Arnaldur Indridason: "Fjellet"

Utgitt: 2009

Original tittel: Hardskafi

Oversatt: Silje Beite Løken

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Ivar Nørve

Spilletid: 9 t 5 min.

Da en  kvinne blir funnet hengt på en hytte i fjellet, begynner politiinspektør Erlendur å snuse i historien. Det hele ser ut som et selvmord, men Erlendur holder alle muligheter åpne. Hvorfor ønsket kvinnen å ta sitt eget liv?

Samtidig mens Erlendur jobber med et par andre forsvinningssaker, finner han ut at den avdøde kvinnen – Maria – nettopp hadde mistet sin mor etter langvarig sykdom. Hun var besatt på tanken om å få kontakt med moren fra det hinsidige, og oppsøkte et par medier for å få hjelp til dette. Det ene mediet, en mann, får Erlendur lett tak i. Men hvem er det andre mediet som kaller seg Magdalena?

Og hvor uskyldig er Marias mann, som plutselig blir arvtaker til rundt 300 millioner islandske kroner? Og som at på til hadde masse gjeld etter mislykkede investeringer – for ikke å snakke om en elskerinne som presset på for at han skulle bli fri fra sine forplktelser fra Maria …

Det er ikke alltid at fortidens hemmeligheter kommer for en dag. Erlendur har tidligere lykkes godt med dette likevel, men klarer han det enda en gang i den sjette boka om ham?

Jeg er nok ikke i krim-modus for tiden, for nå kjenner jeg at jeg er lei av denne krimserien. Denne boka var helt grei, men veldig på det jevne. Jeg tror jeg lar det bli med denne boka av Arnaldur Indridason. Terningkast fire. 


Her kan du lese mer om andre bøker av Arnaldur Indridason, som jeg har omtalt i bloggen min. 

"Jar City" (Regissør: Baltasar Kormákur) - 2006

En eldre mann blir funnet drept i en ussel, stinkende kjellerleilighet i Reykjavik. Politiinspektør Erlendur og teamet hans blir satt på saken. Under etterforskningen dukker det opp et bilde av en barnegrav, og spørsmålet er hvilken forbindelse det er mellom avdøde og den lille jenta i barnegraven. Det skal vise seg at svaret på denne gåten ligger en mannsalder tilbake. Den gang avdøde var innblandet i noen forferdelige forbrytelser som en politimann øyensynlig ikke var særlig interessert i å etterforske. Dermed slapp avdøde og kompisene antakelig billig unna. Men det er ikke bare de som har hatt interesse av å holde forhold fra fortiden skjult …

Parallelt med drapsetterforskningen kommer det frem at avdøde og en håndfull andre mennesker lider av den samme, meget sjeldne hjernesykdommen. Island er ikke et stort land, og et sted sitter det en forsker som nøster opp i den genetiske blodlinjen på hele Island – noe som tilfeldigvis også er egnet til å avsløre avdødes antatte forbrytelser … Er det fortiden som omsider har innhentet ham?

Filmen er basert på Arnaldur Indridasons kriminalroman ” Myren”. Indridason har så langt skrevet seks bøker om politiinspektør Erlendur, og disse kriminalromanene er nokså annerledes annen kriminallitteratur. Blant annet spiller Erlendurs narkomane datter Eva en nokså stor rolle i bøkene, og miljøskildringene i bøkene er vel så viktige som plottene. Selv om filmen er svært dyster og filmutgaven av Erlendur overhode ikke stemte med mitt bilde av politiinspektøren, likte jeg filmen svært godt.

Arnaldur Indridason: "Vinterbyen" (2005)

En ung thailandsk gutt blir funnet død utenfor en boligblokk i Islands hovedstad Reykjavik. Han er knivstukket og etterlatt i en blodpøl. Erlendur og teamet hans blir satt på saken, og under etterforskningen kommer det frem at en del islendinger ikke er fullt så vennligsinnet overfor innvandrere som de utad gjerne vil fremstå som. Spørsmålet Erlendur stiller seg er hvorvidt drapet er rasistisk motivert, eller en følge av uoverensstemmelser mellom elevene på skolen. En del gamle hemmeligheter dukker opp til overflaten underveis; en gammel sedelighetssak, en kvinne som har vært forsvunnet i lang tid, tidligere medlemskap i en rasistisk organisasjon etc.

Dette er ikke en krim full av action, men mer en sosialrealistisk krim. Boka er velskrevet, og Ivar Nørve har igjen gjort en strålende innsats som oppleser. Jeg anbefaler boka!

Arnaldur Indridason: "Myren" (2002)

I en kjellerleilighet i Islands hovedstad blir en eldre mann funnet drept. Hvem var han og hvorfor har noen villet ta ham av dage? Mens Erlendur og teamet hans etterforsker saken, dukker det opp mange gamle familietragedier og forbrytelser, og nettet snøres sammen rundt morderen.

Som alltid i Indriasons bøker følger vi flere parallelle historier. En brud forsvinner fra bryllupet sitt og Erlendurs forhold til sin narkomane datter utvikler seg i en mer positiv retning.

Mest av alt minner ikke denne boken om en krim av den tradisjonelle typen. Det er ikke først og fremst spenningen etter å finne morderen som driver historien fremover, men mer beskrivelsen av det islandske samfunnet i alle sine avskygninger.

Ivar Nørve er for øvrig en oppleser av et stort format!


Boka er filmatisert. 

Arnaldur Indridason: "Gravstille"

Utgitt: 2001
Innspilt: 2008
Original tittel: Grafardögn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 8 t 54 min.

I et barneselskap sitter det ei lita jente og tygger på noe som viser seg å være en knokkel fra et menneske. Erlendur blir satt på saken, og nokså tidlig i etterforskningen leder dette etterforskningsteamet frem til at knokkelen stammer fra et byggefelt rett i nærheten. 
Graving settes i gang, og det dukker opp et skjelett som har ligget der i rundt femti år. Dvs. er det bare ett skjelett? Problemet er imidlertid at alle som kunne ha fortalt noe om hva som skjedde den gangen, er døde. Erlendur er ikke den som gir seg, uansett hvor umulig en sak synes å være, og ingen bør derfor være i tvil om at han klarer å løse saken ...

Dette er den fjerde boka jeg har lest av Indridason, og jeg merker at jeg nå begynner å få en tilstrekkelig dose med Indridason. Men i rettferdighetens navn: denne boka står ikke tilbake for de øvrige.

Arnaldur Indridason: "Røsten" (2002)

Utgitt: 2002
Innspilt: 2008
Original tittel: Röddin
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 8 t 12 min.


I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon.

Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet.

I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var.

Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...

Arnaldur Indridason: "Vannet" (2008)

Utgitt: 2007
Innspilt: 2008
Original tittel: Kleifarvatn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 10 t 23 min.

I forbindelse med målinger av den stadig synkende vannstanden i Keifarvatn, blir det gjort et likfunn. Til liket er det festet noe som viser seg å være et russisk overvåkningsapparat, og det er dessuten hull i likets kranium.

Erlendur har gamle forsvinningssaker som spesialområde, og han blir umiddelbart interessert i å finne ut hva som er bakgrunnen for det som åpenbart ser ut som et mord. Mens etterforskningen pågår, får vi innblikk i noe som skjedde under den kalde krigen. Flere idealistiske islandske ungdommer studerte i Leipzig på 60-tallet, men oppholdet i en totalitær stat ble ikke helt som forutsatt. Noen forsvant mens andre ble utvist, og mistanken om angiveri tæret på studentenes samhold. Det viser seg at det er en forbindelse mellom det som skjedde i Leipzig og likfunnet. Hvem var mannen og hvorfor ble han drept?

Den som forventer seg det store plottet vil nødvendigvis bli skuffet over Indridasons bøker. Det som gjør at jeg liker bøkene om Erlendur er mer person- og miljøskildringene, og hvor hans privatliv er vel så interessant som krim-delen av bøkene. Jeg synes dette er den beste av bøkene om Erlendur så langt!