Amitav Ghosh utkom med den første boka i sin Ibis-triologi i 2008 - "Sea of Poppies". Året etter utkom den på norsk - med tittelen "Et hav av valmuer".
I forbindelse med lanseringen av bok nr. to i serien - "En elv av røyk" (med originaltittelen "River of Smoke") - har forfatteren kommet til Norge. I kveld kunne han treffes på Litteraturhuset, hvor han ble intervjuet av Marte Spurkland, sakprosaforfatter og featurejournalist i VG. Arrangementet hadde tittelen "Opium om bord", og foregikk på engelsk.
Innledningsvis påpekte Amitav Ghosh at det er skrevet svært lite om opiumshandelen mellom India og Kina - en handel som ble påbegynt mens India var en britisk koloni, og som utviklet seg til det vi i dag kjenner som opiumskrigen. Til sammenligning er det skrevet et lass av bøker f.eks. om slaveri.
På 1800-tallet var det hovedsaklig to ting som ble sendt ut fra Calcutta; det ene var skip og det andre var opium. I motsetning til historikere som befatter seg med de mer faktiske forholdene ved denne delen av historien, ønsker Ghosh å nærme seg historien slik menneskene som levde den gangen opplevde dette. Hva får f.eks. folk til å forlate sine hjemsteder? Med utgangspunkt i de ulike personene i bøkene opplevde han at historien vokste frem nærmest av seg selv. Mange har skrevet om å komme til et nytt sted, jf. all litteratur som handler om å immigrere til Amerika, Australia osv. Ghosh ønsker å fortelle historien om stedet folk reiser fra - i dette tilfellet India.
Bakteppet for triologien er Kinas manglende interesse for handel med Vesten, og hvordan Vesten (les: britene) ønsket å få fatt i silke, krydderier, porselen og annet eksotisk som kineserne kunne by på. Ved å tilby dem opium og legge opp til avhengighet av dette stoffet, fikk britene innpass i det kinesiske markedet. Selv om alle kulturer, rent bortsett fra urbefolkningen på Grønland, har hatt i seg en hang til å misbruke rusmidler, er opiumsavhengigheten i Kina det første tilfellet av masse-avhengighet som verden har opplevd. Etter hvert tok myndighetene affære, med det resultat at den legale handelen i første omgang ble erstattet med illegal handel i form av smugling.
Amitav Ghosh var opptatt av å understreke opiumens viktige funksjon utover å være et stoff som blir misbrukt. I legevitenskapen og ikke minst i legemiddelindustrien er stoffet sentralt når anestesi skal gis, og stoffets smertestillende effekt er uovertruffen. Menneskeheten klarer seg ikke uten dette stoffet, rett og slett. Fremdeles den dag i dag er India en av verdens største produsenter av opium, men da som leverandør til legemiddelindustrien.
Handelen med Kina, som etter hvert kuliminerte i opiumskrigen, dannet grunnlag for Indias handel i det 20. århundre.
I "Et hav av valmuer" blir vi introdusert for betydningen av at landbruksområder ble omdisponert til produksjon av opium. Dette landet, som tidligere hadde vært selvforsynt med jordbruksprodukter, opplevde som følge av dette sult blant menneskene som bodde i landet.
Språket i bøkene er spesielt, fordi forfatteren har hentet frem et vokabular bestående av ord som for lengst er dødd ut - dvs. en blanding av kreolsk, pidgin, kinesisk, kantonesisk og slang som oppsto i indiske og asiatiske havner på 1800-tallet. Dette har ført til en del frustrasjoner for alle dem som forsøker å oversette bøkene hans. Ghosh smiler fornøyd. For ham var det en personlig triumf å komme over ord man ikke lenger finner i en Oxford Dictionary i dag. Det bør imidlertid legges til at begge bøkene som så langt har kommet ut, inneholder en mangesidig og rikholdig ordliste helt bak.
Mot slutten stilte Marte Spurkland spørmål om forfatteren kom til å skrive mer enn de tre bøkene som han har lovet. Ghosh opplyste at han hadde vært litt bekymret underveis - særlig for at de to første bøkene skulle omhandle en tidsepoke på 30-40 år. For hva skulle da den siste boka handle om? Men så erfarte han at han i løpet av disse to bøkene kun har skrevet om hendelser som finner sted i løpet av 16 måneder ... Og han har mange, mange historier liggende som venter på å bli fortalt. Svaret ble dermed hengende litt i løse luften.
Avslutningsvis snakket Ghosh om holdningene som Vesten tradisjonelt har hatt til Asia, og om hvordan disse heldigvis har snudd etter hvert. Over alt i verden kan man i dag finne tegn til påvirkninger fra Østen. Ghosh trekker frem de såkalte engelske hagene, som i realiteten er kopier av kinesiske hager. Alle plantene vi tror er våre egne, kommer i realiteten bl.a. fra Kina. Bare for å nevne noe ...
Da intervjuet med Amitav Ghosh var over, ble det selvsagt tid til boksignering. Og jeg som i sin tid ga den første boka "Et hav av valmuer" terningkast seks, er selvsagt svært spent på bok nr. 2!
I forbindelse med lanseringen av bok nr. to i serien - "En elv av røyk" (med originaltittelen "River of Smoke") - har forfatteren kommet til Norge. I kveld kunne han treffes på Litteraturhuset, hvor han ble intervjuet av Marte Spurkland, sakprosaforfatter og featurejournalist i VG. Arrangementet hadde tittelen "Opium om bord", og foregikk på engelsk.
Innledningsvis påpekte Amitav Ghosh at det er skrevet svært lite om opiumshandelen mellom India og Kina - en handel som ble påbegynt mens India var en britisk koloni, og som utviklet seg til det vi i dag kjenner som opiumskrigen. Til sammenligning er det skrevet et lass av bøker f.eks. om slaveri.
På 1800-tallet var det hovedsaklig to ting som ble sendt ut fra Calcutta; det ene var skip og det andre var opium. I motsetning til historikere som befatter seg med de mer faktiske forholdene ved denne delen av historien, ønsker Ghosh å nærme seg historien slik menneskene som levde den gangen opplevde dette. Hva får f.eks. folk til å forlate sine hjemsteder? Med utgangspunkt i de ulike personene i bøkene opplevde han at historien vokste frem nærmest av seg selv. Mange har skrevet om å komme til et nytt sted, jf. all litteratur som handler om å immigrere til Amerika, Australia osv. Ghosh ønsker å fortelle historien om stedet folk reiser fra - i dette tilfellet India.
Bakteppet for triologien er Kinas manglende interesse for handel med Vesten, og hvordan Vesten (les: britene) ønsket å få fatt i silke, krydderier, porselen og annet eksotisk som kineserne kunne by på. Ved å tilby dem opium og legge opp til avhengighet av dette stoffet, fikk britene innpass i det kinesiske markedet. Selv om alle kulturer, rent bortsett fra urbefolkningen på Grønland, har hatt i seg en hang til å misbruke rusmidler, er opiumsavhengigheten i Kina det første tilfellet av masse-avhengighet som verden har opplevd. Etter hvert tok myndighetene affære, med det resultat at den legale handelen i første omgang ble erstattet med illegal handel i form av smugling.
Amitav Ghosh var opptatt av å understreke opiumens viktige funksjon utover å være et stoff som blir misbrukt. I legevitenskapen og ikke minst i legemiddelindustrien er stoffet sentralt når anestesi skal gis, og stoffets smertestillende effekt er uovertruffen. Menneskeheten klarer seg ikke uten dette stoffet, rett og slett. Fremdeles den dag i dag er India en av verdens største produsenter av opium, men da som leverandør til legemiddelindustrien.
Handelen med Kina, som etter hvert kuliminerte i opiumskrigen, dannet grunnlag for Indias handel i det 20. århundre.
I "Et hav av valmuer" blir vi introdusert for betydningen av at landbruksområder ble omdisponert til produksjon av opium. Dette landet, som tidligere hadde vært selvforsynt med jordbruksprodukter, opplevde som følge av dette sult blant menneskene som bodde i landet.
Språket i bøkene er spesielt, fordi forfatteren har hentet frem et vokabular bestående av ord som for lengst er dødd ut - dvs. en blanding av kreolsk, pidgin, kinesisk, kantonesisk og slang som oppsto i indiske og asiatiske havner på 1800-tallet. Dette har ført til en del frustrasjoner for alle dem som forsøker å oversette bøkene hans. Ghosh smiler fornøyd. For ham var det en personlig triumf å komme over ord man ikke lenger finner i en Oxford Dictionary i dag. Det bør imidlertid legges til at begge bøkene som så langt har kommet ut, inneholder en mangesidig og rikholdig ordliste helt bak.
Mot slutten stilte Marte Spurkland spørmål om forfatteren kom til å skrive mer enn de tre bøkene som han har lovet. Ghosh opplyste at han hadde vært litt bekymret underveis - særlig for at de to første bøkene skulle omhandle en tidsepoke på 30-40 år. For hva skulle da den siste boka handle om? Men så erfarte han at han i løpet av disse to bøkene kun har skrevet om hendelser som finner sted i løpet av 16 måneder ... Og han har mange, mange historier liggende som venter på å bli fortalt. Svaret ble dermed hengende litt i løse luften.
Avslutningsvis snakket Ghosh om holdningene som Vesten tradisjonelt har hatt til Asia, og om hvordan disse heldigvis har snudd etter hvert. Over alt i verden kan man i dag finne tegn til påvirkninger fra Østen. Ghosh trekker frem de såkalte engelske hagene, som i realiteten er kopier av kinesiske hager. Alle plantene vi tror er våre egne, kommer i realiteten bl.a. fra Kina. Bare for å nevne noe ...
Da intervjuet med Amitav Ghosh var over, ble det selvsagt tid til boksignering. Og jeg som i sin tid ga den første boka "Et hav av valmuer" terningkast seks, er selvsagt svært spent på bok nr. 2!