Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Forside

Viser innlegg med etiketten Marie-Josée Croze. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Marie-Josée Croze. Vis alle innlegg

fredag 19. november 2010

"Jeg elsket henne" (Regissør: Zabou Breitman)

Sårt og vakkert
Innspilt: 2009
Originaltittel: Je l'aimais
Nasjonalitet: Frankrike
Skuespillere: Daniel Auteuil, Marie-Josée Croze, Florence Loiret-Caille, Christiane Millet
Spilletid: 110 min.

I denne filmen, som er basert på Anna Gavaldas roman "
Eg elska ho", møter vi Chloé som nettopp er blitt forlatt av sin mann, som er far til deres to små døtre.  Han har truffet en annen kvinne som han har blitt villt og hemningsløst forelsket i. Chloé er fullstendig knust.  Hun kunne rett og slett ikke ha vært mindre forberedt på det som har skjedd. I affekt oppsøker hun sin svigerfar Pierre, en mann hun aldri egentlig har følt spesiell fortrolighet med.

I løpet av noen få dager innvier Pierre sin svigerdatter i sitt livs dypeste hemmelighet. For over 15 år siden hadde han en elskerinne som han elsket over alt på jord. Han og Mathilde traff hverandre i Japan i forbindelse med et forretningsmøte. Hun var tolk, og Pierre gjorde alle de nybegynnerfeil det var mulig å gjøre i møtet med en fremmed kultur. Like fullt - eller kanskje nettopp derfor? - fallt hun for ham, og dette ble opptakten til et svært lidenskapelig forhold mellom de to.

Hjemme satt Pierres kone - uvitende om alt Pierre delte med en annen kvinne, ting som aldri var blitt henne til del. Pierre hadde det ikke enkelt, samtidig som han for første gang i sitt liv følte seg virkelig levende. Men i skjæringspunktet mellom sine to kvinner var han rådvill og ante ganske enkelt ikke hva han skulle gjøre. Dvs. dersom han fikk velge, ville han ikke ha valgt i det hele tatt, men beholdt begge sine kvinner. Men slik ville ikke Mathilde det ... Og slik tvang hun Pierre til å velge henne bort. Et valg Pierre aldri har kommet over, for siden kunne han like godt ha vært død ...

Gjennom sin historie forsøker Pierre å få Chloé til å innse at hun gjennom bruddet med sin mann faktisk har fått livet tilbake, at hun har fått sjansen til å leve et liv i sannhet og i ekthet ... Alternativet er løgner, løgner og atter løgner ...

Denne filmen er alldeles skjønn! Kjærlighetsaffæren mellom Pierre og Mathilde og det moralske dilemmaet de etter hvert kom opp i, er nydelig skildret. Daniel Auteuil og Marie-Josée Croze spilte Pierre og Mathilde med en slik innlevelse at man nesten skulle tro at de var forelsket i hverandre i virkeligheten også. Og Florence Loiret-Caille spilte den forgråtte og deprimerte Chloé glitrende. Jeg kjente faktisk smerten hennes på kroppen. Selv om dette er en film om alvorlige temaer som svik, utroskap og tap, er det likevel håp når alt ser som mørkest ut. Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste!

Terningkast fem!



Daniel Auteuil og Marie-Josée Croze som Pierre og Mathilde
Florence Loiret-Caille som Chloé

søndag 15. august 2010

"Dykkerklokken og sommerfuglen" (Regissør: Julian Schnabel)

Innspilt: 2007
Skuespillere: Mathieu Amalric, Emmanuelle Segner, Marie-Josée Croze, Anne Consigny
Spilletid: 112 min.


Jean-Dominique Bauby var inntil 8. desember 1995 sjefsredaktøren i motemagasinet Elle. Trebarnsfar hadde han også rukket å bli, skjønt han hadde sviktet barnas mor til fordel for en elskerinne. Så skjer det helt utenkelige - det ingen går rundt og frykter når man er i sin beste alder: Jean-Do får slag og havner i koma. Da han våkner opp, er han fullstendig lam. Dvs. hjernen er uskadd og musklene i det ene øyelokket er intakt. Han er mao. fange i sin egen kropp - i en tilstand som kalles "locked-in-syndrom". Det han ønsker mest av alt, er bare å dø.

Omgitt av medisinsk ekspertise klarer imidlertid Jean-Do å kommunisere med omverdenen. Ved hjelp av et sinnrikt system som krever stor tålmodighet både fra ham selv og den han skal kommunisere med, klarer han faktisk å uttrykke tankene sine. Han ender sågar opp med å skrive bok, ut fra hvordan han opplever situasjonen som fange i egen kropp. Når noe slikt er mulig, finnes det faktisk ingen grenser for hva mennesker er i stand til å prestere.

Denne filmen er meget spesiell! Hele tiden ses det meste fra Jean-Do´s eget perspektiv, bokstavelig talt gjennom hans øyne. Hvordan han ble behandlet som pasient - både på godt og vondt - og hvordan han gjennom ukuelig optimisme klarte å uttrykke tankene sine i den tilstanden han befant seg i. Kort tid etter boklanseringen døde han. Filmen er basert på en sann historie, og temaet berører oss alle. For SÅ fort kan livet snu! Fra at man lever et vanlig liv den ene dagen, til at alt er snudd fullstendig på hodet i neste øyeblikk ...

Filmen har vunnet en rekke priser. Den gjeveste av alle i europeisk sammenheng var nok Cannes Film Festivals pris til Julian Schnabel som beste regissør i 2007.

Tern
ingkast fem






Populære innlegg