"Hemmeligheter og løgner" (Regissør: Mike Leigh)

Innspilt: 1996
Nasjonalitet: Storbritannia
Originaltittel: Secrets and Lies
Skuespillere: Brenda Blethyn, Phyllis Logan, Timothy Spall, Claire Rushbrook, Marianne Jean-Baptiste
Spilletid:136 min.

Etter at adoptivmoren dør, ønsker Hortense å oppspore sin biologiske mor. Et endret lovverk har nemlig gjort dette mulig. Stor blir hennes overraskelse da hun oppdager at moren er hvit. Selv er hun nemlig farget.

Hortenses biologiske mor Cynthia går motstrebende med på å treffe henne. Da de treffes, får også hun sjokk. For hun ante ikke at hennes bortadopterte barn, som hun fikk da hun var 16 år og nektet å se etter fødselen, var farget ... Hun skjønner ganske enkelt ingenting, for hun har jo aldri hatt samkvem med en farget mann, eller ... ? Denne dypt bevarte hemmeligheten ligger imidlertid bak mange lag med fortrengninger, og plutselig kommer fortiden veltende over henne, enten hun vil eller ikke.

Hortense har klart seg svært, svært godt i livet. Faktisk i motsetning til sin biologiske mor og hennes datter Roxanne. Det går ikke lang tid før Cynthia skjønner at hun har all grunn til å være stolt over sin bortadopterte datter, og ikke lenger ønsker å gjemme henne bort. Sakte, men sikkert vokser det frem noe som kan ligne på et mor-datter-forhold.

Cynthias bror Maurice har hatt suksess som fotograf, og han og hans kone har nylig anskaffet seg et nydelig hus. Et hus med fem-seks soverom ... uten noen å fylle opp rommene med. For noen barn kom aldri inn i livet deres. Dette har tæret på ekteskapet og verkebyllen mellom dem har blitt så stor at de knapt er i stand til å prate skikkelig sammen. Verken Cynthia, Roxanne eller Jane liker hverandre særlig godt, og i midten står Maurice som prøver å være alle til lags.

Maurice og Jane bestemmer seg imidlertid for å arrangere et fødselsselskap da Roxanne fyller 21 år. Og da ønsker Cynthia at Hortense skal være med ... Deretter går ingenting helt som planlagt.

"Hemmeligheter og løgner" er en fantastisk film om familiehemmeligheter, skuffelser, misforståelser, fortielser og misunnelse. Filmen blir sånn sett et bilde på at det "er noe" i enhver familie. Selv om noen klarer seg bra, er det alltid andre som ikke gjør det. Slikt blir det som regel misunnelse av. Og så spørs det da hva som er verdt å misunne? Hun som fikk barn med to forskjellige menn, og som aldri har hatt penger til noe som helst? Eller hun som lever i et ekteskap hvor savnet av barna som aldri kom ble en avgrunn mellom ektefellene, men som bor i det nydeligste hjem og aldri har trengt å bekymre seg for hvor pengene til neste regning skulle komme fra? Kanskje har familiemedlemmene noe å tilføre hverandre tross alt? Noe som ikke kan måles i penger eller ytre fasader? Dette er en tankevekkende film med utrolig gode skuespillere! Brenda Blethyn spilte Cynthia vanvittig godt! Og Marianne Jean-Baptiste var nydelig som Hortense. Men Claire Rushbrook som Roxanne overbeviste ikke. Hun hadde ikke trengt å fremstille henne så til de grader dum. Alt i alt en flott og varm familiefilm av beste britiske merke!

Jeg gir terningkast fem.

"Vera Drake" (Regissør: Mike Leigh)

Innspilt: 2004
Skuespillere: Imelda Staunton, Phil Davis, Peter Wight
Spilletid: 120 min.


Vera Drake er en elskelig eldre kvinne som bor i London, og vi befinner oss på 1950-tallet. Hennes mann beundrer henne bl.a. pga. hennes geskjeftighet, kundene hun vasker hos for hennes grundighet i jobben, venner og kjente for hennes store hjerte … Og hun er en fantastisk mor for sine etter hvert voksne, men hjemmeboende barn. Men Vera har en hemmelighet som hun ikke har delt med noen av sine nærmeste; hun hjelper unge kvinner som har havnet i ”uløkka”. Uten å ta så mye som en penny i betaling, hjelper hun dem med å ta abort. Skjønt Vera ser ikke slik på det. Hun får jo bare menstruasjonsblødningene deres i gang igjen og så gjør kroppen resten av jobben med å bli kvitt et begynnende uønsket svangerskap.

Vera har drevet med dette i en årrekke, vel vitende om at det er strengt ulovlig å bistå med svangerskapsavbrytelser. Så lenge kvinnene hun hjelper ikke sier noe til noen, går alt greit. For disse ubemidlede kvinnene er hun siste utvei, og betyr starten på et nytt liv. Døtre av rikfolk trenger ikke slike som henne. De finner alltids en utdannet lege som kan hjelpe dem – for klekkelig betaling, selvsagt. Men fattige kvinner har ingen slike muligheter.

Så lenge Vera har holdt på med denne ”businessen”, har det aldri skjedd at noen har dødd etterpå. Hun benytter en pumpe som redskap, og oppfatter dette som svært trygt – i motsetning til dem som holder på med strikkepinner og den slags. Men så skjer det uunngåelige: en av dem hun har hjulpet, holder på å dø. Fordi hun kommer under kyndig behandling i tide, overlever hun med et nødskrik. Jentas mor blir satt under politiavhør, og så kommer det for en dag at det er Vera Drake som står bak.

Vi følger en familie i sjokk etter at avsløringene kommer frem. Skuffelse og vemmelse veksler, uvitende som de har vært frem til da om hva Vera har bedrevet.

Dette er en meget sterk film om kvinners skjebne for en del tiår tilbake, da abort var forbudt i de fleste land i verden. Samfunnet så meget strengt på illegal abort, uten at dette hadde noen som helst preventiv effekt på frekvensen av slike inngrep. Derimot var det stor fare for kvinnenes liv dersom de som utførte abortene ikke var dyktige nok. Og som alltid var de fattige og ubemidlede mest utsatt. Sånn sett er det godt at utviklingen har gått i riktig retning. Dette er en film dagens unge kvinner, som tar det meste som en selvfølge, har godt av se!

Imelda Staunton er for øvrig glitrende i rollen som Vera Drake, en rolle hun har mottatt flere priser for. 1950-talls-miljøet i London er også meget troverdig fremstilt.

Jeg gir filmen terningkast fem. 

Imelda Staunton som Vera Drake