"Glassland" (Regissør: Gerard Barrett)

Når foreldrene drikker ... 

For tiden ser jeg mye irsk film, og jeg skriver om dem her på bloggen min. Denne gangen har jeg funnet frem til "Glassland" (2014) av den irske filmregissøren Gerard Barrett (f. 1987). Barrett har - sin unge alder til tross - gjort seg bemerket i filmbransjen. For debutfilmen "Pilgrim Hill" (2013) vant han Rising Star Award på the 10.th Irish Film & Television Awards. 

Tematikken i "Pilgrim Hill" og "Glassland" ligner i utgangspunktet. Mens hovedpersonen i førstnevnte film hjelper sin invalidiserte far, handler "Glassland" om en ung mann som prøver å få sin alkoholiserte mor på rett kjøl igjen. Det meste ses fra de unges synspunkt. 

John er taxisjåfør, og han lever sammen med sin alkoholiserte mor Jean. Livet til Jean ble ikke helt slik hun drømte om. I sine yngre dager elsket hun å danse, og hun følte seg som skapt for et liv med mye moro. Etter hvert fikk hun to sønner, sistnevnte med Downs syndrom, og oppdaget da at ingen stilte opp for henne. Mannen forsvant, og hun endte opp med å støte fra seg sitt andre barn. Som om han var skyld i at mannen forlot henne ... John besøker sin bror på institusjonen hvor han er plassert, og broren skjønner ikke hvorfor moren ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre ... 

Jean drikker konstant, og hennes livsførsel er i ferd med å ta fullstendig knekken på henne. John er oppgitt, og flere enn en gang redder han livet hennes ved å få henne på sykehus i siste liten. Han er sint og oppgitt over moren, og orker snart ikke mer. Hva er det som likevel får ham til å bli? Jo, innimellom får vi noen glimt av fine ting de to har sammen. Når moren er i gjenge igjen, og gjerne når hun har drukket litt, men ikke for mye, ser vi konturene av hvem hun kunne ha vært uten sin alkoholisme. En beleven kvinne med godt humør og en fin karisma ... Inntil det bikker over og hun atter er dødrukken. Da er det ikke noe moro mer. 

Under en av sykehusinnleggelsene blir John utsatt for press fra en lege, som ønsker å sende moren hans på rehabilitering. Problemet er bare at det koster mye penger. Penger verken han eller moren har ... Ikke har de helseforsikring heller ... Dette er morens siste sjanse, og etter å ha tvilt seg frem, tar John opp et lån fra sjefen sin for å betale oppholdet. Pengene håper han å klare å kjøre inn med taxien. 

Tematikken i denne filmen er ganske velkjent i irsk sammenheng, men det pleier å være mennene - ikke kvinnene - som er hovedpersonen når det kommer til fremstilling av rusproblemer. Her er det moren som drikker, og det så voldsomt at hun setter livet på spill gang på gang. Vi får også innblikk i hvordan det er å være "barn" i en slik familie, der alvoret kommer så altfor tidlig inn i deres liv. Når de voksne tar så stor plass med sine massive problemer, blir det ikke plass til bekymringsløs ungdomstid, der det meste burde ha handlet om å gjøre overgangen fra ung til voksen så smidig og trygg som mulig. John og Jean har på mange måter bare hverandre. Men i tillegg tar John seg av broren, som moren ikke vil ha noe med å gjøre. Ansvaret er tyngende, og spiser ham fullstendig opp. Samtidig har han egentlig ikke noe valg. Han må redde moren før det er for sent, selv om prisen er høy. Moren på sin side er glad for hjelpen, men kan ikke love noen ting ... 

Dramaet i denne filmen er hjerteskjærende, og man sitter ikke uberørt tilbake etter å ha sett den. Mor og sønn fremstilles glitrende av skuespillerne Toni Collette og Jack Reynor. Ingenting pakkes inn, og samtidig spilles det overhode ikke på billige, sentimentale strenger. Underveis satt jeg med mange spørsmål, som ikke ble kvittert ut. Jeg kunne bare ane hvordan det må ha vært for John å leve med denne moren, som gjorde at det aldri ble tid til hans eget liv. Uten hans inntekter ville de ikke engang hatt mat på bordet, for moren brukte all sin sosialstønad til alkohol. Hver gang han kom hjem handlet det om å sjekke ut hvor moren befant seg, og hvilken tilstand hun var i. Jeg kjente på ektheten i miljøfremstillingen, og i problemstillingen som sådan. 

En viktig og velspilt film jeg anbefaler varmt! 

Innspilt: 2014
Originaltittel: Glassland
Nasjonalitet: Irland
Språk: engelsk
Sjanger: drama
Skuespillere: Jack Reynor (John), Toni Collette (Jean) m.fl.  
Spilletid: 93 min.