Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.
Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De mest grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.
Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.
Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.