"The Queen" (Regissør: Stephen Frears)

Innspilt: 2006
Skuespillere: Helen Mirren, Michael Sheen, James Cromwell
Spilletid: 99 min.

Da Prinsesse Diana døde 31. august 1997, var Tony Blair nyvalgt statsminister. Håndteringen av media i den forbindelse ble en av de første store oppgavene han sto overfor.

I filmen kommer vi svært tett inn på ikke bare det nye statsministerparet i Downing Street, men også Dronning Elisabeth II og hennes reaksjoner i forbindelse med Prinsesse Dianas død. Prinsesse Diana var ikke lenger en kongelig person etter separasjonen fra Prins Charles. Dronningen mente derfor at Dianas død ikke hadde noe med kongehuset som sådan å gjøre. Hun kunne ikke tatt mer feil.

En landesorg verden knapt har sett maken til ble utløst av Dianas død. Et berg av blomster ble lagt foran Buckingham Palace, og det britiske folket var helt rystet over at det verken ble flagget på slottet eller kom noen reaksjon over hode fra kongehuset. Tony Blair forsøkte gjennom å utøve et mildt press på Dronningen, å få henne til å gjøre noe for å mildne folket. Meningsmålinger som viste at den manglende håndteringen av det hele skadet kongehuset, og at mange mente at kongehuset rett og slett hadde utspilt sin rolle, begynte å skake hele institusjonen i sammenføyningene. Hetsing av dronningen på avisenes forsider, begynte dessuten å bli meget ubehagelig.

Til slutt gikk en motvillig dronning med på å stå frem. Det kostet henne enormt mye, fordi dette sto i motsetning til alt hun hadde blitt oppdratt til. Følelser kom nemlig bak plikten, og var noe man definitivt holdt for seg selv. Ja, så god var dronningen til å skjule sine følelser at man med god grunn kunne lure på om hun i det hele tatt hadde noen. Denne kvinnen som aldri hadde opptrådt ukorrekt i hele sitt liv, og som aldri hadde forårsaket så mye som en ørliten skandale selv …

Dette er en prisbelønt film, og det er særlig skuespilleren Helen Mirren som har blitt tildelt priser for sin rolle som Dronning Elisabeth II. Hun spiller nemlig knakende godt! Det var for øvrig litt interessant å få et tilbakeblikk i vår nære historie på en hendelse de fleste av oss rett og slett har et forhold til. Ikke overraskende fremstilles et kongehus som opplevde Diana som svært brysom. Bl.a. gikk hun offentlig ut med sine følelser, noe man bare ikke gjorde som et medlem av det britiske kongehuset. Det kunne verken dronningen eller hennes gemal noen sinne tilgi henne. Noe som imidlertid overrasket meg, var fremstillingen av Prins Charles. Han virker i likhet med dronningen meget stiv, men dersom vi skal tro historien som fortelles i filmen, forsøkte han gang på gang å modernisere sin egen mor. Dessverre uten hell … I den rammen filmen er laget i, var det bare en mann som klarte dette, og det var Tony Blair.

Terningkast fem. 

"Et spill for piano" (Regissør: Denis Dercourt)

Innspilt: 2006

Original tittel: "La Tourneuse de Pages"

Skuespillere: Catherine Frot, Déborah Francois

Spilletid: 81 min.

Mélanie er et talent av de sjeldne innen piano da hun 10 år gammel skal avlegge opptaksprøven til musikk-konservatoriet. Hele hennes fremtid står og faller på at hun skal bestå prøven. Da en av sensorene er mer opptatt av å skrive en autograf enn å følge med på spillet hennes, er dette nok til at Mélanie distraheres. Hun klarer ikke å hente seg inn igjen, med den følge at hun stryker på prøven. Etter dette spiller hun aldri mer piano. Hun glemmer imidlertid aldri hva – for ikke å si hvem - som gjorde at hun strøk …

Mange år senere dukker Mélanie opp i sin tidligere sensors liv, Ariane, denne gangen som barnepike. Ariane er fremdeles en berømt pianist, men noe har skjedd i hennes liv. Hun har vært utsatt for en bilulykke, og etter dette har hun vært rammet av sceneskrekk. Hele hennes karriere som pianist står i fare dersom hun ikke klarer å prestere. Da Ariane skjønner at Mélanie kan lese noter, tilbyr hun henne en stilling som notelus, dvs. den som skal bla om i notene under konsertene. Hun husker ikke Mélanie.

Før Ariane vet ordet av det, har hun gjort seg fullstendig avhengig av Mélanie på mange plan i livet. Mélanie har på sin side lagt en djevelsk plan for å få hevn.

I denne småuhyggelige, franske dramathrilleren møter vi Catherine Frot og Déborah Francois. Begge spiller sine roller glitrende. Den sitrende uhyggen er der hele tiden, og etter hvert skjer det svært uventede ting. Ingen skjønner noe som helst før alt bare rakner …

Terningkast fem fra meg. 

"Dresden" (Regissør: Roland Suso Richter) - 2006

Umulig kjærlighet


Dredsen var en av byene i Tyskland som ble verst skadet under andre verdenskrig. Denne filmen handler om umulig kjærlighet som blomstrer, mens bombene hagler over byen.

"Praha" (Regissør: Ole Christian Madsen) - 2006

Et ektepar reiser til Praha - blant annet i håp om å finne tilbake til det de en gang hadde sammen. Spørsmålet er imidlertid om det er for sent å redde det haltende ekteskapet ... Nydelige skuespillerprestasjoner av Mads Mikkelsen og Stine Stengade!

"The road to Guantanamo" (Regissør: Michael Winterbottom) - 2006

En film som vekker harme og forbannelse! Om USAs dobbeltmoral hva gjelder menneskerettigheter.

"Slipp Jimmy fri" (Regissør: Christopher Nilsen) - 2006

En herlig og imponerende animasjonsfilm, som faktisk er norskprodusert! Satirisk om dobbeltmoralen og naiviteten innenfor miljøvern.

"Stor oppstandelse" (Regissør: Frank Oz" - 2006

I denne engelske komedien har en far gått bort, og hele familien skal samles på enkens og avdødes prektige landsted.

Mens vi følger de ulike familiemedlemmenes forberedelser til begravelsen, er spenningen til å ta og føle på. Sønnen Daniel har ansvaret for minnetalen, men kommer egentlig ikke over at hans berømte og svært veltalende bror, forfatteren, ikke kan holde denne talen. Kusinen Martha skal introdusere sin svært nervøse kjæreste for sin snobbete far, og i sin iver etter å få ham til å slappe av, gir hun ham det hun tror er valium. Mens det altså viser seg å være et narkotisk stoff av den halusinerende typen ... Og i stedet for å gjøre et uutslettelig inntrykk på faren og slekten for øvrig, bygger det opp til en skandale uten sidestykke da kjæresten påstår at det er liv i kisten ... Og som om det ikke var nok, dukker det opp en mann som påstår at han var avdødes homofile venn. Han vil ha sin del av arven for å holde kjeft. Daniel plages av bekymringene rundt hvordan han skal klare begravelsesutgiftene - særlig når det viser seg at broren ikke er så rik som alle trodde. Og med utpressingen på toppen av alt, er gode råd dyre ...

Denne filmen er intet mindre enn mesterlig! Absolutt alt klaffet! Skuespillerne og typene som var valgt til de ulike rollene, små og store lattervekkende scener, omstendighetene, regien ... alt! Dette er en film jeg garantert kommer til å se igjen!

"Uro" (Stefan Faldbakken) - 2006

I denne stjernespekkede filmen fåt vi innblikk i Oslos underverden, hvor pakistanske gjenger kommer i konflikt med hverandre. Alt som betyr noe er ære og makt, og tysting medfører livsfare. Dette er noe av det beste som er prestert innen norsk film!

"The Black Dahlia" (Regissør: Brian de Palma) - 2006

Bucky Bleichert og Lee Blanchard er kolleger i politiet. Bucky er svært tiltrukket av Lees vakre venninne Kay Lake, og inviteres stadig på middager hos paret.

Da det dukker opp et ille tilredt lik av en ung kvinne, blir Bucky og Lee satt til å etterforske drapet. Det er tydelig at Lee skjuler noe fra fortiden, for han går slik inn i arbeidet at det nærmest virker sykelig. Samtidig settes hans og Kays forhold på harde prøver, og Bucky kommer nærmere inn på Kay. Men spørsmålet Bucky etter hvert stiller seg, er hvilken rolle Kay har i det som skjer ... For ikke å snakke om den kvinnen han en periode innleder et forhold til - den gåtefulle Madeleine som har en mystisk forbindelse med offeret.

Det beste med filmen er den autentiske rammen som er laget for hendelsene som skjedde i 1947. Filmen er for øvrig basert på en sann historie. Det som trekker noe ned er at filmen virket noe rotete til å begynne med, slik at det var vanskelig å få tak i plottet før filmen nærmet seg slutten. Da var filmen til gjengjeld svært så spennende og løsningen meget overraskende!

"Marie Antoinette" (Regissør: Sofia Coppola) - 2006

Den purunge østerrikske barnebruden Marie Antoinette ankommer Versailles for å gifte seg med Ludvig XVI. Hun kjenner svært lite til livets harde realiteter, og tar temmelig fort for seg av rikdommene ved det franske hoffet. Den eneste hun har store problemer med å få, er mannen sin. Tiden går uten at han rører henne. Det antydes vel nærmest at han hadde større interesse for menn enn kvinner.

Til slutt blir presset på Marie Antoinette formidabelt fra alle hold. Man forventer at hun skal produsere en tronarving, og det hviskes og tiskes om hva som kan være galt med henne; er hun frigid? eller ufruktbar? er hun ikke i stand til å tenne mannen sin? osv. Samtidig ler man bak ryggen til den kommende tronarvingen om at han ikke er en skikkelig mann.

Sitt tomme liv fyller Marie Antoinette med store selskaper, spillegalskap, et formidabelt forbruk, sløseri og annet som vekker offentlighetens vrede. Her har ikke den vanlige mann i gata en gang til det daglige brød, og så lever tronarvingene over evne. Folkets vrede tilspisser seg da kongen dør, og Ludvig XVI og Marie Antoinette krones til konge og dronning av Frankrike. De får da også en datter og etter hvert også den etterlengtede tronarvingen.

Det bygges opp til opprør, og vi aner konturene av det som etter hvert ble den franske revolusjonen.

Filmen er innspilt i Versailles, og kulissene i filmen er følgelig storslagne. Tidvis var handlingen noe stillestående, samtidig som jeg tenkte at dette faktisk er et uttrykk for det livet adelen på den tiden levde: gudsjammerlig kjedelig ... Sånn sett ble også dette veldig autentisk! Jeg kan virkelig anbefale denne filmen, selv om den ikke er det aller beste jeg har sett av denne genren.

"Illusjonisten" (Regissør: Neil Burger) - 2006

Illusjonisten Eisenheim forbløffer og forfører sitt publikum med sine magiske numre på et teater i Wien. Men ikke alle lar seg begeistre like mye over triksene hans ... Kronprins Leopold er ikke bare skeptisk, men engstelig for den maktfaktoren Eisenheim representerer.

En kveld i teateret tilbyr kronprins Leopold sin vordende forlovede, hertuginne Sophie, som "rekvisitt" til et spesielt nummer. Det viser seg at Sophie er en barndomsvenninne av Eisenheim, hans første kjærlighet som han siden aldri klarte å glemme. Det forhold at Sophie har hatt det på samme måten, gjør ikke saken mindre komplisert. Uten å røpe deres felles fortid, gjennomfører de begge nummeret til stående applaus.

Kronprins Leopold ønsker at politisjef Uhl skal arrestere Eisenheim og rydde bryderiet med ham av veien. Men hva er det med Eisenheim som gjør at politisjefen vegrer seg for å fullføre sitt oppdrag? Hertuginne Sophie blir dessuten myrdet, og mye tyder på at det er den godeste kronprinsen selv som har tatt henne av dage ... Spørsmålet er imidlertid hva som er virkelighet og hva som er illusjon. I denne filmen er nemlig intet hva det i utgangspunktet gir seg ut for å være ...

Dette er nok en glitrende film med Edvard Norton i hovedrollen. At han er med er et kvalitetstegn i seg selv! Selv ville jeg nok ha likt denne filmen enda bedre dersom den hadde vært basert på virkelige hendelser, men noen ganger må man gi seg fantasien i vold!