"Orlando" (Regissør: Sally Potter)

Virginia Woolfs fantastiske drama om Orlando


Innspilt: 1992
Originaltittel: Orlando
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Tilda Swinton (Orlando), Billy Zane (Shelmerdine), Lothaire Bluteau, Charlotte Valandrey (prinsesse Sasha), Quentin Crisp (Elizabeth I), Heathcote Williams (Nick Greene)
Spilletid: 90 min. 
Basert på Virginia Woolfs roman "Orlando"

I åpningsscenen har dronning Elizabeth I nådd sjels år og alder. Før hun dør (1603 e.Kr.) lover hun den unge, androgyne adelsmannen Orlando en landeiendom og et slott. Dette skjer imidlertid på én betingelse. Orlando må love følgende: "Do not fade. Do not wither. Do not grow old." Han holder sitt løfte overfor dronningen, og dette blir starten på et 400 år langt liv, hvor han aldri skal eldes.

De neste to århundrene lever Orlando i isolasjon på slottet sitt, mens han dyrker poesi og andre kunstformer. Et forsøk på å bli venn med en annen poet ender med at Orlando blir dolket i ryggen av vedkommende.

Deretter bestemmer Orlando seg for å bli britisk ambassadør i Konstantinopel. Etter nesten å ha blitt drept, sover han i flere døgn. Da han omsider våkner opp, er han forvandlet til en kvinne. Dette fører til en opprivende rettssak, hvor Orlandos rett til eiendommen han/hun besitter, bestrides. Dersom det kan bevises at han/hun har vært kvinne hele tiden, vil retten til eiendommen opphøre. Retten avsier imidlertid en nokså salomonisk dom; dersom Orlando føder en sønn, kan hun beholde eiendommen.

Vi følger Orlando helt opp til vår tid. Fremdeles fremstår hun som androgyn, og fremdeles er hun opptatt av poesi. I mellomtiden har hun hatt heller mindre hell i kjærligheten, en verdenskrig - den første - har tatt på, hun har fått en datter og hun ønsker å få publisert noen skrifter hun står bak. Omsider skal det lykkes henne. Paradoksalt nok blir arbeidet hennes antatt av den samme forleggeren som avviste arbeidene hennes to hundre år tidligere ... Endelig er Orlando fri fra fortidens åk, og får realisert seg selv. Takket være utviklingen som har funnet sted for kvinnenes del opp mot vår tid ...

Virginia Woolf skrev romanen om Orlando i 1928. Den skal ha vært inspirert av Virginias venn og elsker Vita Sackville-West, en aristokratisk kvinne som hadde et forhold til flere kvinner og som lekte med kjønnsroller og kledde seg som mann innimellom. Dette er det laget film om - "A portrait of a marriage" - som jeg tidligere har omtalt i bloggen min.

Sentralt i romanen om Orlando står spørsmålet om kvinnens stilling, hennes betydning i samfunnet og kjærlighetens magre vilkår. En av dialogene i filmen som finner sted rett etter at Orlando er forvandlet til en kvinne, er betegnende for sin samtid. Der sitter de aristokratiske mennene og konverserer hverandre, drodler rundt kvinnene og deres posisjon i samfunnet - mens Orlando sitter nedslått og lytter. Mennene påstår at kvinnene ikke har karakter, at de er motsetningsfylte og at de uten i det minste en far eller bror til å ta hånd om seg, er fortapt - "lost". 

Filmen om Orlando har mottatt en rekke priser, bl.a. for de fantastiske kostymene som skuespillerne bærer. I tillegg burde skuespilleren Tilda Swinton absolutt ha blitt dekortert med priser for sin rolle som Orlando, der hun beveger seg over flere århundrer, skifter kjønn og hele tiden formidler menneskesynet i den tiden hun til en hver tid lever i. Enten hun er en forsagt og sjenert gutt på begynnelsen av 1600-tallet, eller en moderne kvinne bare noen tiår tilbake, er hun like fullkommen og troverdig i rollene.

Til min forundring fant jeg ikke denne filmen i "1001 filmer du bør ha sett før du dør". Derimot fant jeg Virginia Woolf og hennes roman "Orlando" i "1001 bøker du bør lese før du dør". Avslutningsvis i "1001 bøker ... " leser jeg følgende:
"Den usedvanlige fortellingen er forsterket med en rekke feiende fortellerknep som setter spørsmålstegn ved vår oppfatning av historien, kjønn og biografisk "sannhet". Hvis dette er konstruksjoner, hvem er det da som konstruerer dem? Hva betyr de for personer som lever og forteller om sitt liv? Woolf benytter en serie virkemidler for å gjøre denne formen for spekulasjon enklere. Klær spiller en fremtrendende rolle, blant annet for å forme oppfatningen av kjønn. Fortellerstemmen er glitrende klar over sin egen eksistens og over oss som lesere. Det er en bemerkelsesverdig tekst." Ja - denne boka må leses!

Filmen "Orlando" fortjener etter mitt syn terningkast seks. Ved denne vurderingen har jeg valgt å legge vekt på skuespillerprestasjonene, en fantastisk historie, autentiske kulisser, flotte kostymer og det estetiske ved hele filmen. Jeg så for øvrig filmen for første gang for nesten tyve år siden, men den gjorde på langt nær et så sterkt inntrykk på meg den gangen som den gjør i dag. 

Den unge Orlando og dronning Elizabeth I

Orlando som kvinne

"Dorian Gray" (Regissør: Oliver Parker) - 2009

Innspilt: 2009
Skuespillere: Ben Barnes, Colin Firth, Rebecca Hall
Spilletid: 1 t 47 min.

Unge og svært vakre Dorian Gray ankommer Londons sosietet etter å ha arvet en herskapelig bolig av sin onkel. Kynikeren Henry Wotton (i Colin Firths skikkelse) tar Dorian under sine ”beskyttende” vinger og presenterer ham for gleder som kun er fine og bemidlede herrer forunt. Dorian vekker oppsikt over alt med sin skjønnhet, og i følge Wotton er ungdom og skjønnhet alt som betyr noe her i livet.

Dorian Gray lar seg portrettere av en maler i Londons sosietetsliv. Bildet er så vakkert at Dorian sverger på at han er villig til å gi alt for å forbli som på bildet. Han er til og med villig til å gi sin sjel til djevelen for å oppnå dette.

Bak Londons sosietets probre fasade befinner det seg et annet London – en syndens pøl av bordeller, drikke- og opiumsbuler. Dit trekker Henry Wotton og Dorian Gray. Der gir de seg hen til nytelsene som om dette og dette alene var hele meningen med tilværelsen.

Etter en affære med en ung skuespillerinne som etter et noe ondt utspill fra Dorian tar livet av seg ved å kaste seg i Themsen, begynner det å brenne under bena på Dorian. Skuespillerinnens bror er etter ham …

I mellomtiden skjer det noe med maleriet av Dorian … Han våger ikke lenger å ha det hengende fremme. Og mens menneskene rundt Dorian eldes, forblir han like vakker. Det store spørsmålet er imidlertid om det faktisk ER lykken å forbli ung og vakker ….

I denne utrolig velspilte filmen gjøres Oscar Wildes roman ”Bildet av Dorian Gray” tilgjengelig også for alle dem som aldri kommer til å lese denne fantastiske romanen. Ben Barnes spiller rollen som Dorian glitrende. Men den som like fullt gjør den beste rollen, er utvilsomt Colin Firth – en av de største britiske skuespillerne jeg vet om! Tidligere har jeg sett ham i roller som gretten aristokrat, men denne gangen overgår han seg selv. For maken til kynisk fremferd skal man lete lenge etter! Skildringen av et London på 1800-tallet, er også flott fremstilt!

Det er noen år siden jeg leste romanen som filmen er basert på, og i mellomtiden har jeg kjøpt den som lydbok med tanke på gjenlesning. Det frister enda mer nå!

Denne filmen er en MÅ-SE-film! Om man har lest boka eller ei – se den!

Bloggeren Randi har skrevet et meget interessant innlegg hvor hun bl.a. sammenligner bok og film. Les mer her.