Helle Helle (f. 1965) er en dansk forfatter med ni bøker bak seg. "Ned til hundene" er så langt hennes nest siste bok. Jeg visste lite om henne da jeg tok for meg denne boka - ikke annet enn at hun er dansk og at hun er blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris pga. den.
Den navnløse kvinnen som etter hvert får det helt tilfeldige navnet Bente, uten at vi vet om dette er hennes rette navn, sitter på en bussholdeplass ute ved kysten og venter. Hun leter etter et godt sted å gråte (fordi hun er blitt forlatt av sin mann), da Putte og John kommer forbi. En storm er ventet, og de mener at hun ikke bare kan sitte der. De forbarmer seg over henne og tar henne med hjem.
Etter hvert fører stormen til at strømmen blir borte, og dermed må alle søke veldig tett sammen for ikke å fryse ihjel. Hverdagens trivialiteter overtar fokuset, og det er blant annet noen hunder som skal mates.
Jeg har fått med meg at mange lovpriser denne boka helt opp i skyene, og synes dette er stor litteratur. Derfor kjenner jeg på følelsen av om det er en mangel ved meg som gjør at historien over hode ikke grep meg ... Jovisst er språket lett og elegant (faktisk!), og jovisst ser jeg at den handler om en mengde med hverdagshelter som ikke stikker hodet frem for å få ros hver gang de gjør noe prisverdig. Sånn sett kan man si at denne boka handler om ekte og oppriktig omsorg, uten baktanker. Det er også mulig at min leseopplevelse ble en smule ødelagt av en oppleser jeg for øvrig ikke har noe i mot, men som her fremsto som noe pludrete. Den første CD´en måtte jeg høre om igjen fordi jeg følte at mitt fokus gled bort i ingenting, og jeg var derfor nødt til å begynne forfra for virkelig å skjønne hva boka egentlig handlet om. Og om begynnelsen ble et nokså langt gjesp, skal det sies at den tok seg opp mot slutten. Som leser satte i alle fall jeg pris på å få vite litt mer om personene etter hvert - skjønt jeg har full forståelse for at dette ble perifert mens stormen tiltok og det handlet om å iverksette tiltak for å overleve på best mulig måte. Like fullt - denne boka ble jeg bare helt måtelig begeistret for. På grunn av språket synes jeg at jeg i anstendighetens navn må gi den terningkast fire.
Utgitt i Danmark: 2008
Originaltittel: Ned til hundene
Utgitt i Norge: 2009
Oversatt: Trude Marstein
Oppleser: Anna Bache-Wiig
Forlag: Lydbokforlaget /Oktober forlag står bak papirutgaven
Spilletid: 3 t 37 min.
 |
| Helle Helle |
- Lise på Knirk 24.01.2010
- Gro på Groskro´s verden 03.12.2011
- Janicke på Jeg leser 25.03.2009
- Solveig på Min leselyst 01.11.2010
- Lena på Les mye 17.01.2011
- Frøken G på Nattbordet 29.03.2009
- Ingalill på Moshonista 22.02.2010
Hun har mange gode bøker, kanskje en av de andre faller i smak? Jeg tror kanskje det!
SvarSlettJeg skal ikke gi meg uten videre når det gjelder denne forfatteren, nei!
SlettNeste gang skal jeg lese boka selv - ikke høre på lydbok!
Denne boka kjedet meg: http://knirk.no/2010/01/ned-til-hundene/
SvarSlettDet er lenge siden jeg leste den, kan ikke huske helt hvorfor annet at jeg fant den stillestående uten å skape rom til noe mer.
Du opplevde mao. det samme som meg. Jeg opplevde ganske enkelt ikke magien med denne boka.
SlettNeimenn Rossmari, dette går da ikke an. Helle er jo en gudinne og denne boka må jeg insistere på at du leser igjen. Jeg nekte å påkalle smaksbaken når det kommer til HH. Kanskje passer hun ikke på lydbok, den farlige og komplekse enkelheten gjør seg muligens bedre skriftlig. Uten opplesere med føringer som fyller alle språklige tomrom.
SvarSlettDet er denne følelsene av å være gråteferdig bortkommen å bli scoopet opp, pakket inn, tatt vare på og sysselsatt. Noen ganger får jeg vondt i magen når jeg leser Helle.
;-) Jeg håper du også la merke til den ydmyke tonen jeg anla da jeg kritiserte boka - vel vitende om at jeg antakelig bannet i kirka.
SlettNeste gang leser jeg papirutgaven! Oppleseren var den samme jeg hørte på i forbindelse med Trude Marsteins bok "Ingenting å angre på", og siden den boka heller ikke traff noen strenger i meg, ble oppleserens stemme til forveksling like pludrete - så pass at jeg nesten ikke klarte å skille stemningen i de to bøkene.
Men: jeg skal ikke gi opp Helle Helle, altså!
Aha! Jeg hørte også Ingentingboka på lyd, og ble lite begeistret, hverken for oppleser eller boka forøvrig. Dette forklarer nok mangelen på magi.
SlettDet er lysår - siden du var så ydmyk for jeg gjengjelde, å slenge på et: i min mening:
Lysår imellom stemningen i de 2 bøkene.
Hundene tror jeg er den Helleboka jeg liker best, så det er jo litt skummelt i forhold til hva du kommer til å synes om de øvrige. Skal jeg foreslå en, må det kanskje bli den siste
Dette burde skrives i Nutid.
(Nutid fordi jeg leste den på dansk
og derfor er høy på pæra -)
Jeg lover: jeg skal gi Helle Helle en ny sjanse, og da skal jeg lese boka sjæl! ;-)
SlettTror jeg må dyrke meg ett bekjennskap med Helle, har ikke lest noe av henne. Der bannet jeg litt i kirka også, hehe!:) Ha en fin kveld:)
SvarSlettDet er du nok ikke alene om. Men det er aldri for sent å finne nye forfattere!
Slett