Trondheim i juli

 

Nidarosdomen i Trondheim

Jeg har vært i Trondheim en hel del ganger, men knapt som turist. Det måtte en avlyst Rammsteinkonsert og en verdensomspennende pandemi til for at jeg skulle oppleve akkurat dét ... Mannen min og jeg reiste til Trondheim grytidlig mandag den 27. juli. I løpet av drøyt et døgn fikk vi oppleve Trondheim på sitt aller, aller beste!

Olav Tryggvasonsmonumentet med Nidarosdomen 
i bakgrunnen.

 

Trondheim er med sine ca. 200 000 innbyggere Norges tredje største by. Den ble grunnlagt i 997 e.Kr. I dag er byen aller mest kjent for Norges tekniske høyskole og studentersamfunnet, Nidarosdomen, Erkebispegården, trehusbebyggelsen spesielt på Bakklandet, bryggene ved Nidelva, Stiftsgården, St. Olavs hospital, Munkholmen, Rockheim, Pirbadet ... bare for å nevne noe.

I et hjørne av Nidarosdomen var det gudstjeneste.

Nidarosdomen er et "must" å besøke når man er i Trondheim. Jeg har selv vært utenfor denne kirken en rekke ganger, men den har alltid vært stengt. Først denne gangen fikk jeg faktisk sett domkirken innenfra. I de siste årene er det gjort et betydelig arbeid for å gjøre denne tidligere svært mørke kirken lysere. Dette har kostet flesk, og arbeidet er fremdeles ikke helt ferdig.

 

Nidarosdomen - et praktfullt bygg!

Kirken er imponerende og bygningen står virkelig ikke tilbake for tilsvarende bygninger i Europa. Den ble påbegynt ca. 1070 e.Kr., men det er gjort mye etter den tid. På museet i tilknytning til kirken fikk vi se modeller av kirken slik den har utviklet seg gjennom hundreårene som har gått siden det første bygget sto ferdig.

 

Rosevinduet i Nidarosdomen - omkranset
av orgelpiper. 

Kirken er bygget i kleberstein, og stilen er gotisk. Rosevinduet er av nyere dato og denne og flere andre glassmalerier er laget av Gabriel Kielland og senere Oddmund Kristiansen. Det er krevende å vedlikeholde disse glassmalerivinduene pga. klimaet i Trondheim, der det fort veksler mellom kulde og varme. Vi fikk se en video inne i museet, som viste hvordan glasset etter hvert bulte ut og måtte tas ned og skjæres til, for at det ikke skulle bli ødelagt. Videoen tok også for seg historien om kristningen av Norge, fra vikingtoktene til slaget på Stiklestad og senere kanoniseringen av Olav den hellige.

 

En detalj fra Nidarosdomen

I og med at Olav den hellige ligger gravlagt i kirken, er den et mål for pilegrimer. På Wikipedia kan du lese mer om Nidarosdomen.

Krypten i Nidarosdomen

Gå ikke glipp av en tur ned i krypten når du først er i Nidarosdomen.

En steinhugger i Erkebispegården.

 

Erkebispegården ligger ved Nidarosdomen. Den dagen vi var der, var det et yrende liv ute på plassen. En del brukskunstnere hadde også salgsboder med alt fra såper til keramikk, smykker og souvenirer. Her sto det også en steinhugger. Ved siden av ham var en uferdig, svær Lewisbrikke. Historien bak Lewisbrikkene er for øvrig et eventyr i seg selv. Dette var sjakkbrikker som ble funnet på Lewis i Hebridene i første halvdel av 1800-tallet. Forskerne mener at brikkene er laget i Norge, antakelig på 1100-tallet, og muligens av en håndverker i Trondheim. Denne historien har fascinert meg helt siden jeg var på Lewis og fikk høre om brikkene. Underlig nok er brikkene å finne på British Museum. De burde jo ha vært på Lewis, tenker nå jeg.

Erkebispegården.

Noen turister hadde funnet frem til Erkebispegården, og et par gjøglere underholdt de minste.

Gjøglere underholdt de små.

I en av bygningene ved Erkebispegården var det også en kunstutstilling, som vi fikk med oss.

"Den sjalu rytter" av Kjell Erik Killi-Olsen.

Kjøpmannsgata Ung Kunst står utstilt i disse lokalene fra 10. juli til 16. august. Her har debutanter fått slippe til. Mye kreativ kunst med annerledes uttrykk enn vi vanligvis er vant til å se.

Museet ved Nidarosdomen

Det arkeologiske museet var også vel verdt et besøk. Her var det for eksempel deler av skulpturer som er funnet igjen i veggene til Nidarosdomen i forbindelse med restaurering. Flere av hodeskulpturene viste ganske karikerte ansiktstrekk.

 

Torvet i Trondheim

I hjertet av byen ligger torvet i Trondheim. Det må ikke forveksles med Trondheim Torg, som er et kjøpesenter som ligger ved torvet. Torvet regnes som byens møteplass nummer en til hverdag og fest, kan vi lese på en nettside om torvet.

Hevd - en restaurant ved torvet i Trondheim

Langs den ene siden av torvet ligger det restauranter som har uteservering. Under vårt opphold var vi innom både Hevd og San Sebastian. Hevd er kjent for sine lekre smørbrød, og vi likte for eksempel sildesmørbrødet så godt at vi måtte tilbake dagen etter for å bestille det samme på nytt.

Tapastallerken på San Sebastian, Trondheim

På San Sebastian smakte vi på tapasen, som vel burde hatt navnet pinchos, siden restauranten skal fremstå som baskisk-inspirert. Uansett - maten var meget god! Særlig de varme dadlene som var rullet inn i bacon, og de saltbakte minipotetene! Jeg ble faktisk også inspirert til å prøve å lage focaccia på en litt annen måte enn jeg pleier, med dill som hovedsmakstilsetning. Og når jeg først er inne på dette med dill, så må jeg nevne at potetsalaten på sildesmørbrødet som vi spiste på Hevd også var basert på dill. Det var særdeles godt!

Et halvt sildesmørbrød på Hevd. 

Når man først er i Trondheim, er det ikke til å komme forbi at Wangsmo´s Antikvariat er et sted man må stikke innom. I alle år har jeg fått tilsendt oppdaterte kataloger fra dette antikvariatet, fordi jeg har bestilt noen bøker derfra.

Wangsmo´s Antikvariat i Trondheim.

Det er noe helt eget å rusle rundt blant brukte bøker, på jakt etter bokskatter som ikke har vært utgitt på en stund! 

 

Deilige bokhyller!

 

Jeg har alltid noen titler jeg jakter på. Jeg finner dem sjelden. Men så hender det at noen bøker jeg ikke ante at jeg ønsket meg, plutselig dukker opp. Slik hadde jeg det med en bok av Jane Urquhart - "Et annet sted" - som plutselig befant seg i hendene mine, og som handlet om potetpesten og hungersnøden i Irland å midten av 1800-tallet. Jeg som nettopp hadde lest om denne tragedien i Kirsti MacDonald Jaregs bok "Irland - En keltisk reise"! Snakk om flaks!

Bryggene i Trondheim

Vi måtte selvsagt ned til de berømte bryggene i Trondheim. Uheldigvis lå den fineste og mest fotograferte delen av bryggene i skyggen for sola, så da ble det den andre siden jeg valgte å fotografere. Den er fin, den også! Bryggene ligger ved Bakklandet.

Trehusbebyggelsen ved Bakklandet.

Bakklandet i Trondheim er både vakkert og nostalgisk med sin gamle trehusbebyggelse. Den første bebyggelsen kom på plass på midten av 1600-tallet, men det har dessverre vært noen branner her i mellomtiden. 

Solsiden, Trondheim

 

En annen flott del av byen er Solsiden. Langs kanalen ligger det mange koselige uterestauranter, og vi måtte selvsagt slå oss ned en stund her. Trondheim viste seg fra sin beste side, med strålende sol og T-skjortevær.

Solsiden, Trondheim

 

Vi valgte å bo Clarion under vårt Trondheimopphold. På toppen av hotellet er det en takterrasse, hvor det er sjøutsikt og hvor vi kunne se Munkholmen ute i fjorden.

Takterrassen på Clarion

 

I stedet for å gå ut i byens sentrum om kvelden, valgte vi å nyte hotellets fasciliteter her. Det var ikke et dumt valg i den nydelige solnedgangen.

Sashimi.

  

På hotellet var det mulig å få sashimi, men underlig nok hadde restauranten ikke spisepinner ...

Garnhuset i Trondheim.

På avreisedagen vår fikk jeg meg en tur innom Garnhuset. Jeg endte selvsagt opp med et nytt strikkeprosjekt. 

Skulptur av Hjallis.

 

Trondheim er veldig glad i Hjallis og Arve Tellefsen, og like ved torvet er det skulpturer av disse to.

Torvet i Trondheim.

Idet det var på tide å vende nesen ut mot Værnes med tanke på hjemreisen, begynte det å skye over. Godværskråkene var på vei sørover igjen ...

I fall du skulle mangle idéer på hva du kan finne på i sommer, håper jeg at mitt innlegg har inspirert deg! Trondheim er nemlig en fin by å tilbringe noen dager i!

Færøyene - en naturperle i Atlanteren!

Litt om Færøyene

De fleste nordmenn har et slags forhold til Færøyene fordi vi vet at øygruppen en gang var norsk og er preget av norsk/norrønsk kultur. Vi vet også at øygruppen ligger i Atlanteren, et stykke nord for Hebridene og Shetland. De færreste nordmenn har imidlertid vært der, og dermed har øygruppen fått et litt eksotisk preg over seg. Det er i alle fall dette som har preget mitt forhold til denne øygruppen. Det har ført til at jeg har kjent på en dragning til å reise dit - særlig etter at mannen min og jeg var på øyloffing i Skottland for noen år siden, og tok for oss Shetland, Orknøyene og Hebridene (med Lewis, Harris og Islay) (2016). Fra før av hadde vi dessuten vært på Mull (2014) i Hebridene i forbindelse med en rundtur i Storbritannia (som omfattet England, Wales og Skottland). Det fine med å farte rundt på disse britiske øyene er at alle snakker engelsk, og da er det enkelt å komme i prat med folk. Det gjør selvsagt at reisen blir enda mer spennende. Dessuten er det kjekt å praktisere et språk man gjerne ønsker å utvikle ytterligere. 

Færøyene består av 18 øyer, 11 holmer og 750 skjær, og de fleste av dem, som Vágar (der flyplassen ligger), Streymoy (det som må betegnes som hovedøya, siden hovedstaden Torshavn ligger der), Eysturoy og Bordoy er forbundet med undersjøiske tunneler og/eller broer. Dette gjør det enkelt å farte rundt på Færøyene. Vi leste et sted at det er om lag 100 mil med asfaltert vei på Færøyene. Veistandarden er generelt god, er vår erfaring. 

Det bor rundt 50 000 mennesker på Færøyene, og ca. 13 000 av disse bor i Torshavn, som er betegnet som en av verdens minste hovedsteder. Klaksvik er Færøyenes nest største by, med sine rundt 4-5 000 innbyggere. Ellers er Færøyene preget av bygder og tettsteder. 

Fra 1814 ble Færøyene en del av Danmark. Øygruppen er likevel ikke medlem av EU. Menneskene her snakker færøysk og dansk, og det er derfor aldri et problem å gjøre seg forstått på norsk. Vi trodde på forhånd at vi kanskje måtte snakke engelsk, men det var altså ikke nødvendig, selv om det hendte at enkelte kelnere insisterte på å snakke engelsk. 

Færøyene har egen valuta - færøysk krone - som i prinsippet er det samme som dansk valuta. For tiden kan vi gange opp denne valutaen med 1,3 for å regne dette om til norske kroner. Prisnivået på Færøyene er generelt høyt, men ikke så ille som f.eks. på Island, etter hva vi har forstått. 

Hvordan kommer man seg til Færøyene?

Det spørs selvsagt hvor man bor i landet, men for oss som reiste fra Gardermoen falt det best ut å reise med SAS via København. Det tar en drøy time med fly fra Gardermoen til København, og ca. to timer fra København til Færøyene. 

Innflyvningen til Færøyene hadde vi hørt mye om på forhånd. Jeg satt selvsagt klar med kameraet, men ble litt skuffet fordi skyene lå nokså tett over øyene. Selve landingen - i kuling - gikk utrolig greit. 

Og kuling skulle det stort sett bli den uka vi var på Færøyene - fra 6. til 14. april - selv om vinden løyet noe de siste dagene og vi fikk riktig fint vær. 

Og bare for å ha presisert det: Du bør leie bil når skal reise til Færøyene! Bussene går ikke så ofte, og du vil garantert få mye mer ut av turen dersom du kan reise dit du vil når du ønsker dette. 

Hva bør du ha med i kofferten?

Dette henger nøye sammen med klimaet på Færøyene, og når du velger å dra dit. Siden vi dro før påsken i år, og regnet med en del vind, tok vi med oss ullundertøy, Goretex-bukse og - jakke, lue, votter, fjellsko (Gortex) og joggesko. Dessuten hadde vi med oss ullgensere og fleece-jakker. Alt dette var helt nødvendig, for selv om det kunne være 5-6 varmegrader, kjentes disse gradene ofte som -1 og -2 grader på grunn av vinden. 

Dersom du skal gå i fjellet, anbefales det å ha med kompass og fløyte. Været kan nemlig skifte veldig fort, og dersom tåken kommer og du befinner deg i ukjent terreng, anbefales det ikke å gå videre. Da skal man bli på stedet, sørge for å holde seg varm og vente til man blir reddet. Man må alltid si fra om hvor man går, slik at noen kan reagere dersom man ikke vender tilbake til forventet tid. Ellers er det jo greit å nevne at det er svært god nettforbindelse så og si over alt på Færøyene (i motsetning til f.eks. på de britiske øyene), slik at det er kurant å ta en telefon også, dersom man roter seg bort på fjellet i uvær. 

Vi fikk med oss et par riktig fine turer, og opplevde ikke brå værskifter. Vi trengte imidlertid de varme klærne vi hadde med oss!

Hvor bør man bo på Færøyene?

På forhånd hadde vi tenkt at vi skulle starte i Torshavn og reise litt rundt og bo på forskjellige steder. Heldigvis fikk vi det rådet at vi burde bo i Torshavn under hele oppholdet. Akkurat dette var vi svært takknemlig for at vi fikk vite. En ting er at det var veldig hyggelig å bo i Torshavn. En annen ting er at de fleste steder var 1-2 timer unna, uansett i hvilken retning vi dro, og det var derfor helt kurant å dra på dagsreiser hvor vi måtte ønske. 

Det er ikke veldig mange hoteller på Færøyene, og grunnen til det er nok at denne øygruppen ikke akkurat er bortskjemt med haugetalls av turister. Kanskje kan de være glad for nettopp det, for mange naturperler risikerer å bli tråkket ned dersom det skulle komme for mange turister i løpet av en sesong. Som den berømte fugleøya Mykines, som vi dessverre ikke kom oss til, fordi båttrafikken dit starter 1. mai. Her har turistene faktisk ødelagt så mye at det i dag ikke er mulig å dra dit på egenhånd, men må ha følge av en lokal guide. 

I alle fall - vi valgte å bo på Hotel Føroyar, som ligger på en høyde et lite stykke utenfor byen. Så vidt jeg vet er dette Færøyenes eneste fire stjerners hotell, men det var likevel ikke noe å si på prisnivået for et dobbeltrom. Det fine med dette hotellet er utsikten over Torshavn, den gode restauranten og at vi faktisk fikk oss en fin gåtur både opp og ned når vi valgte å gå ned til byen. Det var ca. 3 km å gå hver vei, og ifølge Fitbit-appen utgjorde høydeforskjellen fra byen og opp ca. 50 etasjer. Mao. en god liten trimtur! Det var for øvrig en fordel å la bilen stå når vi skulle ned til byen, fordi de fleste parkeringsplasser hadde en limit på to timer. 

Færøysk strikkedesign 

Færøysk strikkedesign er spennende, synes jeg. Særlig fordi jeg har gjenoppdaget gleden ved å strikke de siste månedene, etter at jeg ikke har strikket på rundt 27 år. 

Selv om genserne vi kunne beskue i designbutikker som Gudrun og Gudrun er strikket i Ukraina, kostet de fort minst et par tusen danske kroner. Omregnet til norsk valuta kostet de med andre ord rundt 2500 kroner. Det spennende med spesielt Gudrun og Gudrun er at de gir ukrainske kvinner et levebrød, og at de har slukket mange branner av ull på Færøyene! Ja, du leste faktisk riktig! På Færøyene brenner man saueulla ... Det er jo helt sørgelig. Vi handlet en god del strikkede ting mens vi var på Færøyene - som et solid ullpledd, luer, votter og den slags. Når det kom til gensere, valgte jeg å kjøpe garn for å strikke selv. Spesielt falt jeg for et naturgarn som det er mulig å bruke strikkepinner nr. 9 på. På Færøyene er man nemlig tilhenger av løs strikking, fordi man fra gammelt av skulle kunne jobbe med genserne på. Det tok meg tre dager å strikke en genser, inspirert av Færøysk design. Jeg er allerede i gang med genser nr. 2. 

Jeg kom i det hele tatt hjem med mengder med spennende garn, som jeg gleder meg til å omsette i gensere, sokker, luer og annet. Jeg har også som ambisjon å få til en genser jeg forelsket meg i, men som falt meg for dyr å kjøpe. Det er bare å forstørre bildet jeg tok, finne frem et ruteark og begynne å telle. Når man kjenner strikkefastheten kan man telle seg frem til antall repetisjoner av mønsteret og det er bare å sette i gang! Det hører med til historien at jeg fikk god hjelp i en strikkebutikk i Torshavn, der innehaveren kjente designeren godt og visste hvilket garn som var benyttet. 

Torshavn

Torshavn er en svært liten by, og sånn sett er det fort gjort å få god oversikt over byen. Likevel - ikke undervurder størrelsen på byen, for her er mye å se, oppleve og ta inn. Selvsagt kommer det an på hvilke interesser man måtte ha, men enten dette handler om natur, byggekultur, historie, færøysk design, matkultur, strikking, restaurantbesøk, shopping etc. - byen har noe for de fleste. 

Tinganes er den eldste bydelen i Torshavn. De første bosetterne holdt sine første ting her i 825 e.Kr. Bygningene er svært karakteristiske med sin rødfarge, og ligger ytterst på et nes som deler Torshavn i to. I dag er det regjeringen på Færøyene som holder til her. Dessuten inneholder bygningene kontorer og møtesaler for lagmann og landsstyre. 

Bakenfor de offisielle bygningene ligger det flere små stuer, der det i dag er svært populært spesielt for kunstnere og andre kreative sjeler å bo. 

Utelivet i Torshavn

Det ville være en sterk overdrivelse å hevde at vi tok del i Torshavns uteliv under vårt opphold, men noen restaurantbesøk ble det. Torshavn har f.eks. en irsk pub, som vi var innom, og vi fikk dessuten med oss en spennende ølsmaking på Mikkeler Bar. Færøyene har nemlig godt øl, som de produserer selv. 

                             

Og mens jeg er inne på dette med alkohol. På forhånd hadde vi hørt at det i dag finnes et whiskydestilleri på Færøyene, nærmere bestemt i Klaksvik. Det gjorde det, men produksjonen er foreløpig svært ung. Det kreves lagring på eikefat i minst tre år for at man i det hele tatt skal kunne kalle noe for whisky, og denne perioden er først over opp mot høsten i år. Med mitt kjennskap til whisky spesielt fra Skottland, vil jeg anta at denne første produksjonen er nokså uinteressant. Lagringen bør ha foregått i minst 10 år før min interesse våkner. Helst mer. Ginen er imidlertid "den nye vinen" for tiden, og også her har Færøyene noen riktig interessante utgaver. Jeg er mest for tørr gin, og det er også dette det finnes flest utgaver av her. Vi var innom Rusdrikkesøla, et morsomt navn som fikk oss til å le, og som altså betyr Vinmonopolet på Færøyene. 

Restaurantene i Torshavn holder høy kvalitet, er vår erfaring. En ting var restauranten på hotellet vårt, som var utmerket! I tillegg besøkte vi Barbara Fish House, The Tarv og Hvonn. 

Miljømessig vil jeg uten tvil fremheve Barbara som et sted det er et must å besøke! Atmosfæren på stedet, de ansatte og lokalene var bare helt i ypperste klasse! Dessuten var menyen, som ikke er spesielt stor, spennende. Like fullt - det var torskekjakene på The Tarv som ga den største gourmet-opplevelsen under oppholdet vårt! For noen smaker! 

Gásadalur

Vi burde selvsagt ha vandret den gamle postruten over fjellet for å komme til den lille bygda Gásadalur. Bygda var nemlig svært isolert frem til 2006, da den ble forbundet med resten av veinettet på Færøyene med en tunnel gjennom fjellet. 

Vi kom til denne bygda primært for å nyte utsikten ut mot Mykines og Tindholmur, men ble i tillegg helt betatt av selve stedet. Vi oppdaget også den lille butikken IAnnU (uttales I and you), der en lokal designer har etablert seg og blitt et turistmål. 

Her kunne Ann Dam Árnasteins ektemann Gisli Hraunfjord fortelle at de hadde etablert seg her for fem år siden. Før dette hadde de bodd blant annet på Island, der han kommer fra, og i Danmark. Designerkonen hans jobber med strikking, veving og skinn, og i tillegg selger de ullmalerier spesielt av de nydelige lundefuglene som Mykines er så kjent for. 

Drømmen deres er å foredle færøysk saueull selv, men dette krever mye kapital. Den har de dessverre ikke. Det vanlige her ute er at saueull og saueskinn brennes, men nå har de etablert en avtale med de lokale bøndene som gir dem tilgang til all den ulla og alle de skinnene de måtte ønske, helt gratis. Vi håper selvsagt at de vil lykkes! 

Jeg spurte blant annet Gisli om de har en nettside det er mulig å finne. Nei, der var de ikke helt. De hadde bestemt seg for å ta dette i sitt eget tempo, og det med nettet fikk komme når tiden var moden. 

Vi kjøpte blant annet en saueskinnspute med vevd bakstykke og en spesiell færøysk lue. Noen betalingsautomat hadde de ikke, så vi fikk med oss en giro. I deres femårige historie i Gásadalur hadde de ikke til dags dato opplevd at noen hadde snytt dem for penger. 

Vandring fra Torshavn til Kirkjubøur

Fra hotellet vårt til Kirkjubøur gikk det en flott turvei som vi valgte å gå en dag. Været var såpass ok at vi ikke forventet oss noen ubehagelige væroverraskelser underveis. 

Det tok et par timer å gå over fjellet, og veien var godt merket med varder underveis. 

Ruinene i Kirkjubøur viser at det har vært bosetning her siden 1300-tallet. Magnus-katerdralen og Muren er verdt et besøk. Muren står for øvrig oppført på UNESCOs verdensarvliste. 

Vestmanna

Vi var innom det lokale turistkontoret i Torshavn og bestilte oss en båttur fra Vestmanna. 

Selv om det var bitende kaldt den dagen og vi var for tidlig ute på året til virkelig å få oppleve fuglefjellene i all sin prakt, fikk vi oss en flott tur. Det var heller ikke så mye vind og dermed kunne båten gå inn i alle grotter og "smug" som hører med til ruten. 

Dette er en tur vi virkelig kan anbefale - aller helst i høysesongen. 

Mikladalur

Fra Klaksvik er det mulig å ta en båttur ut til Kunoy. I bygda Mikladalur står den berømte Selkvinnen, som kunstneren Hans Pauli Olsen har laget. Skulpturen bygger på et sagn om en selkvinne. Ifølge sagnet skylles selene inn på stranden på helligtrekongersnatt. De reiser seg, slipper skinnet sitt og forvandler seg til mennesker og kommer inn i en grotte på Kalsoy for å feste. Ved soloppgang tar de igjen på seg skinnet sitt, og forsvinner til havs. 

En gang satt en ung mann i smug og betraktet selene som kom. Så fikk han øye på den vakreste kvinnen han hadde sett. Han stjal skinnet hennes, og dermed var hun nødt til å bli med ham hjem. Skinnet låste han ned i en kiste, og så giftet han seg med kvinnen. De fikk barn og levde sammen i flere år. Mannen sørget alltid for å ha nøkkelen til kisten med seg, for han visste at dersom kvinnen fikk tak i skinnet sitt, ville hun forsvinne ut av hans liv med det samme. Men så en dag da han var på fisketur kom han på at han hadde glemt nøkkelen. "I dag blir jeg koneløs", sa han da til de andre fiskerne. Og ganske riktig - da han kom hjem var både konen og skinnet borte. Fortvilet tok han med seg barna og gikk ned til klippene for å speide utover havet. Da fikk han øye på en sel som lå like utenfor grotten og betraktet dem med sorte, sørgmodige øyne ... (Kilde: Turen går til Færøerne)

                           

Det var helt magisk å være på Mikladalur og se denne myteomspundede skikkelsen nede ved havet! Vel verdt turen ut og vel så det! 

Nólsoy

Like utenfor Torshavn ligger øya Nólsoy. Her bor det rundt 250 mennesker. Vi reiste ut til øya med båt fra Torshavn, og målet var å gå til fyret der på den andre siden av øya. 

Helt slik skulle det ikke gå, for vi klarte å misforstå et kart og mot logisk sans og intuisjon gikk vi derfor på feil side av øya. I stedet for å gå på den siden av fjellet som vender inn mot Torshavn, gikk vi på yttersiden. Vi gikk vel så langt som turen ut til fyret skulle ha utgjort, og fikk oss uansett en flott gåtur i naturen. 

Vi var virkelig heldig med været denne dagen, og nøt turen! 

Det ble imidlertid litt for strabiøst etter hvert, og vi skjønte derfor at vi måtte snu. 

Dersom du besøker Færøyene, vil vi virkelig anbefale en tur ut til Nólsoy! Men gå på den riktige siden av fjellet! 

                             

Gjógv

Den vakre bygda Gjógv står på enhver to-do-liste når man besøker Færøyene! Så også på vår! 

Beliggenheten og de godt velholdte husene gjør stedet veldig pittoresk. Vårt inntrykk ellers på Færøyene var nøkternhet og litt så som så med vedlikehold rundt forbi. 

Før vi reiste til Færøyene så vi TV-serien "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?", som er basert på Johan Harstads roman med samme navn. Svært mye av handlingen er lagt til Færøyene, og til denne lille bygda (skjønte vi da vi var der). 

Vi ble derfor kanskje aller mest begeistret da vi oppdaget denne bygningen, som utgjør kulissene for mye av handlingen i filmserien. 

Klaksvik

Vi var selvsagt innom Klaksvik - flere ganger. Blant annet en gang vi hadde planer om å komme oss ut til Svinoy og Fugloy. Vi tok båten fra Hvannasund, men opplevde at været var så dårlig at det ikke var tilrådelig å gå i land. Vi kunne risikere å bli værfast. Til syvende og sist gikk båten ikke en gang innom Fugloy den dagen ... Det må alltid tas værforbehold når man er på Færøyene. 

Dermed endte vi i stedet i Klaksvik. Stedet har ikke akkurat flust av restauranter, men har desto flere kafeterialignende steder med hurtigmat.  

I Klaksvik står blant annet Christianskirkjan, som ble bygget i 1963. Vi burde sikkert ha avlagt kirken et besøk, men det ble ikke prioritert på denne turen. 

                             

Andre inntrykk fra turen

Vi fartet mye rundt på Færøyene, og så mye flott natur. Helt til slutt tar jeg med noen flere bilder. Og så håper jeg at jeg gjennom dette reisebrevet har bidratt til å sette Færøyene på kartet for flere! 

Dette bildet tok jeg på Bordoy. 

Her er vi vitne til kappkjøring i havnebassenget i Torshavn. 

Her er vi på vei ut til Gjógv.

Domkirken i Torshavn.

Torhavn. 

Vestmanna.

Vakker sau på Kunoy.

Bøur.

Sau ved Hvannasund. 

Selkvinnen ved Mikladalur.

Mikladalur. 

Nólsoy.

Nólsoy.

Nólsoy.

                            

Torshavn.

Alle bilder er mine.