Simonetta Agnello Hornby: "Mandelplukkersken" (2007)

Da Mennulara, Alfallipe-familiens husholderske, dør, starter spekulasjonene og en rykteflom som savner sidestykke i den lille sicilianske landsbyen Roccacolomba. For hvem var denne kvinnen, som opprinnelig kom fra svært fattigslige kår og som på ingen måte var boklig lærd, og som Alfallipe-familien lot forvalte sin formue og sine eiendommer?

I boka beskrives klasseskillet mellom samfunnets øvre og nedre sosiale skikt. Alfallipe-familiens medlemmer levnes liten ære, der de fremstilles som en gjeng udugelige, griske og ondskapsfulle mennesker. Og som fattig skal du ikke tro at du er noe, spesielt ikke dersom du er en kvinne. Å være fattig, kvinne og at på til begavet - nei, det står ikke til troende ...

Få kjenner den hele og fulle sannheten om Mennulara, mandelplukkersken. Var hun det hedersmennesket hun fremsto som før sin død, eller var hun en slu bedragerske som tilsnek seg midler som tilhørte Alfallipe-familien? Etter som handlingen skrider frem, får vi som lesere innblikk i mengder med løse fragmenter som til slutt danner et helt bilde av hvem den lite meddelsomme kvinnen egentlig var.

Boka er meget velskrevet, og mang en gang ble jeg sittende og humre. Beskrivelsen av sladderens krumspring og vesen er mesterlig! Jeg storkoste meg med den!

Simonetta Agnello Hornby: "Arvetanten" (2008)

Costanza Safamita fødes inn i en aristokratisk familie på Sicilia på 1800-tallet. Rett etter fødselen støter moren henne fra seg, og Costanzas oppvekst finner etter dette sted blant tjenerskapet på kjøkkenet. Hennes far Domenico elsker henne svært høyt, men skjønner tidlig at det er best for datteren ikke å ha noe særlig med moren å gjøre.

Forholdet mellom Costanza og ammen Amalia vokser seg sterkt i disse årene, men hun klarer ikke å slukke Costanzas lengsel etter kjærlighet og aksept fra moren. Morens kjærlighet er imidlertid forbeholdt sønnene.

Bakteppet i romanen er den politiske situasjonen på Sicilia. Adelens posisjon i samfunnet står for fall, og mafiaen er klar til å overta maktposisjonene. Føydalsamfunnet truer med å rakne i sammenføyningene, og det er av største viktighet å være inne med de riktige personene. Intrigering for å splitte og herske skjer over en lav sko.

Costanza vet svært lite om kjærligheten, men en dag forelsker hun seg voldsomt i markien av Sabbiamena. Han er forgjeldet og blakk. Han er imidlertid den vakreste mannen Costanza har sett, og hans gode manerer gjør sterkt inntrykk på henne. Ham vil hun ha! Hun får ham, men innser etter hvert at han er utilgjengelig for henne. Ikke elsker han henne og ikke synes han å ha til hensikt å fullbyrde ekteskapet. Men en dag snus rollene som den tilbedende og den beundrede, og det er ikke alle like glade for ...

Som sin fars øyesten kommer Costanza i konflikt med sine brødre, som synes det er dypt urettferdig at hun skulle få det meste av verdi etter Safamita-slekten. Misunnelse, sjalusi og stolthet ødelegger svært mye av Safamita-slektens siste rester av ære ...

Denne boka er enda bedre enn debutromanen "Mandelplukkersken", synes jeg. Hornby har en sjelden evne til å beskrive menneskenaturen i alle dens fasetter. Dessuten beskriver hun naturen og matretter på en slik måte at man nesten kjenner luktene. Dette er en historisk roman med virkelige hendelser som bakgrunnsstoff, og jeg nøt boka fra første til siste side.