: Joshua Marston)

Innspilt: 2004

Spilletid: 97 min.

I en landsby i Colombia bor den 17 år gamle Maria. Hun jobber på en lokal roseplantasje, og er relativt glad og lykkelig. Men så får hun sparken etter et sammenstøt med sjefen sin. Familien til Maria er avhengig av inntektene hennes, og det er dramatisk å stå uten arbeid i det fattige landet Colombia.

Maria lar seg lokke til å opptre som narkotikakurer. Med en mengde godt innpakkede poser med heroin i magen, befinner hun seg på et fly til New York. Drømmen er å begynne et nytt liv i USA. Imidlertid oppdager Maria raskt at tilværelsen i stedet blir en kamp om å overleve. Det er heller ikke enkelt å komme løs fra narkotikabakmennenes klør ...

Dette er en sterk film om sjebnen til mange fattige mennesker i Latin-Amerika, som tvinges til å bruke sin egen kropp som lager for det dødelige stoffet heroin. Dersom bare en kapsel løser seg opp i magen, betyr dette den sikre død.