Jeannette Walls: "Krystallslottet"

Usentimentalt om en barndom i ytterste nød


Utgitt på engelsk: 2005
Utgitt på norsk: 2010
Originaltittel: The Glass Castle
Oversatt: Nina Aspen
Forlag: Pantagruel
Antall sider: 300

I denne selvbiografiske romanen forteller Jeannette om sin svært spesielle oppvekst med den alkoholiserte faren Rex og moren Rose Mary som selv mente at hun var kunstner, men som vel var mer gal enn noe annet når det kom til stykket. Sammen med søsknene Lori, Brian og Maureen prøvde Jeannette å overleve barndommen - begrepet "overleve" er brukt i ordets egentlige og opprinnelige betydning ...

Foreldrene nektet å gå på sosialhjelp, men ønsket å klare seg helt på egne premisser. Faren mistet ikke bare jobb på jobb, men ofte måtte de flykte hals over hode midt på natten fordi han hadde kommet på kant med noen (som regel kreditorer), som var etter ham. I periodene da faren var arbeidsledig, hadde familien omtrent ikke mat. Faren prioriterte sitt eget alkoholinntak fremfor mat til barna, mens moren gjemte unna mat som hun spiste i smug. I sine depressive perioder, som gjerne oppsto samtidig med at faren gikk på fylla, orket hun ikke å forholde seg til at hun hadde barn.

Familien flyttet fra det ene uverdige boforholdet etter det andre. Hus med termittmaur, hus med store fukt- og muggskader, hus hvor taket raste ned og det regnet inn - helt vanlige forhold for disse barna. Strøm hadde de sjelden råd til, og det var heller ikke vanlig at moren gadd å lage noe som helst til dem. I perioder overlevde barna kun på en og annen almisse, popcorn, kattemat, kasserte matpakker som de fant i søppeldunkene på skolen, pant fra flasker de samlet sammen og lignende. Men uansett hvor usselt det var, hadde alle barna en ufattelig lojalitet overfor foreldrene. En lojalitet jeg selv har store problemer med å forstå ... Julegaver kunne de se langt etter. Det var det rett og slett aldri penger til.

"Velg din favorittstjerne", sa pappa den natten. Han sa jeg kunne få beholde den for godt. Han sa det var julegaven min. (...) Vi lo av alle barna som trodde på julenissen og ikke fikk annet til jul enn en haug med billige plastleker. "om noen år, når alt det søppelet de fikk, er ødelagt og glemt for lengst", sa pappa, "har dere fremdeles stjernene deres."

Faren drømte store drømmer, som det aldri ble noe av. En dag skulle han bygge Krystallslottet, og opp gjennom årene satt han stadig og tegnet på dette slottet. Men på slutten var det bare han selv som trodde på denne drømmen ... all sin sjarme til tross.

Etter hvert som barna ble eldre, tok de seg diverse jobber for å spare opp penger til en start på et selvstendig liv. Og for å ha penger til mat! Men da faren stjal alle pengene de hadde spart opp gjennom hardt arbeid, holdt han samtidig på å knekke motet i dem. Like fullt klarte den eldste, Lori, å reise av gårde til New York, og der beredte hun grunnen for at Jeannette skulle komme etter. Og så Brian ... Med seg ut i livet var de utrustet med en stayerevne som egentlig savner sidestykke ... løvetannbarn, som de alle ble ... kanskje med unntak av Maureen ... På tross av deres beinharde oppvekst, og med foreldre som etter hvert ble uteliggere, klarte Jeannette å se storheten i farens drømmer og det unike i morens tro på kunsten ... selv om ingen noen gang kjøpte bildene hennes.

Dette er en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Selv om fortellerstilen først og fremst er veldig direkte og deskriptiv, og sånn sett egentlig ikke overlater så veldig mye verken til fantasien eller til ulike forståelser eller tolkninger av teksten, mener jeg at boka er godt skrevet. Jeg fant i alle fall verken klisjeer eller blødmer i teksten. Ikke graver forfatteren seg ned i elendebeskrivelser heller. Tvert i mot beskriver hun hvordan hun husker at barndommen hennes var - liketil og uten dikkedarier. Jeg synes også at hun har lykkes i å få frem hvor mangefascetterte foreldrene var. For selv om de var både håpløse og elendige omsorgspersoner, hadde de like fullt noe unikt som gjorde barna til dem de ble etter hvert. Skjønt man kan lure på om dette skjedde på grunn av eller på tross av ... Både forfatteren og hennes søsken ble noen kløppere til å klare seg selv, og dette ble deres redning. Historien gjorde meg både trist og oppgitt underveis. Det er en historie om omsorgssvikt på det groveste, om barn som vokste opp uten at noen brød seg, om sult i et velferdssamfunn, om mobbing og isolasjon ... fra virkeligheten. Her blir det terningkast fem.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Groskro
- Bokelskerinnen
- Artemisias Verden - 19. april 2015 

Forfatteren debuterte med "Krystallslottet". Hun er 

journalist.

Kjell Westö: "Der vi engang gikk" (2008)

Helsingfors i første halvdel av 1900-tallet

Kjell Westö (f. 1961) er en av Finlands mest anerkjente forfattere, og skriver på svensk. Han har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av Helsingfors og hvordan byens historie, kultur og sosiale lag preger menneskene som bor der. Westö har vunnet flere litterære priser, blant annet Nordisk råds litteraturpris i 2014 for «Svik 1938«. Romanen «Der vi engang gikk» («Där vi en gång gått«) fra 2006 fikk Finlandiaprisen og er et av hans mest sentrale verk, ikke minst fordi den kaster lys over en epoke i finsk historie som lenge har vært omgitt av stillhet: borgerkrigen i 1918 og dens ettervirkninger.

I romanen presenterer Westö et rikt og sammensatt persongalleri. Handlingen er lagt til første halvdel av det 20. århundre i Helsingfors, en tid preget av store sosiale kontraster, politisk uro og voldsomme samfunnsendringer. Sentralt står imidlertid tre skikkelser: Allu, Eccu og Lucie. Mens Eccu og Lucie tilhører overklassen, vokser Allu opp i slummen. Denne sosiale kløften blir tydelig gjennom hele romanen.

Eccu har en lovende karriere som fotograf foran seg, men livet hans tar en annen retning. Han ender som en desillusjonert alkoholiker, fanget mellom ambisjoner og virkelighet. Lucie er en kvinne som utfordrer tidens normer og konvensjoner, men prisen hun betaler er høy. Ingen vil gifte seg med henne, og hun blir stående som en outsider i sin egen klasse. Allu, som alltid har drømt om henne, får del i henne først når ingen andre lenger vil ha henne.

Gjennom deres livshistorier skildrer Westö en by i omveltning. Ville fester og høy champagneføring under alkoholforbudet står i kontrast til borgerkrigens sår og fattigdommens harde virkelighet. Første verdenskrig og borgerkrigen i 1918 danner et dramatisk bakteppe. Formuer går tapt, familier går til grunne, og noen utnytter kaoset til å skape seg en posisjon.

Dette er en bok som for mange finner har hatt en spesiell betydning. Westö våger å ta opp en epoke som deler av den finske befolkningen lenge har hatt vanskelig for å snakke om. Nettopp derfor kan romanen oppleves som mer sentral i Finland enn i Norge. Samtidig gir den et viktig innblikk i hvordan mennesker formes av sin tid, av krig, tap og klasseforskjeller – og hvordan de forsøker å finne mening i kaoset.

Jeg likte boken svært godt. Westö skriver levende og detaljrikt, men jeg kunne likevel ønsket at han hadde konsentrert seg om færre personer og gått mer i dybden på disse. Det store persongalleriet gjør at enkelte skjebner forblir litt overfladisk skildret. Likevel er dette en roman som fester seg, og som gir en sterk opplevelse av tid, sted og historiske brytninger.

I ettertid er boka filmatisert.

Utgitt i Finland: 2006
Originaltittel: Där vi en gång gått
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Erik Johs. Krogstad
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Jan Erik Madsen
Spilletid: 17 t 53 min.

Den finsk-svenske forfatteren Kjell Westö (f. 1961)

Minette Walters: "Plagede sinn" (2004)

Howard Stamp, en tilbakestående mann, ble i sin tid dømt for mordet på sin bestemor. På samme tid forsvant ei ung jente kort tid etter at hun hadde vært utsatt for grov gjengvoldtekt. Stamp hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke trodd. Han tok livet av seg mens han satt i fengelet.

30 år senere begynner Jonathan Hughes å grave i disse gamle sakene. Kan det være en sammenheng mellom drapet og forsvinningen? Hughes er overbevist om at Stamp ble uskyldig dømt, og han begynner å stille en del ubehagelige spørsmål blant dem som kjente den forsvunnede jenta. Nokså snart kommer det frem at ingen likte henne. Hva skjuler de?

I tillegg til selve kriminalhistorien, inneholder boka temaer som rasisme og misforstått lojalitet. Hvorfor sto ingen frem med det de visste? Brikke for brikke avdekkes de gamle hemmelighetene, og vi får innblikk i de ulike personenes motiver og valg.

Anne Krigsvoll gjorde en strålende innsats som oppleser.

Jeanette Winterson: "Fyrvakt" (2005)

Silver er et resultat av et tilfeldig møte mellom sin mor og en strandet sjømann på Skottlands kyst. Da det oppdages at moren er gravid, kastes hun ut av landsbyen Salts og flytter inn i et hus som er skåret inn i en fjellskrent ved kysten. Det forhold at hele huset heller svakt nedover, setter store begrensninger i deres liv.

Da moren i et ubevoktet øyeblikk faller utenfor skrenten og dør, og Silver med ett er foreldreløs, blir det bestemt at hun skal sendes ut til fyrvokteren Pew for å bo sammen med ham. Hun får ha med seg hunden sin DogJim. Pew er blind, og i årenes løp forteller han de mest fantastiske historier om tidligere fyrvoktere og da spesielt Babel Dark.

Dette er en av de mer spesielle bøker jeg har lest i den senere tid. På sett og vis har den et noe surrealistisk preg over seg, hvor fantasi og virkelighet blandes slik at det er vanskelig å si hva som er hva. En morsom og samtidig litt trist bok om å vokse opp som et annerledes og uønsket barn.

Jan Wiese: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"

Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!

En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.

Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.