"Deception" (Regissør: Marcel Langenegger)

Psykopatisk thriller

Innspilt: 2008
Nasjonalitet: USA
Genre: Thriller
Skuespillere: Ewan McGregor (Jonathan McQuarry), Hugh Jackman (Wyatt Bose), Michelle Williams (S)
Spilletid: 105 min.

Jonathan McQuarry er revisor og hyres inn av ulike selskaper som trenger revisjon av sine regnskaper og transaksjoner. En dag han jobber overtid, kommer han i snakk med en ansatt - den karismatiske Wyatt Bose. Selv om Jonathan er en nokså sjenert og forknytt mann, befinner han seg allerede samme kveld i en situasjon hvor han røyker pott med Wyatt og betror seg om ting han aldri egentlig har fortalt til noen. Som hvor mange kvinner han har hatt osv.

Dette blir innledningen til et spennende vennskap, og snart spiller de to mennene tennis sammen, går på nattklubb og møtes i lunchen. Wyatt må i hu og hast reise på et oppdrag til London, og i farten forbyttes mobiltelefonene deres. Jonathan oppdager dette litt for sent, og forsøker å få fatt i Wyatt uten hell.

Samme kveld blir Jonathan oppringt av en kvinne som spør "are you free tonight?" Lokket av spenningen dette medfører, svarer han ja. Dette skal vise seg å bli starten på et mer spennende liv enn han kunne drømme om. Kveld etter kveld møter han nye kvinner - alle medlemmer av den dekadente sexklubben The List. Underveis får han tak i Wyatt, som ber ham ta for seg!

En kveld møter Jonathan en kvinne han har sett tidligere, og som han ble svært fascinert av. Han stormforelsker seg i henne, men en kveld forsvinner hun på mystisk vis. Deretter vikles Jonathan inn i et nett det ikke ser ut til at han skal klare å komme seg ut av på egen hånd. Ingen er den de gir seg ut for å være, og han befinner seg plutselig i et spill hvor drap inngår og mange millioner dollar står på spill ...

Ewan McGregor har spilt i en rekke store filmer i de senere årene, og også i "Deception" spiller han fantastisk godt! Det gjør også Hugh Jackman i rollen som Wyatt Bose. Noe eklere og mer psykopatisk enn ham skal man virkelig lete lenge etter! Når det er sagt så opplevde jeg plottet i denne filmen som helt middelmådig, men produsentene skal ha for skuespillerprestasjonene! Dessuten er den spennende! Og slutten er nokså fiffig! Det blir en firer på terningen denne gangen.

"Fryktelig lykkelig" (Regissør: Henrik Ruben Genz)

Uhyggelig og velspilt

Innspilt: 2008
Originaltittel: Frygtelig lykkelig
Nasjonalitet: Danmark
Skuespillere: Jakob Cedergren, Lene Maria Christensen, Kim Bodnia, Lars Brygmann
Spilletid: 99 min.

Politimannen Robert har blitt forflyttet fra Köbenhavn til en liten landsby i Sønder-Jylland etter en noe kjedelig episode i privatlivet. Der skal han vikariere som lensmannsbetjent inntil han har bevist at han fungerer normalt og kan returnere til Köbenhavn igjen.

Nokså snart viser det seg at ikke alt er som det skal være i den lille landsbyen. Som det står på filmplakaten: "Alle vet alt, men ingen sier noe". I en stemning som til forveksling kan minne om Twin Peaks, forsøker Robert å orientere seg i landskapet. Hvem kan han egentlig stole på? Kan han i det hele tatt stole på noen? Når Ingerlise oppsøker ham og påstår at mannen Jørgen slår henne, mens Jørgen påstår at kona påfører seg sårmerker utelukkende for å vekke oppmerksomhet - hvem snakker sant? Hvorfor gjør ingen noe? Selv ikke når Ingerlise og Jørgens mindreårige datter vandrer gatelangs med en dukkevogn om kveldene, er det noen som reagerer. Og hva er det Robert egentlig har flyktet fra?

Lokalbefolkningen ønsker minst mulig innblanding fra omverdenen, og vil helst ordne opp selv når noe skjer. Om det så innebærer å skjule alvorlige forbrytelser ... Indrejustisen i bygda ordner opp, og problemene ... ja, de forsvinner som regel i myra ...

Etter hvert som Robert forsøker å innordne seg under det skakk-kjørte regelsettet som gjelder på stedet, synker han selv dyperere og dypere ned i gjørma. Spørsmålet er om han kommer seg løs til slutt, eller rett og slett havner i hengemyra ... ?

Glitrende skuespillere, en uhyggelig historie og en tidvis surrealistisk stemning sørger for at dette blir en film av det mer uvanlige slaget. Det er rett og slett en meget god film, som er vel verdt å få med seg! Filmen er basert på en roman av forfatteren Erling Jepsen, dvs. den samme forfatteren som står bak den kritikerroste romanen "Kunsten å gråte i kor", som også er filmatisert.

Terningkast fem.

"The Red Baron" (Regissør: Nikolai Müllerschön)

Innspilt: 2008
Originaltittel: Der Rote Baron 
Nasjonalitet: Tyskland
Skuespillere: Matthias Schweighöfer, Lena Headey, Til Schweiger, Joseph Fiennes, Volker Bruch, Steffen Schroeder, Axel Prahl, Maxim Mehmet, Hanno Koffler, Tino Mewes, Ralph Misske, Ladislav Frej jr., Jan Vlasak, Julie Engelbrecht, Gitta Schweighöfer
Spilletid: 123 min. 

Manfred Albrecht Freiherr von Richthofen - også kalt "den røde baron" pga. sin adelige herkomst og sitt røde fly - var med sine over 80 bekreftede nedskytinger under første verdenskrig et av Tysklands store flyveress, og dermed en krigshelt i den helt tyngre klassen - sin unge alder til tross. I denne filmen fortelles historien om hans oppvekst, adelige bakgrunn og innsats under krigen. Ispedd en søt kjærlighetshistorie med en vakker sykepleier ... Til alt overmål er det hun som får æren av å åpne Richthofens øyne slik at han for alvor forstår hvilke grusomheter krig forårsaker og at det å slippe bomber over folk ikke er en lek eller en sport ...

Filmen løftet seg aldri helt fra det middelmådige. Den eneste som kom rimelig brukbart fra det mht. kvaliteten på skuespillerprestasjoner, var hovedrolleinnehaveren selv - Matthias Schweighöfer. Jeg ble dessuten nokså skuffet over at Joseph Fiennes er løftet frem på filmcoveret og endog står med sitt navn først - bare for å opptre i noen beskjedne minutter i filmen.

Noe som ikke bare undret meg stort, men som også irriterte meg, er at det i filmen stort sett er med tyske skuespillere - som snakker engelsk med tysk aksent! Hvorfor i all verden kunne de ikke like godt ha snakket tysk? De fleste av de tyske skuespillerne fremsto som stotrete fordi talen ikke fløt like lett som den sikkert ville ha gjort om de hadde fått snakke sitt morsmål. Dette trakk rett og slett ned inntrykket av skuespillerprestasjonene.

Noe som for øvrig var vellykket, men som det egentlig var litt for lite av, var fly-scenene. Dette trekker opp helhetsinntrykket.  For øvrig var det litt morsomt å få kjennskap til denne krigshelten som jeg jo har hørt om, men aldri har hatt noe inngående kjennskap til. Ellers moret jeg meg litt over det gentlemanaktige forholdet som hersket mellom tyskerne og engelskmennene under denne krigen - noe jeg vil anta var fullstendig fraværende under den siste verdenskrigen. Soldatene hadde det klart for seg at de ikke drepte mennesker. Nei, de tilintetgjorde fienden, må vite! Avslutningsvis kan nevnes at Richthofen døde i en alder av 26 år.

Under noe tvil en svak firer på terningen. 

Matthias Schweighöfer som Den røde baron

"The Curious Case of Benjamin Button" (Regissør: David Fincher)

Innspilt: 2008
Nasjonalitet: USA
Skuespillere: Brad Pitt, Cate Blanchett
Spilletid: 159 min.

Den dagen første verdenskrig var over, ble Benjamin Button født. Moren døde under fødselen, og da faren fikk se barnet, fikk han sjokk. For det var ingen vanlig baby han fikk se - derimot en olding i en babys kropp. Fra seg av sorg over konas død, ønsker han bare å kvitte seg med barnet. I siste liten besinner han seg og plasserer bylten med den lille gutten utenfor et aldershjem.

Bestyreren på aldershjemmet, Queenie, mener Benjamin er et sant mirakel. Hun har lenge ønsket seg et barn, og endelig har Vår Herre hørt hennes bønner. At Benjamin er annerledes enn alle andre barm, får henne bare til å elske ham enda høyere.

Etter hvert som Benjamin vokser til, ser han ut til å bli yngre og yngre. Alt fra han var barn i en oldings kropp, ble han svært fascinert av Daisy, en liten jente som vokser opp sammen med ham på gamlehjemmet. Men etter hvert skilles deres veier. Daisy blir en anerkjent ballettdanser, mens Benjamin opplever det ene eventyret etter det andre på sine reiser.

Så møtes han og Daisy igjen, og stor kjærlighet oppstår. I mellomtiden har Daisy vært utsatt for en ulykke, slik at hun aldri kan danse igjen. Benjamin vet at deres dager er talte. Han blir fremdeles yngre og yngre, og om ikke lenge vil han bli et barn igjen. Før han rekker å forsvinne ut av Daisys liv, blir hun gravid og føder ham en datter.

Og historien om Benjamin Button avsløres for datteren mens moren ligger på dødsleiet. Hun overleverer henne Benjamins dagboknotater, og mens hun leser i denne boka, rulles historien om Benjamin ut i alle sine fragmenter.

Filmen er basert på en roman av F. Scott Fitzgerald, og ble vinner av tre Oscar-statuetter i 2008 (beste scenografi, beste sminke og beste spesialeffekter). Så langt vel og bra. Jeg opplevde også at Brad Pitt spilte en av sine bedre roller i denne filmen. Cate Blanchett er dessuten en skuespiller av rang. Like fullt ble jeg faktisk ikke betatt av filmen eller historien. Kanskje var den rett og slett for lang med sine nesten tre timer? Eller kanskje var det det fullstendig usannsynlige over hele historien som gjorde at jeg falt litt av underveis og rett og slett kjedet meg. Høydepunktene i filmen var, slik jeg opplevde det, møtene mellom Benjamin og Daisy og kanskje særlig scenene fra da de innledet sitt kjærlighetsforhold. Disse scenene var intet mindre enn nydelige! Jeg er i tvil om hvilken karakter jeg skal gi denne filmen, men ender nok på terningkast fire.

"Two lovers" (Regissør: James Gray)

Innspilt: 2008

Spilletid: 105 minutter

Medvirkende skuespillere: Joaquin Phoenix, Gwyneth Paltrow, Vanessa Shaw, Isabella Rossellini

Den jødiske unggutten Leonard (spilt av Joaquin Phoenix) har nylig kommet hjem etter innleggelse i sykehus. Han er manisk depressiv og har flere selvmordsforsøk bak seg. Nå jobber han i farens renseri, og livet har så smått begynt å smile forsiktig til ham. Bak seg har han et traumatisk brudd med sin store kjærlighet, som han måtte bryte med etter at det viste seg at de begge var bærere av en alvorlig sykdom.

En dag introduseres Leonard for Sandra, datteren til venner av familien. Dersom disse to satser på hverandre, kan fedrene deres slå sammen de to renseriene sine til et stort firma. Tilfeldighetene vil imidlertid ha det til at det omtrent samtidig flytter inn en ung, vakker kvinne (spilt av Gwyneth Paltrow) i naboleiligheten. Michelle er ikke bare blendende vakker. Hun er en kvinne som handler før hun tenker, og som ikke går av veien for å bruke partydop for å være queen of the night. Der Sandra er staut og forutsigbar, er Michelle et eventyr … Hun har et forhold med en gift mann, og humøret og livsgnisten svinger i takt med forholdets beskaffenhet. Etter at hun og Leonard blir kjent med hverandre, blir Leonard hodestups forelsket i henne. Hun trenger ham imidlertid kun når hun er nede for telling.

Mens Sandra og Leonards fedre planlegger sammenslåing av sine firmaer, vakler Leonard. Han elsker Michelle, men henne kan han ikke få. Samtidig ser han at Sandra er en fantastisk kvinne. Han er temmelig sikker på at det skal bli ham og Sandra. Men spørsmålet er om denne beslutningen holder den dagen Michelle har gjort det slutt med sin gifte elsker …

Jeg trodde at denne filmen skulle føye seg inn i rekken av fine kjærlighetsfilmer, som man i grunnen glemmer like fort som man har sett dem. Men så viste det seg at denne filmen faktisk hadde mer dybde enn som så. Joaquin Phoenix spilte den noe ustabile Leonard med en følsomhet som var svært rørende. Og Gwyneth Paltrow var fantastisk i rollen som en kvinne balanserende på en knivsegg mellom den totale katastrofe og en syltynn lykke. Hendelsene i filmen er lagt til nåtid, men kunne like gjerne ha handlet om sekstitallet. Det var i alle fall få knagger å henge tidsbildet på. Dette er en film jeg virkelig vil anbefale!

"Kung Fu Panda" (Regissør: John Stevenson) - 2008

Dette er en herlig animasjonsfilm for hele familien!

Pandaen Po blir ved et uhell utnevnt til dragekriger. Og det på tross av at han på ingen måte behersker Kung Fu-sporten ... Da de forventes at han skal redde byen fra en ond snøleopard, skjønner han at han er på tynn is ... For hvordan skal han klare dette? Han er tykk og klumpete, og ikke særlig elegant i bevegelsene. Men mesteren i byen vet råd!

Len deg tilbake og nyt denne filmen - store som små!

Frozen River (Regissør: Courney Hunt) - 2008

Ray Eddy er blitt forlatt av sin ektemann. Han tok med seg alle pengene de hadde spart for å ha til depositumet til sitt nye hjem. Planen var at tilværelsen i husvogn skulle bli et tilbakelagt kapittel. Ektemannen lider av spillegalskap, og Ray antar at han har sprukket etter å ha holdt seg på matta i 2-3 år. Så sitter hun der alene med sine to barn. Det er en uke igjen til jul og hun er blakk. 

Ved en tilfeldighet kommer hun borti indianerjenta Lila Littlewolf, og før hun vet ordet av det har hun vært med på sitt første menneskesmuglingstokt over den islagte St. Lawrence-elven. Dette blir opptakten til flere turer med illegale kinesiske og pakistanske immigranter i bagasjerommet på bilen. 

Rays mål er å skaffe nok penger til depositumet til drømmehuset, slik at hun og hennes barn kan få en bedre tilværelse. Lila er på sin side desperat etter å tjene penger slik at hun kan få sin ett år gamle sønn tilbake. Men i jakten på de store pengene forsvinner årvåkenheten og ting utvikler seg ikke helt som forutsatt. 

Dette er en engasjerende film om et stort problem i USA, nemlig mengder med ulovlige innvandrere som flommer inn over landegrensene og som nærmest er umulig å stoppe. Store penger er involvert, og bakmennene utnytter mennesker i stor nød på verst tenkelige måte. Når flyktningene er så ”heldige” at de har kommet frem til bestemmelsesstedet, følger gjerne flere år under slavelignende forhold for å betale tilbake en enorm gjeld pådratt som følge av flukten. De kan ikke stå frem av frykt for å bli sendt ut av landet.

Nights in Rodanthe (Regissør: George C. Wolfe) - 2008

Adrienne er en oppofrende mor som nylig har blitt sviktet av sin utro ektemann. Nå vil han imidlertid ha henne tilbake, og hun er tvil om hva som er det riktige å gjøre. Paul er en kirurg som har mistet familien sin fordi han alltid har satt karrieren foran sine nærmeste. Sønnen hans har ikke villet ha noe med ham å gjøre på ett år.

Paul har reist ut til et avsidesliggende gjestgiveri på Key West for å tenke gjennom sin livssituasjon. Der befinner også Adrienne seg. Hun har tatt hånd om gjestgiveriet for en venninne som trenger ferie etter siste turistsesong.

I de idylliske omgivelsene som gjestgiveriet befinner seg i, forsøker Paul og Adrienne hver på sin måte å finne ut av hvilken retning livene deres skal få. Da det blåser opp til uvær, søker de sammen. Det oppstår varme følelser mellom dem, og denne weekenden skal vise seg å få stor betydning mht. viktige valg de står overfor.

Det store spørsmålet er om forholdet deres har en sjanse. Før de rekker å ta stilling til noe som helst, griper skjebnen inn og svært uventede ting skjer ...

I denne flotte kjærlighetsfilmen møter vi barske Richard Gere og nydelige Diane Lane. Og de spiller på hele følelsesregisteret. Den som ikke griner på slutten av denne filmen, fortjener ikke å se den!

"Last chance Harvey" (Regissør: Joel Hopkins) - 2008

Harvey Shine (spilt av Dustin Hoffman) er på vei fra New York til London for å delta i sin datters bryllup. Bekymringer rundt jobbsituasjonen hans bidrar ikke akkurat til å sette ham i et lystig humør. Med en selvtillit som ikke er den aller beste, ankommer han mottakelsen dagen før bryllupet. Han plages med jet lag, har bommet på kleskoden, alarmen sitter fremdeles fast i jakkeermet og eks-konas nye ektemann har åpenbart overtatt den plassen han burde ha hatt på datterens store dag. Eks-kona lar heller ikke anledningen til å komme med en giftig bemerkning som drar ham enda mer ned, gå fra seg …

Harvey er til stede under selve bryllupssermonien dagen etter. Sårt er han vitne til at datterens stefar fører henne til alters og så forlater han gildet. Det ser ikke ut til at noen bryr seg. Pga. trafikk-kork rekker han ikke flyet tilbake til New York. En telefon til sjefen medfører at han får sparken. Harvey føler seg som en dritt. Stort bedre er det ikke å få det.

Ved en tilfeldighet treffer han Kate (i Emma Thompsons skikkelse) i flyplassbaren, og uten noe å tape innleder han en samtale med henne. Det blir en samtale som skal komme til å forandre begges liv …

Dette er en uimotståelig sjarmerende film om det å ha kommet midtveis i livet og føle at livet ikke ble helt slik man ønsket og håpet. Og om å ha mot til å gjøre noe med sin situasjon, uten at angsten for og mislykkes skal bli lammende. Jeg falt ganske enkelt pladask for denne filmen!

"The other man" (Regissør: Richard Eyre) - 2008

Ekteparet Peter og Lisa har levd et tilsynelatende lykkelig liv sammen i 25 år, da Peter ved en tilfeldighet får greie på at Lisa har hatt en affære over flere år med spanjolen Ralph.

Fra seg av sjalusi forsøker Peter å finne ut hva som har skjedd, og han reiser til Milano og oppsøker Ralph. Sakte, men sikkert sirkler han inn Ralph, blir kjent med ham og fravrister ham detaljer om kjærlighetsaffæren mellom ham og Lisa. Ralph deler villig vekk de mest intime detaljer med Peter, intetanende som han er om hvem Peter egentlig er.

Hvor langt er Peter villig til å gå for å kompromittere Ralph? Og hva har egentlig skjedd med hans kone Lisa? Er Peter bare ute etter hevn, eller føler han sympati for konas elsker? Og hvem er Ralph? Er han en reell trussel, eller er han kun en flopp?

I rollen som Peter møter vi Liam Neeson, mens Antonio Banderas spiller konas elsker. Et nokså spesielt plott, hvor vi kommer nokså nært inn på mennene i Lisas liv. En fin film, synes jeg!

"The devil´s Mistress" (Regissør: Mark Munden) - 2008

Bakteppet i filmen er forholdene i England på midten av 1600-tallet. Karl I er eneveldig monark, skjønt han de siste årene av sin regjeringstid etablerte et parlament. En strid i parlamentet med Oliver Cromwell i spissen førte til at den despotiske kongen ble dømt til halshugging. I kjølevannet av disse hendelsene brøt den engelske borgerkrigen ut, og i 1649 kom Cromwell til makten. Han avskaffet kongedømmet og fjernet overhuset. Frem til 1660 ble England styrt som republikk - Det engelske samveldet.

Angela Fanshawe er en ung og fritt-talende kvinne som inngår i kongens hoff. I åpningsscenen gifter hun seg med sin fetter, og det er utelukkende ekte kjærlighet som har ført til ekteskapsinngåelsen. Overtro florerer og fordi Angela er en usedvanlig kvinne, vil andre ha det til at hun står i ledtog med djevelen. Selv ektemannen begynner å tvile på henne. Denne tvilen skal senere koste ham livet. Det er med nød og neppe Angela unnslipper døden selv.

Senere utsettes Angela for en del intriger som tidvis ikke står til troende. Hun gifter seg med en mann hun selv ikke elsker, men som elsker henne og ikke forventer at de skal opptre som ektefeller.

På introen til filmen står det at denne filmen er et storslått drama om tiden etter The Tudors & Elisabeth, og at den utklasser serien The Tudors. I så fall begynner jeg å stille spørsmål ved om jeg gidder å se Tudors, som jeg allerede har skaffet meg første sesong av ... Denne filmen var interessant i forhold til å beskrive forholdene i England i en av de mest brutale tidsepoker landet har vært gjennom. Men historien om Angela opplevde jeg temmelig svulstig og lite troverdig. Hun er for øvrig en oppdiktet person ut fra hva jeg har forstått. Jeg synes heller ikke skuespillerne overbeviste. Dette er ingen storfilm, men en film av den helt middelmådige typen. At det i tillegg tok 3,5 time å se den synes jeg også ble i meste laget.

"Gomorra" (Regissør: Matteo Garrone) - 2008

Filmen er basert på bestselgerromanen til Roberto Saviano, som opprinnelig er journalist og oppvokst i Napoli. I flere år etterforsket Saviano Camorraens kriminelle aktiviteter i Napoli, før han skrev bok om dette. Hendelsene i boka bygger i det alt vesentlige på virkelige hendelser. Etter at boka utkom, var Saviano nødt til å gå i dekning for å unngå å bli drept.

Camorraen er en slags stat i staten, med sine helt egne regler. Dersom man først har kommet inn i organisasjonen, kommer man stort sett ikke levende ut av den. Organisasjonen befatter seg med narkohandel, våpensmugling, tekstilindustrien, bygningsbransjen osv. og dens aktiviteter gjennomsyrer hele samfunnet.

I begynnelsen av filmen treffer vi to unger gutter som tror at de kan operere på egen hånd, dvs. uten å velge side blant de rivaliserende gjengene som kjemper om makten i Napoli og omegn. Det skal de komme til å angre dyrt på.

Vi blir også vitne til en blomstrende forretning hvor mafiaen skal ta hånd om gift som kundene forutsetter blir håndtert på en forsvarlig måte, og som de også er villige til å betale for at skal bli håndtert etter gjeldende lover og regler. Mafiaen tar begjærlig mot pengene, men dumper giften i det første og beste hullet de finner. Når det er kjent at forekomsten av kreft og andre sykdommer er svært høy i nettopp dette området, og at dette faktisk skyldes giftstoffer som lekker ut i grunnvannet som drikkes av menneskene som bor der, er det ikke rent lite skremmende.

Menneskeliv er ikke mye verdt, og det er ikke lov til å tenke selv. Enten er man med klanen, eller så er man i mot. Lunkenhet eller manglende besluttsomhet kan koste livet. Her drepes det over en lav sko og ingen er interessert i å finne ut om det var rett eller galt etterpå. Æreskodeksen er nådeløs. I løpet av de siste 30 årene har Gamorraen drept anslagsvis 4000 mennesker!

Filmen er både spennende og interessant. Selv i dag er byen Napoli så godt som utilgjengelig for utenforstående, og det anses som en høyrisiko å ta seg inn i byen. Her fungerer nemlig ikke lov og rett slik man ellers må kunne forvente i en europeisk storby. Skuespillerne i filmen var glitrende! Det er utrolig befriende å se en film med skuespillere som nærmest virker autentiske!

"Den røde fiolinen" (Regissør: François Girard) - 2008

Den berømte fiolinmakeren Nicolo Bussotti, som levde i Italia på 1700-tallet, laget sitt mesterverk av en fiolin i påvente av at hans kone skulle føde ham en sønn. Planen var at sønnen, som Nicolo spådde en lovende musikalsk karriere, skulle få denne spesielle fiolinen. Men så skjedde det uventede at hans kone døde i barselsengen. Barnet overlevde heller ikke.

Fra seg av sorg og i dyp fortvilelse bar Nicolo sin døde hustru ned til fiolinverkstedet, hvor han malte sitt mesterverk av en fiolin med hennes blod. Slik skulle den for all fremtid være besjelet med hans ufødte sønns ånd.

I et sceneskifte befinner vi oss på en auksjon i Frankrike, hvor mengder med gamle og ærverdige musikkinstrumenter skal auksjoneres bort. Forut for auksjonen jobbes det intenst med å finne ut alder og opprinnelse på de ulike instrumentene. Da det etter nitidige undersøkelser viser seg at en av fiolinene er nettopp Nicolo Bussottis mesterverk - den såkalte røde fiolinen - er det duket for at auksjonen kommer til å bli helt spesiell ...

Mens vi følger arbeidet som pågår før auksjonen og de ulike interessenter som finner frem til auksjonen, får vi glimtvise historiske tilbakeblikk som viser fiolinens vandringer over nær sagt hele verden de siste tre hundre årene. Den har tom. befunnet seg i Kina under kulturrevolusjonen, der kun et under reddet den fra å bli destruert sammen med alle de øvrige skammelighetene fra Vesten. Og mang en menneskeskjebne har blitt påvirket både på godt og vondt av fiolinens nærvær.

Dette er en nydelig film om og med musikk så vakker at den nærmest er overjordisk til tider. Samuel L. Jackson er en av mine favoritt-skuespillere, og han var ganske enkelt fantastisk i sin rolletolkning. Alt er for øvrig ikke helt slik det kan se ut som ...

"In the valley of Elah" (Regissør: Paul Haggis) - 2008

Hank Deerfield er Vietnamveteran, og har tidligere mistet en sønn som var i forsvaret. Nå er hans andre og siste sønn forsvunnet etter hjemkomsten fra Irak-krigen. Lite fornøyd med de svarene han får, reiser han til fortet sønnen hans tilhørte i New Mexico.

Nokså raskt etter ankomst får Hank vite at sønnen er funnet drept. Liket er partert og forsøkt brent opp. Det viser seg at forsvaret forsøker å dysse ned saken og ikke ønsker å etterforske den. De byråkratiske murene som møter Hank virker uoverstigelige, inntil han får uventet hjelp av etterforskeren Emily Sanders.

Under etterforskningen kommer det frem opplysninger som tegner et lite flatterende bilde av soldatene som nylig er hjemkommet fra Irak. Dette gjelder også Hanks sønn. Det er dette bildet forsvaret er lite villig til å la utenforstående få innblikk i. Finnes det i det hele tatt tapre og edle soldater blant dem som kjemper for fedrelandet? Eller er det bare en gjeng med umodne "kjekkaser" som bryter grenser og bokstavelig talt går over lik når sjansen byr seg? Og hvilke menn/gutter er det som vender hjem etter alt det grusomme de ikke bare har sett, men også selv har deltatt i?

Jeg har sett mange amerikanskproduserte krigsfilmer i årenes løp, men denne filmen er noe av det mest balanserte jeg har sett på svært lenge. Her gjøres det nemlig ikke noe forsøk på å tegne et svart-hvitt-bilde av heltene og skurkene. Jeg vil anta at filmen anses som svært kontroversiell i USA, samtidig som den ikke viser noe nytt i forhold til avsløringene som er kommet frem i ettertid.

"To verdener" (Regissør: Niels Arden Oplev) - 2008

Sara og hennes familie tilhører sekten Jehovas Vitner. De har alltid levd strengt etter reglene som gjelder for medlemmene i sekten, og når problemer oppstår, tilkalles de eldste. Broren hennes har snakket de eldste midt i mot, og er utstøtt. Når familiemedlemmene møter ham på gata, må de forholde seg som om han er usynlig. Dersom de snakker med ham, risikerer de selv å bli utstøtt.

Familieidyllen slår alvorlige sprekker da det viser seg at faren har vært utro. Moren klarer ikke å tilgi faren, og skilsmissen fører til at Sara og hennes yngre søsken velger å bo hos sin far. Sinnet rettes mot moren fordi hun ikke klarer å tilgi. Farens posisjon som eldste forsvinner pga. skilsmissen og hans utroskap.

Fra talerstolen på møtene i sekten tordnes det om  dommedagsprofetier og forbud mot det meste. Men selv om mange ting er forbundet med forbud; sex utenfor ekteskapet og/eller med en annen enn den man er gift med er like fullt det verste. Og de eldste bedriver virkelig dyneløfting hos medlemmene. De mest intime detaljer må det berettes om når man er innkalt til forhør hos de eldste. De unge blir oppmuntret til ikke å ta høyere (verdslig) utdannelse, og pionerarbeid anses som det beste man kan få ut av livet sitt. Kvinnene har strengt tatt ikke lov til å tale på møtene, men får til nød lov til å pludre foran forsamlingen og spille rollespill hvor de irettesettes - gjerne av yngre menn eller gutter.

Da Sara forelsker seg i Teis, oppstår det et alvorlig dilemma. Enten må Teis opptas i sekten, eller Sara må bryte kontakten med ham. For hvis hun fortsetter å treffe ham, risikerer hun å bli utstøtt. Og Sara må til slutt velge; familien og sekten eller Teis og kjærligheten ...

Filmen er basert på en sann historie. Og det er en sterk historie som fortelles! Historien er ikke unik for Jehovas Vitner, men kunne like godt ha dreid seg om en hvilken som helst sekt eller ortodoks gren av et religiøst samfunn. Filmens styrke ligger i tillegg til meget gode skuespillerprestasjoner i at sektens medlemmer fremstilles nyansert. Her er man ikke ute etter å tegne et bilde av de gode versus de onde. Derimot tegnes et i og for seg sympatisk bilde av en sekt hvis omdømme er meget omdiskutert i samfunnet for øvrig. Det hele blir bare så fryktelig galt når enkeltmennesker styres og kontrolleres med frykt for dommedag og fortapelse, for ikke å si med frykt for å miste alle menneskene i ens liv som betyr noe for en.

"Damenes detektivbyrå" (Regissør: Anthony Minghella) - 2008

Endelig er de her - filmene om bokserien Damenes detektivbyrå fra Botswana av forfatteren Alexander McCall Smith! I denne første filmen introduseres vi for Precious Ramotswe i herlige Jill Scotts skikkelse.

Precious har fått en svært utradisjonell oppdragelse av sin far i Botswansk forstand. Kanskje skyldes det at han aldri fikk en sønn? I alle fall oppdras hun til å bli en meget selvstendig ung kvinne, som fikser det meste selv. Jaja, så var ikke hennes første ekteskap noen suksess, men Precious visste bedre enn å bli ved sin sørgelige lest. Hun har skilt seg fra sin mann og har valgt å gå videre alene.

Den dagen faren dør, arver hun hele buskapen hans og er plutselig en holden kvinne. Med pengene hun får for salget av dyrene bestemmer hun seg for å starte sin egen detektivbusiness og skaffe seg sin egen bolig.

I begynnelsen går forretningene ikke veldig godt og Precious er svært mismodig. Hadde det ikke vært for frisørvennen i nabobygningen, ville hun nok ha gitt opp. Hun får seg en sekretær, en meget streng sådan, og så begynner saker å ting å løsne. En kvinne ønsker at hun skal finne ut om mannen hennes er utro. En annen ønsker hjelp til å finne ut om hennes hjemvendte og ukjente far, hvis eneste interesse synes å være å snylte på henne, faktisk er hennes far. Og slik fortsetter oppdragene å strømme på.

Denne filmen storkoste jeg meg med! Den er både sjarmerende, varm, interessant, humoristisk og til tider faktisk et snev av spennende (selv om sistnevnte på langt nær er det viktigste). Jeg skal se de neste filmene i serien! Så pass er sikkert!

"Bienes hemmelige liv" (Regissør: Gina Prince-Bythewood) - 2008

Rørende og vakker film

14 årige Lily Owens lever sammen med sin voldelige far, og er dypt ulykkelig. Etter at hushjelpen Rosaleen er blitt utsatt for et rasistisk overgrep mens hun er på vei til å registrere seg som stemmeberettighet, en nyvinning for de fargede i 1960-årenes USA, bestemmer Lily seg for at de skal flykte sammen.

Lily er blitt fortalt at hun skjøt og drepte sin mor som fireåring. Dette har medført at hun føler at hun ikke fortjener å bli elsket. Blant etterlatenskapene etter moren har hun funnet en etikett med bilde av en farget jomfru Maria. Hun antar at dette har noe med moren å gjøre, og hun og Rosaleen reiser til en by i South Carolina. Tilfeldighetene fører dem til søstrene May, June og August, som driver en birøkterfarm og produserer honning. Der blir de tatt hånd om av den myndige August. June vil ha dem vekk, mens søte May, som egentlig er for god for denne verden, tar dem til sitt hjerte.

Søstrene er svært religiøse og åndelige av seg, og dette gir dem styrke til å håndtere vanskelighetene de ofte støter på som fargede. Lily finner endelig den kjærligheten hun har savnet et helt liv. Men hvor lenge kan hun bli før faren hennes finner henne?

Filmen er like nydelig som jeg opplevde boka, da jeg leste den for noen år siden. Det er for øvrig mulig at det er en fordel at det faktisk er noen år siden jeg leste boka, fordi jeg ikke så sterkt sammenligner den med filmen. Søstrene May, June og August er nydelig fremstilt, og jeg ble ganske enkelt veldig rørt. En flott film på alle måter!

Innspilt: 2008
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Dakota Fanning (Lily), Paul Bettany (T-Ray - Lilys far), Hilarie Burton (Deborah), Jennifer Hudson (Rosaleen), Queen Latifah (August), Tristan Wilds (Zach), Alicia Keys (June), Sophie Okonedo (May)
Spilletid: 105 min.

"Mamma Mia!" (Regissør: Phyllida Lloyd) - 2008

Musical-filmer er ikke det jeg liker aller best, så jeg var faktisk litt skeptisk til denne filmen på forhånd. Og så endte jeg opp med å bli tatt med storm! For dette er en skikkelig feel-good-film med en rørende (ja endog banal) historie. Like fullt ble jeg rørt til tårer ... Jeg ble tom. drittlei ABBA for nesten 30 år siden, og like fullt opplevde jeg musikken som kjempefin!

Så hva er det med denne filmen som så til de grader går hjem hos alle? Filmen er spekkfull av kjente skuespillere, de unge som skal gifte seg er nydelige, ABBAs kjente låter passer som hånd i hanske for alt som skjer i filmen - som om de skulle vært skrevet nettopp med tanke på akkurat denne filmen/oppsetningen - og historien er betagende i all sin naivitet. 

Den vordende bruden inviterer de tre som kan være faren hennes til bryllupet. Selv moren hennes vet ikke hvem datterens far er, fordi omstendighetene førte til at hun hadde kontakt med tre ulike menn på det kritiske tidspunktet. Da alle tre ankommer, oppstår det forviklinger. For hva gjør den vordende bruden når det viser seg at alle tre insisterer på å være faren hennes?

"Tilbake til Provence" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2008

Spilletid: 95 min.

Agathe Villanova er en populær politiker. Da hun reiser tilbake til familiegodset i Provence for å hvile ut, blir det alt annet enn ferie. Nokså snart blir hun kontaktet av to menn som hun en gang kjente. De ønsker å lage et portrettprogram om henne, og i utgangspunktet stiller hun villig opp.

Etter hvert viser det seg at de to mennene har ulike motiver for hva de vil med portrettprogrammet. En av dem har opplevd å bli ydmyket kraftig av Agathe og ønsker hevn ...

I mellomtiden blir vi vitne til et familiedrama hvor Agathes søster vurderer å forlate familie og barn for sin elsker, den eldste av mennene som intervjuer Agathe. Samtidig settes det meste i Agathes liv på spissen. Kjæresten hennes forlater henne i protest mot at hun ikke ønsker å dele et mer konvensjonelt liv med ham. De fleste hun kjenner viser seg dessuten å være svært så aggressive mot henne, og hun lurer rett og slett på om hun har havnet på rett hylle her i livet og om det er politikken hun skal bruke resten av sitt liv på.

Denne filmen er blitt rost opp i skyene, men jeg ble ærlig talt nokså skuffet. Historien som sådan fenget ikke, og jeg synes heller ikke vi fikk se noe særlig av vakre Provence. Jeg har en film til liggende av Agnés Jaoui, og skal nok skru forventningene betydelig ned før jeg ser den ...