"Frisørens ektemann" (Regissør: Patrice Leconte"

Formfullendt og poetisk

50 årige Antoine ser tilbake på sin barndom som i all hovedsak er preget av lyse minner. Kun en ting kommer han i grunnen aldri over, og det er at hans mor tvang ham til å gå i en hjemmestrikket badebukse, som aldri ble tørr og som derfor plaget ham veldig i en periode av hans liv da han ble mer og mer oppmerksom på sin egen seksualitet.

Da Antoine var i 12 årsalderen elsket han å gå til frisøren og få håret klippet. Ikke til en hvilken som helst frisør, men til henne - en kvinnelig frisør som luktet av melk og vanilje. Han nøt at hun vasket håret hans, fordi dette brakte ham svært tett på hennes herligheter - brystene. Så sterkt var dette for ham, at han på sitt naive og gutteaktige vis ble dypt og inderlig forelsket i denne kvinnen, som var atskillig eldre enn ham selv. Men så døde frisøren. Hun tok livet av seg selv en dag, og i det avgjørende øyeblikket sto han - uvitende om situasjonens alvor - og tittet inn på kvinnen, som lå på en benk - inntil hun ramlet ned ... og var død ...

Rundt 40 år senere er Antoine fremdeles ugift. Han har aldri kunnet glemme sin ungdoms store kjærlighet, som er knyttet til frisørsalongens mystikk. Men så oppdager han Mathildes frisørsalong. Mathilde er betydelig yngre enn ham selv, og hun er usigelig vakker. En dag tar han motet til seg og frir til henne. Hun blir umiddelbart helt satt ut, men neste gang han dukker opp i salongen hennes, svarer hun ja.

Dette blir innledningen til et intenst og lykkelig ekteskap, hvor erotikken får utspring i frisørsalongen, fortrinnsvis mellom kundene og etter stengetid. Antoine sitter som regel i bakgrunnen og betrakter henne og kundene hele dagen. Hadde det ikke vært for at Mathilde plages av en ting - når kommer Antoines lidenskapelige følelser for henne til å ta slutt? - så kunne det hele ha fortsatt uavbrutt ... Det store spørsmålet er om kjærligheten kan overleve i lengden, når den på en måte dyrkes i en "boble" ... ?

Denne lille kortfilmen, som kun varer i 78 minutter, er faktisk en av de mest poetiske filmene jeg har sett på lenge! Skuespillerne Jean Rochefort og Anna Gallena er meget kjente, og deres utmerkede rolletolkninger bidrar til å forsterke det drømmeaktige over filmen. At filmen ble nominert til hele syv Oscar (beste film, beste regi, beste skuespiller, beste manus, beste foto, beste klipping og beste design) sier også sitt. For det er en formfullendt film, hvor absolutt ingenting overlates til tilfeldighetene. Noe av det jeg likte best var når Antoine spilte arabisk musikk for sin brud, og begynte å danse. Han oser av sjarm og ikke minst lidenskap i denne scenen.

Helt til slutt ønsker jeg å sitere noe av teksten på DVD-omslaget:

"Patrice Lecontes kritikerroste film "Frisørens ektemann" er en varm og poetisk fortelling om den selvoppofrende og selvdestruerende kjærligheten. Et varmt skildret relasjonsdrama som nysgjerrig utforsker den romantiske fortellertradisjonen."

Her blir det terningkast fem!

Innspilt: 1990
Originaltittel: Le mari de la coiffeuse
Engelsk tittel: The Hairdresser´s Husband
Nasjonalitet: Frankrike
Genre: Drama
Skuespillere: Jean Rochefort (Antoine), Anna Galiena (Mathilde), Roland Bertin (Antoines far), Maurice Chevit, Henri Hocking, Philippe Clevenot, Jacques Mathou, Claude Aufaure
Spilletid: 78 min.

Antoine og Mathilde er gift

Antoine danser - til glede for Mathildes kunder

Erotikken blomstrer i frisørsalongen

Mathilde - en meget vakker kvinne

"En engel ved mitt bord" (Regissør: Jane Campion) - 1990

Denne filmen er basert på Janet Frames selvbiografiske roman ved samme navn. Janet vokser opp i en fattig og barnerik familie på New Zealand. De fleste synes hun er merkelig fordi hun er så innesluttet og nærmest forskremt av vesen.

Janet flykter ganske tidlig inn i litteraturens verden, et sted hvor hun kan leve på siden av selve livet. I sine tidligste ungdomsår havner hun innenfor psykiatriens dystre vegger, blir feildiagnostisert som schizofren og gjennomgår elektrosjokk ved flere anledninger i løpet av sitt åtteårige opphold der. Mens hun er innlagt på mentalsykehus, begynner hun å skrive - en ferdighet hun utvikler og som senere skal bli hennes inngangsport til den virkelige verden.

Etter å ha sluppet ut fra mentalsykehuset reiser hun til Spania med midlene fra et stipend. I løpet av en sommer opplever hun sitt livs første kjærlighet. Samtidig som dette kjærlighetsforholdet holder på å ta knekken på henne da det tar slutt, forløser det også en vilje og et ønske i henne til å leve, ta del i noe mer enn sitt eget indre liv. Fremdeles er hun meget sky og tilbakeholden og har store problemer med å forholde seg avslappet og naturlig overfor andre mennesker, men hun er i det minste på riktig vei. At hun skulle bli en høyt skattet forfatter, var det nok få som skjønte den gang.

Jeg har lest Janet Frames selvbiografiske bøker, og jeg elsker dem! Å se denne filmen var fantastisk! Jeg ble veldig imponert over Kerry Fox sine skuespillertalenter og fremstilling av den sky forfatterinnen.

"The Sheltering sky" (Regissør: Bernardo Bertolucci) - 1990

En filmatisk meget nydelig film med Afrikas natur som kulisse. Et ektepar legger ut på en reise i Afrika, egentlig uten noe særlig mål eller mening. Ekteskapet er på hell, og kanskje forsøker de å finne tilbake til det de en gang hadde. Med på turen er en venn av paret. Dette blir fatalt for forholdet, idet det bygger seg opp til et trekantdrama.

John Malkovich spiller en av sine beste roller i denne filmen.