Innspilt: 2009
Originaltittel: Mother and Child
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Naomi Watts, Annette Bening, Kerry Washington, Jimmy Smits, Samuel L. Jackson
Spilletid: 126 min.
For nesten 40 år siden oppga Karen sitt barn, som hun fødte i en alder av 14. Barnet ble adoptert bort, og siden har Karen, som lever sammen med sin aldrende mor, aldri kunnet glemme dette barnet. Hun har mang en gang angret dypt og inderlig på at hun ikke beholdt datteren sin. Dette har gjort at hun har stengt alt hun en gang hadde av ømhet inni seg, og utad fremstår mer som en nokså brysk og følelseskald kvinne. De gangene hun har vært i nærheten av å innlede en romanse med noen, har moren hennes alltid manet til forsiktighet ved å minne henne på at hun kan bli skuffet ... Følgelig har Karen egentlig alltid satt sitt eget liv på vent.
Parallelt følger vi Karens bortadopterte datter Elisabeth som er en dyktig advokat. Hun lever imidlertid alene og har aldri klart å binde seg til noen. Hennes måte å håndtere situasjoner hun absolutt ikke har kontroll på, er å spille på sin kvinnelighet, selv om dette innebærer bruk og kast av mennesker hun omgir seg med. Men så tar livet plutselig en helt annen vending for henne ...
Et annen par sliter med barnløshet og ønsker å adoptere et barn. Men veien frem til adopsjon skal vise seg å bli alt annet enn lett ...
Så treffer Karen mannen Paco i jobbsammenheng. Han viser interesse for henne som kvinne, men hun er ikke enkel å sjekke opp ... Men Paco, som hele tiden får følelsen av at alt han sier og gjør blir katastrofalt feil, gir ikke opp. Selv om han må skrelle av mange lag for å komme inn til Karens godt skjulte ømhet ...
Det er sikkert unødvendig å nevne at dette er og blir en damefilm ... Like fullt er den absolutt severdig og jeg ble rørt opptil flere ganger. Mens jeg elsker Annette Bening, har jeg imidlertid større problemer med Naomi Watts, som jeg rett og slett aldri har syntes noe særlig om som skuespiller. Hun blir for glatt etter min mening. Annette Bening derimot spiller glitrende! Hvordan hun får frem den følelsesmessige opptiningen av Karen, er meget overbevisende! Noen valg i livet er det ikke mulig å få gjort om på, og i den konteksten er denne filmen tankevekkende. Her blir det terningkast fire!
