Hva kan man få til i løpet av en oval weekend i New York?

Gatemarked på Fifth Avenue (Foto: Rose-Marie Christiansen)

New York - hele verden samlet i en by!

Litt om tidligere New York-turer

Mannen min og jeg har tidligere vært i New York på to ukelange turer, og dette har resultert i intet mindre enn 16 innlegg her på bloggen. Det er en del ting man bare må få med seg når man først er i New York; som Ellis Island og Frihetsgudinnen, Wall Street og Charging Bull, Times Square, Ground Zero og 9/11 Memorial, Brooklyn med Williamsburg ( Bedford Ave) og båttur på East River, Empire State Building og Rockefeller (mtp. utsikt fra toppen), Coney Island, Little Italy og Chinatown, Strand  Book Store, museer som Metropolitan, Museum of Modern Art (Moma), Guggenheim og American Museum of Natural History, Central Park, High Line, Meatpacking District og Hell´s Kitchen - og mye, mye mer! Helikoptertur over Manhattan er også morsomt! Joda, det er nok å ta av! Og jeg har stoff til minst 10 blogginnlegg til - om bare tiden hadde strukket til. (Samtlige linker peker til mine tidligere blogginnlegg.)

Brooklyn Bridge (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Litt om planleggingen av denne turen

Sist gang mannen min og jeg var i New York, kjente vi på at det faktisk var litt slitsomt å være  der i en hel uke. Vi smakte derfor litt på ideen om å komme tilbake på en oval weekend. Ville det være noen vits? Jeg mener: det er en lang reise og det koster en del å komme seg dit, selv om man med litt god planlegging kan få slike turer ned i 3000 kroner billetten tur-retur, uten å måtte mellomlande noe sted. Det er sikkert mulig å få det enda billigere også, men da må man nok belage seg på å reise til og fra byen midt i uka. Det passer ikke for oss. 

Brooklyn Brigde med The River Café under (Foto: Rose-Marie Christiansen)

En gang i våres kom vi over rimelige flybilletter og vi nølte derfor ikke med å bestille. Vi inviterte med oss min manns eldste datter, og formålet med turen var å gi henne noen høydepunkter av New York. Da var det ikke til å komme forbi at vi ved planleggingen av turen måtte være forberedt på å gå opp noen stier vi allerede hadde tråkket opp på tidligere turer. Hvordan skulle vi få gitt henne highlights´ene av denne intense byen, der det er noen avstander fra Lower Manhattan opp til Central Park? I og med at vi kun skulle ha tre overnattinger, innså vi at det ville bli en meget hektisk tur. Planlegging var derfor viktig! Det var en absolutt fordel å kjenne New York fra før av.

Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Hvor skulle vi bo?

En av de viktigste beslutningene vi tok var hvor vi skulle bo. På bakgrunn av erfaringer fra tidligere turer, valgte vi oss området ved Soho, i nærheten av Tribeca. Herfra er det gangavstand til Nolita, hvor vi bodde på vår forrige New York-tur. Little Italy og Chinatown er blant våre yndlingsområder i New York, og det å ha gangavstand til disse områdene betyr en del for oss. Området er ikke så striglet som Upper Manhattan, og det passer oss godt. 

En limousine som hadde litt problemer med svingen ...  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Flyet vårt forlot Oslo i ellevetiden en fredag formiddag. Vi fløy direkte uten mellomlanding, noe vi tenkte var helt nødvendig på en så kort tur. I og med at det er seks timers tidsforskjell mellom Oslo og New York, ankom vi byen sent på ettermiddagen norsk tid, og skrudde klokka tilbake slik at det var formiddag igjen da vi ankom New York. En veldig god start, med andre ord! 

Man har ikke vært ordentlig i New York dersom man ikke har gått over Brooklyn Bridge!
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vel fremme på hotellet vårt slang vi fra oss bagasjen, og tok en taxi til Grimaldi Pizza, et spisested som ligger ved foten av Brooklyn Bridge på Brooklyn-siden. Etter et supert pizza-måltid, gikk vi over Brooklyn Bridge fra den "riktige siden", slik at vi på turen over kunne nyte synet av Manhattan skyline. Å gå over denne brua er virkelig et "must" - jeg vil si: på enhver New York-tur!

Artige folk på Brooklyn Bridge (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Da vi hadde kommet over til Manhattan igjen, var det ikke veldig langt å gå til Ground Zero. På denne turen tok vi oss ikke tid til å besøke 9/11 Memorial, men dette er noe jeg virkelig anbefaler dersom du aldri har vært der før. Vær forberedt på en sterk opplevelse, og sett av litt tid til besøket. Billetter bør du ha kjøpt på forhånd (på nettet). 

Ground Zero (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Fra Ground Zero er det ikke veldig langt til Wall Street og Charging Bull. Det er noe med at når du først er i dette området, så er det litt moro å ha vært der også. Nå har Charging Bull fått selskap av Fearless Girl. Hun er ny av året. 

Fearless Girl står foran Charging Bull, selve symbolet på Wall Street.
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Å få et godt bilde av oksen og den fryktløse jenta uten mengder med folk rundt, er så og si komplett umulig. Det er bare å avfinne seg med at sånn er det! 

Denne flotte jenta tok seg en pust i bakken (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På et tidspunkt innhentet trøttheten oss, for ut på kvelden var vår innvendige klokke godt over midnatt. Vi orket ganske enkelt ikke mer, selv om det absolutt var et adrenalinkick å komme til New York. 

Et typisk gatebilde i New York!  Dampen som slippes ut over alt, kommer
fra subwayen, der det ofte kan være nesten ulidelig varmt. Det gjelder å
være lettkledd og kunne ta av seg når det er nødvendig. (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Lørdag ble den mest innholdsrike dagen på turen. Vi startet dagen med å spise frokost på 12 Chairs café like i nærheten av hotellet vårt. 

Du godeste! Tenk å sitte på café og så sitter Patti Smith
på nabobordet!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Stor var overraskelsen over at selveste Patti Smith og datteren hennes Jesse Smith satt på nabobordet! Vi spiste frokost der dagen etter også, og jammen satt Patti Smith der da også. Denne gangen alene ... og fryktelig forkjølet. Jeg fikk meg ikke til å kontakte henne - på tross av at jeg er blodfan både hva gjelder musikken hennes og bøkene hennes ... Dette bildet er det nærmeste jeg kom et bevis for at det faktisk var henne! Jeg har skrevet både om "Just kids" og "M Train" her på bloggen. Dessuten var jeg på hennes legendariske konsert på Norwegian Wood i juni 2015! Den var fantastisk! Ikke rart jeg var rimelig starstrucked av hennes nærvær!

Pannekaker er ikke det samme etter at man har spist dem i
New York! (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Pannekakefrokost er et "must" når man er i New York! Våre USA-turer har ført til at jeg har begynt å lage amerikanske pannekaker hjemme. Det er ikke vanskelig, og man bestemmer selv hvor mye sukker man ønsker å ha i dem. Man bør dessuten skaffe seg en egen (liten!) panne til dette formålet. Hele poenget er at de skal være små og tykke. 

Strand Book Store - et "must" når man er i New York!
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Selvsagt måtte vi innom Strand Book Store! Det må vi hver gang! Dersom jeg hadde reist alene ville jeg nok også sørget for å få meg meg en event her om kvelden, men det tillot ikke settingen denne gangen. Jeg har blitt flinkere til å begrense meg hva gjelder bokkjøp nå enn tidligere, men jeg fikk selvsagt med meg et lite knippe med bøker hjem. Noe annet ville ha vært alldeles uhørt!

Her er bøkene jeg kjøpte denne gangen! #harbareenmillionbøkerfrafør  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I området rundt Union Square er det Farmer´s Market i helgene. Det var det også sist vi var i New York. Det er et yrende liv på markedet, og dette er et eldorado for matglade mennesker. I og med at vi ikke hadde et eget kjøkken å vende tilbake til senere på dagen, nøyde vi oss stort sett med å se. 

Stort mangfold i utvalget på Farmer´s Market! (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi valgte å spise lunch på Chelsea Market. Dette stedet ligger i Meatpacking District, ikke så veldig langt fra Strand Book Store. Vi forbinder dette stedet først og fremst med østers, men dette ble litt i særeste laget for vårt unge følge. Vi valgte derfor noe annet denne gangen. Hele Chelsea Market er et sjarmerende sted full av restauranter for en hver smak, og her finner man også mange flotte butikker som selger alt fra krydder og te til eksklusivt kjøkkenutstyr. 

Stemningsfullt inne på Chelsea Market! Hele stedet ser ut som et gammelt
fabrikklokale, hvor den gamle stilen er forsøkt opprettholdt.
(Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi tok subwayen opp til Times Square, og derfra gikk vi til Central Park. Planen var at vi i alle fall skulle få med oss Balto, en av New Yorks mest berømte statuer. En tur innom Central Park uten å ha sett Balto, går liksom ikke an.

Balto i Central Park (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det skjedde et eller annet i parken den dagen vi var der. Plutselig ble deler av parken sperret av, det var et stort antall sivile politifolk til stede. Tettheten av suburban-bilder med sotete vindusglass var dessuten stor. Vi fant aldri ut hva som var årsaken til dette oppbudet. Kanskje handlet det om at byen var full av delegater fra fjern og nær, og at det skjedde noe med en av disse? 

Et spesielt følge inne i Central Park (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På vei ut av parken kom vi over et litt underlig følge. Hva det var med disse folkene, om de tilhørte en sekt av noe slag eller noe lignende, fant vi heller ikke ut. De fremsto eksotiske og fremmedartede.

Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Området rundt Times Square slutter aldri å fascinere! Tettheten av mennesker er enorm, og hvor mange mennesker som beveger seg i disse gatene i løpet av en dag, aner jeg ikke. Men det kan ikke være få! Og hva er sannsynligheten for at man treffer kjentfolk i en by som New York? Vel, plutselig fikk vi faktisk øye på noen vi husket fra flyet vårt. På vår forrige tur traff vi også kjente på Times Square. Større er ikke byen enn at dette faktisk kan skje! 

Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Første gang vi besøkte New York, bodde vi på Times Square. Det var både altfor dyrt og helt misforstått fra vår side. Vi trodde at vi hadde valgt å bo sentralt, men oppdaget at det gjorde vi faktisk ikke. Nå er jo selvsagt alt relativt, og dersom vi f.eks. hadde gått på Broadway-musicaler hver eneste kveld, ville beliggenheten ha vært helt perfekt. De fleste av stedene vi besøkte lå imidlertid mye lenger ned i byen, og i den konteksten ble Times Square faktisk litt usentral. Selv om man tar subwayen nedover i byen, tar det tid å forflytte seg på Manhattan. Og når jeg først nevner subwayen, så vil jeg oppfordre deg til å sette deg inn i rutetabellene. Det er enkelt å finne frem, og dersom du i tillegg bruker Google map, hvor du kan legge inn posisjonen hvor du er og hvor du skal, forteller denne appen deg eksakt hvilke baner du må ta fra hvor. Enklere kan det bare ikke bli! Vi brukte taxi helt unntaksvis, og bare når vi var veldig slitne eller tenkte at vi måtte spare litt på kreftene. 

Utstilling på Hard Rock Café  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er alltid morsomt å få med seg et teaterstykke på Broadway, og denne gangen valgte vi å se Cats. Dette stykket er blant dem som har gått lengst på Broadway. Det var litt tilfeldig at det ble nettopp dette stykket vi valgte. Egentlig hadde vi lyst til å se Løvenes konge, men det stykket gikk ikke på lørdager. Litt inspirert av erfaringene vi gjorde oss på en London-tur tidligere i høst, valgte vi en matiné. Det å sette seg ned midt på dagen og få hvilt beina, før det var på´n igjen, var rett og slett herlig! Musicalen var kjempefin! Mye flott sang og dans - bundet sammen av en syltynn historie (det gjorde ingenting) - og svært god underholdning! 

Skiltingen i USA er spesiell! "Don´t even THINK of parking here."
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi fikk også med oss Hard Rock Café og et gatemarked i Fifth Avenue i løpet av dagen, som endte med en tur opp i Top of the Rock i Rockefellerbygningen, og middag i Hell´s Kitchen-distriktet. Vi valgte å spise på Ariba Ariba, en mexicansk restaurant vi la litt elsk på sist vi var i New York. Deres frozen Margaritas var farlige gode! Og maten var også utsøkt nydelig! På lørdagskvelden var det riktig livlig der, så pass at vårt yngre følge følte seg riktig så hjemme! Stedet var nemlig kult! Det hadde hun nok ikke ventet av oss! :-) 

Frihetsgudinnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi startet søndagen med en båttur ut til Frihetsgudinnen. I og med at vi var tidlig på´n slapp vi unna de verste køene. Denne gangen hadde vi håpet på en tur der vi kunne gått i land, men i og med at turene opp i selve statuen visstnok har vært fulltegnet i månedsvis, droppet vi dette. Vi nøyde oss derfor med en båttur rundt statuen. På vår første tur var vi innom Ellis Island, et "must" for oss. Men på en svært kort tur rekker man ikke det. 

Gatebilde fra Spring Street (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter båtturen dro vi til Spring Street, en av våre yndlingsgater i New York - vel og merke i helgene. Da er det nemlig et yrende liv i gatene, og det er fargerike mennesker som beveger seg rundt i området. Det er morsomt å gå rundt og fotografere med andre ord! Kontrastene er sterke og det er stor forskjell på fattig og rik. Noen ganger smertelig stor ... 

Fra Spring Street  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Når man følger Spring Street et godt stykke nedover, kommer man til slutt til tverrgaten Mulberry Street. I år som i fjor var vi i New York under Annual Feast San Gennaro. Jeg skrev om denne matfestivalen i mitt blogginnlegg om Little Italy i fjor. 

På denne matfestivalen tilbys noe av det beste fra det italienske kjøkken!
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På festivalen tilbys noe av det beste fra det italienske kjøkken. Det handler mye om kjøttretter og dessert-kaker, og faktisk mindre om pasta og pizza, selv om dette også er med. Dessuten handler det en hel del om alkoholservering og ... fest! Det er mange glade mennesker på festivalen, og tidvis er det så tett med folk at det nesten er vanskelig å komme seg frem. 

Fra Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi gikk rundt og smakte på mye - på kjøttpølsene, på cannoliene (en spesiell italiensk kake) og ikke minst østers ... Alt smakte fortreffelig! 

"Vegg i vegg" med Little Italy ligger Chinatown. Det sies at Chinatown har spist seg betydelig inn i Little Italy, og derfor er det ikke noe markant skille mellom disse bydelene lenger. 

Chinatown (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Butikkene ligger tett-i-tett i Chinatown. Det handler mye om mat. Spesielt er det en butikk vi stadig ønsker å finne tilbake til, og det er et supermarked som ligger i 127 Mott Street. Mott Street er for øvrig parallellgata til Mulberry Street. Vi har pleid å handle jasmin-te i denne butikken, og det var derfor viktig for oss å komme tilbake. Jasmin-te hører med når man spiser kinesisk mat. Den er viktigere enn alkohol og andre drikkevarer.

Gatebilde i Chinatown (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Bodene står ute i gatene i Chinatown, og hit kommer husmødrene for å handle inn ingredienser til dagens måltider. 

Gatebilde i Chinatown (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er morsomt å studere utvalget i de kinesiske bodene, for mye av dette er så annerledes sammenlignet med andre land. Det er mye tørket fisk og sjømat, og noen av fruktene er slike vi ikke får tak i her hjemme. 

Dim sum take away i Chinatown
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi fikk oss selvsagt et deilig kinesisk måltid i Chinatown - på en restaurant der de serverte dim sum på Shanghai-vis. Dim sum´ene er fylt med suppe, og tidligere har vi lurt på hvordan vi skal spise disse uten å brenne oss. Trikset er enkelt: man legger dim sum´en på en porselens-sje og stikker hull på den med spisepinnen. Da renner suppen ned i sjeen, og dermed kjøles den umiddelbart så pass ned at det er mulig å spise det hele uten å skolde seg selv. Man plukker opp dim sum´en med spisepinnene og drikker opp suppen fra sjeen etterpå. Kelneren vår demonstrerte dette for oss, og dermed lærte vi noe nytt!

Fargerike gatebilder  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På mandag sto hjemreisen for tur. Siden flyet vårt gikk i syv-tiden om kvelden, kom vi til at vi måtte sette kursen ut mot flyplassen allerede i tre-tiden. Vårt tog til flyplassen gikk fra Penn Station, og det å finne frem på denne stasjonen er nesten et mareritt. Stasjonen er enorm, og det er ikke spesielt godt merket hvor man må gå for å finne frem til flytoget. Det gjelder å spørre seg frem - og ha god tid! Man må ta høyde for at noe uforutsett kan skje, fordi konsekvensene - ikke å rekke flyet - er for kritiske. Det området av Penn Station man må finne, dersom man skal ut til Newark, er "NJ Transit". NJ står for New Jersey, den bydelen der flyplassen ligger. Her ligger Tracks 1-10, og fra en av de laveste nummerne går toget (jeg husker ikke om det var spor 3 eller 4). Å ta taxi ut til flyplassen frarådes på det sterkeste. Man vet aldri når man kan bli sittende bom fast i trafikken. I verste fall går timene ... (Vi opplevde dette en gang på vei fra flyplassen til Manhattan. Da hadde det eksplodert i en bygning på Lower Manhattan, og det førte til at en rekke innfartsårer rett og slett ble stengt. Heldigvis hadde vi avtalt fast pris med taxi-sjåføren ... Og mens jeg er inne på dette med "fast pris". Regn alltid med en hel haug med tillegg i prisen. Vår "faste pris" på 60 dollar den gangen endte med en regning på 100 dollar - altså nesten en dobling. Det ble vi ikke fortalt på forhånd. Til sammenligning koster en togtur til eller fra flyplassen godt under halvparten for to personer.)

Shanghai Cuisine i Chinatown - hvor vi spiste dim sum  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi brukte formiddagen til å rusle rundt i nærområdet der vi bodde, hvilket vil si Spring Street, Little Italy og Chinatown. Her kunne vi sikkert ha vært mer kreative, og det hadde vi nok også vært dersom vi hadde hatt kun oss selv å ta hensyn til. 

Spring Street (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Helt til slutt tar jeg med noen flere av bildene fra turen. Jeg håper at jeg gjennom dette innlegget har vist at det er fullt mulig å få mye ut av en New York-tur, selv om man kun er der i tre dager! For oss ga dette virkelig mersmak! Det er nemlig krevende å være i en storby i mange dager, særlig fordi man jo ønsker å fylle tiden med noe meningsfylt underveis. New York er en intens by, og man blir sliten av å gå rundt i gatene dag etter dag etter dag. Nå som flybillettene til New York er så rimelige, er det dessuten ikke noen big deal å ta turen over dammen! Vi skal tilbake igjen - gjerne til neste år allerede. Vi blir aldri lei New York, og jeg tror årsaken er at denne byen rommer hele verden på et sted!

The Oculus ved World Trade Center - et nybygg som rommer en subway-
stasjon og et svært kjøpesenter.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Inne i The Oculus (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Inne i the Oculus (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Den røde kuben foran 140 Broadway, mellom Liberty Street og
Cedar Street (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Et bilde inne på Chelsea Market (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Gatebilde i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Gatebilde i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Image betyr alt i denne byen. Her er en kunstner hyret inn
for å gi en nyåpnet restaurant et kult image.
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi besøkte St. Paul´s Chapel denne gangen. Kirken ligger rett ved
Ground Zero og spilte en sentral rolle i tiden etter 11. september 2001.
Vi kom imidlertid ikke inn til 9/11-utstillingen.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Denne plazaen er laget til minne om AIDS-ofrene.
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Glade mennesker på italiensk matfestival
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Fargerike mennesker i New Yorks gater
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jacqueline Woodson: "Another Brooklyn"

Nostalgisk ungdoms-roman fra Brooklyn

Jacqueline Woodson (f. 1963) er en prisbelønt amerikansk barne- og ungdomsromanforfatter fra Brooklyn. Til tross for dette er ingen av hennes bøker oversatt til norsk. 

Woodson er mest kjent for "Miracle´s Boys" (2000) og "Brown Girl Dreaming" (2014). "Another Brooklyn" er hennes siste roman. 

Jeg hadde aldri hørt om denne forfatteren før jeg nylig var i New York. Denne gangen var jeg en hel del i Brooklyn, og uansett hvor jeg befant meg, dukket Woodsons "Another Brooklyn" opp. Hun profileres som "National Book Award-winning author", og det kan jo lede tanken hen til at hun har mottatt prisen for "Another Brooklyn", slik jeg faktisk trodde. Det har hun imidlertid ikke. Denne prisen - og flere til - fikk hun derimot for "Brown Girl Dreaming" i 2014. I alle fall - jeg endte opp med å kjøpe denne boka. I og med at det dreier seg om en nokså tynn flis av en bok på godt under 200 sider, var det fort gjort å lese den også.

Handlingen i boka er lagt til Bushwick i Brooklyn, i forfatterens eget oppvekstmiljø.  
Her vokser bokas jeg-person August opp sammen med broren og faren sin. 

"For a long time, my mother wasn´t dead yet. Mine could have been a more tragic story. My father could have given in to the bottle or the needle or a woman and left my brother and me to care for ourselves - or worse, in the care of New York City Children´s Service, where, my father said, there was seldom a happy ending. But this didn´t happen. I know now that what is tragic isn´t the moment. It is the memory." (side 1)

Romanens åpning bærer bud om en ulykkelig barndom - men en barndom som kun er å betrakte som ulykkelig dersom hovedpersonen selv tenker på den - og minnes den - som ulykkelig ... Alle har sine overlevelsesstrategier, og August har definitivt sin. Som at hun ikke forholder seg til at moren er død, selv om urnen med aske hele tiden er der. Nei, moren hennes er ikke død. Ikke enda. Dette er halmstrået hun og broren klamrer seg til etter hvert som den ene kvinnen etter den andre flytter inn i hjemmet deres. Faren, som verken drikker eller ruser seg på annen måte, men som er sørgelig fraværende likevel ...

På avstand betrakter August de sterke vennskapsbåndene mellom venninnene Sylvia, Angela og Gigi, og hun vil så gjerne vil være en del av dette samholdet selv. Men hennes fraværende mor har i årevis minnet henne om at kvinner er svikefulle vesener man helst bør holde seg langt unna. Derfor tar det tid før hun gir etter for lysten til å bli en del av jentegjengen. Da hun først blir det, er det samholdet dem i mellom som holder dem oppe gjennom de farefulle tenårene, der drømmen om kjærligheten er sterk og frykten for å ende opp som alenemor eller et seksuelt mishandlet lik i East River er tilsvarende sterk. 

Jentene kommer fra høyst ulike hjem. Som Sylvia som får piano- og dansetimer, og må lære fransk. 

"The parents questioned us. Who were our people? What did they do? How were our grades? What were our ambitions? Did we understand, her father wanted to know, the Negro problem in America? Did we understand it was up to us to rise above? His girls, he believed, would become doctors and lawyers. It´s up to the parents, he said, to push, push, push." (side 102)

August drømmer i grunnen bare om å bli voksen ... Hvem er hun som kan drømme om noe som helst, der hun går rundt i hullete sokker i dette "sko-løse", pene hjemmet som Sylvia bor i? Det forhindrer henne likevel ikke fra å drømme om at hun var Sylvia. 

En av kvinnene som flytter inn hos August, broren og faren er muslim. Sister Loretta er medlem av Nation of Islam, og hun forsøker å gjøre hele familien muslimsk, og nekter dem å spise svinekjøtt. Dessuten må de be i moskeen. Hva gjør det med henne? Vel, hun spiser pølser i smug. Jo strengere regler hjemme, desto mer dobbeltliv blir det nødvendig å leve. 

Å fly ute om kveldene har imidlertid sin pris. Kvinner - i første omgang hvite kvinner - finnes drept flere steder på Manhattan. De tror seg trygge, de som tross alt er fargede, inntil også fargede kvinnelik dukker opp. Da Angela blir borte, blir August redd. 

"We were teenagers. What did we know? About anything." (side 132)

Den større historien i denne romanen er: hvilke drømmer er det i det hele tatt realistisk for jentene å drømme? Kommer de i det hele tatt noen vei i livet? Eller er de fanget av Brooklyns begrensninger?

Da jeg begynte å lese denne romanen, visste jeg ikke at det dreide seg om en ungdomsroman, dvs. en roman beregnet på tenårings-lesere. Dersom jeg hadde visst dette, tror jeg nok at jeg ville ha valgt en annen bok. På den annen side - da jeg først var i gang, måtte jeg jo lese videre. For selv om historien er nokså enkel, er det besnærende å lese om tenåringsjentene August, Angela, Gigi og Sylvia, om deres tanker rundt livets viderverdigheter og om hvordan samholdet dem i mellom hele tiden trumfer foreldrenes ønske om innflytelse. Dersom foreldrene ikke holder mål, forsvinner barna ganske enkelt utenfor deres rekkevidde. 

Handlingen i boka finner i all hovedsak sted på 1970- og 1980-tallet, i en tid der uskylden fremdeles preget den oppvoksende slekt. Uvitenheten var stor, i alle fall for dem som ikke leste bøker eller hevdet seg på skolen. Internett har senere gjort kunnskap mye lettere tilgjengelig for alle, og dette har utvilsomt gjort verden til et mye mer oversiktlig sted å være. 

Språket i "Another Brooklyn" er relativt enkelt, men like fullt godt ut fra hva jeg har klart å bedømme. Selv savnet jeg mer kompleksitet i romanen. Det var mange tråder som kunne vært fulgt videre, slik at det hadde blitt flere bunner i historien. I og med at dette er en ungdomsroman og forfatteren er svært erfaren (i alle fall ut fra mengden bokutgivelser å bedømme - hun har utgitt om lag 20 bøker fra debuten i 1990 0g frem til i dag), antar jeg at dette har vært et bevisst valg fra hennes side. Jeg antar dessuten at New York´erne ikke er så veldig mye mer annerledes enn oss her hjemme. Med en gang en boks handling er lagt til ens hjemdistrikt, stiger interessen for den vesentlig. Så også med denne boka og dens tittel, som bærer bud om å komme nær sannheten om Brooklyn, fra en tid de fleste på et eller annet vis kan relatere seg til. Nostalgien går hjem - også hos meg, som tross manglende tilhørighet til Brooklyn, faktisk kjente på det samme. 

Min konklusjon er at "Another Brooklyn" er en leseverdig ungdomsroman, som absolutt burde bli oversatt til norsk. Tematikken er nokså universell, også for det flerkulturelle Norge. Og skulle den ikke bli oversatt til norsk likevel, er det høyst overkommelig å komme gjennom romanen på engelsk, siden språket er nokså enkelt. 

Utgitt i USA: 2016
Forlag: Amistad
Antall sider: 175
ISBN: 978-0-06-235998-8
Boka har jeg kjøpt selv.

Jacqueline Woodson (Foto: David Shankbone)