Torgrim Eggen (f. 1958) har i årenes løp utgitt 13 bøker, og "Jern" er hans siste roman. Selv har jeg med skam å melde kun lest "Hilal" (1995) og "Hermanas" (2006), og det på tross av at jeg så langt har likt hans bøker svært godt og har opptil flere av hans bøker stående (ulest) i bokhyllene mine.
Hva er det som gjør at flere mennesker søker sammen på den tidligere folkehøyskolen Folkvang i indre Østfold for å forberede seg på dommedag? Nærmere bestemt at verden skal gå under i desember 2012 - på tidspunktet for Maya-kalenderens opphør ...
Biv Boeser er en karismatisk leder av en bevegelse som kalles Perennial Spirituality Center, og gjennom foredrag som tar for seg innholdet i de forskjellige verdensreligionene, gamle myter, genmanipulert mat, konspirasjonsteorier av ymse slag etc., etc., samler han noen høyst forskjellige mennesker på Folkvang. Bl.a. frisøren Gro alias Yasmina som blogger om det å ha mistet et barn, og som gjennom en i beste fall rørende naivitet utleverer seg selv og sitt indre liv fullstendig på nettet. Ove er rusmisbruker og har den litauiske mafiaen i hælene. Tilfeldigheter fører ham til Folkvang - rett og slett fordi han er blakk og ikke har noen andre steder å dra. Og Ina som holder på med en doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser som holder sammen pga. frykten for dommedag. Ved å samle disse og flere andre på Folkvang, forbereder Biv Boeser dem på at de skal overleve dommedag - som de eneste på jorda. I motsetning til hva omverdenen tror, blir medlemmene verken hjernevasket eller driver med sexorgier. På Folkvang er det nemlig trosfrihet og i den grad det er fokus på sex, så handler det i det alt vesentlige om avholdenhet - med unntak av når den såkalte omega-generasjonen skal skapes ...
Underveis presenteres vi for kjente konspirasjonsteorier pluss noen nye. Som at det egentlig er CIA og Israel som står bak 11. september - teorier som kun ligger tre-fire tastetrykk unna på nettet, nær sagt uansett hvor man måtte befinne seg - og at verdens elite i all hemmelighet har samlet opp lagre av frø, DNA-prøver, mat etc. på ulike steder i verden (bl.a. på Svalbard) for å være beredt når planeten Marduk (også kalt Malurt) forventes å kollidere med jorda i desember 2012 - teorier som har inspirert både forfattere og filmregissører de siste årene (bl.a. Åge Grønning i romanen "Og stjernens navn er Malurt"). Jeg undres imidlertid over hvorfor mennesker som er opphengt i konspirasjonsteorier også er opptatt av det kunstige søtningsstoffet aspartam - som en del av hele greia ... Jeg tror i alle fall at Eggen i "Jern" har fått med seg det meste av det som verserer på nettet av alternative teorier om hva som egentlig foregår i den store, store verden. Skjønt det med at Obama skulle være Antikrist selv - det var nytt for meg. Ekstra fornøyelig skildrer han dessuten paranoiaen som rammet verden i forbindelse med svineinfluensa-epidemien.
Torgrim Eggen skriver godt, og han benytter mange ulike fortellergrep i denne romanen, som er nokså fragmentarisk bygget opp gjennom presentasjon bl.a. av Gros blogg, diverse mail-utvekslinger, Biv Boesers foredrag og helt mot slutten av boka et NRK-innslag. Han tar pulsen på fellesnevneren for de fleste dommedags-"sekter" som forberedte seg på at verden skulle gå under i desember 2012, og det eneste som skiller "vår sekt" fra de fleste andre, er det materielle innholdet i dogmene deres, mens de fleste nyreligiøse sekter først og fremst er opptatt av ikke-materielle verdier (dvs. onde og gode krefter i verden, og at det onde skal bekjempes med det gode). Men etter å ha bygget opp en masse spenning rundt hvordan det skulle gå med dem som oppholdt seg på Folkvang, sluttet boka skuffende tamt. Det er mulig at slutten faktisk er mer realistisk på den måten, men vi befinner oss tross alt i fiksjonens verden og jeg hadde derfor forventet noe mer - ikke bare et tamt poff ut i ingenting. Det jeg uansett liker ved Torgrim Eggens fortellerstil, er hans sarkasme, ironi og humoristiske harsellering med alle konspirasjonsteoriene som blir presentert i boka, og mellom linjene en smule latterliggjort, slik jeg opplevde dette. Den tamme slutten trekker likevel ned helhetsinntrykket, og dermed blir det bare terningkast fire denne gangen. Og så kan det faktisk tenkes at jeg leser boka drøyt to år for sent, og at den ville ha gjort et større inntrykk med 2012 foran meg, og ikke bak meg ...
Utgitt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Opplesere: Torgrim Eggen, Charlotte Grundt, Anders Ribu, Tor Sigbjørnsen
Spilletid: 12 t 4 min.
 |
| Torgrim Eggen |
- Artemisas Verden 02.09.2012
- Jeg leser 03.04.2010
- Marianne leser 20.02.2010
- Bokmerker.org 06.02.2010
- Moshonista 26.03.2010
Jeg leste denne som en del av den omdiskuterte bokbloggturneen, mens de ennå sendte ut voksenbøker. Før eller etter 2012 ser ikke ut til å ha hatt betydning. Jeg endte opp med akkurat samme konklusjon: Småmorsomt men at slutten rant bort i ingenting.
SvarSlettDa er vi helt enige! ;-)
Slett- som erter i podsen!
Slett, men for å tute i mitt eget posthorn:
Du vet vel at jeg også har skrevet omtale?
Her: http://moshonista.blogspot.no/2010/03/hoppestokk-ragnarokk.html
(så slapp du febrilsk onsdagsleting)
Hilsen hjelpsominga.
Mange takk for linken, som du herved belønnes rikelig med i min bloggpost (ved at jeg har linket til den). Nok en gang har du selvsagt skrevet den kuleste omtalen!
SlettMitt forhold til smileys (eller for den sakens skyld utropstegn) er for alltid endret etter å ha lest denne boka. Det burde jeg forresten ha nevnt i innlegget. :-) !!!
Yay - og takk!
SlettJa, denne Gro satte virkelig søkelyset på lemfeldig bruk av smilefjes. Klemz burde også vært på lista. Skjegget vokser hver gang jeg er uheldig nok til å kommunisere med klemzgjengen.
Og nam. Forsåvidt ingen sammenheng, men det er ingenting som gjør meg mer fordomsfull enn når noen sier at: noe er NAM.
Jeg føler snart et sterkt behov for å si "Yammi!", men er meget usikker på responsen fra din side, så jeg lar det være.
SlettFor min del sliter jeg med å avvende meg med å skrive utropstegn i annen hver setning. Får skikkelig abstinenser når jeg ser mine nærmest stusselige setninger med nakne punktumer ... Og så elsker jeg prikk-prikk-prikk - å la setninger henge litt i løse luften ... Kan være virkningsfullt fordi det oppfordrer leseren til å tenke sjæl ... ;-) !!!!
Jeg har boka i hylla, og ser frem til å lese den - og nå er jeg jo forberedt på en tam slutt, så da kan jeg skru ned forventningene noe ;-) (Og siden jeg ennå ikke har lest boka, så bruker jeg fortsatt både smilefjes og utropstegn!!!! ;-)).
SvarSlettKonspirasjonsteorier er morsomme, selv om det er skummelt hva folk virkelig kan finne på å tro på. Aspartam har jeg ikke hørt noen konspirasjoner rundt, men jeg husker for eksempel at det var mye styr rundt svineinfluensavaksinen for noen år siden. Og har du ikke fått med deg at Obama er Antikrist i enkelte kretser? Da må du jo se fantastiske Louis Theroux sin dokumentar om America's most hated family - knallbra og sjarmerende kritisk som alt annet den mannen lager, men fryktelig skremmende: http://www.youtube.com/watch?v=qF1oAsgzchA
Jeg håper ikke jeg har ødelagt din lyst til å lese boka, Silje! Jeg kan love deg at ditt forhold til bruk av smilefjes ikke kommer til å bli det samme etter dette!
SlettJeg synes også at det er fascinerende hva folk kan få seg til å tro på, i grunnen. Alle konspirasjonsteoriene som ligger på nettet får sikkert også en hel del ting som det faktisk ER verdt å merke seg, til å drukne i havet av useriøse ting. Og nei - jeg har virkelig ikke fått med meg at Obama liksom skulle være Antikrist ... ;-) Jeg skal se den youtube-filmen du har gitt linken til her.