Rundreise i Spania - 11 Baeza

I den ellevte og tolvte artikkelen fra min og min manns rundreise i Spania tidligere i sommer, skal jeg ta for meg tvillingbyene Baeza og Ubeda, som ligger i provinsen Jaén. Men først altså Baeza i artikkel nr. 11 ... (Reiseruten vår finner du her.)

Katedralen

Baeza kom på Unescos verdensarvliste i 2003. Byen var tidlig under maurisk herredømme, men ble allerede i 1226 erobret tilbake av de kristne, hvoretter den ble kolonisert av kastiljanske riddere, kan jeg lese i en av mine reiseguider. De fleste av byens bygninger ble reist i middelalderen og bygningsmassen anses som den best bevarte italienske renessanse-arkitekturen i Spania.

Baeza er i likhet med tvillingbyen Ubeda omgitt av olivenlunder så langt øyet rekker og vel så det. Provinsen Jaén er ikke bare Spanias største olivenprodusent, men verdens største. Da vi kjørte gjennom Jaén på vei til Baeza og Ubeda, skjedde det ikke få ganger at vi ble overveldet av lukten fra olivenoljeproduksjon, og denne lukten var lite flatterende, for å si det slik. 

I Baeza bor det i dag om lag 16 000 innbyggere, mens det i byens storhetstid under maurisk herredømme er anslått at det bodde rundt 50 000 mennesker her. Vi tilbrakte en formiddag i Baeza, ruslet rundt og suget inn atmosfæren. Her er våre inntrykk. 

Folketomme gater midt i siestaen 

Det er noe med de sandfargede bygningene ... 

En svært idyllisk liten småby!

Hmmm ... Gikk ikke disse veldig målbevisst mot vår bil, mon tro? 

Vi reddet oss så vidt unna en parkeringsbot ... 

Plaza del Pópulo

Her lå turistkontoret!

Plaza del Pópulo

Tårnet på San Juan Evangelista, universitetet i Baeza

Katedral-tårnet

Fuente de Santa Maria

Universitetet

Palacio de Jabalquinto

Detalj på bygningsfasade 

Gatebilde i Baeza

Før vi satte kursen mot Ubeda, måtte vi ha oss noe å spise. Kanskje ikke den 

beste restauranten i byen, men vi hadde rett og slett ikke tid til å lete etter noe mer spennende.

Her sto dessverre ikke tapas på menyen ... 

Hvis du ønsker å lese mer om Baeza, kan jeg virkelig anbefale dette nettstedet. 

Amin Maalouf: "Leo Afrikaneren"

Mesterlig historisk roman om maurerne og deres skjebne i årene etter 1492


Utgitt på fransk: 1986
Originaltittel: Léon L´Africain
Utgitt første gang på norsk:  1993
Oversatt fra fransk til norsk: Christina Amadou
Forlag: Pax forlag
Antall sider: 380

Etter å ha reist gjennom Andalucia tidligere i sommer, hvor det fremdeles er så tydelige tegn etter maurernes/arabernes herredømme fra 711 til 1492 e.Kr., har jeg lyst til å lese absolutt alt jeg kommer over av litteratur om denne epoken. Da jeg ble tipset om Maaloufs "Leo Afrikaneren", måtte jeg bare ha den! Og jeg ble virkelig ikke skuffet, for dette er en fantastisk roman om en periode i Europas historie som var preget av uroligheter, grusomheter og krig gjennom flere år. Ingen som har lest denne boka, kan være i tvil om at de spor araberne etterlot seg i Andalucia bar preg av en kultur så velutviklet at det er helt forfeilet å kalle okkupasjonen barbarisk. Ja, at man faktisk kan stille spørsmål ved hvem som i realiteten var barbarere på den tiden ... Da araberne og jødene - rundt 300 000 i alt - ble fordrevet fra den iberiske halvøy på slutten av 1400-tallet, var de spanjoler på lik linje med landets øvrige innbyggere. Og den landflyktighet de andaluciske araberne og jødene ble sendt ut i, skulle vedvare i atskillige år ... Det er dette denne boka handler om.

Leo Afrikaneren - eller Johannes Leo av Medici - som bokas jeg-person ble hetende etter at han kom til Roma, het egentlig Hassan, sønn av Muhammed al-Wazzan. Han ble født av muslimske foreldre i Granada i 1487. I årene forut for 1492 levde sultanen et liv i stor overflod på palasset Alhambra. Hans livsførsel førte til vrede blant folket, og dette bidro vesentlig til at det var relativt enkelt å nedkjempe maurerne da de kristne med kong Ferdinand og dronning Isabella i spissen, gjenerobret Andalucia i 1492. På denne tiden sto inkvisisjonen i fokus i den kristne delen av Europa, og alle som ikke frivillig gikk med på å omvende seg til kristendommen, ble drept. Jøder og muslimer, som tidligere hadde levd fredelig sammen med de kristne, fikk nå tre år på seg til å bli omvendt eller forlate Andalucia. Men i inkvisisjonens ånd hjalp det likevel ikke å bli omvendt, fordi det var lite som skulle til for å bli anklaget for å utøve sin opprinnelige religion i smug. Både jøder og muslimer måtte derfor flykte over til det afrikanske kontinent for å komme i sikkerhet. Underveis lurte landeveisrøvere, som visste at karavanene med flyktninger inneholdt absolutt alt de eide ... Man var heldig om man kom seg unna med livet i behold.

Da Hassans foreldre flyktet fra Andalucia til Fez, var han kun syv-åtte år. I Fez var flyktningene på mange måter uønsket. Jødene var ikke ønsket noe sted - verken hos de kristne eller hos muslimene. Området ble oversvømmet av folk i nød, og skuffelsen over at de andaluciske muslimene heller ikke fikk hjelp av sine egne, var stor. Etter hvert begynte ryktene om at de kristne var på erobrertokt i Nord-Afrika å florere. Dessuten var trusselen fra ottomanerne sterk. Men før det kom så langt at Fez var truet på alvor, rakk Hassan å vokse opp, få seg familie, bli velhavende på grunn av sin velutviklene forretningssans og evne til å ta visse risiki i en urolighetens tid. Og hadde det ikke vært for et mord på en av stedets despoter, kunne nok Hassan ha levd i Fez en god stund til. I stedet blir han sendt ut i landflyktighet, forvist av stedets hersker, og havner denne gangen i Kairo. Så fører skjebnen ham til Roma, hvor han etter hvert blir vitne til opptøyer grunnet lutheranernes protester, som først starter i Tyskland og til slutt nesten ender med Romas fall i 1527 ... I mellomtiden blir han satt i lære og tvangskonvertert til kristendommen, noe som gjorde ham velegnet som diplomat når kristne og muslimer sto mot hverandre.

Leo Afrikaneren er en historisk korrekt person, selv om man vet relativt lite om hans liv. Forfatteren Amin Maalouf har plassert ham i en del av de viktigste historiske hendelsene på denne tiden. Som reisende og diplomat befant Leo Afrikaneren seg i Granada under Boabdils herredømme - den siste mauriske herskeren i Granada. Videre var han i kontakt med Selim I og Suleiman den store, og i årene i Roma pleiet han nær omgang med pave Leo X, Adrian VI og Clement VII. Gjennom dette fortellergrepet får vi som lesere en spesiell nærhet til de viktige og skjellsettende historiske hendelsene på den tiden. Maalouf skriver svært godt - så godt at jeg er fristet til å kalle denne boka et mesterverk! Jeg vet allerede nå at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen på et senere tidspunkt.

Fortellerformen har preg av memoarer - ført i pennen av Leo Afrikaneren, som opptrer som jeg-person - og boka er delt inn i fire; en om Granada (1488 - 1494), en om Fez (1494 - 1513), en om Kairo (1513 - 1519) og til slutt en om Roma (1519 - 1527). Hele tiden er det kontroverser mellom kristendommen og islam som står i fokus, uten at det egentlig handler så mye om religion i seg selv. Religionene bidrar derimot mer til å skape skillelinjer mellom dem som er med eller i mot, slik religion i all tid er blitt (mis)brukt når det hisses til motsetninger og krig. I dette perspektivet er dette er en ytterst interessant og velskrevet bok! Jeg gir terningkast seks!

Amin Maalouf debuterte med "Leo Afrikaneren" i 1986, og han har senere skrevet en rekke bøker om møtet mellom religioner og kulturer. Jeg kommer helt klart til å bestrebe meg på å få tak i flere av hans bøker!

Amin Maalouf

Rundreise i Spania - 06 Cadiz

I denne sjette artikkelen om min og min manns rundreise i Spania, ønsker jeg å gi en liten smakebit på Cadiz, som vi kun var innom i noen få timer på turen vår. 

Cadiz ligger på en halvøy som strekker seg ut i Atlanterhavet, se kartet nedenfor. På mange måter er Cadiz Spanias svar på USAs Key West, idet halvøya i realiteten består av en lang, smal "tarm" som strekker seg ut i havgapet.

Cadiz ble grunnlagt av fønikerne i 1100 f.Kr., og har opp gjennom historien hatt en svært viktig betydning for Spania som sjøfartsnasjon. Det var bl.a. her to av Columbus´ reiser til den nye verden startet. Ellers er det jo litt morsomt å lese om at byen faktisk også har vært base for vikingflåter fra midten av 800-tallet, og at selveste Olav den hellige har vært her.

I dag er Cadiz Andalucias viktigste og største havneby, og det bor ca. 130 000 mennesker her. Vårt inntrykk etter å ha kjørt gjennom Cadiz er at her har det åpenbart vært viktig å få plass til mest mulig. Høye hus dominerer dessverre bebyggelsen. Litt usjarmerende synes vi ... 

Ellers må det i rettferdighetens navn understrekes at vi på ingen måte rakk å gjøre oss særlig godt kjent med Cadiz og alt det denne byen tross alt har å by på.

Våre inntrykk kan i grunnen oppsummeres med bildene nedenfor.

Vi kjører gjennom Cadiz

Bymuren

Atlanterhavet neste ...

Her står det folk og fisker i Atlanterhavet

Estetikk for alle penga ... 

... og flotte parker

Jeg er nesegrus i beundring over slike parker!

Koselige tapas-barer

Byens skyggefulle, grønne lunger blir brukt!

En tapas-lunch bestående av squid (friterte mini-blekksprut)

Byens katedral i bakgrunnen

Mye hav rundt Cadiz

Katedralen

Et folk som er opptatt av kunst og pene utsmykninger!

Så var det dags å komme seg videre ...

Rundreise i Spania - 05 Sevilla

I denne femte artikkelen om min og min manns rundreise i Spania tidligere i sommer, ønsker jeg å presentere Sevilla. Innledningsvis vil jeg imidlertid presisere at vi på ingen måte rakk å yte byen full rettferdighet under vårt hastige besøk. Og hadde det ikke vært for at vi der og da bestemte oss for at vi skal tilbake dit ganske snart, ville det vært ganske fælt å reise derfra ... For vi elsket virkelig Sevilla fra første stund! Byen tok oss bokstavelig talt med storm!

Landskapet i Andalucia er vakkert og svært variert. 

Sevilla er mer enn 2000 år gammel og er i dag hovedstaden i Andalucia. Med sine 700 000 innbyggere er den dessuten en av Spanias største byer. Også denne byen ble okkupert av araberne i 712, og den arabiske innflytelsen som ble byen til del frem til 1248 da de kristne erobret den tilbake, er betydelig og kan fremdeles ses. I gamlebyen er det spesielt to severdigheter man må få med seg; den ene er katedralen og den andre er hagene og bygningene som kalles El Alcazar. En tredje severdighet er Archivo de Indias, men denne fikk vi dessverre ikke med oss under vårt besøk denne gangen. Samtlige tre bygningskomplekser står på UNESCOs verdensarvliste. Katedralen, som egentlig er en ombygd moské, ble ferdigstilt på 1400-tallet. El Alcazar ble også påbegynt under maurernes herredømme, og senere fullført under kristent herredømme.

Dersom jeg ellers skal oppsummere hva vi likte så godt med Sevilla, så må det være mengden av severdigheter (verdt en ukes besøk!), de vennlige menneskene, den fantastisk gode maten, alle de koselige smugene, hvordan man med letthet kunne komme unna turistfellene og inn i det genuint spanske ... stemningen i gatene ... kort sagt: alt! Det er også mulig at vårt inntrykk av Sevilla ble påvirket av at siestaen ikke tømte sentrum for mennesker, slik vi opplevde mange andre steder. Tvert i mot bar bybildet preg av et yrende folkeliv nesten hele tiden. Det gjorde inntrykk i sånn ca. 40 graders varme! ;-)

Vi startet vårt opphold i Sevilla med en tapas-lunch

Spanias skinker er verdens beste!

Området utenfor katedralen

Jeg er temmelig overbevist om at det ikke er bare 

gøy å være turist-hest ...

Den ene katedralen er flottere enn den andre. Det er en rikdom

i utsmykningene som savner sidestykke når man sammenligner de 

katolske kirkene med de heller stusslige protestantiske kirkene ... 

Et lite utsnitt av en av veggene i katedralen

Prangende glassmalerier

Pilarer så store at de er i stand til å bære et steintak

Altertavlen (aldri har vi sett noe lignende!)

Katedralen

Katedralen er enormt stor - verdens tredje største katolske kirke

Arabisk røkelse måtte vi selvsagt ha!

Afrikanere frembyr sine varer

Katedralen

En av patioene i Alcazar

Portrom i Alcazar

Alcazar

En av karpedammene i Alcazar

Karpedam i Alcazar

Karper

Idylliske patioer

Alcazar

Friterte sardiner - en virkelig høydare i 40 graders varme!

Yrende liv over alt