Den første Tænkepause-boka utkom i Danmark i september 2012. Det er forskere fra Aarhus Universitet som på 60 sider formidler sin viten om alt fra tro, håp og kjærlighet til myrer og monstre, kan vi lese på denne nettsiden. Det kommer 10 Tænkepauser ut pr. år, og disse omtales som "hurtig viden uden filter". Nå er serien under oversettelse til engelsk. Det går an å abonnere på serien og den finnes også i lyd. En oversikt over alle utgivelsene finnes på Wikipedia. Så langt har det kommet ut 56 Tænkepause-bøker.
Jeg hadde aldri hørt om denne serien da jeg her om dagen var så heldig å få et par utgaver i presang. Den ene het "Litteratur" (bok nr. 23 i Tænkepauseserien) og den andre het "Loven" (bok nr. 21 i Tænkepauseserien). Valget var nok ikke tilfeldig, siden jeg er en litteraturelskende jurist.
Dan Ringgaard er professor i nordisk litteratur ved Aarhus Universitet, og han har utgitt noen bøker tidligere. Ringgaard har en egen nettside.
Tænkepauseboken "Litteratur" presenteres slik av forlaget:
Litteraturens epoke er forbi. Vi har forladt Gutenberg-galaksen og er rejst ud i det uendelige digitale univers, hvor andre medier med lynets hast har overhalet bogen ─ og med den litteraturen, som vi kender den. Men litteraturen lever videre, påstår Dan Ringgaard, lektor i nordisk litteratur ved Aarhus Universitet. Den er ikke forbeholdt hvide sider mellem et nydeligt omslag. Litteratur er den kunst, vi til hver en tid laver med sproget. Og så er den en særlig måde at læse verden på, som er værd at holde fast i, uanset hvilke nye kredsløb vi går ind i.
I boka skriver Ringgaard blant annet om hva litteratur var og kan, hva det vil si å lese verden litterært, om boka, skriften og lesningen og om ordene utenfor boka.
Hvilken plass har bøkene i våre hjem? Ringaard åpner med å beskrive et borgerlig hjem for over 100 år siden, der veggene var dekket med bøker - helst bak glass - og hvor det også mest sannsynlig var et piano. Så fylte reoler med bøker hjemmene - ikke bare de borgerlige, og det var ikke lenger en mengde med likeartede skinninnbundne bøker som fylte dem, men fargerike bøker - også pocketbøker. Inntil også bøkene forsvant og reolene - i den grad de fremdeles er der - inneholder helt andre ting. Han erkjenner at den rene veggen uten noen ting ligger et stykke frem i tid. Like fullt er det tale om avslutning av den gutenbergske epoken, som startet med oppfinnelsen av trykkekunsten i 1450.
Mens vi tidligere oppsøkte fellesskapet for å lese i bøker, som ikke var allemannseie, er det å lese i dag en ensom ting. Ringgaard snakker om "ensomhetens gave", og i den forbindelse trekker han frem Paul Austers roman "Ensomhetens grunn" (eller "Opfindelsen af ensomhet" som den heter på dansk). Det handler om en treårings innvielse i litteraturens verden, der han stadig gjør fremskritt og går over fra bilder til ord, og lar fantasien få større plass. "Litteraturen har en stor aktie i opfindeslsen av ensomhed", skriver Ringgaard. Han nevner også Virginia Woolfs tanker rundt et eget rom, selv om dette kanskje handlet mer om et sted hun kunne skrive i fred enn nødvendigvis å lese i fred. (Linken peker til min omtale av Woolfs essay "Et eget rom".)
"Man er sjældent så intenst til stede i verden, som når man læser. Måske er det derfor de, der ikke læser, finder oss anstødelige. Vi er upassende, nærmest erotisk opslugt af vores til og med nytteløse gøremål." (side 18)
Og videre på side 21:
"Noget af det særlige ved læsning er, at den kan give verden en bestemt form ved at udelukke en hel del støj. Enhver læsning bearbejder vores bevidsthed, ændrer den en lille smule ved at ændre den indstilling, vi ser verden igennem. At læse er ikke bare at afkode tegn, det er også selv at blive omkodet."
Innholdet i litteraturen har også endret seg i tidens løp. Opprinnelig handlet det om å skriftliggjøre en muntlig fortellertradisjon. Litteraturen slik vi forstår den i dag, er derimot et relativt nytt fenomen. I dag handler f.eks. litteratur ikke i så stor grad om lagring av viten som tidligere. Bilder og lyd spiller en stadig større rolle i vårt samfunn.
" ... litteratur handler også om noget og ofte om, hvad det vil sige at være menneske, hvem vi er, og hvad livet er. Vi læser litteratur for at lære at leve." (side 33)
Blant annet er det veldig spesielt å få innblikk i andre menneskers innerste tanker. Det får vi ikke i det virkelige liv.
Hva er det litteraturen kan? Den kan f.eks. åpne våre øyne for verden ved å vise den på en annen måte enn vi er vant til. "Når litteratur kan virke vanskelig, kan det være, fordi den viser verden på en anden måte end den sedvanlige, nettop for at gøre det mulige for os at genopdage den. Viste den bare verden, som vi i forveien mener at kende den, ville den bekrefte den rutine, som gør os blinde for den." (side 38)
Blir man bedre mennesker av å lese litteratur, fordi man lærer empati? Gjennom å lese bøker må man f.eks. sette seg inn i hva andre tenker og føler. Det er nok ikke lesningen i seg selv som eventuelt gjør en til et bedre menneske, men evnen til å ta empatien med seg ut av boka. Selv blir jeg ganske forundret når jeg møter lesende mennesker som lett fordømmer andre mennesker. Likevel må jeg medgi at de mest fordømmende menneskene jeg kjenner, leser sørgelig lite litteratur. Uten at det er mulig å si noe om hva som skyldes hva ...
Noe av det beste som kan skje er at leseren i stedet for å binde seg til en sannhet, kan befris fra fastlåste forestillinger og settes i bevegelse mellom mulige sannheter. (side 41) Ringgaard nevner f.eks. at danske offiserer som ble sendt til Bosnia i begynnelsen av 1990-tallet, alle hadde med seg Ivo Andrics historiske roman fra 1945 om multietnisitet på Balkan. Boka het "Broen over Drina". "Læs den, og du vil ved meget mer om, hva der foregår på Balkan, end hvis du læste nok så mange historiske avhandlinger og politologiske artikler." (side 40) (Linken peker til min omtale av Ivo Andrics bok.)
"At læse litteratur er at læse med en mistanke om, at der står noget mellom linjerne. Teksten er ikke, hvad den giver sig ud for. Men det er ikke som med en gåde. En gåde har en løsning. Litteratur har en lesning. Og sådan en holder aldrig op. Den slutter ikke med et endelig svar, men fortsætter i stedet til et nyt spørgsmål, fordi man hele tiden opdager noget, man har overset, noget, der ikke passer med, hvad man en overgang troede. Det er, som om teksten ikke vil falde til ro, men hel tiden gør et nyt forsøg på at sige det samme." (side 44)
Slik er det jo med virkelig gode bøker. De blir bedre og bedre for hver lesning. Ja, noen bøker vokser til og med etter at man har lest dem for første gang. Da fortsetter boka å leve oppe i leserens hode etter at siste side er vendt. Det er vidunderlig - hver gang!
I essayets nest siste kapittel - "At læse verden litterært" - skriver forfatteren at litteraturen har overlevd seg selv. Det betyr ikke at den er død eller ligger for døden, for den har jo faktisk overlevd. Men det betyr at den ikke lenger setter dagsorden. Det skyldes at de historiske omstendighetene som skapte litteraturen, ikke lenger er til stede. Så hvilken rolle kan litteraturen spille? Ringgaard påpeker at litteratur er en måte å forholde seg til verden på. De moderne mediene har f.eks. ikke sprunget ut av ingenting. Det som har gått forut er bøker, bøker og atter bøker. (side 50)
I dag har TV-serier avløst romanen som stedet for kompliserte plott og nyanserte karaktertegninger, skriver Ringgaard på side 57. Samtidig finner TV-seriene fornyelse ved å gripe til romanen ... Fiksjonen utvikler seg på kryss og tvers av mediene. Det handler med andre ord ikke om at noe gammelt dør og noe nytt gjenoppstår. Noe av den samme utviklingen som litteraturen nå gjennomgår, har f.eks. maleriet for lengst vært gjennom. Fotografiet tok som kjent livet av det fotografisk gjengivende maleriet, og var med på å påvirke kunsten i retning av det abstrakte. Maleriet er ikke død, men har gjenoppstått på en annen måte. Ringgaard nevner Karl Ove Knausgaard, som har sagt at han ikke gidder å skrive fiksjon. "At skrive uden fiktion er at skrelle de yderste lag af og se, hva det litterære så egentlig er." (side 59) Litteraturen er med andre ord ikke død, men har bare utviklet seg i en mer hybrid form, med en blanding av ord, bilder og lyd. "Jeg forestiller mig, at meget sprogkunst bliver i bogen et godt stykke tid endnu." (side 59)
Jeg elsker å lese bøker om litteratur, og denne er rett og slett en liten perle! Sitatfaktoren er stor, for her er det mye visdom og mange kloke ord som er samlet mellom permene. Dette lille essayet om litteratur har åpnet opp for en enorm nysgjerrighet for flere av Tænkepause-bøkene i serien!
Utgitt i Danmark: 2014
Forlag: Aarhus Universitet
Antall sider: 60
ISBN:978-87-7124-383-3
Jeg har fått boka i gave
Takk for en fin presentasjon som ga mersmak! Tanken om læring av empati gjennom lesning er interessant. Lesningen er jo et møtepunkt for verdensanskuelser, et privilegert sted for å få innblikk i andre måter å tenke på enn ens egen. Likevel er det ikke lesningen i seg selv som skaper empati eller lærer leseren empati. Det finnes jo mange beleste psykopater, som røres til tårer over tekster, men fortsetter å handle med grusomhet, som gjerne søker i litteraturen sublimering av egne handlinger eller teknikker for å underlegge seg mennesker emosjonelt. Det er samtalen som oppstår under lesningen som er vesentlig, det er i denne samtalen det kan skapes rom for innlevelse, utvidelse av perspektiver og korrigeringer av fastlåste idéer. En slik samtale fordrer noe av leseren. En belest person er derfor ikke nødvendigvis alltid en god eller intelligent leser. Det forskes på hva som legger til rette for og hvordan en slik samtale oppstår, bla. gjennom Læseforeningen i Danmark.
SvarSlettTakk for ditt interessante innlegg, Miriam!
SlettJeg tenkte også på dette mens jeg skrev om lesning og empati. Mange despoter har vært opptatt av litteratur, musikk og kunst, men det har ikke forhindret dem i å begå grusomheter.
Hvis man tar utgangspunkt i normale mennesker med normale følelsesliv, så tror jeg at man kan oppnå vidsyn og flere perspektiver gjennom økt kunnskap om feks andre kulturer, andre måter å leve livene sine på etc. Men - så er det nok ikke tilfeldig hvilke lesere som leser hvilke bøker ... hva kom først? Empatien eller lesningen?
I mange diskusjoner rundt litteratur ser jeg at når leseren ikke liker eller kjenner seg igjen i hovedpersonen, så liker man ikke boka. Kanskje er jeg også slik selv av og til (kjente i alle fall på det, og var veldig bevisst om nettopp dette da jeg for noen uker siden skrev om Cecilie Engers bok "Pust for meg"). For meg handler det om at en bok må ha en relevans. Kjenner jeg ikke at den har det, gir den heller ikke så mye. I tillegg må jeg kjenne på at "dette kunne ha skjedd"! Det handler om troverdighet. Mens det kanskje til syvende og sist handler om ikke å være åpen nok?
Ellers må jeg si at denne boka var utrolig interessant når forfatteren kommer inn på at litteraturen har overlevd seg selv, og at den nå fremstår som en hybrid. Med økende alder heller jeg mer og mer i retning av å like det autentiske, det som ligger nært opp til virkeligheten - altså at jeg beveger meg mer og mer bort fra fiksjonen. Jeg merker det når det kommer til valg av bøker. Eventyret og de fantasifulle fortellingene blir borte for meg, og jeg leser mer av virkelighetslitteratur. Først da blir det for alvor interessant for meg. Midt i mellom ligger virkelighet innpakket i (nærmest) poesi, men da snakker vi om noe ganske annet enn (fri) fantasi (dvs. fiksjon).
For øvrig er jeg enig med deg i at en belest leser ikke nødvendigvis alltid er en god eller intelligent leser. Mengdelesning og personlig vekst som følge av dette forutsetter at det er noen egenskaper der fra før av. Er ikke de der, blir det lite substans rundt lesningens kvalitet. Og i neste omgang lite med personlig utvikling.
Forskningen du nevner høres veldig interessant ut!
En liten perle... denne boken, og forøvrig hele serien virker interessant! Ja, det er mange og ulike grunner til at vi leser, og jeg er overbevist om at det er berikende. Takk for tips til utvidet lesing, Rose-Marie! Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul :)
SvarSlettJa, det er skikkelig berikende å utvide horisonten! Denne serien med Tænkepause-bøker er jeg skikkelig nysgjerrig på!
SlettJeg vet i alle fall med meg selv at jeg ikke leser for underholdningens skyld. Jeg vil ha noe mer!
Fortsatt god jul til deg og dine, Birthe!