"Like water for chocolate"/"Hjerter i chili" (Regissør: Alfonso Arau)

Magisk realisme fra det mexicanske kjøkken


Innspilt: 1992
Originaltittel: Como agua para chocolate
Nasjonalitet: Mexico
Genre: Drama, romantikk
Skuespillere: Lumi Cavazos, Marco Leonardi, Regine Torné, Mario Ivan Martinez, Ada Carrasco, Claudette Maille
Spilletid: 112 min.

Denne filmen er basert på romanen "Hjerter i chili" av Laura Esquivel, som er anbefalt i "1001 bøker du bør lese før du dør". Boka var ikke helt min greie, men jeg hadde bestemt meg for å være åpen i forhold til filmen. Og som en sjelden foreteelse likte jeg denne filmen bedre enn boka. Jeg beundrer også produsentene for at de har klart å filmatisere en slik bok!

Historien om Tita er like søt som den er usannsynlig. Tita og Pedro elsker hverandre, men Tita kan ikke gifte seg verken med Pedro eller noen andre fordi moren hennes har bestemt at Tita som hennes yngste datter skal ta seg av henne så lenge hun lever. Pedro gifter seg i stedet med søsteren Rosaura, for da får han i det minste være i nærheten av sin elskede Tita.

Tita holder til på kjøkkenet og er den som sørger for at de lekreste retter tilberedes til familiemedlemmene. Hun har på den måten mye makt - som å tilberede mat som Rosaura blir tykk og lite tiltrekkende av, med dårlig ånde og problemfylt avføring ... Hele familien med unntak av en tredje søster behandler Tita som en slags askepott. Denne søsteren flykter avgårde med en opprører etter et spesielt amorøst måltid. Og nærværet mellom Tita og Pedro blir mer pinefullt enn godt er, fordi Titas mor er allestedsnærværende og vokter på dem slik at de aldri, aldri får være i nærheten av hverandre. Vil de noen gang få hverandre?

Som jeg nevnte innledningsvis: filmen ER bedre enn boka! Og kanskje er det litt urettferdig at jeg, som har litt problemer med både filmer og bøker som "tar av" eller vipper over i det banale, skal bedømme denne filmen. Egentlig er det ingenting å si om skuespillerprestasjonene. De spilte slik de måtte, dvs. slik handlingen krevde av dem. Dermed blir det sikkert helt feil av meg å hevde at de overspilte på noen måte. Jeg kan uansett slå fast at dette ikke var filmen for meg. Når jeg likevel ender med å gi filmen terningkast fire, har jeg forsøkt å løsrive meg fra mine egne preferanser og egen smak. For regien er god, miljøskildringene er svært autentiske, Titas kokkelering på kjøkkenet er fascinerende og mye annet er også bra. Det er imidlertid ikke først og fremst meg man skal høre på når man er ute etter å finne filmer innenfor denne genren ...

Laura Esquivel: "Hjerter i chili"

Tita og Pedro elsker hverandre, men fordi Titas mor har bestemt at Tita aldri skal få gifte seg og at hennes skjebne er å ta seg av moren så lenge hun lever, kan de aldri få hverandre. I stedet gifter Pedro seg med Titas søster Rosaura, og håper dermed at han likevel skal få være i nærheten av Tita. Men han har ikke tatt høyde for gamlemors haukeblikk som er over alt ...

I mens tilbringer Tita sitt liv på kjøkkenet, der hun tryller frem de mest fantastiske retter. Man får inntrykk av at det mexicanske kjøkken utelukkende består av mat som det reneste afrodisium, slik effekten på enkelte tidvis er.

Underveis skjer de mest magiske ting, og selv etter at Titas gamle mor er død, fortsetter denne onde og strenge kvinnen å plage Tita med sine formaninger. Årene går og spørsmålet er om Tita og Pedro noen gang skal få forløst sin kjærlighet til hverandre.

Jeg ble svært skuffet over denne boka, som jeg synes tar vel mye av. Fortellerstilen er heller banal, og når ikke opp mot Isabel Allende da hun var på sitt beste. Til det er den for klisjefylt og språket er for lettvint. Det som var bra med boka tross alt, var at den var lest ut i løpet av en formiddag. Den kommer neppe til å sette noen varige spor hos meg.