"Stockholm Östra" (Regissør: Simon Kaijser)

Sterkt drama med Mikael Persbrandt i hovedrollen

Johan er på vei til jobb, og han er i strålende humør. Hele bilen er fylt av gladmusikk - nærmere bestemt "La luna u el pescador" - og for Johan kunne ikke dette øyeblikket vært lykkeligere. Idet han bøyer seg etter noe ved føttene sine, smeller det ... Han har kjørt på et barn, som senere dør av skadene. Han følger med til sykehuset, og der får han et glimt av jentas foreldre. Synet av moren glemmer han ikke, og der og da oppstår det noe inne i ham. Ømhet? Kanskje kjærlighet?

Johan blir tiltalt for drapet på jenta, og under rettssaken er kun jentas far til stede. Jentas mor orker nemlig ikke å forholde seg til rettssaken. Det hele ender med frifinnelse.

Deretter går det en stund og så støter Johan tilfeldigvis på Anna, moren til barnet han en gang kjørte på og drepte. Han vet hvem hun er, men hun aner ikke hvem han er. I en tid hvor Anna er fra seg av sorg og ikke klarer å legge det som skjedde bak seg, og hvor hun klandrer mannen sin for å ville glemme deres fantastiske datter, er det paradoksalt nok Johan som blir hennes store trøst. Uten ham ville hun aldri ha klart å komme gjennom denne tiden. De innleder et lidenskapelig og intenst forhold, som blir helt livgivende for dem begge i en tid hvor de - hver på sin måte - står på randen av stupet i livene sine ... pga. en og samme hendelse.

Johan ønsker å fortelle Anna hvem han er, men får det ikke til. Han slites i stykker av skyldfølelse. Uansett - sannheten kommer for en dag, og så spørs det om deres kjærlighet tåler dette. Og hva med deres respektive ektefeller, som jo er en del av det hele?

Mikael Persbrandt er en av de flotteste skuespillerne jeg vet om, og i denne filmen spiller han igjen helt mesterlig! Tidligere har jeg tenkt at "bedre enn dette kan det ikke bli" ... Dette tenkte jeg både da jeg så "I en bedre verden" og "Maria Larssons evige øyeblikk". Men så er det slik at for hver film når denne skuespilleren nye høyder. "Stockholm Östra" slo nesten knock out på meg. I en svensk anmeldelse av filmen leste jeg overskriften "Aldrig en falsk ton", og det er dette som gjør filmen så utrolig sterkt. I tillegg til en meget original historie, er samspillet mellom skuespillerne og spesielt mellom Johan og Anna veldig ekte og autentisk. Derfor er det litt underlig at filmen ikke er satt opp på norske kinoer enda, men dette er for alt jeg vet utsatt inntil "Hamilton" med Persbrandt i hovedrollen er ferdigvist på kinoene? (Det forhold at DVD´en ikke har hatt release i Norge enda - kun i Sverige - gjør at jeg har et håp om at den kommer på kino etter hvert. Det fortjener den nemlig!) For øvrig vil jeg fremheve de filmtekniske sidene ved filmen. Om det er et lite snev av sepia eller i alle fall økt metningsgrad av noe gult i bildesekvensene, vet jeg ikke helt, men denne spesielle filmteknikken ga i alle fall filmen en stemning av tristesse. Dette er for øvrig en film både for ham og henne. Min mann og jeg var i alle fall helt enige da rulleteksten kom: her blir det terningkast seks!

Innspilt: 2011
Originaltittel: Stockholm Östra
Nasjonalitet: Sverige
Genre: Drama
Skuespillere: Mikael Persbrandt (Johan), Iben Hjejle (Anna)
Spilletid: 95 min.

Mikael Persbrandt

Iben Hjejle

"Maria Larssons evige øyeblikk" (Regissør: Jan Troell) - 2008

Vi befinner oss på begynnelsen av 1900-tallet, og livet i Sverige preges av fattigdom og forandringer i samfunnet. Gjennom øynene på Maria og Sigfrids datter fortelles historien om deres familie. Faren drikker og er voldelig, hvilket innebærer at hverdagen oppleves svært utrygg. Verken barn eller kone aner hvilket humør faren er i når han kommer hjem.

Maria vant for mange år siden et kamera i et lotteri. Kameraet har ligget nedpakket i alle år da hun bestemmer seg for å selge det. Møtet med den lokale fotografen blir imidlertid et vendepunkt for Maria. Han ønsker at hun i det minste skal prøve kameraet før hun selger det, og nokså snart viser det seg at Maria har det helt spesielle blikket for et godt fotografi. Etter hvert blir fotograferingen det som gir henne den ekstra gløden i en ellers nokså grå og vanskelig  hverdag.

Vi følger familien gjennom utallige familieforøkelser, farens stadige tilbakefall til spritflasken, vold og fyll. Maria står på og jobber døgnet rundt for at barna hele tiden skal ha noe å spise og være noenlunde anstendig kledd. Og det mens ektemannen går på fylla og er utro etter noter ...

Filmen er basert på en sann historie, og rent bortsett fra det spesielle med forholdet mellom Maria og sin fotografering, er dette en historie om et kvinneliv Maria dessverre ikke var alene om å leve på denne tiden.

Maria Heiskanen og Mikael Persbrandt var bare helt fantastiske i rollene som Maria og Sigfrid!