Lawrence Hill: "Noen kjenner mitt navn"

Utgitt i USA: 2007

Utgitt i Norge: 2009

Original tittel: The book of negroes

Oversatt: Stian Omland

Forlag Font Forlag

Antall sider: 461

I boka ”Noen som kjenner mitt navn” forteller den afrikanske kvinnen Aminata sin livshistorie fra hun ble røvet fra landsbyen Bayo i 1745 og solgt som slave, til hun oppnådde sin frihet rundt århundreskiftet femti år senere. Det er en svært, svært fascinerende historie som her fortelles!

Aminata var bare 11 år da hun ble tatt til fange på Afrikas vestkyst. Med svært små marginer overlevde hun den forferdelige reisen over Atlanteren til South Carolina i Amerika, der hun ble solgt videre som slave til plantasjeeieren Robinson Appleby. Nokså snart skulle det vise seg at hun var i besittelse av store evner. Ved et slumpetreff og i dypeste hemmelighet lærte hun å lese og skrive, og dette kombinert med kunnskapene hennes som jordmor, skulle gang på gang gjøre det mulig for henne å overleve, nær sagt uansett hvilke omstendigheter hun kom opp i gjennom sitt liv.

Livet på Applebys indigo-plantasje var beinhardt slit fra morgen til kveld. Lydigheten ble pisket inn i slavene, og retten til å være menneske opphørte ganske enkelt. Voldtekter, videresalg, splittelse av ektefolk, frarøving og videresalg av barna deres, sykdommer, død … alt dette var en del av hva man måtte regne med som slave i South Carolinas sumper. Like fullt viste negerslavene en forbløffende evne til overlevelse og tilpasning.

Etter at Aminata var blitt fratatt sin sønn som hun hadde fått med ektemannen Chakuro som bare sporadisk dukket opp ved ujevne mellomrom, nektet hun å arbeide mer for Appleby. Han ga henne til slutt opp og solgte henne videre til jøden Lindo.  Med dette ble en bedre epoke innledet i Aminatas liv. For hos Lindo fikk hun lese bøker, oppgavene hun ble satt til var mer i samsvar med hennes evner, hun slapp å bli slått og fikk bedre mat. Men heller ikke her var alt bare fryd og gammen. Hun var fremdeles slave og ikke herre over sin egen skjebne.

Etter noen år flyktet hun fra Lindo, overlevde kampene mellom opprørerne og britiske soldater om herredømmet i staten New York (uavhengighetskrigen), flyktet til den britiske fristaten Nova Scotia og var etter noen år med på overfarten til det som i dag er kjent som Sierra Leone, hvor byen Freetown ble etablert ved hjelp av frie og hjemkomne afrikanere. Drømmen om landsbyen Bayo slapp ikke taket, men var det virkelig lurt å bli med slavehandlerne inn i Afrikas jungel? Kunne hun stole på hjemlenderne, på mange måter hennes eget folk?

Aminata skulle få en nokså avgjørende betydning i kampen for å få slutt på slaveriet blant britene. Dvs. slaveriet  som sådan fortsatte å eksistere helt frem til den amerikanske borgerkrigen rundt 1860-årene, men det ble omsider slutt på at negerslaver ble hentet fra Afrika.

Selv om dette er en fiktiv historie med i all hovedsak korrekte historiske fakta som bakteppe, gjorde den et usedvanlig sterkt inntrykk på meg. Gjennom Aminatas historie menneskeliggjøres slavenes lidelser på en meget troverdig måte. Når retten til å bestemme over egen kropp, når retten til å beholde barna man setter til verden, når retten til å være sammen med den man elsker – når alt dette opphører, hva blir igjen av det rent menneskelige? Hvordan orket de å kjempe for å overleve? Mange bukket dessverre under, ikke sjelden ved at de rett og slett ga opp. Like fullt er denne historien en påminnelse om at det faktisk ikke er grenser for hva mennesker kan prestere i kampen for å overleve. 

Denne boka er en page turner av de helt store! Etter en noe treg start, klarte jeg ikke å legge boka fra meg. Bokas styrke ligger i et nokså enkelt språk uten de helt store faktene, og hvor forfatteren heller ikke faller for fristelsen å meske seg i lidelsene til hovedpersonen. Jeg mener denne boka fortjener terningkast fem!

Jeg ser virkelig frem til flere bøker fra denne forfatteren!

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Bohumil Hrabal: "Jeg har betjent kongen av England" (2002)

Vi befinner oss i det tidligere Tsjekkolslovakia, og følger hovedpersonens karriere innenfor hotellbransjen - fra pikkolo til hotelldirektør. Han har én drøm: han vil oppnå rikdom og makt. Ikke bare blir han eier av sitt eget hotell, men han kan også stille med gullbestikk til 400 gjester.

Da Praha okkuperes av russerne, kommer hovedpersonens begjær etter penger og makt i skarp konflikt med den kommunistiske idé. Ikke overraskende mister han også alt han eier.

Denne boka er svært spesielt skrevet. I tillegg til at historiene er fortalt på en absurd og surrealistisk måte, er setningene lange som et ondt år. Dette gjorde det veldig tungt å lese boka. På den annen side er det så mange pussige hendelser som beskrives, at jeg aldri vurderte å avslutte den før siste side var vendt. For boka er virkelig fornøyelig!

Anne-Kat Hærland: "Krig og fred og religion og politikk og sånn" (2005)

I denne herlige boka, som Anne-Kat Hærland skrev mens hun sonet straffen sin for fyllekjøring, harselerer hun med alt og alle - også seg selv. I typisk Anne-Kat-stil slynger hun ut påstander både om alvorlige og mindre alvorlige temaer, og hun gjør narr av bl.a. fordummende journalistikk og kjente mennesker. Særlig Bondevik og Svarstad Haugland får gjennomgå.

Å høre Anne-Kat Hærland lese selv, gjorde boka ekstra morsom! Hun er munnrapp, svært morsom, lite selvhøytidlig og byr på seg selv så det holder!

Alt i alt en fin bok som et herlig avbrekk mellom mer alvorlige bøker og seriøs litteratur!

Ragnar Hovland: "Fredlaus" (2007)

I åpningsscenen i boka får Anders vite at foreldrene skal skilles. Han bestemmer seg for at han aldri mer vil ha noe med foreldrene å gjøre, og flytter ut i villmarken, nærmere bestemt inn i huset til Dobbel-Aksel som tok livet av seg for noen år siden.

Etter hvert trenger omverdenen seg likevel på Anders. Det lurer også farer der ute i skogen. Som en natt da han våkner av at noen ungdommer vandaliserer huset og knuser ruter. Anders skyter et skudd ut i lufta, og ungdommene flykter - overbevist om at det er Dobbel-Aksel som går igjen.

Månedene går, og etter hvert skranter pengebeholdningen og matvare- og vedlagret. Hvordan skal han klare seg der ute i ødemarken?

Boka er svært godt skrevet. Like fullt ble den litt søkt for meg. Da det gikk opp for meg at den egentlig er skrevet for ungdom, falt imidlertid noen brikker på plass. Boka har noen paralleller til Erlend Loes "Doppler", som handler om en mann som melder seg ut av sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, men der stopper også likheten. Som leser får vi ikke vite hvor gammel Aksel er eller hvorfor ingen forsøker å hente ham tilbake - om ikke annet til skoleplikten. Jeg ble sittende igjen med mange spørsmål, og uten å skjønne hva forfatteren ønsker å formidle.