"Brick Lane" (Regissør: Sarah Gavron)

Portrett av en innvandrer-
kvinne


Innspilt: 2007
Originaltittel: Brick Lane
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Tannishtha Chatterjee (Nazneen Ahmed), Satish Kaushik (Chanu Ahmed), Christopher Simpson (Karim), Naeema Begum (Rukshana "Shahna" Ahmed), Lana Rahman (Bibi Ahmed), Lalita Ahmed (Mrs. Islam), Harvey Virdi (Razia), Zafreen (Hasina), Harsh Nayyar Ali (Tariq)
Spilletid: 97 min.

Nazneen blir 17 år gammel "frivillig" tvangsgiftet til en betydelig eldre mann. Nærmest revet ut av sin barndom i Bangladesh reiser hun til London for å møte sin fremtidige ektemann Chanu som hun aldri har sett og derfor ikke kjenner. I rollen som fru Ahmed er det forventet at hun ikke har så mye hun skulle ha sagt, men fremstår som en umælende og pliktoppfyllende kone.

Chanu er svært opptatt av å bli oppfattet som en velutdannet mann med ære. Men uansett hvor mange fag han avlegger eksamen i, får han ikke sine forventede forfremmelser. Dette gjør ham etter hvert til en nokså forbitret mann. Hjemme går hans kone, og hun har i mellomtiden født ham to døtre. Chanu er ingen fintfølende mann som virkelig er interessert i å høre hva hans kone tenker og føler. Nei, han forventer at hun skal sitte og høre på hans lange monologer om ditt og datt. Og dersom han merker at hun ikke følger 100 % med, blir han dødelig fornærmet. Han er ikke spesielt opptatt av romantikk, men forsyner seg med det han vil ha. Likevel er han ingen dårlig mann. Han vet bare ikke bedre. Og Nazneen er blitt oppdratt til at kvinner tar det de får, aldri ber om noe og ikke kan flykte unna sin skjebne.

Ved et slumpetreff får Nazneen seg jobb som syerske. Og det er faktisk dette som redder familiens økonomi, for hennes ektemann diskuterer ikke opptak av lån eller større innkjøp med sin kone. Og når innkreveren av Chanus gjeld dukker opp, er det Nazneen som må fronte dette. Mannen hennes stikker nemlig av hver gang han får muligheten til det. Mer mann er han faktisk ikke.

Gjennom alle år ønsker Nazneen at de skal spare penger slik at de kan reise tilbake til hjemlandet. Men pengene glir bare gjennom hendene på ektemannen. Den dagen han faktisk er klar for en slik hjemreise, er det for sent for Nazneen. I mellomtiden har hun rukket å ha en affære med den flotte ungutten Karim som leverer syoppdrag til henne, og hun begynner så smått å bli klar over at hun faktisk har egne behov og ønsker ...

Det er to-tre år siden jeg leste Monica Alis roman "Brick Lane", som bergtok meg fullstendig. Filmen skuffet heller ikke, og det forundrer meg derfor stort at den aldri er blitt satt opp på kino i Norge. Slike innvandrerromaner og -filmer får i alle fall jeg aldri nok av! Tannishtha Chatterjee spiller Nazneen inntagende nydelig, men Satish Kaushik som Chanu er ikke borte vekk han heller. Kanskje er det han som har den mest krevende rollen tross alt. Å fremstille Chanu som den patetiske mannen han etter hvert ble, konstant skravlende på inn- og utpust, må ha vært en heftig øvelse. De to døtrene er i konstant opprør, og frustreres av at moren aldri kan si hva hun egentlig mener. Dermed er det alltid faren som får det siste ordet uansett, og hans farsrolle er i tillegg skikkelig i utakt med dagens normer. Selv i et innvandrermiljø, vil jeg tro ... Selvhøytideligheten hans kommer i veien for at han noen gang fremstår som et ekte menneske med følelser. Men til slutt sier altså Nazneen fra, og da får pipen en annen lyd. Her blir det terningkast fem!

Jeg kom for øvrig helt tilfeldig over denne filmen på biblioteket, uvitende om at boka var blitt film. I dag går uansett bestillingen av filmen til England ... Denne MÅ jeg eie ... ;-)

Nazneen er kun ute av huset når hun skal handle - ellers holder 

hun seg som en god kone helst innendørs

Den selvhøytidelige faren har tatt familien med på tur til Buckingham Palace

Søt musikk oppstår mellom Karim og Nazneen ... 

Monica Ali: "Blått som Alentejo" (2007)

Det er godt mulig at denne boka ville gjort seg bedre dersom jeg hadde lest den selv, i stedet for å kjøre gjennom lydbokutgaven. For meg tok boka aldri helt av, og jeg fikk litt følelsen av at det har gått litt inflasjon i bøker fra andre deler av verden.

Monica Ali: Brick Lane" (2008)

Utgitt i England: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Brick Lane
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Oppleser: Laila Goody
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 17 t 22 min.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene til denne boka etter å ha lest "Blått som Alentejo" av samme forfatter. Stor var derfor min overraskelse da jeg ble revet med fra første side.

Nazneen reiser fra landsbygda i Bangladesh til London for å inngå et arrangert ekteskap med den mye eldre mannen Chanu. Hun kan ikke et ord engelsk og er helt prisgitt mannen sin. Det er ikke en dårlig mann faren hennes har valgt for henne, men kjærligheten mangler.

Nazneen savner liv mellom veggene i leiligheten i Brick Lane, men blir i stedet gående i årevis og høre på mannens enetaler om både det ene og det andre. Mannen hennes er opptatt av å få forfremmelse på jobben, men uansett hvor mange eksamener han tar på folkeuniversitetet, skjer det ingenting. Han takler den engelske hverdagsrasismen dårlig, og blir gradvis mer bitter og til slutt en temmelig patetisk mann.

Mens årene går og Nazneen blir mor, utvikler hun seg til å bli en sterk og selvstendig kvinne som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. En dag møter hun den yngre og radikale Karim, og dette møtet blir skjebnesvangert.

Vi får også innblikk i brevvekslingen mellom Nazneen og hennes søster Hasina, som er utstøtt fra familien fordi hun valgte å gifte seg med en mann mot familiens vilje.

Det som bergtok meg i denne boka var det sterke og levende portrettet som blir tegnet av Nazneen. Boka er dessuten meget velskrevet, og Laila Goody leste den helt nydelig. Terningkast seks!

Boka er filmatisert.