"Min venstre fot" (Regissør: Jim Sheridan) - 1989

Sterkt portrett av CP-rammede Christy Brown

Dette er en sterk og rystende film om CP-rammede Christy Brown, som vokser opp i Dublin i en stor, fattig arbeiderklassefamilie. Som barn blir han møtt med skepsis og oppgitthet, både av leger og omgivelsene. Han blir ansett som «en idiot» uten indre liv eller evne til å forstå verden rundt seg. Det eneste som fungerer motorisk er venstre fot.

Men inne i gutten finnes det en intelligens, en vilje og et temperament som nærmest presser seg ut gjennom kroppen. Etter hvert går det opp for familien at Christy ikke bare er mentalt adekvat. Han er lysende begavet. Han får etter hvert stimuli og opplæring, og maler sitt første ord med foten. Det blir en åpenbaring, både for ham selv og for de som har avskrevet ham.

Maling og skriving blir hans uttrykk, og hans vei ut av isolasjon, ensomhet og taushet. Med venstre fot utvikler han seg til en anerkjent maler og senere forfatter. Men kunst og intellektuell anerkjennelse er ikke nok. Christy vil ha mer ut av livet. Han vil elskes, og han vil elske tilbake. Ikke bare familiens hengivne og pliktbundne kjærlighet, men den romantiske.

Filmen er regissert av Jim Sheridan, en av Irlands mest innflytelsesrike regissører. Han er kjent for filmer med sosialrealistisk forankring og sterke karakterportretter, som «In the Name of the Father (1993), «The Boxer» (1997) og «In Amerca» (2002).

Sheridan har en egen evne til å få frem det menneskelige i situasjoner preget av fattigdom, politisk uro og sosial marginalisering. «Min venstre fot» var hans første spillefilm, og den ble et umiddelbart gjennombrudd.

Daniel Day-Lewis spiller Christy Brown, og innsatsen hans er enestående. Han gikk totalt inn i rollen: lærte å male med foten, brukte kun venstre fot under innspillingen og holdt seg i karakter også mellom scenene. Rollen ga ham hans første Oscar for beste mannlige hovedrolle.

Brenda Fricker, som spiller moren, vant Oscar for beste kvinnelige birolle. Hennes rolle er filmens hjerte. Hun nekter å gi opp sønnen, selv når resten av samfunnet har dømt ham. Kjærligheten hennes er grenseløs, og samtidig jordnær og praktisk. Hun løfter ham – ikke gjennom sentimentalitet, men gjennom tro.

Filmen ble også nominert til Oscar for beste film, beste regi og beste adapterte manus.

Filmen er basert på Christy Browns selvbiografi. Det er ikke en «glanshistorie om mestring», men en rå og ærlig skildring av et liv levd på utsiden av normalitet. Christy er ikke framstilt som et «inspirerende menneske» i klisjéens forstand. Han er sta, sint, fulleksponert – tvers gjennom menneskelig. Og nettopp derfor blir gjennombruddet hans så sterkt.

En av filmens mest hjerteskjærende deler handler om kjærlighet og begjær. Christy forelsker seg gjentatte ganger i kvinner som behandler ham med omsorg og varme, men som ikke elsker ham tilbake. Et stort tema i filmen er nettopp dette: å bli sett som et helt menneske, ikke som et prosjekt eller et symbol.

Filmens styrke ligger i hvordan den avlærer oss våre egne fordommer. Den viser hvordan samfunnets blikk kan definere et menneskes mulighetsrom, og hvordan tro – fra ett eneste menneske – kan sprenge det blikket i fillebiter.

Sheridan lar ikke Christy bli et objekt for publikums medlidenhet. Han tvinger oss til å møte ham som subjekt: en kunstner med stemme, vilje og seksualitet. Filmen gir ikke trøst; den gir erkjennelse.

Det er historien om et talent som ikke lar seg kvele, om kjærlighet som ikke lar seg definere av kroppens begrensninger og om verdighet i et liv der alt må kjempes for.

• Innspilt: 1989
• Nasjonalitet: Irland / Storbritannia
• Originaltittel: My Left Foot
• Sjanger: Biografisk drama
• Regissør: Jim Sheridan
• Skuespillere: Daniel Day-Lewis, Brenda Fricker, Ray McAnally, Fiona Shaw m.fl.
• Spilletid: 103 min.
• Oscar: Vant to Oscarpriser (beste mannlige skuespiller og beste kvinnelige birolle)