Jens Bjørneboe: "Stillheten" - bind 3 i Bestialitetens historie

I den tredje boka befinner rettstjeneren seg i Vest-Afrika, hvor han fører lange samtaler med araberen Ali. Temaet er alle grusomheten som den hvite mann har begått i den tredje verden.

Gjennom anekdoter og selvopplevde episoder belyser rettstjeneren det ondes problem, med kolonialiseringen fra Europas side i fokus. Rettstjeneren sliter med å bære den kunnskap og innsikt han har fått om all ondskapen i verden. Gjennom samtalene med Ali belyses Europas ondskap sett fra den såkalte tredje verdens ståsted. Europeisk tenkning og holdninger beskrives i seg selv som forbryterske og onde.

Selv om det spås at den tredje verden en gang kommer til å ta en grusom hevn på kolonistene, åpner Bjørneboe på slutten opp for at det er håp for det gode.

Jeg elsket denne boka i triologien, og gir den toppkarakter. Nils Ole Oftebro gjorde denne boken - og de to foregående - til stor litteratur og kunst for meg.

Jens Bjørneboe: "Kruttårnet" - bind 2 i Bestialitetens historie

Vi følger den samme rettstjeneren som i "Frihetens øyebilikk". Nå er han en meget priviligert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike, hvor han nyter stor frihet og til og med holder seg med en elskerinne.

Boka er skrevet nærmest som kåseri, og det er fremdeles det ondes problem som står sentralt i rettstjenerens funderinger. Han tar for seg kirkens mange overgrep, og vier stor plass til hekseprosessene. Verken de geistelige eller juristene levnes særlig ære. Videre analyserer han bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraffer opp gjennom historien. Bødlene gjøres til helter, mens massene som bivåner henginger, halshugginger etc. og som skriker etter mer blod til egen forlystelse, fremstilles som de egentlige bødlene.

Boka inneholder sjokkerende beskrivelser av henrettelser av dødsdømte. Ulike avrettingsmetoder beskrives i detalj, og med umenneskelige lidelser for dødsofrene som ikke alltid dør med en gang.

Dette er en sterk bok om virkelige hendelser i historien, og må ikke oppfattes som dyrking av bestialske handlinger. Tvert i mot bidrar boka til å advare mot bl.a. dødsstraff. Den som er for dødsstraff etter å ha lest denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.

Jens Bjørneboe: "Frihetens øyeblikk" - bind 1 i Bestialitetens historie

Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.

Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De mest grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.

Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.

Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!