"De andres smak" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2000

Skuespiller: Agnés Jaoui

Spilletid: 106 min.

Regissøren Agnés Jaoui spiller selv hovedrollen i denne filmen. Hun er en enslig kvinne med stor appetitt på menn, og jobber i en bar.

Parallelt følger vi to menn som er hyret inn som livvakt for en desillusjonert mann som lever i et temmelig tomt ekteskap, hvor fruen kun er opptatt av sin egen gode smak og andres håpløst dårlige smak. Da han tar timer i engelsk hos en skuespillerinne, begynner livet hans å ta en mer interessant vending.

Etter hvert viser det seg at begge livvaktene - den ene en mann som tar for seg og velger, den andre en som tar det han tilfeldigvis blir til del - har forhold til en og samme kvinne, selvsagt uten at de vet om hverandre.

Filmen er karakterisert som komedie og er profilert som "Årets beste film" (riktignok i 2000), men ikke en gang dro jeg på smilebåndet da jeg så på denne filmen. Denne filmen var ikke morsom. Den var egentlig ikke engang interessant. Jeg ser at skuespillerkarakterene tidvis kunne være noe krevende, og derfor havner den ikke helt i bunnsjiktet. Men totalt sett ikke en film som kommer til å sette noen varige spor hos meg.

"Tilbake til Provence" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2008

Spilletid: 95 min.

Agathe Villanova er en populær politiker. Da hun reiser tilbake til familiegodset i Provence for å hvile ut, blir det alt annet enn ferie. Nokså snart blir hun kontaktet av to menn som hun en gang kjente. De ønsker å lage et portrettprogram om henne, og i utgangspunktet stiller hun villig opp.

Etter hvert viser det seg at de to mennene har ulike motiver for hva de vil med portrettprogrammet. En av dem har opplevd å bli ydmyket kraftig av Agathe og ønsker hevn ...

I mellomtiden blir vi vitne til et familiedrama hvor Agathes søster vurderer å forlate familie og barn for sin elsker, den eldste av mennene som intervjuer Agathe. Samtidig settes det meste i Agathes liv på spissen. Kjæresten hennes forlater henne i protest mot at hun ikke ønsker å dele et mer konvensjonelt liv med ham. De fleste hun kjenner viser seg dessuten å være svært så aggressive mot henne, og hun lurer rett og slett på om hun har havnet på rett hylle her i livet og om det er politikken hun skal bruke resten av sitt liv på.

Denne filmen er blitt rost opp i skyene, men jeg ble ærlig talt nokså skuffet. Historien som sådan fenget ikke, og jeg synes heller ikke vi fikk se noe særlig av vakre Provence. Jeg har en film til liggende av Agnés Jaoui, og skal nok skru forventningene betydelig ned før jeg ser den ...