"True Grit - et ekte mannfolk" (Regissører: Ethan og Joel Coen)

Der menn er menn og kvinner knapt kan sies å være velkommen


Innspilt: 2010
Originaltittel: True Grit
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama/Western
Skuespillere: Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin, Barry Pepper, Hailee Steinfeld, Paul Rae
Spilletid: 106 min.

14 år gamle Hattie Ross bestemmer seg for å ta sjeen i egne hender da faren hennes blir drept og morderen og slasken Tom Chaney stikker av inn i ødemarken. Ved hjelp av en god porsjon kløkt klarer hun å få i stand en deal med en av stedets lurendreiere ved å true med sin imaginære advokat, og utstyrt med over 300 dollar har hun dermed handlefrihet til å hyre inn den råeste sheriffen i mils omkrets: Rooster Cogburn. Ingen andre enn ham tiltror hun oppgaven med å fange Tom Chaney! Hun vil ha Chaney hengt for udåden.

Nokså motvillig tar Cogburn (i Jeff Bridges skikkelse) på seg oppdraget, men han skjønner litt for sent at den unge damen faktisk mener alvor om at hun vil være med på selve jakten. Og tross forsøk på å riste henne av seg, klarer han det ikke. Men denne fornyede respekten for "jentungen" kommer godt med i tiden som kommer. Underveis møter de texas-rangeren LaBoeuf (Matt Damon), tøffere enn tøffest, men myk på bunnen (når man bare har gravd seg gjennom mange nok lag i hans ytre straffasje). Forholdene i ødemarken er råbarkede, og ingen stoler på noen. Det eneste som i grunnen teller når det kommer til stykket, er hvem som er raskest på avtrekkeren. Og så er spørsmålet om de klarer å fange Tom Chaney til slutt, der de nærmest leter i blinde langt ute i ødemarken?

For å være helt ærlig er ikke western-filmer det jeg elsker aller høyest for tiden (i motsetning til da jeg var yngre), men jeg har lenge skjønt at akkurat denne filmen bare måtte jeg få med meg! Jeg har dessuten stor respekt for Coen-brødrenes arbeid, og bare det i seg selv er nok til at jeg ville valgt å se en hvilken som helst film unnfanget av dem. For å ta det viktigste først: jeg ble IKKE skuffet! Denne filmen er rett og slett mesterlig! Og Coen-brødrene har klart det tidligere regissører av westernfilmer sjelden klarte: de har tilført humor til sjangeren! En del av scenene i filmen er nemlig svært morsomme! Vær imidlertid forberedt på noen særs voldelige scener! I ødemarken vises det nemlig ingen nåde overfor skurker og sveklinger. Verken Jeff Bridges eller Matt Damon skuffer i denne filmen - spesielt ikke Matt Damon, vil jeg si. For øvrig synes jeg at produsentene av filmen godt kunne ha fremhevet navnet på den unge skuespillerinnen Hailee Steinfeld på filmplakaten. Jeg synes filmen fortjener terningkast fem. Avslutningsvis bør det nevnes at filmen ble nominert til hele 10 Oscars, men ikke fikk en eneste en ... Det synes jeg er ufortjent.

"Menn som stirrer på geiter" (Regissør: Grant Heslov)

Innspilt: 2009
Lengde: 1 t 33 min.
Original tittel: The Men Who Stare at Goats
Skuespillere: George Clooney, Ewan McGregor, Jeff Bridges, Kevin Spacey m.fl.

Journalisten Bob Wilton kommer over det han mener er et journalistisk scoop. Det dreier seg om en topphemmelig gruppe soldater i det amerikanske forsvaret som trenes opp i å drive med psykologisk krigføring. Ved hjelp av paranormale metoder skal soldatene psyke ut motstanderne og i verste fall stirre dem til døde. Treningen foregår på geiter – derav filmens tittel. Andre metoder går ut på å lese motstandernes tanker, gå gjennom vegger, se inn i fremtiden osv.

En dag sitter Wilton i en bar i Kuwait, hvor han venter på å komme inn i Irak der han skal dekke Golfkrigen. I baren sitter også Lyn Cassady (i Clooneys skikkelse), og de to kommer i prat. Pga. en tilfeldighet som fører til at Cassady tror Wilton er en del av en større plan, innvier han Wilton i sitt oppdrag. Han er nemlig på jakt etter mannen som i sin tid var hans læremester. Denne mannen har forsvunnet og ved hjelp av sine paranormale evner skal Cassady forsøke å finne ham. Wilton blir med Cassady inn i Irak, og på veien inn i ørkenen må de forsere uante hindere …  

Før jeg valgte å se denne filmen, fikk jeg den presentert som et mesterverk. Mens jeg så på filmen undret jeg meg imidlertid over mye. Blant annet er filmen plassert inn i kategorien komedie. Jeg tror ikke jeg lo en eneste gang. Filmen, som bygger på en roman med samme navn av Jon Ronson, harselerer mye med det amerikanske forsvaret, uten at den ble noe morsommere av den grunn. Det påstås at filmen bygger på en sann historie. I så fall er historien svært oppsiktsvekkende, og det er kanskje først og fremst her at filmen kan sies å være interessant. Jeg opplevde imidlertid filmen som kjedelig. Hadde det ikke vært for toppskuespillerne George Clooney, Jeff Bridges og Kevin Spacey, tror jeg at jeg hadde gitt meg halvveis i filmen …