Til Andøya
Du min øy i midnatt sol
ligger så langt fra min lenestol,
men et bilde av deg jeg ser
henger på veggen og mot meg ler.
Å Andøy i regn og vind
rusker så ømt i min hagegrind.
Sjøen bryter mot hvite strender
og vasker landet med vare hender.
...
Når jeg er ensom, tankene flyr
mot dine strender og ditt røde fyr.
Øyet det ser over myrene,
lengselen og savnet er styrende.
Å Andøy i regn og vind
rusker så ømt i min hagegrind.
Sjøen bryter mot hvite strender
og vasker landet med vare hender.
Og når jeg er på Røykens topp,
ser jeg det alt som et eventyr slott,
dukke fram fra sitt tåkeslør,
så øyet blir vått og mitt hjerte blør.
Å Andøy i midnatt sol,
stryker kjærlig vår vakre fjord.
Til deg jeg ærbødig stille vil be
at her jeg vil finne mitt hvilested.
Rolf Hanssen.
