Richard Yates: "Revolutionary Road"

Utgitt på norsk: 2009
Utgitt opprinnelig (USA): 1961
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 336



Vi befinner oss på midten av 50-tallet i en liten forstad utenfor Connecticut. Frank og April har vært gift i noen år og har to små barn. Det er en nokså trøstesløs og forutsigbar tilværelse de har glidd inn i. En endeløs dans hvor vennene de har veksler på å invitere hverandre, men uten at noen er villige til å slippe hverandre bak sine fasader ...

Frank har en intetsigende jobb i samme firma som faren i sin tid jobbet i, mens hans vakre kone April går hjemme. Hun drømte i sin tid om å bli skuespillerinne.

I åpningsscenen i boka har April debutert i et amatørteater, og stykket er en fullstendig fiasko. Ekteparet gjennomgår sin til nå mest alvorlige krangel - en av det mer nedrige slaget. Ekteskapet har skrantet en stund uten at noen av dem har vært villige til å innrømme dette - selv ikke overfor seg selv. Gamle drømmer om et annet liv druknet etter hvert som barna kom (i veien).

En dag får imidlertid April den glitrende ideen at de kan flykte fra Tomheten av det livet de lever, og reise til Europa for godt. Med ett går ekteskapet inn i en ny vår, for nå har de et felles prosjekt. Reaksjonene fra omgivelsene er fornøyelig beskrevet; hele spekteret fra vantro til beundring møter dem. Men mens de planlegger salg av huset, oppbrudd m.m., går ikke ting helt slik som forventet ...

Denne boka koste jeg meg veldig med! Personskildringene er humoristiske samtidig som alvoret ligger rett bak.  Skildringen av et konformt forstadsliv der alle på død og liv må gjøre det "riktige" hele tiden og samtidig fjerner livsgnisten i sitt eget liv fordi det ikke er rom for spontanitet, er mesterlig! Dette er en bok jeg vil tro MANGE kommer til å falle for!

Boka er filmatisert. 

Ingvild H. Rishøy: "La stå" (2008)

Fantastisk novelledebut!

Denne novellesamlingen er den mest interessante jeg har lest på en god stund! Det som fascinerte meg mest er de ulike fortellerteknikkene forfatteren har tatt i bruk. På den måten fremstår historiene som meget originale. Noe annet jeg likte svært godt er at forfatteren virkelig kan antydningens kunst, noe som fikk meg som leser til å tenke videre etter at historiene var slutt.

Novellen som gjorde sterkest inntrykk på meg er utvilsomt "Det regner inn", hvor vi får innblikk i Lilas mange selvmordsforsøk. Dernest likte jeg "Ariel", en fortelling om tilfeldighetens spill, noe som får avgjørende betydning for balansen mellom liv og død.

Personene i novellene føler seg utenfor, på siden av "de andre", og de befinner seg på ulike stadier i livet. Innblikkene vi får i disse menneskenes liv, er gripende. Forfatteren bruker også språket som virkemiddel, og når hun forteller historier om ungdommer, bruker hun deres språk. Dette gjør hun på en imponerende måte, slik at også dette blir nesten poetisk.

Dette er en sterk debut som det står stor respekt av, og jeg kommer til å følge med når hun kommer med nye utgivelser!

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 141

Ingvild H. Rishøy (Foto: Nina Hansen)

Amalie Skram: "Sjur Gabriel" (første bind i "Hellemyrsfolket")

Utkom opprinnelig: 1887
Lydboken er innspilt: 2003
Opplest av: Eilif Armand
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 3 t.

Dette er den første av i alt fire bøker om Hellemyrsfolket.

Sjur Gabriel og Oline er svært fattige. Situasjonen blir ikke noe bedre ved at Oline drikker opp det lille de har å klare seg på, og attpåtil selger de få eiendelene de har. Gang på gang banker Sjur Gabriel av seg sitt sinne og sin frustrasjon på henne. Det er en nokså trist tilværelse som beskrives.

I perioder skjerper Oline seg, og Sjur Gabriel aner nytt håp om et bedre liv. Men atter havner hun på galeien og blir borte i dagevis.

Da Vesle-Gabriel blir født, er han alt Sjur Gabriel bryr seg om - til tross for at han og Oline har flere barn. Den ømhet faren viser overfor den lille, er rørende beskrevet. Sønnen har ikke all verdens beste helse, og ved flere anledninger holder han på å stryke med. Sjur Gabriel blir helt fra seg av fortvilelse.

Men så skjer det som vel nærmest er uunngåelig; Vesle-Gabriel dør til slutt, og etter dette er det ikke bare kona som drikker, men også mannen ... Terningkast fem!

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka.

Amalie Skram: "To venner" (andre bind i "Hellemyrsfolket")

Opprinnelig utgitt: 1888
Lydboken er innspilt: 2003
Opplest av: Eilif Armand
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 3 t.

I andre del av "Hellemyrsfolket" møter vi Sivert, barnebarnet til Oline og Sjur fra bind I. Han drar til sjøs for å løsrive seg fra byrden ved å komme fra en slekt med forfyllede besteforeldre. Sivert ønsker å bli noe uavhengig av sin familiebakgrunn.

Om bord på skipet "To venner" jobber Sivert som kahyttsgutt, og alt ser lovende ut inntil kokken avslører at han kjenner til at Siverts bestemor er "Småfylla". Dermed blir han gjort til latter og hånet.

Sivert får være med til fremmede himmelstrøk, men uansett hvor han befinner seg, er det umulig å komme løs fra fortiden og den sosiale klassen han tilhører ...

Eilif Armand som oppleser var helt fantastisk!

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka. 

Amalie Skram: "S.G. Myre" (tredje bind i "Hellemyrsfolket")

Utgitt opprinnelig: 1890
Lydboken er innspilt: 2003
Opplest av: Eilif Armand
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 3 t.

Etter en heller lite heldig karriere som kahyttsgutt ombord på skipet "To venner", har Sivert mønstret av og jobber nå som løpegutt hos kjøpmann Munthe. Han er godt likt og alt ser lyst ut, men så snur lykken. Etter et lite heldig forsøk på å vinne kjøpmannsdatteren Lydias gunst, blir han sagt opp.

Sivert får jobb i en annen kolonialbutikk. Men så sterk er hans ønske om å komme seg opp og frem at han ikke går av veien både for å lyve og stjele. Dette blir selvfølgelig oppdaget, og igjen er det ute med Sivert.

Det å komme løs fra sin klassetilhørighet med to forfyllede besteforeldre, er ikke enkelt for Sivert. Han får imidlertid til slutt Petra, konsul Smiths husjomfru, selv om det ikke var henne han egentlig ville ha.

Jeg opplevde denne boka som den svakeste så langt i bokverket om Hellemyrsfolket. Tidvis ble den noe langtekkelig.

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka. 

Amalie Skram: "Avkom" (fjerde bind i "Hellemyrsfolket")

Utkom opprinnelig: 1898
Lydboken er innspilt: 2006
Opplest av: Eilif Armand
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 13 t 6 min.

I fjerde og sistebind av "Hellemyrsfolket" følger vi to av barna til Sivert og Petra Myhre; Severin og Fie. Petra er blitt en bitter og etter hvert direkte ondskapsfull kvinne, som lar mann og barn gå for lut og kaldt vann. Hun nærer ingen kjærlighet for noen, og spesielt barna lider under dette, men på ulikt vis.

Mens Fie opparbeider seg et enormt hat mot moren, overvinnes Severin av motløshet. Fattigdommen er stor, og Sivert er hele tiden på etterskudd med å betale gjeld. Den gode konsul Smith gir ham stadig nye sjanser. Selv ikke da Sivert virkelig er ute i hardt vær og har begått straffbare handlinger for å få tilgang til mer penger, slår han hånden av Sivert. Og mens Sivert strever med å få endene til å møtes for sin familie, stjeler Petra av husholdningspengene og sitter til slutt med en liten formue.

Spesielt beskrivelsen av Petras personlighet gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun unner faktisk ikke sin egen datter å lykkes, og da Severin til slutt velger å gjøre noe helt fatalt, har hun bare forakt til overs for ham.

Dette er etter min mening den beste boka i serien!

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka.

Rula Jebreal: "Ørkenblomsten" (2004)

Handlingen i boka foregår i Israel fra 1948 og frem til rundt 1991, og det er først og fremst palestinernes historie som fortelles - basert på virkelige hendelser og personer.

Den palestinske kvinnen Nadia flykter i svært ung alder fra en stefar som har misbrukt henne seksuelt, mens moren så en annen vei. Hun har en indre uro i seg som ikke forsvinner etter at hun gifter seg med den hjertegode Jamal. De får to døtre - Miral og Randa - men allerede mens jentene er ganske små, dør Nadja under tragiske omstendigheter. Faren velger å plassere døtrene på det som etter hvert har blitt Hinds kostskole for jenter i Jerusalem.

Da den første intifadaen (stein-krigen) starter på slutten av 80-tallet, våkner Mirals politiske bevissthet. Hun bestemmer seg for å delta i kampen for et fritt Palestina, hvor demonstrasjoner og terrorhandlinger inngår. Men når det eneste våpenet de har er steiner, sier det seg selv at det er en farlig og nokså fåfengt kamp ...

Språket i boka er nokså dårlig. Dessuten opplevde jeg personskildringene som nokså flate og endimensjonale. Gang på gang vipper historien over i det banale. Det er f.eks. vel mange beskrivelser av tårer som renner nedover Mirals kinn. Jeg reagerte også på at historien om to folkegrupper som kjemper om det samme landet, blir svært ensidig fremstilt. Dette irriterte meg under lesingen. Like fullt må jeg si at historien som sådan er gripende og tidvis også meget interessant. Så får det heller være at forfatteren nok har hatt som ambisjon å få verden til å åpne øynene sine for det palestinske folks lidelser gjennom å skrive en slik bok - en bok som for øvrig har blitt bestselger, bl.a. i Italia. 


Et meget svakt terningkast 4.

Amalie Skram: "Norsk novellekunst - klassikere"

Innspilt: 2005
Opplest av: Tor Arne Ursin
Forlag: Køppen
Spilletid: 49 min.

Lydboka inneholder de tre novellene "Madame Høiers leiefolk", "Karens jul" og "Den røde gardin".

Hovedpersonene i de to første novellene er så fattige som det er mulig å bli. I "Madame Høiers leiefolk" kastes en fattig, barnerik familie på dør fordi de ikke har betalt husleie. Barnas far drikker, og moren er i ferd med å bli fullstendig følelseskald, som et skjold mot all den urett som har rammet henne og familien. I "Karens jul" møter vi en ung mor og hennes nyfødte barn. Hun har ikke noe sted å gjøre av seg når kulden kommer, og dette får fatale konsekvenser for henne og barnet.

Novellene føyer seg sånn sett inn i Amalie Skrams forfatterskap for øvrig, hvor de nedrigste av de aller nedrigste skjebner skildres.

Amos Oz: "Hvordan helbrede en fanatiker"

Utgitt: 2006
Originaltittel: How to cure a fanatic
Utgitt på norsk: 2006
Oversatt: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg Forlag
Antall sider: 126


Israeleren Amos Oz er født og oppvokst i Israel, og var i hele sin oppvekst en del av den hat-kulturen som eksisterer mellom israelere og palestinere. Med denne ballasten er det beundringsverdig at han har kommet til den erkjennelse han gir uttrykk for i denne lille boka.

Konflikten mellom jødene og palestinerne i Midt-Østen handler ikke om hvem som har rett eller feil, hvem som er de snille og de slemme. Hele konflikten betegnes av Oz som en tragedie. Jødene og palestinerne har det til felles at de er blitt kastet ut av land etter land, og at det ikke er noen som vil ha dem. Sånn sett er de begge ofre, og begge gjør krav på de samme landområdene - med like stor rett, både historisk og reelt.

Utfordringen er at begge fronter er svært fanatiske - både i sitt syn på hvem som har rett og i forhold til at de demoniserer "de andre". Oz foreslår noen tiltak for å demme opp for konflikten - tiltak som har overføringsverdi til en hvilken som helst konflikt om hva som helst. Kompromisser er et nøkkelord. Videre evnen til å se verden med "fiendens" briller, til å le av seg selv osv.

Boka avsluttes for øvrig med en forelesning holdt av Izzat Ghazzawi med overskriften "kulturen og litteraturens rolle i konfliktområder".

Denne lille boka anbefales varmt, uansett hvilke synspunkter man måtte ha om Midt-Østen-konflikten. Det er en liten bok som kan gi en spore til å åpne øynene for hva som egentlig skjer. Jeg fikk justert noen feiloppfatninger jeg hadde fra før av under lesningen.

Arnaldur Indridason: "Røsten" (2002)

Utgitt: 2002
Innspilt: 2008
Original tittel: Röddin
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 8 t 12 min.


I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon.

Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet.

I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var.

Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...

Gert Nygårdshaug: "Honningkrukken" (1993)

I denne første boka i Nygårdshaugs serie om Fredric Drum, befinner Fredric seg i vindistriktet St. Emilion i Frankrike. Som gourmetkokk og restauranteier er han svært opptatt av det beste av vin som Frankrike kan by på når han skal gjøre vinoppkjøp.

Fredric havner midt opp i en forsvinningssak. Intet mindre enn syv mennesker har forsvunnet i løpet av relativt kort tid, og nokså raskt ser det ut til at Fredric skal bli det neste offeret. Han aner ikke hvem som puster ham i nakken, men at det har noe med vinindustrien å gjøre, er han temmelig sikker på.

Tidvis var boka spennende, men historien er for syltynn til at det virkelig ble action. Plottet sto dessuten ikke til troende. Jeg har dessverre ikke lest bøkene i kronologisk rekkefølge, men av dem jeg har lest så langt er i alle fall dette den helt klart dårligste.

Knut Hamsun: "Kjærlighetens slaver og andre noveller"

Innspilt: 2002
Opplest av: Jan Hårstad
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 1 t 34 min.


I denne lille samlingen er en rekke av Hamsuns vakreste noveller om kjærlighet med.

Aller best likte jeg tittelnovellen "Kjærlighetens slaver" om den fattige servitrisen som blir lurt av en sjarlatan av en herremann. Med løfte om kjærlighet låner hun ham alle sine oppsparte midler, naiv slik stort sett bare kjærligheten kan gjøre mennesker. Inntil det siste tror hun på løftene hans, men hun ser verken mer til ham eller sparepengene sine.

Lydbokutgaven kan virkelig anbefales!

Sigrid Undset: "Fru Marta Oulie"

Da Marta Benneche gifter seg med Otto Oulie, arbeider hun som lærerinne og er en ung kvinne med selvstendige tanker og drømmer om hva hun ønsker å få ut av livet sitt. I Otto ser hun den store kjærligheten, og hun fascineres av at to så vidt forskjellige mennesker som dem faktisk elsker hverandre.

Hva er det som så skjer etter hvert som årene går, og som gjør at Marta ender opp med å bedra sin mann? Svarene er å finne i Martas dagboknotater. Det mest fatale Otto har gjort mot sin hustru er å pålegge henne å gi opp sin post som lærerinne. Deretter betrakter han alle hennes meninger som sjarmerende innfall det ikke er bryet verdt å legge vekt på. Hun blir hans pryd av en hustru, og parallellene til Ibsens Nora er nokså nærliggende.

Marta vil noe mer med livet sitt, og da Ottos kompanjong, Henrik, kaster sine øyne på henne og blir oppriktig forelsket i henne, er Marta et lett "bytte". Så blir Otto alvorlig syk, og Marta tæres nesten i stykker av skam- og skyldfølelse. Dessuten begynner det å gå opp for henne at Henrik kanskje bare en repetisjon av Otto. Hva gjør hun når det kommer til stykket?

Jeg fascineres av gamle klassikere som beskriver kvinnenes rolle i deres samtid, og er alltid sjeleglad for at utviklingen har gått videre. Denne lydboka er nydelig lest av Janne Kokkin!

Richard Bach: "Måken" (1973)

Måken Jonathan er ikke som andre måker. Den største lykke for ham er å fly, og han er ikke utelukkende opptatt av å spise slik som andre måker. I sin higen etter å presse grenser og fly så fort han kan uten å skade seg selv, oppnår han stadig mer. Men Flokken liker ikke det de ser, og en dag blir han utstøtt. Heretter må måken Jonathan klare seg på egen hånd.

Og måken Jonathan klarer seg etter hvert utmerket, takket være en ukuelig tro på seg selv og egne evner. Etter hvert motiverer han flere måker til å følge ham og slutte seg til hans livsfilosofi. Sammen når de uante høyder - på flere nivåer.

Boka handler dypest sett om at man kan bli akkurat det man vil, og at ingen - verken en selv eller andre - bør få sette begrensninger for en - enten man er måke eller et annet levende vesen. Beskrivelsen av Jonathans tanker og funderinger rundt meningen med tilværelsen er nydelige! Boka er for øvrig flott illustrert med mange måke-bilder.

Theodor Kallifatides: "Kjærligheten" (1978)

Jeg-personen i boka, Laki Sarris, er i likhet med forfatteren en greker som mesteparten av sitt voksne liv har levd i Sverige. Han nærmer seg førti, er gift med Lena og sammen har de sønnen Johan på fire år. De har et relativt godt ekteskap og trives i hverandres selskap.

Men så blir Laki dypt og inderlig forelsket i en annen kvinne. Like fullt hevder han at han elsker sin kone. Han slites nesten i stykker av skyldfølelse, men klarer samtidig ikke å holde seg unna den andre kvinnen.

Mens handlingen skrider frem, får vi innblikk i hvordan det er å være annerledes i det svenske samfunnet. Hvilke forventninger som stilles til ham som mann, integrert greker, til å bli svensk. Og ikke minst hvilke forventninger han har til seg selv.

Forfatteren har selv vært lærer i filosofi, og han utnytter sine kunnskaper fra dette feltet til fulle mens han lar jeg-personen gruble over kjærlighetens mysterier og forelskelsens magi. Det er ikke lett å skrive en bok om kjærligheten uten å bli banal, og jeg opplevde at grensen til det banale ble overskredet gang på gang. Like fullt er dette er en vakker og spesiell bok jeg vil anbefale.

Amalie Skram: "Lucie"

Utkom opprinnelig: 1888
Lydboken er innspilt: 2006
Opplest av: Bente Børsum
Forlag: Fono forlag 
Spilletid: 4 t 55 min.

Lucie er en livsglad kvinne - en dansepike på Tivoli. Ikke en slik kvinne herrer fra penere sosiale lag egentlig kunne tenke seg å gifte seg med ...

Advokat Theodor Gerner er imidlertid stormende forelsket i vakre Lucie, og selv om han egentlig skjønner at det vil kunne medføre mer sorg enn glede å gifte seg med sin elskerinne, gjør han det. Rett etter at de er gift, går han i gang med å ville forandre henne, egentlig i beste mening for å få Lucie til å passe inn i sin snobbete omgangskrets.

Lucie går sakte men sikkert til grunne. Alt som er henne blir plukket av henne. Og kanskje er det ikke ektemannen som er verst, men faktisk kvinnene i miljøet rundt ektemannen. "Tivoli-frua" kaller de henne, misunnelige som de er på hennes vakre ytre. Og da Lucie heller ikke får noen støtte fra ektemannen, ender historien på typisk Amalie Skramsk vis; med en tragedie.

Mens jeg leste den boka, ble jeg eitrende forbannet over dobbeltmoralen som gjaldt for kvinner "med en fortid" for over 100 år siden - en regel som absolutt ikke gjaldt for menn. Heldigvis har verden gått fremover siden den gang, men dessverre ikke for alle kvinner i vårt samfunn ...

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka. 

Jeanette Winterson: "Fyrvakt" (2005)

Silver er et resultat av et tilfeldig møte mellom sin mor og en strandet sjømann på Skottlands kyst. Da det oppdages at moren er gravid, kastes hun ut av landsbyen Salts og flytter inn i et hus som er skåret inn i en fjellskrent ved kysten. Det forhold at hele huset heller svakt nedover, setter store begrensninger i deres liv.

Da moren i et ubevoktet øyeblikk faller utenfor skrenten og dør, og Silver med ett er foreldreløs, blir det bestemt at hun skal sendes ut til fyrvokteren Pew for å bo sammen med ham. Hun får ha med seg hunden sin DogJim. Pew er blind, og i årenes løp forteller han de mest fantastiske historier om tidligere fyrvoktere og da spesielt Babel Dark.

Dette er en av de mer spesielle bøker jeg har lest i den senere tid. På sett og vis har den et noe surrealistisk preg over seg, hvor fantasi og virkelighet blandes slik at det er vanskelig å si hva som er hva. En morsom og samtidig litt trist bok om å vokse opp som et annerledes og uønsket barn.

Vikas Swarup: "Gutten som hadde svar på alt"

Utgitt: 2006
Original tittel: Q & A
Oversatt: Kirsti Øvergaard
Forlag: Bazar
Antall sider: 314


Ram Mohammad Thomas, fattiggutten fra Mumbais slum, deltar i et quiz-show og overrasker alle ved å vinne toppgevinsten på en milliard rupi. Hvordan er det mulig at en gutt uten skolegang kunne svarene på alle spørsmålene uten å jukse? Dette undrer også teamet som står bak TV-programmet seg, og raskt etterpå blir Ram arrestert, mistenkt for juks. TV-teamet har selvsagt smurt politiet, og har aldri hatt noen planer om å utbetale gevinsten.

En ukjent kvinnelig advokat kommer Ram til unnsetting før politiet rekker å torturere ham til en "tilståelse". Gjennom en natt forteller Ram denne kvinnen sin livshistorie. Samtidig som livshistorien hans viser hvordan han faktisk var i stand til å svare riktig, får vi innblikk i det harde livet i slummen. Hvordan Ram har klart å overleve fra han bare var et barn, om møter med et korrupt politi, voksne som har villet utnytte at han er fattig og foreldreløs osv.

Boka er nydelig skrevet, og er både morsom og trist. Dette er nemlig ikke bare en historie om Ram, men om Indias mange fattige barn og unge som lever i en hårfin balanse mellom liv og død. Og som takket være stor oppfinnsomhet er i stand til å overleve i en beinhard verden ...

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

Jesper Juul: "Kunsten å si nei - med god samvittighet"

Kan det å si nei virkelig være så vanskelig? Absolutt! Mange har faktisk problemer med å si nei uten å få dårlig samvittighet ... Hvor frustrerende er det ikke å få et "ja" som ikke følges opp av en aktiv handling? Når den personen man spør egentlig ønsker å si nei, men sier ja ut fra et ønske om ikke å såre ...

I boka gir Juul noen helt enkle råd for å hjelpe foreldre, partnere og for den sakens skyld hvem som helst til å kunne si nei uten at dette verken ledsages av dårlig samvittighet eller krenker den som spør. Spesielt i forhold til barn av forhandlingsgenerasjonen er det ikke alltid like lett å få avsluttet en diskusjon på den rette måten, med den følge at det oppstår konflikter og/eller at man aldri blir ferdig med å diskutere aktuelle problemstilling. Poenget er å fremstå som et ekte menneske som står for noe, i stedet for å lire av seg gammelt arvegods i oppdragelsens øyemed fra tidligere generasjoner.

Jeg har lest mange av Juuls bøker tidligere, og det er ikke alt han skriver jeg er like enig i. Men jeg har sansen for hans grunnholdning som går på respekt for individet - enten dette individet er 3 år eller 80 .... Og man trenger ikke å gå på akkord med seg selv for å møte andres behov, når en selv og andre har kryssende interesser.

Antoine de Saint-Exupéry: "Den lille prinsen" (2007)

Forfatteren og bokas jeg-person treffer på den lille prinsen i Sahara etter at prinsen har nødlandet flyet sitt. Prinsen har reist langt i håp om å treffe en venn. Under reisen sin har han vært innom mange forskjellige planeter, og han har bl.a. truffet en dranker, en svært forfengelig mann, en lyktetenner, en forretningsmann og en geograf. Han forteller om disse menneskene, og dermed fremstår talen hans som en fortelling om hva som er viktig og likegyldig her i livet - i en noe naiv fortellerstil.

Boka var både søt og nydelig den, og Nils Ole Oftebro leste den med en herlig entusiasme. Like fullt må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet fordi denne boka har vært fremhevet som en liten skatt.