Utgitt i USA: 2009
Utgitt i Norge: 2010
Oversatt: Bodil Engen
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Antall sider: 305
Eilis Lacey vokser opp i Irland på 1950-tallet. Arbeidsledigheten er stor, og Eilis er derfor sjeleglad da hun får seg en søndagsjobb i frøken Kellys butikk. Ulempen er at hun må finne seg i alle frøken Kellys urimelige innfall og kontrollbehov. Det er en eneste stor ydmykelse å jobbe i butikken. Søsteren Rose har en god jobb på et kontor, og det er hennes inntekt Eilis, moren og Rose for en stor del lever av. Da moren er enke og er engstelig for å være alene, ligger det i kortene at det er Roses lodd her i livet å forbli ugift for å ta seg av moren.
Da det dukker opp en mulighet for å få jobb i New Yorks bydel Brooklyn, reiser Eilis avgårde. Spent på hva som vil møte henne på den andre siden av havet, og naiv og uskyldig som et lite barn, får hun losji hos irske fru Kehoe. Der deler hun husvære med en del andre enslige, unge kvinner. På tross av at kvinnene går på dans i helgene og lever et nokså ubekymret liv, er Eilis deprimert av hjemlengsel. Men så foreslår fader Flood i menigheten hun tilhører at hun bør vurdere å gå på kveldsskole. Eilis slår til og begynner på en utdannelse som bokholder.
Underveis treffer hun italienske Tony, som ivrer etter at de skal bli et par. Spørsmålet er imidlertid om Eilis elsker ham. Hun synes Tony går vel fort frem, samtidig som hun blir betatt av denne iherdige mannen som faktisk vil noe her i livet. Mens det meste synes å peke mot en trygg og god fremtid, får imidlertid Eilis dårlige nyheter hjemmefra. Hun bestemmer seg for å reise hjem til Irland på visitt. Og så gjenstår det å se hvilke konsekvenser dette får for hennes fremtid ...
Ja, hva synes jeg egentlig om denne boka? Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle kjøpe den eller ikke, og det som gjorde utslaget til slutt var nok sitatet på smussomslaget om at dette var et mesterverk. For å ta det viktigste først: dette er IKKE et mesterverk! Det er ikke det at boka er direkte dårlig skrevet, men jeg opplevde den heller ikke som spesielt litterær. Det ble for mye oppramsing av hendelser og relativt uinteressante detaljer, og det tok altfor lang tid før det begynte å skje noe som helst. Faktisk skjedde det ikke noe av interesse før sånn ca. 5/6 av boka var ferdiglest og jeg hadde rundt 50 sider igjen. Ungpikeroman er vel den karakteristikken jeg synes passer best på denne boka. Ikke at det er noe galt i dette, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på denne dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Når jeg like fullt valgte å lese den ferdig, var det mer på trass enn noe annet.
Etter å ha tenkt meg lenge og vel om, har jeg likevel endt opp med å synes at terningkast fire er passende.
Jeg har verken hørt om Brooklyn eller vurdert å lese noe av Colm Toibin før. Han (hun?) er en sånn person som dukker opp på baksiden av pocketbøker og anbefaler i blomstrende ordelag bøkene som skal skrives. Min erfaring er at de som stadig blir brukt til å omtale andre forfattere som oftest ikke fortjener nevneverdig oppmerksomhet. Om dette er en teste som kan dokumenteres, er vel en annen sak. Men takk for advarselen.
SvarSlettJeg synes rett og slett det er provoserende at forlagene lar trykke kommentarer som "mesterverk" på en helt middels grei bok - kun med det mål for øye å tjene mest mulig penger. Det svekker troverdigheten på sikt. Og at jeg, som vanligvis er temmelig påholden når det gjelder å kaste meg over relativt ukjente forfattere, lot meg lure til å bruke nesten 400 kroner på denne boka, ergrer meg dypt! For øvrig har denne forfatteren skrevet mange bøker, men dette er første gang jeg har hørt om ham. Jeg kommer i fremtiden til å være veldig på vakt mot Norsk Forlag.
SvarSlettOg når jeg først er inne på forlag, så har jeg et par favoritter hvor i alle fall jeg liker omtrent alt som kommer: Og det spesielt det lille forlaget Arneberg Forlag, og dernest Dinamo Forlag. Der gis det jevnt over kun ut bøker av høy kvalitet!
Jeg er helt enig med deg vedr. Arneberg Forlag, de har veldig mye kvalitet i stallen sin. Jeg tror ikke jeg har lest en bok jeg ikke har likt fra dem. Dinamo Forlag har jeg bare lest en bok fra (tror jeg) og det er "Snø", men jeg likte den godt. Et annet forlag jeg liker er Spartacus, som gir ut biografier og historiebøker. Der er det også jevnt over gode utgivelser.
SvarSlettJeg har funnet ut at jeg gidder ikke bry meg om hva forfattere og utenlandske aviser, kritikere etc mener, når det står med glossete skrift på romanen. Jeg liker egentlig ikke når forlagene "ødelegger" forsidene med sånn. Men jeg synes det er enda værre når de på baksiden ikke skriver omtale, men bare kommer med klipp fra anmeldelser fra forfatterens tidligere bøker... Det var et lite hjertesukk!
;-) Jeg har i år vært SÅ "flink" til å styre unna bøker med glossy og lekre bokomslag (selv om jeg er estetisk anlagt og elsker bøker som ser pene ut også på utsiden - men det holder som sagt ikke bare med utsiden), men denne gangen glapp det altså. Det ergrer meg nesten enda mer at jeg synes at jeg må lese boka ferdig på toppen av det hele ... ;-) Etter å ha gått fem på litt for mange ganger, har jeg for lengst begynt å gjøre grundig research før jeg kjøper nykommere. Det har brakt frukter (til vanlig), for det er sjelden jeg bommer lenger. Men denne altså .... skivebom etter min smak (men den passer garantert for enkelte andres smak - uten at noen burde våge å kalle den et mesterverk av den grunn).
SvarSlettJeg skal merke meg Spartacus! For øvrig: den lille boka "Snø" var bare nydelig! Så nydelig at jeg en tid faktisk lurte på om jeg også skulle kjøpe den som lydbok, legge meg på sofaen og bare ta imot denne lille, vakre historien!