Thorvald Steen: "Vekten av snøkrystaller"

Denne boka handler om en gutt hvis høyeste drøm er å bli skihopper. Etter et perfekt hopp og derpå følgende forventninger om at han virkelig kan bli en stor skihopper, skjer det noe uventet. Han faller og skader seg. Hos legen får han høre at han lider av en uhelbredelig muskelsvinnsykdom som kommer til å føre til at han blir sengeliggende. Han kan aldri mer hoppe på ski.

Gutten vil i første omgang ikke dele dette med foreldrene, og skjuler diagnosen i det lengste. De har nemlig nok med sitt. Moren har psykiske problemer, og faren forsøker å skjule dette for sønnen. Når han får innblikk i guttens diagnose, ønsker han heller ikke at moren skal vite noe. Egentlig ønsker han i grunnen ikke å forholde seg til sønnens sykdom i det hele tatt.

Følgelig blir gutten gående alene med sorgen over at det som har betydd alt for ham - skihoppingen - er borte. Dette er en veldig sår roman. Spesielt sårt er det når moren kjefter på ham fordi han ikke går "ordentlig" og gymlæreren latterliggjør ham når han ikke får til øvelser han har klart tidligere. Ingen av dem vet noe om den egentlige årsaken. Like fullt engasjerte ikke boka meg. Kanskje var det som ble utslagsgivende at forfatteren selv leser opp boka, og det på en nokså treg og uengasjert måte. Han lever seg ikke inn i teksten slik jeg forventer av gode opplesere. Dette trekker ned helhetsinntrykket. 

Utgitt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 466 min.
Oppleser: Thorvald Steen

ISBN: 9788202317720

Jeg lånte denne lydboka på biblioteket

Mark Haskell Smith: "Våt" (2006)

Bob jobber ved dissekeringsbordet på et av Los Angeles´ patologilaboratorier. Han er underbetalt og forholdet til samboeren Maura, en onaniinstruktør, halter. En dag kommer det inn en avrevet arm med tatoveringer av en nydelig kvinne i en erotisk situasjon. Bob blir fullstendig betatt av kvinnen. Og han er besatt på å finne eieren av armen, slik at han kan komme i kontakt med kvinnen. Det skal snart vise seg at han ikke er den eneste som vil ha tak i armen eller eieren.

På vei til politiet for å avlevere det spesielle bevismaterialet, blir Bob kidnappet av meksikanske gangstere som vil ha tak i armen. Nå starter en intens jakt. Bob klarer med kløkt å unnslippe den sikre død ved å alliere seg med gangsterne.

Boka er full av grove voldsskildringer og beskrivelser av skruppelløse gangstere. Like fullt er dette først og fremst en fornøyelig bok, full av makaber og svart humor. Den kan faktisk minne litt om Carl Hiaasens bøker.

Mikael Niemi: "Populærmusikk fra Vittula" (2001)

Matti vokser opp i Vittula i Pajala, en svensk bygd "in the middle of nowhere" på grensen mot Finland. Nokså tidlig i oppveksten møter han tause Niila, en av fem søsken i en læstadianerfamilie.

Boka består av en samling enkeltstående episoder, hvor vi følger guttene gjennom oppveksten. Sammen opplever de rockens innmarsj, drømmen om å spille i band (som de etter hvert realiserer), Mattis sommerjobb som rottefanger, gjengoppgjør, gryende interesse for jenter, badstu- og drikkekulturen. Vi kommer tett inn på den typiske finske folkesjelen, hvor de fleste er fåmælte slitere.

Historiene er tidvis av litt vekslende kvalitet, men mest med virkelig gode historier. Som da faren etter en tur i badstua skal innføre Matti i mannsverdenen. Matti er overbevist om at faren nå skal gi ham en leksjon i seksuallivets gleder og farer. Istedet blir han innviet i hvem slekta har vært på kant med gjennom de siste generasjonene, og som han derfor bør holde seg unna. Det er ikke mange i bygda som går klar etter farens utlegninger.

Jeg storkoste meg med denne boka, som er både morsom og litt trist. Ofte ble jeg sittende og skratte høyt. Ikke minst pga. selvironien som gjennomsyret boka.

Jo Nesbø: "Snømannen" (2007)

Flere gifte kvinner har forsvunnet i årenes løp, uten at politiet har klart å finne noen lik. Da også Birte Becker blir borte, oppdager politiet med etterforskeren Harry Hole i spissen noen urovekkende fellestrekk mellom forsvinningene, som kan tyde på at det går en massemorder løs.

De forsvunne kvinnene har alle blitt borte rett etter første snefall, og med en snømann plassert i hagene deres.

I jakten på Snømannen, som morderen blir kalt, dras vi som lesere fra skanse til skanse. Hver gang Snømannen synes å være avlsørt, dukker det opp nye momenter som tilsier at han fremdeles går løs. Han blir til slutt meget nærværende i kretsen rundt Harry Hole ...

Denne boka er åndeløs spennende og uhyggelig. Dennis Storhøi leser med en intens innlevelse og med det rette temperamentet!

Andre bloggere som har omtalt boka:

- Bokelskerinnen

Jo Nesbø: "Hodejegerne" (2008)

Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.

Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.

En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...

Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg. (Boka er filmatisert.)

Knut Nærum: "Monster" (2008)

Dette er en fremtidsvisjon om hva som skjer når polarisen snart er smeltet og isbjørnene søker sørover. Nærum har lagt handlingen til 2013 og Siv Jensen er statsminister. Isbjørnene utgjør en trussel mot turistnæringen. Og når de for alvor får sansen for menneskekjøtt, begynner uhyggelige ting å skje ...

Tidvis var boka svært spennende, og beskrivelsen av hotellkongen med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatte miljøverninteresser riktig så morsom. Men i det store og hele halter boka betydelig. Jeg savnet Nærums velkjente humor, som det var altfor lite av. En svak treer fra min side, takket være en glitrende oppleser.

Knut Nærum: "Døde menn går på ski" (2004)

I denne kriminalromanen, som er anlagt som en parodi på André Bjerke alias Bernhard Borges kriminalromaner, møter vi ni venner som skal til fjells i påsken for å leke mordleken. Den som finner ut hvem morderen er, vinner 5 mill. kroner.

Verten Sverre Hartkorn har bl.a. invitert med seg en psykoanalytiker, som på mange måter har regien under påsketuren, og kommenterer og analyserer det som skjer underveis. De skal bo på Blåkamhytta, hvor det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta befinner seg selvsagt utenfor mobildekning, slik at det ikke er mulig å ta kontakt med omverdenen.

Allerede ved ankomst viser det seg at noen har ligget i en av sengene, og dermed er rammen lagt for en riktig uhyggelig påske. Den ene etter den andre dør, og spørsmålet er selvsagt hvem som er morderen.

Jeg har tidligere lest absolutt samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og synes denne parodien var mesterlig og meget fornøyelig! Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, og var - humoren til tross - veldig skummel! ;-) Ekstra morsomt var det å få flashback fra "gamle dagers" radiohørespill, da hele familien satt samlet ved radioen for å høre siste episode av en hørespillserie!

Lars Mytting: "Hestekrefter" (2007)

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. 

Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for. Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse? 

 Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

Utgitt: 2006

Forlag: Lydbokforlaget

Oppleser: Thorbjørn Harr

Spilletid: 7 t 37 min.

Lånt på biblioteket.

Henning Mankell: "Kineseren" (2008)

En hel bygd er slaktet ned og hele Sverige er i fullstendig sjokk. Saken vekker også internasjonal oppmerksomhet. Politiet står helt uten spor, og har absolutt ingenting å gå etter.

Dommeren Birgitta Roslin er i slekt med noen av ofrene, og hun starter sin egen etterforskning. Dette fører henne helt til Kina. Under oppholdet i Kina opplever hun merkelige ting. Det hele starter med at hun blir utsatt for veskenapping, og det kinesiske politiets håndtering av saken er høyst besynderlig. Hvilke motiver har de, og hva skjuler de? Har hendelsen noe å gjøre med det som skjedde i den svenske bygda?

Det viser seg etter hvert at noe av svaret på gåten rundt massakrene er å finne tilbake på 1800-tallet, både i Kina og i USA.

Boka gir et interessant bilde av dagens Kina og problemer med overbefolkning samt vestens måte å betrakte den kinesiske kulturen på. Et liv synes lite verdt. og det kan koste dyrt å komme i veien for større interesser.

Selv om boka er svært velskrevet, ble jeg ærlig talt litt skuffet. Skuffelsen skyldes nok i det alt vesentlige at denne boka har blitt for oppskrytt etter min mening.

Henning Mankell: "Italienske sko" (2006)

En tidligere lege lever alene på en øde øy ute i den svenske skjærgården. Her har han bodd de siste tolv årene etter at han begikk en alvorlig feil i sin legegjerning. Hele livet har han flyktet fra ubehageligheter, ja kanskje også fra seg selv.

Det store vendepunktet oppstår når han blir oppsøkt av sin store kjærlighet Harriet, som han sviktet på det groveste i sin ungdom. Etter dette blir hans velregulerte liv ikke det samme. Han opplever å bli stilt til ansvar for alle de valg han aldri tok. Dette medfører også at han selv får behov for å rydde opp i fortiden. I prosessen møter han til slutt seg selv. Hvem er han når det kommer til stykket?

Boka byr på en spennende reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner.

J.M.G. Le Clézio: "Gullfisken" (2008)

J.M.G. Le Clézio (f. 1940) er en fransk forfatter med en omfattende og variert produksjon. Han debuterte i 1963 med romanen «Le Procès-Verbal» («Rapport om Adam«) og har siden skrevet en lang rekke romaner, noveller og essays. Le Clézio vokste opp både i Nice og i Mauritius, og mange av hans bøker bærer preg av en sterk interesse for identitet, migrasjon, kolonihistorie og møtet mellom kulturer. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 2008, det vil si samme år som «Gullfisken» kom ut på norsk, og ble av Svenska Akademien omtalt som en «forfatter av nye begynnelser, poetiske eventyr og sanselig ekstase, en oppdagelsesreisende i menneskeheten, innenfor og utenfor den dominerende sivilisasjonen».

«Gullfisken» forteller historien om Laila, en jente fra Marokko som ble kidnappet da hun var seks–sju år gammel. Hun blir kjøpt av den gamle damen Lalla Asma og vokser opp uten å kunne huske sitt egentlige opphav. Selv om det forventes at Laila skal tjene hos Lalla, behandler Lalla henne med omsorg og kjærlighet. Hun lærer henne å lese, skrive og regne. Dette er ferdigheter som blir Lailas redning senere i livet.

Når Lalla dør, endrer alt seg. Laila blir livredd for sønnen Abel, som tidligere har forsøkt å voldta henne. Hun flykter, og dette blir starten på en rotløs tilværelse der hun stadig må kjempe for å overleve. På sin ferd møter hun både mennesker som hjelper henne og mennesker som forsøker å utnytte henne. Hver gang hun tror hun kan slå seg til ro, tvinges hun videre. Til slutt havner hun i USA, men heller ikke der finner hun fred. Først når hun vender tilbake til landsbyen der hun ble bortført mange år tidligere, opplever hun en form for forsoning.

Gjennom Lailas reise gir Le Clézio en sterk skildring av fattigdom, migrasjon, vold og utnyttelse, men også av håp og motstandskraft. Romanen kan leses som en fortelling om enkeltmenneskets kamp for verdighet i en verden der altfor mange mister sin frihet og identitet. Laila blir et bilde på de mange som lever i eksil – frarøvet sitt opphav, men stadig på leting etter en plass å høre til.

Boka er meget godt skrevet, med et språk som er både enkelt og poetisk. Jeg vil spesielt fremheve den nydelige oversettelsen til nynorsk av Ragnar Hovland, som gir teksten en egen rytme og tone.

«Gullfisken» er en bok som setter spor. Dette er nemlig en gripende historie om tap, overlevelse og søken etter tilhørighet.

Utgitt på fransk: 2008
Originaltittel: Poisson d’or
Utgitt i Norge: 2008
Oversetter: Ragnar Hovland
Forlag: Vigmostad Bjørke
Antall sider: 216

Stieg Larsson: "Jenta som lekte med ilden" (2007)

Da jeg leste denne boka, var det om lag et år siden jeg hadde lest "Menn som hater kvinner".

I denne boka er Lisbeth Salander virkelig ute i hardt vær. Etter et lengre opphold i utlandet og aktiviteter som har gjort henne økonomisk uavhengig, velger Lisbeth å etablere seg i Stockholm, selvsagt under dekknavn.

Parallelt følger vi Mikael Blomkvist, journalist i Millennium, mens han jobber med kontroversielle avsløringer av trafficing. Flere politikere, politifolk og kjente personer skal avsløres som horekunder.

Da journalistene Dag Svendson og Mia Bergman, paret som har kommet med avsløringene, blir funnet drept og dessuten liket av advokat Bjurmann - Lisbeth Salanders verge - dukker opp, peker alle spor mot Lisbeth. En storstilt politijakt er innstilt på å finne Salander. I tillegg lekker politiet til media, som gasser seg i detaljene i saken.

I denne boka kommer vi mer under huden på Lisbeth Salander. Jeg fant begynnelsen av boka noe langtekkelig med vel mye av uvesentlige detaljer. Etter hvert tok imidlertid boka seg opp, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg gledet meg veldig til den tredje boka!

Stieg Larsson: "Luftslottet som sprengtes" (2007)

Lisbeth Salander og faren Alexandr Zalatsjenko er innlagt på samme sykehus med alvorlige skader; hun med en skuddskade i hodet og han med skader etter datterens øksehugg. Lisbeth må gjennom en risikabel operasjon, og det er uvisst om det kommer til å gå bra.

Samtidig forbereder påtalemyndighetene rettssak mot Lisbeth, hvor hun er tiltalt på en rekke alvorlige punkter, blant annet drapsforsøk på faren.

Mikael Blomkvist sitter på omfattende dokumentasjon som skal avsløres i neste nummer av Millennium, som ledd i en plan om å renvaske Lisbeth Salander en gang for alle.

Boka er åndeløst spennende, og det var ganske enkelt ikke mulig å legge den fra seg. Som jurist koste jeg meg med gjengivelsen av rettssaken og i særdeleshet vitneutspørringen av psykiateren som sto bak innleggelsen av Salander da hun var i 12-13 årsalderen. Aktoratet har bygget hele sin strategi på psykiateren. Men hvilke motiver har han når det kommer til stykket? Dette er uten tvil den beste krimserien jeg noen gang har lest!

Vetle Lid Larssen: "Norske helter" (2007)

Vetle Lid Larssen har skrevet mange gode bøker, men dette er ikke den beste dessverre ... selv om den i og for seg er godt skrevet.

Historien var for søkt til at den grep meg. Det som berget boka var at Mads Ousdal var oppleser.

Henrik Langeland: "Wonderboy" (2003)

Christian van der Hall, også kalt Wonderboy, er 34 år og allerede på vei mot toppen i finansverdenen. Året er 2000, dvs. da dot.com-selskapene nådde sitt høydepunkt i næringslivet, og unge jyplinger strødde om seg med imponerende titler. Christian har et nydelig hjem på Nordberg i Oslo, en vakker kone og to barn. Problemet er at han nesten aldri har tid til å være sammen med dem. Virkelig ille blir det når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen begynner å ta form. Kan dette gå bra?

Henrik Langeland gir oss her et fornøyelig innblikk i en verden de færreste av oss kjenner, men bare kan ane fra media. Dobbeltmoralen florerer og wannabe´s legger store krefter ned i å bygge opp image på falske premisser. Miljøet er dessuten kynisk og ingen midler forbudt i kampen om suksess. Hva svarer f.eks Christian, som knapt har lest en skjønnlitteratær bok i hele sitt liv, når Dagens Næringsliv ringer for å høre hvilken bok han har liggende på nattbordet? Innimellom all kynismen er det mye humor i boka, og ikke få ganger ble jeg sittende om humre.

Nicole Krauss: "Kjærlighetens historie" (2006)

Dette er en fascinerende historie som omfatter flere personer og går på flere plan. Felles for personene i boka er at de alle har et spesielt forhold til romanen "Kjærlighetens historie".

Den polske jøden Leo Gursky er en aldrende og svært ensom mann, som ser tilbake på livet sitt. Som den eneste overlevende i sin familie kom han til USA i 1945. Planen var å gjenforenes med hans elskede Alma, som han sendte av gårde til USA noen år før. Selv skulle han etter kort tid komme etter, men så begynte forfølgelsen av jødene og han måtte gå i dekning for å overleve. Årene gikk og Leo ble en mester i å være usynlig.

Han finner sin Alma. Hun hadde for lengst gitt opp å se Leo igjen i live og hadde giftet seg. Under overfarten til USA var hun gravid med Leos barn. Det forhold at Alma ikke kan forlate sin nåværende familie, gjør at Leos liv faller i grus. Det var nettopp tankene på Alma som hadde holdt motet oppe i ham i alle årene han hadde levd i dekning for nazistene.

Vi får innblikk i Leos ensomhet på hans gamle dager, der han bruker nesten alle midler for å forhindre at han ikke skal bli usynlig.

Parallelt følger vi den 13 år gamle Alma, som lever sammen med sin mor og broren Bird. Moren har fått i oppdrag å oversette "Kjærlighetens historie" fra spansk til engelsk. En dag krysses Leos og Almas veier.

Jeg ble veldig rørt av denne historien. Dersom jeg skulle ha valgt om igjen, ville jeg ha foretrukket å lese boka. Det krever nemlig stor konsentrasjon å henge med i svingene i nettopp denne boka.

Andre som har skrevet om boka:
- Siljes skriblerier - 23.02.2014
- My first, my last, my everything - 29. desember 2014 
- Bokstavelig talt - 30. desember 2013 

Erling Jepsen: "Kunsten å gråte i kor" (2008)

Bokas jeg-person, 11 årige Allan, vokser opp i et indremisjonsmiljø på Søderjylland i Danmark på 60-tallet. Hans store helt er faren. Etter hvert går det opp for Allan at det eneste faren er virkelig god på, er å holde taler i begravelser. Han begynner derfor å planlegge andres død for å bringe faren frem i et bedre lys.

Allans far er stadig på randen til selvmord, og Allan ser det som sin livsoppgave å holde farens nerver i balanse. Alt er ikke som det skal i familiens hans, men Allan klamrer seg til normaliteten og forsvarer faren i ett og alt når familiens hemmeligheter truer med å komme opp til overflaten. Så lenge faren har det bra, har han, moren og søsteren det bra. At søsteren av og til må sove på sofaen med faren, mener Allan er i sin skjønneste orden "for etterpå blir jo far så glad". Bak Allans idyllisering av familien sin og spesielt faren, aner vi konturene av vold, misbruk og voksnes manipulering av barn. Moren snur seg bare en annen vei, og orker ikke å ta inn over seg det som skjer.

Denne boka tok fullstendig innersvingen på meg gjennom sin rørende og triste skildring av en dysfunksjonell familie sett gjennom en naiv og troskyldig 11 årings øyne. Når jeg i tillegg vet at boka nærmest er selvbiografisk, gjør den ekstra inntrykk. Trond Brænnes oppleserstemme var nydelig!

Carsten Jensen: "Vi, de druknede" (2008)

Utkom første gang: 2006
Lydboka er innlest: 2008
Oppleser: Jan Erik Madsen
Originaltittel: Vi, de druknede
Oversatt fra dansk: Mie Hidle
Forlag: Cappelen
Spilletid: 25 t 5 min.

Carsten Jensen forteller her historien om den danske øya Marstal og dens innbyggeres forhold til havet. I boka følger vi fire generasjoner over 100 år frem til den andre verdenskrigs slutt. Mennene hadde stor utferdstrang og det var ikke uvanlig at de som valgte sjømannsyrket ble borte i 2-3 år av gangen. Tilbake satt kvinnene, og ikke sjelden opplevde de ikke å få mennene sine hjem fordi havet tok liv. Samtidig lå fremtidshåpet nettopp i havet og spesielt i sjømannsyrket.

På mange måter er dette en reiseskildring. Vi følger flere skikkelser og deres ferd mot fjerne farvann. Og det er de mest fantastiske historier - både morsomme, grufulle og triste - vi får innblikk i. Albert som leter etter sin forsvunnede far, som har bosatt seg med ny familie på Samoa, den grusomme styrmannen O´Connor som treffer fatale beslutninger for besetningen på skipet, Klara hvis største frykt er at sønnen skal bli sjømann ... Mange historier flettes inn i hverandre. Bakteppet i boka er Marstals vekst og fall som sjøfartsby, herunder også skipsfartens utvikling.

Boka er glitrende og anbefales sterkt! Terningkast fem!

Carsten Jensen

Kate Jacobs: "Fredagsstrikkeklubben" (2007)

Georgias garnbutikk er møtested for kvinner på jakt etter nye strikkeoppskrifter. Praten går livlig for seg over en kopp kaffe, og etter hvert bestemmer de seg for å starte en fredagsstrikkeklubb.

I begynnelsen møtes kvinnene faktisk for å strikke, men etter hvert som de blir bedre kjent og mer involvert i hverandres liv, går det opp for dem at det er mer enn bare strikkingen som binder dem sammen.

Georgia har datteren Dakota med en mann som sviktet henne under graviditeten. Plutselig dukker han opp i livet hennes etter flere års fravær for å bli bedre kjent med datteren sin. Han nærer dyp respekt for Georgia, men da det ser ut til å kunne oppstå søt musikk mellom dem, oppdager Georgia at hun har fått kreft. Da er kvinnefellesskapet godt å ha! Samtidig oppdager hun kvaliteter hos Dakotas far, som viser at han har modnet betydelig i de senere år.

Kan det bli god litteratur av en bok om strikking? Tja ... Jeg tror dette er en bok som enten går rett hjem eller som man forkaster som banal. Det spørs litt hvor man er i livet selv. Selv om dette ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest, var den rett og slett koselig.

Kajsa Ingemarsson: "Små sitroner gule" (2008)

Det meste rakner i Agnes´ liv. Hun mister jobben etter å ha avvist sjefens seksuelle trakassering, samtidig som kjæresten forlater henne til fordel for en annen kvinne. Men da alt er som mørkest, dukker det opp en unik sjanse. Agnes får nemlig tilbud om å være med på å starte opp restauranten som etter hvert får navnet "Små sitroner gule".

Meny og vinvalg settes nennsomt sammen for å gjøre akkurat denne restauranten til noe helt spesielt. Håpet er at restauranten skal vekke oppsikt og bli en suksess. Like fullt renner ikke gjestene akkurat ned dørene ...

Så begynner ryktene å svirre om at den berømte matskribenten Lola planlegger å avlegge restauranten en visitt. Agnes og de andre medarbeiderne gjør det de kan for å servere retter av ypperste klasse, men uten å føle at de lykkes 100 %. Den de antar er Lola avlegger etter hvert mange visitter, men hvor blir det av anmeldelsen hennes? Mens de venter på Lolas dom, ser det mørkt ut mht. restaurantens berettigelse ...

Denne boka fenget meg ganske enkelt ikke. Jeg tror det skyldes at historien ble for grunn, og ikke ga meg noe. Oppleseren gjorde for øvrig en svært hedelig innsats, og det var nok derfor jeg ikke la den fra meg midtveis i lesingen.