Spinalonga - de spedalskes øy

Det begynner  å bli atskillige år siden jeg leste Victoria Hislops roman "Øya". Noe jeg imidlertid var fast bestemt på den gangen var at dersom jeg en gang skulle til Kreta, ville et besøk til øya Spinalonga være helt selvsagt! Sommeren 2012 ble denne drømmen oppfylt. 

Å kjøre fra Paleochora der vi bodde og til Agios Nikolaos helt på den andre siden av Kreta, tok atskillige timer, og det var faktisk helt nødvendig å fordele tur-returen over to dager. Fra Elounda like utenfor Agios Nikolaos gikk det båt ut til Spinalonga. 

Men først litt om øya, som faktisk har vært benyttet til flere ting enn som en koloni for spedalske - bl.a. som et militært fort. Jeg siterer fra en bok jeg kjøpte mens jeg var der (og som ble solgt til turister på Spinalonga):

Her kjøpte vi båtbillettene våre

"Think of the people who lived and created here ... The Venetian architects and engineers though long and hard and clashed with each other in designing this fort. The craftsmen contributed their skill and professional pride and the more humble their labour and sweat while Spinalonga was an army camp, life rolled along slowly and with difficulty. Later, during the Ottoman period, things changed. Families came and lived here. The fortification walls were kept unchanged, but the rocky terrain of the islet filled with houses made with great devotion and love of life. History was not on their side, however. The Cretan rebellions and independence gave them a feeling of insecurity. They were all Muslims, you see. Many of them, though, were seafarers and merchants. They knew how to travel to other lands, and chose the route of voluntary exile. The settlement languished. Its decline gave the government of the Cretan state the chance to house the Leper Colony here. At that time, a new, important period in the history of Spinalonga was ushered in. The islet became a symbol. The place is santified by so much accumulated pain and fear of death ... so much courage and struggle for the satisfaction of demands ... for quarrels, loves and births. So, "Softly here, do not desturb the sacred rest of the dead."

En flott båttur ut til øya

Og dermed er det meste av Spinalongas mange bruksområder opp gjennom historien nevnt. Venetianerne bygde altså et fort på øya i 1579, og beholdt kontrollen helt frem til ottomanerne okkuperte den i 1669. Tyrkerne overtok øya i 1715, men etter hvert ble den forlatt. I 1903 bestemte den greske staten at alle spedalske skulle isoleres på øya, og dette vedvarte helt frem til 1957. 

I løpet av alle de årene øya var en leprakoloni, bygget de spedalske egne boliger og etablerte et helt eget samfunn der. Friske mennesker kunne komme i land på øya, men kunne ikke komme i fysisk berøring med de spedalske på grunn av den antatte smittefaren. I alt 760 mennesker levde sine liv på Spinalonga og det ble født 36 barn der i løpet av de mer enn 50 årene kolonien varte. (Kilde: Wikipedia)

Victoria Hislops roman "Øya" forteller historien om noen av menneskeskjebnene på Spinalonga, der ektepar ble skilt fra hverandre og ikke lenger kunne leve sammen dersom en av dem led av spedalskhet. Ute på øya oppsto det gjerne kjærlighet mellom dem som bodde der. Når barn ble født, ble de sjekket for smitte, og dersom de var friske, ble de sendt inn til fastlandet, skilt fra sine foreldre. Mange menneskelige lidelser fulgte i kjølevannet av dette. 

De svarte flaggene som fremdeles vaier på toppen av øya, sender oss et gufs fra fortiden, da dette ble ansett som en smittebefengt øy. 

I dag er øya en turistattraksjon, i all hovedsak nettopp på grunn av Victoria Hislops roman "Øya". Årlig besøker rundt 30 000 mennesker Spinalonga. Den greske stat har mottatt store summer fra EU for å sikre bygningene og sette inn belysning rundt øya, slik at den kan fungere som turistattraksjon. 

Nedenfor kan du se noen av bildene jeg tok mens jeg besøkte Spinalonga. 

En liten detalj fra en av bygningene

Ved havna

En kafé ved havna

En del vedlikehold er foretatt i nyere tid

Mange småkoselige detaljer 

Utenfor Spinalonga ligger åpent hav

Med et historisk sus fra fordums tid 

En del av bygningsmassen er forfalt

Populært utfartssted

Kart over Spinalonga 

Det er mulig å gå tur rundt hele øya 

Noe av bygningsmassen på Spinalonga

Victoria Hislop: "Øya" (2007)

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Island
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Jan Schei
Forlag: Schibsted
Spilletid: 13 t.

Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun tilkjennegir overfor moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt.

Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinalonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg.

Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinalonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Spinalonga eksisterer i virkeligheten, selv om det er noen år siden spedalske ble isolert fra samfunnet. Denne historien rørte meg dypt. Jeg opplevde boka er godt skrevet og Gisken Armand leste den med stor innlevelse. 

I ettertid har mange kritisert denne boka som en typisk lettvekter innenfor bestselgergenren. Jeg ønsker imidlertid å understreke at Victoria Hislop var den første som brukte fortellergrepet med en rammefortelling og en roman i romanen - en oppskrift mange har kopiert i ettertid. Og selv om boka ikke kommer til å bli stående som en mesterlig roman for ettertiden, var det ingen som hadde fortalt den fascinerende historien om Spinalonga, de spedalskes øy, før henne. Historien som sådan er både spennende, trist og opprørende.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Her har jeg skrevet om Spinalonga.