Natascha Kampusch: "3096 dager"

Utgitt: 2010
Originaltittel: 3096 tage

Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 7 t 28 min.

I mars 1998 forlot ti år gamle Natascha sitt hjem i en bydel i Wien. På vei til skolen ble hun dratt inn i en bil, og etter dette opphørte alle spor etter henne.

Kidnapperens navn var Wolfgang Priklopil, og han hadde lenge planlagt å kidnappe et barn. Kjelleren i huset hans var allerede innredet som et fangehull, knapt fem-seks kvadratmeter stort. Dette fangehullet skulle de neste årene - i nøyaktig 3069 dager - bli Nataschas nye "hjem" ...

Boka "3069 dager" er Natascha Kampusch´ egen fortelling om et fangenskap gjennom åtte år, og om hvordan hun klarte å holde ut uten å miste verken seg selv eller forstanden. I løpet av disse årene ble hun mishandlet på det groveste. At hennes historie også omhandlet seksuelt misbruk, nevner hun så vidt, men av hensyn til seg selv og sin egen verdighet, orker hun ikke å utdype dette nærmere. Da hun slapp løs, var hun 18 år og veide kun litt over 40 kg. Kidnapperen brukte nemlig sult som et middel til å kontrollere henne under fangenskapet.

Det er en sterk historie som fortelles! At hun klarte å opprettholde et visst minimum av verdighet oppi det hele, er nesten ikke til å tro. Underveis hadde hun faktisk noen muligheter for å stikke av, men ulike omstendigheter gjorde at hun ikke klarte dette likevel. Mest av alt fordi hun var så nedbrutt og nedpsyket at motet sviktet hver gang. Aller sterkest fant jeg hennes analyse av de reaksjonene hun ble møtt med da hun omsider klarte å flykte. Fordi hun nektet å gå inn i en offerrolle, ble hun også møtt med sterke antipatier fra omverdenen. En egenskap som nettopp gjorde at hun kom gjennom fangenskapet med forstanden i behold ... Hun tar også et oppgjør med det såkalte "Stockholm-syndromet", der offeret sympatiserer med overgriperen, og denne delen av boka fant jeg svært interessant. Jeg synes boka fortjener en sterk firer på terningen.

Natascha Kampusch

Tomm Kristiansen: "Afrika - en vakker dag"

Afrikas stemme har talt


Utgitt: 2006
Forlag: Cappelen
Lydboka er innspilt i 2007
Oppleser: Tomm Kristiansen
Spilletid: 13 t 31 min.

Journalist og utenrikskorrespondent i NrK Tomm Kristiansen utga i 2006 boka "Afrika - en vakker dag". Fra før av hadde han utgitt hele ni bøker, alle om Afrika, uten at jeg har fått med meg en eneste en av dem ... Etter å ha lest "Afrika - en vakker dag", skjønner jeg at det er på tide å gjøre noe med dette.

Forfatteren innleder boka med å fortelle om fotografen Kevin Carters prisvinnende bilde (Wanting a meal) med motiv av en gribb som sitter ved siden av et utmagret og døende pikebarn og venter ... Dermed var tonen for boka satt for mitt vedkommende, og store deler av den ble lest (eller rettere sagt: hørt) med gråten i halsen.

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet av denne boka. Kanskje et mer optimistisk bilde av Afrika enn det jeg fikk servert? I stedet ble det en elendighetsbeskrivelse så sterk at jeg til tider hadde store problemer med å fordøye det jeg leste. For Kristiansen gaper over mye - tidvis kanskje for mye? Han har så mye på hjertet, så mye han har sett som han vil presse inn i denne boka.

Forfatteren beskriver sannhetskommisjonens arbeid i Sør-Afrika under ledelse av tidligere biskop Desmond Tutu, korrupsjonsskandalen rundt Winnie Mandela, Mandelas suksess i et Sør-Afrika med en hvit befolkning som holdt pusten da de svarte fikk stemmerett fordi de fryktet represalier som aldri kom ... Videre skriver han om Robert Mugabes tilraning av all makt i Zimbabwe, noe som førte til at det meget velfungerende landet ble styrt rett inn i katastrofen. En ting var nemlig å ta fra de hvite farmerne jorda deres, men det var ingen kompetente farmere til å overta driften av gårdene etter at de hvite enten var drept eller hadde flyktet. Dessuten gagnet overtakelsen ikke folket som sådan, kun en liten maktelite ... Vi får også høre om Idi Amins brutale styresett i Uganda, inntil han ble styrtet i 1978/79, og om folkemordet i Rwanda i 2004. Bare for å nevne noe ...

Det var faktisk ekstra sterkt å høre denne boka bli lest av forfatteren selv. Med en stemme som en mitraljøse dundrer han løs med sine budskap. I begynnelsen fikk jeg inntrykk av at hans formål med boka var å tegne et annet og mer optimistisk bilde av Afrika enn det vi får fra media. I stedet opplevde jeg at han forsterket det bildet jeg allerede hadde. Det var som å sitte foran Dagsrevyen og høre innslag på innslag med Tomm Kristiansen som utenrikskorrespondent fra Afrika. Det hele ble både nært og sterkt. De beste partiene av boka synes jeg var da forfatteren beskrev egenopplevde ting.

Enkelte har kritisert forfatteren fordi de mener at han ikke graver dypt nok i årsakene til Afrikas problemer. Han burde endelig ha kunnskaper nok. For meg som verken er statsviter, historiker eller lignende, og som kanskje av den grunn kanskje ikke stiller meg kritisk nok til stoffet som blir presentert i boka (?), var Kristiansens forsøksvise analyser på årsakene tilstrekkelige så det holdt! Det finnes antakelig ingen fasitsvar på hva som er årsaken til hva - utover de vanlige forklaringsmodellene om at kolonimaktene ødela Afrika, og at verdens øvrige markeder (som f.eks. EU) senere har stengt Afrika ute fra en reell konkurranse slik at landene aldri vil klare å komme opp på det samme økonomiske nivået som resten av verden. Dette kombinert med manglende erfaringer med demokratisk styresett, har gjort at litt for mange av landene på det afrikanske kontinent har vært sårbare for despoter, som har tilranet seg makten og tilgangen på alt av ressurser. Selv der forholdene faktisk lå til rette for suksess, ble dette altså ødelagt. Sultkatastrofer, borgerkriger og tidvis også folkemord har fulgt i kjølevannet ...

Det er lett å kritisere Tomm Kristiansens bok som for unyansert, siden han gaper over så mye. Det han i alle fall har oppnådd hos denne leseren, er et brennende ønske om å lære mer om Afrikas historie! Jeg har vært i tvil om jeg synes denne boka fortjener terningkast fire eller fem, men har endt med terningkast fem. Denne boka ruver nemlig helt klart over bestselgerne som hos meg gjerne ender med terningkast fire. Mange av historiene i boka om gruoppvekkende overgrep, mishandling og drap, kommer jeg nemlig aldri til å glemme ... 

Tomm Kristiansen

Herman Koch: "Middagen"

Spooky samtidsroman


Utgitt i Nederland: 2009
Utgitt i Norge: 2011
Originaltittel: Het diner
Oversatt fra nederlandsk: Hedda Vormeland
Forlag: Pax Forlag
Antall sider: 298

Paul og kona Claire er invitert ut på middag av Pauls berømte bror Serge og hans kone Babette. Serge Lohman er statsministerkandidat ved kommende valg og en absolutt alle vet hvem er. Derfor har Serge ønsket at de ikke skal møtes på et alminnelig sted, hvor han regner med å bli plaget av fansen, men på en svært dyr og eksklusiv restaurant der vanlige mennesker må påregne sånn ca. tre måneders ventetid på et bord, mens sånne som ham får bord på dagen.

Mens Serge og Claire venter på at broren og kona skal ankomme, fremkommer det med all tydelighet hvordan Paul irriterer seg over broren, som er kvalmt vellykket. Som f.eks. fra den ene dagen til den andre plutselig er blitt vinkjenner, fordi dette liksom hører med når man er berømt. Og som har en rekke politisk korrekte meninger, på tross av at broren Paul vet at dette bare er et spill for galleriet. Selv er Paul en arbeidsledig lærer på det niende året, men en nokså tung diagnose i bunn. Akkurat hva han lider av, får vi aldri vite, men impulskontroll og empati er kanskje ikke akkurat blant hans sterkeste sider ...

Det skal vise seg at middagen blir alt annet enn konvensjonell. At rammen for sammenkomsten er en - i følge Paul - latterlig dyr restaurant, forhindrer ikke at dette blir alt annet enn hyggelig. De skal nemlig diskutere sine barns skjebne. Deres tenåringssønner har begått en forferdelig forbrytelse som har vært mye omtalt i media. Et videoklipp fra et overvåkningskamera viser to tenåringsgutter i aksjon, uten at det er mulig å se hvem de er. Paul antar lenge at det kun er han som vet noe, men etter hvert viser det seg at han ikke er alene om å ha skjønt sammenhengen. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere dette. Ja, om de blir enige om hvordan de skal håndtere det ... Skal hemmeligheten holdes innenfor familien eller skal de melde sine egne barn? Og varer ærlighet lengst?

Jeg strevde litt med å komme i gang med denne romanen, men etter 50-60 sider løsnet det for alvor. De siste 240 sidene leste jeg i løpet av en formiddag, ute av stand til å legge den fra meg. Jeg måtte hele tiden videre, videre ...

Boka er inndelt i sekvenser som refererer seg til en fem retters middag; aperitif, forrett, hovedrett, dessert og digestif. Handlingen foregår langs denne tidsaksen, og skrider frem etter hvert som rettene serveres. Underveis er det mange digresjoner til fortiden, og som forklarer forholdet mellom de to familienes medlemmer, store som små. Og ikke minst hvorfor jeg-personen Paul er så frustrert og skuffet over livet ... Viktige moralske dilemmaer som hvor langt foreldre er villig til å gå for å dekke over sine barns forbrytelser, samt hva dette i verste fall kan føre til av ansvarsløshet og mangel på samvittighet hos barna, tas opp i denne boka. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen når alt kommer til alt?

Når en brors snobberi blir satt opp mot en annen brors følelse av mindreverd, skapes det en spenning i teksten som ga denne boka flere lag enn kun det ytre plottet som foregir å være bokas hovedtema. Dette i tillegg til at forfatteren generelt harsellerer med snobberiet innenfor gourmet-bransjen i sin helhet, gjorde mang en situasjon temmelig lattervekkende. Koch har både en skarp og vittig penn, og jeg antar også at oversetteren har en god del av æren for at denne boka fremstår som meget velformulert. Boka er ganske enkelt meget godt skrevet! Når jeg ender opp med å gi denne boka terningkast fem og faktisk ikke seks, er dette fordi jeg mener at spesielt starten på boka kunne hatt en noe strammere regi ved at noe av "pludderet" kunne ha vært fjernet. Ellers er oppbyggingen av boka glitrende, og den holdt meg etter hvert i et stramt grep som jeg ikke slapp ut av før siste side var vendt. Dette var virkelig en bok i min gate!

Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av denne forfatteren! 

Herman Koch

Hanif Kureishi: "Gabriels gave" (2001)

Gabriel er 15 år da moren hans kaster ut faren. Hun er fed up av mannens tiltaksløshet og mangel på retning i livet sitt. Faren må ta til takke med en heller trist hybeltilværelse, og han er konstant blakk. Det lille han har går stort sett til øl, og han skylder penger i øst og vest. Samtidig flytter den øst-europeiske au pairen Hannah inn hos Gabriel og moren. Hannah har to store interesser i livet; å spise og se på TV. Moren har ansatt henne for å hindre at Gabriel havner på skråplanet. Selv er hun nemlig aldri hjemme.

Faren er en avdanket rocker som aldri ble berømt, noe han egentlig aldri har klart å avfinne seg med. Karrieren som bassist i Lester Jones´ band tok en brå slutt da han datt ned fra platåskoene sine en gang på 70-tallet, og ødela ankelen. Nå er han dypt deprimert og om mulig enda mer tiltaksløs.

Gabriel blir stående mellom foreldrene sine, og alle skilsmissebarn vil kjenne seg godt igjen i den kommunikasjonen som foregår mellom foreldrene via barnet. Gabriel får ikke tid til sitt eget liv fordi han må støtte foreldrene sine, og planene om å lage film legges på is.

En dag får han være med faren på besøk hos Lester Jones, og dette møtet blir vendepunktet ikke bare i Gabriels liv, men også i farens og etter hvert morens liv.

Dette er en herlig og morsom roman som jeg anbefaler på det varmeste!

Nicole Krauss: "Kjærlighetens historie" (2006)

Dette er en fascinerende historie som omfatter flere personer og går på flere plan. Felles for personene i boka er at de alle har et spesielt forhold til romanen "Kjærlighetens historie".

Den polske jøden Leo Gursky er en aldrende og svært ensom mann, som ser tilbake på livet sitt. Som den eneste overlevende i sin familie kom han til USA i 1945. Planen var å gjenforenes med hans elskede Alma, som han sendte av gårde til USA noen år før. Selv skulle han etter kort tid komme etter, men så begynte forfølgelsen av jødene og han måtte gå i dekning for å overleve. Årene gikk og Leo ble en mester i å være usynlig.

Han finner sin Alma. Hun hadde for lengst gitt opp å se Leo igjen i live og hadde giftet seg. Under overfarten til USA var hun gravid med Leos barn. Det forhold at Alma ikke kan forlate sin nåværende familie, gjør at Leos liv faller i grus. Det var nettopp tankene på Alma som hadde holdt motet oppe i ham i alle årene han hadde levd i dekning for nazistene.

Vi får innblikk i Leos ensomhet på hans gamle dager, der han bruker nesten alle midler for å forhindre at han ikke skal bli usynlig.

Parallelt følger vi den 13 år gamle Alma, som lever sammen med sin mor og broren Bird. Moren har fått i oppdrag å oversette "Kjærlighetens historie" fra spansk til engelsk. En dag krysses Leos og Almas veier.

Jeg ble veldig rørt av denne historien. Dersom jeg skulle ha valgt om igjen, ville jeg ha foretrukket å lese boka. Det krever nemlig stor konsentrasjon å henge med i svingene i nettopp denne boka.

Andre som har skrevet om boka:
- Siljes skriblerier - 23.02.2014
- My first, my last, my everything - 29. desember 2014 
- Bokstavelig talt - 30. desember 2013 

Theodor Kallifatides: "Kjærligheten" (1978)

Jeg-personen i boka, Laki Sarris, er i likhet med forfatteren en greker som mesteparten av sitt voksne liv har levd i Sverige. Han nærmer seg førti, er gift med Lena og sammen har de sønnen Johan på fire år. De har et relativt godt ekteskap og trives i hverandres selskap.

Men så blir Laki dypt og inderlig forelsket i en annen kvinne. Like fullt hevder han at han elsker sin kone. Han slites nesten i stykker av skyldfølelse, men klarer samtidig ikke å holde seg unna den andre kvinnen.

Mens handlingen skrider frem, får vi innblikk i hvordan det er å være annerledes i det svenske samfunnet. Hvilke forventninger som stilles til ham som mann, integrert greker, til å bli svensk. Og ikke minst hvilke forventninger han har til seg selv.

Forfatteren har selv vært lærer i filosofi, og han utnytter sine kunnskaper fra dette feltet til fulle mens han lar jeg-personen gruble over kjærlighetens mysterier og forelskelsens magi. Det er ikke lett å skrive en bok om kjærligheten uten å bli banal, og jeg opplevde at grensen til det banale ble overskredet gang på gang. Like fullt er dette er en vakker og spesiell bok jeg vil anbefale.

Ingar Sletten Kolloen: "Snåsamannen - kraften som helbreder" (2008)

Denne boka har blitt til på bakgrunn av samtaler forfatteren har hatt med Joralf Gjerstad - også kalt Snåsamannen - gjennom nesten to år. Svært mange mennesker mener at han har overnaturlige evner og har helbredet syke der legevitenskapen har gitt opp. I tillegg sies det at Snåsamannen er synsk.

Snåsamannen er i dag over åtti år, og vi får vite hvordan han selv har opplevd å ha disse evnene. Han var et annerledes barn, og i oppveksten ønsket han mest av alt å være som andre. Under krigen skulle det imidlertid vise seg at evnene kom til god nytte, og etter hvert lærte han seg å akseptere at evnene var en del av ham.

I boka møter vi mange som har blitt hjulpet av Snåsamannen. Intet av det som påstås er vitenskapelig bevist, og det stilles derfor kritiske spørsmål til realiteten i mange av historiene fra mange hold. På slutten av boka tenkte jeg at det spiller da ingen rolle hvorvidt evnene hans er overnaturlige eller ikke, reelle eller fantasi. Faktum er jo at mange faktisk har blitt friske etter kontakt med Snåsamannen, og legevitenskapen har enda ikke funnet svaret bak gåten om kroppens immunitetssystem. For øvrig tegnes et bilde av et veldig godt menneske som har gjort det å hjelpe andre mennesker til sin livsoppgave, uten å ha egen vinning og fortjeneste som motiv.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, og ble veldig engasjert mens jeg hørte på lydbokutgaven.

Jan Kjærstad: "Jeg er brødrene Walker" (2008)

Odd Marius Walker vokser opp på Briskeby i Oslo, og omtaler seg selv som Brødrene Walker. Vi følger ham gjennom et par viktige år i hans liv, fra barn til ungdom eller snarere ung mann. Han er besatt av fantasier om sex, særlig med nabofruen fru Haram. Men Maja er heller ikke å forakte ...

Det meste handler om w-potensen. I dagboknotatene snubler han seg gjennom fremmedord han ikke forstår betydningen av, og som oftest betegnes de fleste ting som kopernikansk.

Jovisst ser den unge Walker mange sammenhenger, og mange av hans betraktninger handler om litteratur, kunst og musikk. Like fullt engasjerte ikke denne boka meg i det hele tatt. Hele portrettet som tegnes av den unge mannen blir så søkt at jeg lurer på hvor forfatteren vil. Når gutten omtaler seg selv som "jeg og jeg og jeg og jeg", nærmest som referanse til at han er flere personer, og stadig trekker frem w-potensen, uten at jeg noen gang klarte å få fatt i budskapet, så hadde jeg lyst til å stappe lydboka i søppelet.

Nei, dette er keiserens nye klær!

Ray Kluun: "Kvinne går til lege - mann går på by´n"

Om kreft, utroskap og trekantdrama

Carmen og Stijn har alt de kan ønske seg; god økonomi, et nydelig hjem, gode venner, et festlig liv, kjærligheten til hverandre og en datter de begge forguder. Så får Carmen brystkreft. Hun er bare 36 år. Tilværelsen deres raser sammen, og med ett dreier alt seg om cellegiftkurer, prognose og metastaser.

Stijn stiller opp for sin kone med alt han er i stand til å gi. Han er alltid med henne under legebesøk, når cellegiftkurene skal inntas og når kona trenger ham. Men som type er han notorisk utro. Etter at kona har fått kreft, prøver han å holde seg på matta, men klarer det ikke. I stedet for sporadisk sex, innleder han et forhold til kvinnen Roos.

Er Stijn en drittsekk? Etter hvert som jeg ble kjent med ham, ble jeg i tvil. For Stijn elsker sin kone og gjør absolutt alt det som står i hans makt for å støtte sin kone helt til det siste. Uten Roos i denne prosessen, ville han antakelig ha gått fullstendig til grunne.

Tonen i boka er ved første blikk lett og underholdende, og humoren er besk og ramsalt. Etter hvert gjorde det sterkt inntrykk på meg å følge dette paret gjennom kreftsykdommen, og underveis kom også tårene. En slik bok er det ikke mulig å skrive uten å ha opplevd dette tett på livet selv. Boka viste seg å ha mer dybde enn jeg trodde da jeg begynte å lese den.

I Bokklubbens presentasjon av boka kan jeg for øvrig lese følgende:

"Romanen vakte enorm oppsikt i forfatterens hjemland, Nederland. Den solgte i over en halv million eksemplarer, og minst like sjokkerende som innholdet i den var det at romanen delvis bygget på forfatterens egne erfaringer. Hans nådeløse utlevering av et forhold i krise, mennesker i krise, er tankevekkende lesning, og minner leserne på hva som er viktig i livet.

"Hva er lykke? Hva er kjærlighet. Det er spørsmål man stiller seg under lesningen av Ray Kluuns roman. Den provoserer frem diskusjon og stillingstagen - og blir i så måte en viktig bok."
Anne Cathrine Straume, NRK Kulturnytt

Jeg konkluderer med terningkast fem!

Utgitt: 2003
Originaltittel: Komt een vrouw bij de dokter
Utgitt på norsk: 2008
Oversatt: Guro Dimmen
Forlag: Oktober
Antall sider: 318

Ray Kluun

Alexander L. Kielland: "Gift"

I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.

Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.

Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...

Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.