"Searching for Sugar Man" (Regissør: Malik Bendjelloul)

Fascinerende om livets tilfeldigheter

Mange har fortalt meg at dette er en film jeg bare måtte se - faktisk uavhengig av at den også vant en Oscar som beste dokumentar for filmåret 2012 (i forbindelse med Oscar-utdelingen i 2013). Jeg kjøpte den derfor umiddelbart etter at den dukket opp på Platekompaniet forrige vinter/tidlig vår, men det har likevel tatt lang tid før den omsider ble sett. Ikke før jeg sist fredag skar gjennom i heimen og bestemte oss for at "nuh! skulle den ses!" Jeg må for øvrig legge til at jeg for lengst har gjort meg kjent med musikken - den ene LP-plata hovedpersonen i filmen, Rodriguez (f. 1942), noen gang rakk å gi ut. Sånn er det i Spotify´s tidsalder - det meste er bare et tastetrykk unna. Lavterskeltilbud for folk i min aldersgruppe, som for lengst har gitt opp å følge med på alt det nye som kommer og som faktisk er analfabet hva gjelder ny og kul musikk ... Og som kanskje nettopp av den grunn klamrer seg til gamle minner om det som en gang var - den gangen jeg kunne "alt" (i det minste trodde jeg det selv) om det som rørte seg i musikkbransjen ... 

Utgangspunktet for filmen er altså Rodriguez´ LP som utkom på begynnelsen av 1970-tallet. På tross av et fantastisk låtmateriale, ble utgivelsen forbigått i stillhet. Om det var det faktum at Rodrigues var av spansk avstamning eller at man ikke markedsførte den godt nok, er ikke godt å si. I alle fall - for Rodriguze fortsatte livet som før, og han la hele musikerdrømmen på hylla. Han påtok seg jobber i byggebransjen, gjerne harde oppryddingsjobber, og forble relativt fattig. 

Uten av Rodriguez ante det, dukket musikken hans opp i Sør-Afrika. Der ble han umåtelig populær, og myten om at han skulle ha tatt sitt eget liv mens han opptrådte på scenen, oppsto. Nye innspillinger førte til innbetalinger til hans opprinnelige plateselskap, men ingen visste at mannen fremdeles levde i beste velgående i Detroit. Dvs. tilfeldigheter førte til at det ble kjent at han slett ikke var død, og dermed startet jakten på ham. Det er denne jakten denne filmen handler om. Sangtekstene ble tolket og man lette over alt - inntil han til slutt ble funnet. Mannen bak albumet med et lite knippe sanger, som senere er betegnet som et av de mest fullkomne musikk-album som noen gang er utgitt! 

Mens musikken var som mest populær i Sør-Afrika, fikk den faktisk også stor betydning i forbindelse med motstanden og nedkjempelsen av Apartheid-regimet i landet ... 



Mannen som ble funnet på slutten av 1990-tallet var en ydmyk mann, som ikke var vant til å ha mye penger mellom hendene, og som egentlig ikke var så opptatt av dette heller. Han fikk et slags comeback som musiker, og reiste rundt og holdt konserter i mange land i tiden etter at han ble gjenoppdaget. 

I tillegg til at musikken han i sin tid skapte er fantastisk flott, gjorde Rodriguez som person et sterkt inntrykk på meg. Og det er nok nettopp dette som har gjort at dokumentaren har fått så mye oppmerksomhet også, og endte opp med å stikke av med Oscar-statuetten for beste dokumentar 2012. 

Filmen gir ikke svar på hvor det ble av alle pengene som burde ha blitt Rodriguez til del. Antakelig ble de borte på veien i all piratkopieringen ... Han fikk liten glede av sin egen suksess - kanskje bortsett fra at drømmen om å slå gjennom som musiker ble vekket igjen ... 

"Searching for Sugar Man" er virkelig en film det er vel verdt å få med seg! Jeg ble veldig sjarmert både av musikken, historien og mannen! På et dypere plan handler filmen om knuste drømmer og livets tilfeldigheter.

Og så snart jeg er i nærheten av Platekompaniet, skal jeg kjøpe CD´en slik at jeg bidrar til at Rodriguez får sin rettmessige del av musikken sin og dens potensiale hva gjelder inntekter å leve av!

Her blir det et sterkt terningkast fem!

Innspilt: 2012
Originaltittel: Searching for Sugar Man
Genre: Dokumentar
Land: Sverige, Storbritannia
Medvirkende: Bl.a. Sixto Rodriguez
Spilletid: 86 min.

Nina Krohn og Per Olav Reinton: "Opera! En håndbok"

Kjærlighet til opera

Da jeg i sin tid kjøpte denne lydboka, var det med store forventninger om å lære noe nokså grunnleggende om opera som kunstform. Det er mulig at jeg hadde for store forventninger eller rett og slett feil forventninger, for akkurat dette opplevde jeg ikke at boka innfridde. Når det er sagt, hadde jeg det absolutt både interessant og tidvis også ganske moro mens jeg hørte på den. Uten at jeg er veldig sikker på at særlig mye blir sittende igjen når det har gått litt tid ...

Først og fremst dras vi som lesere / lyttere gjennom en rekke operastykker i denne håndboka. Også her forventet jeg kanskje noen flere av de mest kjente operaene, men det er absolutt ikke å forakte å få kunnskaper om Monteverdis "Orfevs", Vivaldis "Den rasende Roland", Weills "Byen Mahogonnys oppsving og fall" og Brittens "Peter Grimes" - stykker jeg aldri hadde hørt om. Like fullt: Aller mest interessant fant jeg sekvensene i boka som handlet om operaer jeg har et forhold til - Puccinis "Tosca" og Mozarts "Don Juan" (eller Don Giovanni) - for ikke å snakke om Bizets "Carmen"! De to siste har jeg sett hhv. i Praha og i Oslo (førstnevnte både som marionett-dukketeater i 1997 og som oppsetning på operaen i 2001 - begge i samme by - og sistnevnte i "gamleoperaen" høsten 2009).

"Opera! En Håndbok" er nokså originalt lagt opp, ved at forfatterne lese-synger seg gjennom handlingen i stykkene. Noen ganger ble stykkene brutt opp i de banale bitene handlingen i en opera ofte er, mens f.eks. "Salome" av Strauss og "Anne Pedersdotter" av Bræin er riktig så dramatiske. Uansett: Det er mye død og kvinnelist ute og går. 


Med min ringe kunnskap om opera er dette den flotteste arien jeg kjenner!


Og dette er kanskje den fineste duetten jeg kjenner!

Kanskje det beste jeg kan si om denne lydboka er at den evnet å åpne øynene mine - samt ørene! - for operaer jeg ellers ikke ville ha funnet frem til sånn helt uten videre på egen hånd. Jeg satte pris på å få et referat av handlingen i de ulike operaene, men savnet kanskje noe mer. Innimellom spilles korte snutter av musikk fra stykkene som presenteres, men jeg synes at det rett og slett kunne ha vært mer av dette - mer musikk og deretter analyse av det som skjer. For mye av boka er viet rene handlingsreferat, og for lite er viet selve musikken. Boka er heller ikke egnet som noe oppslagsverk man kan gå tilbake til, noe jeg mener "håndbok" skaper en berettiget forventning om. For øvrig er det helt åpenbart at forfatterne elsker opera og formidler en dyp og inderlig kjærlighet til denne genren innenfor musikkens verden. Alt i alt en ålreit bok som jeg ender med å gi terningkast fire.

Utgitt: 2008
Lydboka er innspilt: 2008
Opplesere: Nina Krohn og Per Olav Reinton
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t 6 min.

Nina Krohn

Per Olav Reinton

Resital på Den Norske Opera

Den Norske Opera arrangerer jevnlig såkalte resitaler, dvs. konserter med solister i fokus. For å sitere operaens nettsider: "Her får publikum intime møter med store sangstemmer fra inn- og utland, fra den lyseste sopran til den mørkeste bass, og et stort spekter av klang og uttrykk." 

Selv har jeg aldri vært på et slikt arrangement før tilfeldighetene førte til at jeg fikk dette med meg i dag. Og uten å overdrive må jeg si at dette ga mersmak! MYE mersmak!

På programmet i dag sto kontratenoren Lawrence Zazzo og lutt-spilleren Shizuko Noiri. I denne enkeltstående konserten fikk vi blant annet presentert reportoaret fra Zazzos CD "Lunarcy", som utkom tidligere i år. Temaet var månen og dens magi.

Jeg siterer fra introduksjonen av konserten på Den Norske Operas egne nettsider:

"I barokken var kastratene de største stjernene. I dag har kontratenorene overtatt deres repertoar. Med sin fabelaktige teknikk og egenartede klangfarge er det de som best kan gi dagens publikum en indikasjon på hvordan en sopranstemme kunne lyde fra en voksen manns kropp. Lawrence Zazzo har hatt en verdensomspennende suksess i konserter og operaproduksjoner i samarbeid med de aller fremste orkestre og dirigenter. Ved sitt besøk i Operaen vil han i tillegg til sitt kjernerepertoar fra renessanse og barokk gi oss smakebiter fra andre tidsepoker. Felles for alle sangene er at de handler om månen og dens magiske kraft. Shizuko Noiri akkompagnerer på lutt og byr også på noen solonumre."

Morsomt nok ble forestillingen introdusert ved den kjente psykiateren Finn Skårderud - med temaet "Månegalskap - sannhet eller overtro?".

Finn Skårderud i samtale med Anne Gjevang

Finn Skårderud ble blant annet bedt om å uttale seg om det er holdepunkter for at månen har den betydning den ofte er blitt tillagt gjennom litteraturen og kunsten for øvrig. Månen er tradisjonelt tillagt stor betydning i forhold til forekomst av både galskap, villskap, melankoli, romantikk m.m. - spesielt ved fullmåne. I språket vårt har dette nedfelt seg i enkelte ord som "lunefull", "lune" osv. - alt utledet fra det latinske navnet på månen - luna. I det engelske språket finner vi dessuten ordet "lunatic" som betyr mentalt syk/gal, noe som gir assosiasjoner til at månen skulle ha skylden for dette.

I følge Skårderud finnes det ingen dekning i vitenskapen for at man blir "månesyk" ved fullmåne. Det eneste måtte være at enkelte kan få litt problemer med søvnen. Og i tidligere tider - før elektrisiteten ble oppfunnet - kunne lyset (og ikke minst mangel på sådan) påvirke sinnelaget hos en del mennesker. I dag har imidlertid dette lite å si. Han hadde for øvrig noen interessante tanker rundt hva som skaper kunst, og påpekte bl.a. at rundt 50 % av alle Nobelsprisvinnere innenfor litteratur har en diagnose av et eller annet slag ... Legger vi til rusproblemer, øker prosentandelen ytterligere. Stor kunst skapes nok ikke først og fremst av harmoniske sinn ...

Lawrence Zazzo og Shizuko Noiri

Jeg har funnet et intervju av Lawrence Zazzo på Youtube, hvor han snakker om sin CD "Lunarcy". Jeg anbefaler spesielt interesserte å høre på dette:

Det var en stor opplevelse å være til stede under denne konserten! Stikkordsmessig kan konserten oppsummeres med at jeg fikk assosiasjoner til middelalderen, barokken og de tidligere kastratsangerne, i tillegg til at jeg fikk høre en rekke sterke og tidvis lidenskapelige tekster om månen og dens angivelige betydning. Vakkert var det! 



Her er en av tekstene fra konserten:

John Downland:
In Darkness Let Me Dwell

"In darkness let me dwell; the ground shall 
sorrow be,
The roof despair, to bar all cheerful light
from me;
The walls marble black, that moist´ned
still shall weep;
My music, hellish jarring sounds, to banish
friendly sleep.
Thus, wedded to my woes, and bedded in my tomb,
 O let me dying live, till death doth come, till death doth come.
In darkness let me dwell."