Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner, i en av blokkene i Tante Ulrikkes vei. Han er utdannet statsviter, og har også økonomiutdannelse fra BI. "Tante Ulrikkes vei" er hans debutbok. Shakar har norskpakistansk bakgrunn.
Vi befinner oss på begynnelsen av 2000-tallet. Lars Bakken er seniorforsker i NOVA. Han er i gang med et forskningsprosjekt der han over en femårsperiode skal kartlegge hverdagen til unge mennesker i Groruddalen. Han begynner med nokså mange respondenter, og i "Tante Ulrikkes vei" følger vi to av disse. Den ene er vellykkede og skoleflinke Mo, som egentlig heter Mohammed, og den andre er Jamal, som befinner seg helt i den andre enden av skalaen. Gjennom dette fortellergrepet får vi innblikk i hvor utrolig forskjellig innvandrerungdom i dette området kan ha det. Forhåpentligvis er dette et grep som kan ta ned en hel del forutinntatte holdninger blant folk i vårt land, både innenfor og utenfor dette miljøet.
Jamal er ikke så flink til å uttrykke seg skriftlig, og han får derfor sende inn lydfiler, mens Mo skriver eposter. Der Mo er velartikulert, er Jamal muntlig i stilen og har en rekke ord og uttrykk som er typisk for "kebabnorsk". Han bøyer ikke verb og substantiv korrekt, og mange av uttrykkene må man vite hva betyr for å forstå innholdet. Faren hans, som var voldelig, stakk av for mange år siden, og moren er psykisk syk. Hun klarer ikke å følge opp sønnene sine. Beskrivelsen av hvordan særlig lillebroren Suli får lide for dette, er hjerteskjærende. Hjerteskjærende er også beskrivelsen av hvordan skolen følger dette opp med stadige pålegg som bare ytterligere forsterker opplevelsen av å være tapere, som aldri har en reell sjanse i det norske samfunnet.
Sulis klær er skitne, han lukter urin, matpakkene hans er fattigslige og han sier absolutt ingenting i skoletimene, understimulert som han er fra hjemmet. Moren orker ikke å følge opp når hun blir innkalt til samtaler på skolen, så Jamal stiller opp i stedet. Han er opptatt av å holde barnevernet på armelengs avstand. Jamal gjør så godt han kan, og slutter på skolen for å begynne å jobbe. På den måten kan han bidra med hardt tiltrengte penger hjemme, og han tar noen dårlig betalte jobber her og der. Etter hvert stiger frustrasjonen over det meste.
Mo er en vellykket norsk-pakistaner som lykkes i skolevesenet. Så flink er han at statsministeren kommer på besøk til skolen hans. Etter videregående studerer han samfunnsøkonomi. Hjemmet hans er preget av en kjærlig oppfølgning fra oppegående foreldre, og alt ligger til rette for et godt og vellykket liv.
En dag møter Mo norske Maria, og de blir kjærester. Vi skjønner at Marias foreldre ikke er overbegeistret for forholdet, men at de aksepterer det med en slags avmålt skepsis. Gjennom skildringen av dette forholdet får forfatteren frem hvordan det er å være annen generasjons innvandrer, som aldri riktig kan komme inn i varmen i det norske samfunnet. Det er alltid et "men", og det er lite som skal til før vi rykker tilbake til "vi" og "dem".
Underveis opplever guttene 11. september, karikaturtegningene i Jyllandposten og æresdrap. Jamal får også pengestøtte fra moskeen for å gå videre på skole, og han oppsøker Mo, som han vet hvem er, for å få leksehjelp. Gjennom disse hendelsene blir vi kjent med hvor ulikt Jamal og Mo forholder seg til de samme hendelsene. Der Jamal er sint (både berettiget og uberettiget), er Mo forsonende og har et verdisyn som er godt gjenkjennelig i det etnisk norske samfunnet. Fortellergrepet får oss til å tenke grundig over hvorfor det er så viktig med nyanserte holdninger til innvandrermiljøer i Norge og andre steder. Variasjonene innad i miljøene er som regel mye større enn ulikhetene mellom nordmenn og innvandrere generelt. Når man vet dette, møter man også enkeltindividene med større grad av genuin nysgjerrighet - i stedet for å skjære alle over en kam på grunn av negative nyhetsoppslag i media.
Jeg anbefaler "Tante Ulrikkes vei" sterkt! Og så håper jeg at det kommer flere bøker fra denne forfatteren! Jeg valgte lydbokutgaven, der Mo, Jamal og seniorforsker Lars har fått tre ulike oppleserstemmer. Det fungerte svært fint! Spesielt en honnør til Tohid Akhtar som hadde den mest krevende oppleserrollen!
Bloggerne Beathes bokhjerte og Artemisias Verden har også skrevet om denne boka.
Utgitt: 2017
Forlag: Gyldendal (papirutgave)/Lydbokforlaget (lydbok)
Opplesere: Martin Lange (Mo), Tohid Akhtar (Jamal) og Ivar Nergaard (Lars)
Spilletid: 10 t 38 min.
Antall sider: 432
ISBN: 9788205509269 (papirutgave)
ISBN: 9788242166241 (lydfil)
Jeg har mottatt lydfil fra Lydbokforlaget
 |
| Zeshan Shakar (Foto: Julie Pike - lånt av forlaget) |
Enig i at denne romanen fortjener mange lesere. Jeg synes den vokser seg enda sterkere i ettertid.
SvarSlettTakk for link og god jul til deg og familien Rose-Marie:)
Du sier faktisk det jeg har tenkt på selv, uten å være meg det 100% bevisst: denne boka vokser seg sterkere etter at man har lest den! For det gjør den!
SlettGod jul til deg og dine også, Anita!
Ja,sant denne var bra? Spesielt var det sårt å lese om hvordan Jamal hadde det hjemme,og ikke minst interessant å lese om hvordan de reagerte på hendelser ute i verden ut i fra hvilken bagasje de selv hadde.
SvarSlettHåper også at denne boken får mange flere lesere for det fortjener den så absolutt.
Tusen takk for link!
En riktig god jul ønskes deg og din familie, Rose-Marie! :-)
Å, det var hjerteskjærende å lese om Suli, og også om Jamal! Det gjorde et sterkt inntrykk på meg!
SlettGod jul til deg og dine også, Beathe!
Flott omtale, som føyer seg inn i rekken av overstrømmende omtaler. Jeg skal se om jeg får plukket frem boken i løpet av jul og fortsette fra side 100 :)
SvarSlettTakk for det, Tine! :-) Kanskje du skulle prøve lydbokutgaven i stedet? Den var veldig fin!
SlettGod jul til deg og dine!
Innvandrere er like forskjellige som nordmenn er forskjellige, tenker jeg. Synes dette temaet er viktig. Jeg syntes det var ekstra morsomt å lese boka fordi jeg er oppvokst i tante Ulrikkes vei, selv om det var før den store innvandringsbølgen. Jeg kjente igjen alle stedene og detaljene han skriver om. Bra bok. God jul til deg og dine Rosemarie! 🌲🌲🌲
SvarSlettSelvsagt er de det! Det vet jo alle som kjenner noen! Utfordringen er imidlertid at kjennskap er omvendt proporsjonalt med negative holdninger, og her er litteraturen en viktig kilde både til kunnskap og innsikt. Det fine med denne boka er at vi også får sympati med trøblete Jamal. Han har også sin historie å fortelle.
SlettJeg har aldri vokst opp på Stovner, men bor ikke SÅ langt unna. Så jeg kjenner også igjen stedene og noen av detaljene det skrives om. Likevel må det være ekstra interessant å lese denne boka når man har bodd i gata som beskrives!
Som jeg skrev lenger opp her - dette er en bok som vokser også etter at man har lest den. Jeg håper det kommer flere bøker fra denne forfatteren! Han har åpenbart talent!
Fin omtale av en veldig spesiell og fascinerende bok. Var litt skeptisk i begynnelsen av lyttingen jeg - men så skjønte jeg liksom mer og mer av poenget etter hvert - utrolig bra innlesing på denne.
SvarSlett:-) Jeg opplevde akkurat det samme som deg til å begynne med. Men etter hvert som vi kommer tettere på spesielt Jamil, skjønte jeg mer. Det er en sørgelig historie! Når det gjelder Mo så er det flere som har tippet at han kanskje kom til å ende opp som en radikalisert muslim. Slik tolket ikke jeg slutten. Tvert i mot tenkte jeg at han plutselig så seg selv utenfra og ble skremt. Ville han dit? Nei, det tror jeg virkelig ikke. Kanskje har forfatteren bevisst latt døra stå litt på gløtt for at vi lesere skal lure?
SlettInnlesningen var helt super!
Har du noe om virkemidlene som blir brukt i boka?
SvarSlett