Oversikt over omtalte sakprosa-bøker

(Foto: RMC)

Når bokbloggere nevnes i det offentlige rom, kommer gjerne påstanden opp om at "de" ikke leser sakprosa. Kanskje er det ikke akkurat sakprosa-omtaler som dominerer på norske bokblogger, men litt er det da. Selv leser jeg en hel del innenfor denne genren, og en av ambisjonene jeg har hatt det siste året, er å lage en alfabetisk oversikt over egne sakprosa-omtaler. Her er den!

Men først litt om hva sakprosa egentlig er. Dette er en slags fellesbetegnelse på alt som ikke er skjønnlitteratur, dvs. de bøkene man ikke kaller romaner (som også omfatter krim), poesi, noveller o.l. Kort sagt faller alt som er fiksjon/oppdiktet utenfor begrepet sakprosa. Det blir for snevert kun å tenke seg at sakprosa er faglitteratur. F.eks. kan en dokumentar og en essay-samling kategoriseres som sakprosa. Like så biografier og annet som handler om virkeligheten. Noen ganger kan skillene mellom skjønnlitteraturen og sakprosaen være glidende, typisk der hvor en forfatter har diktet seg inn i virkelige personers liv, og hvor bokprosjektet mer ligner en roman enn egentlig en biografi. I det følgende har jeg holdt meg trygt innenfor sakprosa-genren, og avgrenset mot gråsonene. Derfor er noen biografier med, mens andre ikke er det (f.eks. har jeg utelatt Herbjørg Wassmos siste to bøker om sin egen familie, fordi disse faller mer inn under roman-genren enn sakprosa-genren). Dessuten har jeg avgrenset mot rene lærerbøker om ledelse og coaching m.m., fordi jeg har en egen alfabetisk oversikt om ledelse og selvutvikling fra før av (her kan det likevel bli noe overlapping, slik det også kan bli mellom 2. verdenskrig-oversikten min (som også inneholder filmer, og som er sortert etter tema) og sakprosa-oversikten). 

1. Adonis: Vold og islam (2015) - islam, den arabiske våren
2. Aleksijevitsj, Svetlana: Bønn for Tsjernobyl (2005) - atomkraftverkulykke
3. Ali, Ayaan Hirsi: Krev din rett (2006) - kvinners stilling
4. Andric, Ivo: Broen over Drina (1960) - historie
5. Aspaas, Kathrine: Raushetens tid - fra misunnelse til beundring (2012) - lykke
6. Auster, Paul/Coetzee, J.M.: Her og nå. Brev (2008-2011) (2012) - brevveksling
7. Barth, Fredrik: Afghanistan og Taliban (2008) - Afghanistan
8. Bayard, Pierre: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? (2007) - litteratur
9. Beevor, Anthony: Berlin - nederlaget 1945 (2003) - 2. verdenskrig
10. Beevor, Antony: Kampen om Spania - den spanske borgerkrigen, 1936 - 1939 (1982) - Spania
11. Bern, Dagmar Goovaerts: Den lille pakkeboken - Pakk smartere og reis lettere (2017) - reisetips
12. Bitsch, Anne: Brev til en ufødt datter (2018) - #metoo, seksuell trakassering, kvinners stilling
13. Bjørneboe, Sven Kærup: Allahs krigere - Terror og ekstase (2006) - terrorisme
14. Bjørnstad, Ketil: Dager og netter i Paris (2002) - Paris
15. Bjørnstad, Ketil: Åttitallet (2017) - memoarer
16. Bjørnstad, Ketil: Syttitallet (2016) - memoarer 
17. Bjørnstad, Ketil: Sekstitallet (2015) - memoarer
18. Blix, Anna: En hyllest til sauen (2018)
19. Borri, Francesca: I krigen - Et vitnesbyrd fra Syria (2014) - den arabiske våren
20. Boulos, Miriam Stendal: Lykke og eksil - Om Rune Christiansens forfatterskap (2016) - forfatterportrett, litteraturvitenskap
21. Bourdain, Anthony: Medium rå (2010) - restaurantbransjen 
22. Brekke, Ingrid: Angela Merkel - Et europeisk drama (2016)
23. Buergenthal, Thomas: Et lykkebarn (2008) - 2. verdenskrig
24. Buruma, Ian: Vekten av skyld (1994) - etterkrigstiden
25. Buruma, Ian: År null - En fortelling om 1945 (2013) - 2. verdenskrig
26. Bringsværd, Tor Åge: London (2004) - London
27. Canetti, Elias: Stemmene fra Marrakech (1968) - reiseskildring
28. Coates, Ta-Nehisi: Mellom verden og meg (2015) - rasisme
29. Compagnon, Antoine: En sommer med Montaigne (2013) - forfatterportrett
30. Compagnon, Antoine: Digital melankoli (2015) - digital virkelighet
31. Crott, Randi: Ikke si det til noen! (2013) - 2. verdenskrig
32. Darke, Diana: Huset i Damaskus - En fortelling om Syria (oppr, 2018 - på norsk 2020) 
33. Dikic, Ivica: Beara (oppr. 2016 - på norsk 2020) - folkemordet i Srebrenica
34. Didion, Joan: Mine tankers år (2009) - sorg
35. Diverse: Hijabhistorier (2011) - muslimer i Norge
36. Douglass, Frederick: En amerikansk slaves liv (1845) - slaveri
37. Dragland, Åse: Kroppen snakker - ny viten om kroppsspråket vårt (2016) - kommunikasjon
38. Drolshagen, Ebba D.: De gikk ikke fri. Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater (2009)
39. Drolshagen, Ebba D.: Den vennlige fienden (2009) - andre verdenskrig
40. Dypvik, Astrid Sverresdotter: Berlin-historier: Kald krig i den delte byen (2017) - den kalde krigen, Berlin
41. Eidem, Åshild: Spillet om Gaza (2013) - Midtøsten
42. Ekern, Simen: Roma (2011) - fascisme m.m.
43. Ellefsen, Bernhard: Imot døden. Om fortvilelsens litterære fellesskap (2018) - døden, dødsangst
44. Engedal, Knut: En bok om demens (2016) - demens, medisin, helse
45. Enquist, Per Olov: Et annet liv (2008) - selvbiografi
46. Epstein, Denise: Å overleve og å leve (2008) - om Irène Némirovsky
47. Erdoğan, Asli: Nå er ikke engang stillheten din (2016) - Tyrkias politiske situasjon
48. Eriksen, Thomas Hylland: Storeulvsyndromet (2008) - verdidebatt
49. Erikson, Thomas: Omgitt av idioter (oppr. 2014 - norsk 2018) - selvutvikling
50. Fanebust, Frode: Dypt urettferdig - Nordsjødykkerne og sannheten (2014) - Nordsjødykkerne
51. Fatland, Erika: Englebyen - Historier fra Beslan (2011) - terrorisme
52. Ferrante, Elena: Eitt år med Elena Ferrante (oppr. 2019 - på norsk 2020)
53. Figueiredo, Ivo de: En fremmed ved mitt bord (2016) - om migrasjon og eksil
54. Ford, Richard: Mellom dem (2017) - memoarer
55. Frankfurt, Harry G.: Om sannhet (2006) - filosofi
56. Førland, Hanne Marie: Langs linjene - møter ved Oslo T-banespor (2013) - Oslo
57. Færseth, John: KonspiraNorge (2013) - konspirasjonsteorier
58. Færøvik, Torbjørn: Kina - En reise på livets elv (2003) - Kina
59. Færøvik, Torbjørn: Midtens rike - en vandring i Kinas historie (2009) - Kina
60. Færøvik, Torbjørn: Orientekspressen - En vårreise (2016) - reiseskildring, togreise
61. Geelmuyden, August: Det gyldne snitt - historien om et magisk tall (2013) - kunst etc.
62. Geelmuyden, Niels Chr.: Mer enn hjerne (2007) - portrettintervjuer
63. Gilbert, Mads/Fosse, Erik: Øyne i Gaza (2009) - Midtøsten
64. Giordano, Paolo: I smittens tid. Rapport fra pandemiens frontlinje (2020)
65. Giæver, Anders: Første stopp Brooklyn (2015) - Brooklyn
66. Gladwell, Malcolm: David & Goliat (2013) - suksess
67. Gran, Bernt: Hundreår med hodebry - Utilregnelighetens historie (2014) - juss og kriminalhistorie
68. Grosz, Stephen: Fortellinger om livet (2013) - psykoanalyse
69. Græsvik, Fredrik: Den tapte krigen - Norge i Afghanistan (2014) - Afghanistan
70. Guiliano, Mireille: Franske kvinner blir ikke fete (2005) - slanking, kosthold, helse
71. Gyberg, Kjetil: Kapitalens metropolis (2018) - litteratur om litteratur
72. Hansen, Anders: Bli hjernesterk. Tren deg lykkelig og smart. (2018), trening, helse
73. Harari, Yuval Noah: Sapiens. En kort historie om menneskeheten (oppr. 2011 - på norsk 2016)
74. Harding, Luke: Snowden-filene (2014) - overvåkning, varsling
75. Hellestveit, Cecilie: Syria - En stor krig i en liten verden (2017) - Syria-borgerkrigen
76. Henningsen, Kristine Storli: Om vi heftes underveis - Krigsseilerne og deres familier (2014) - 2. verdenskrig
77. Herland, Hanne Nabintu: Alarm! Tanker om en kultur i krise! (2010) - verdidebatt
78. Herrmann, Richard: Mine gleders by - London
79. Hessel, Stéphane: Bli sint! (2010) - essay
80. Heyerdahl, Thor: Kon-Tiki-ekspedisjonen (1948) - reiseskildring
81. Higashida, Naoki: Hvorfor hopper jeg (2013) - autisme
82. Hoel, Dag: Armageddon Hallejuja! Møter med politisk kristendom (2014) - kristensionisme
83. Høibo, Nikolai G.: Fastfit (2018) - trening
84. Hærland, Anne-Kat.: Krig og fred og religion og politikk og sånn (2005) - humor
85. Haagensen, Nils-Øivind (red.): Skrivehistorier (2015) - litteratur, skriveprosesser
86. Ingvar, Martin/Eldh, Gunilla: Hjernen styrer vekten din (2010) - kosthold
87. Iunker, Finn: Stemmer fra Israel (2017) - Israel-Palestina-konflikten
88. Isachsen, Arne Jon: Kinas vei (2012) - Kina
89. Jacobsen, Alf R.: Krysseren Blücher (2010) - 2. verdenskrig
90. Jackson, Ida: Morfar, Hitler og jeg (2014) - 2. verdenskrig, landssvik
91. Jareg, Kirsti MacDonald: Øyene i vest - Hebridene, Orknøyene og Shetland (2011) - reiseskildring, øyene i Skottland
92. Jensen, Carsten/Hammer, Anders Sømme: Alt dette kunne ha vært unngått - En reise gjennom det nye Afghanistan (2014) - Afghanistan
93. Johannessen, Jan Vincents: Kunsten å leve (1993) - lykke
94. Johansen, Jahn Otto: Den nygamle antisemittisme (2010) - jødehat
95. Johnson, Dr. Spencer: Hvem tok osten min (1998) - endringskompetanse 
96. Jusik, Julia: Allahs sorte enker - Kvinnelige selvmordsbombere fra Tsjetsjenia (2004) - terrorisme
97. Juul, Jesper: Kunsten å si nei - med god samvittighet - kommunikasjon
98. Kagge, Erling: Stillhet i støyens tid (2016) - filosofi
99. Khan, Nazish: Da himmelen falt - arrangerte ekteskap
100. Kim, Eunsun: Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete (2012) - Nord-Korea
101. Kirby, Emma Jane: Optikeren på Lampedusa (2016) - flyktningekrisen
102. Kittilsen, Lars: Hei, jeg heter Lars ... En alkoholikers dobbeltliv (2015) - alkoholisme
103. Kjellberg, Janne (red.): Flukt (2015) - flyktningehistorier
104. Knausgård, Karl Ove: Sjelens Amerika (2013) - essaysamling
105. Knausgård, Karl Ove: Så mye lengsel på så liten flate (2017) - om Edvard Munch
106. Knausgård, Karl Ove: Uforvarende (2018) - om skrivekunsten
107. Kolloen, Ingar Sletten: Snåsamannen - kraften som helbreder - alternativt
108. Krastev, Ivan: Framtida er her her nå. Hvordan pandemien forandrer verden. (2020)
109. Krohn, Nina/Reinton, Per Olav: Opera! En håndbok (2008) - musikk
110. Kristiansen, Tomm: Afrika - En vakker dag (2006) - Afrika
111. Kristiansen, Tomm: Cape Town i regnbuens tid (2011) - Sør-Afrika
112. Kristiansen, Tomm: Fra Mandelas land (1996) - Sør-Afrika
113. Kristiansen, Tomm: Langs myrraveien (2002) - reiseskildringer fra Asia og Afrika
114. Kristiansen, Tomm: Mørk safari - beretningen om Henry M. Stanley (1998) - Afrika
115. Kristiansen, Tomm: Presidentens mann - Oppdrag Sør-Sudan (2009) - Afrika
116. Kristiansen, Tomm: På Parfymefloden og andre reiser (2007) - Asia
117. Kvalvik, Arne Schrøder: Å leve, lever, har levd (2018) - alderdommen
118. Kvernland, Steffen: Munch (2013) - kunst
119. Landro, Terje: Godt samspill - å være seg selv sammen med andre (2013) - kommunikasjon
120. Larson, Erik: I dyrets buk - Beretningen om en amerikansk diplomatfamilie i Hitlers Berlin (2011) - mellomkrigstiden
121. Larssen, Erik Bertrand: Bli best med mental trening (2012) - få ting gjort
122. Lee, Irina: Shoppingfri (2013) - livsstil
123. Lesjtsjenko, Serhij: Oligarkenes vekst og fall - Kamp mot korrupsjon i Ukraina (oppr. 2013/2014 - på norsk 2018) - korrupsjon
124. Linderborg, Åsa: Meg eier ingen (2007) - oppvekst, alkoholisme
125. Lorentzen, Trude: Mysteriet mamma (2013) - oppvekst, psykisk syk mor
126. Lothe, Jakob/Storeide, Anette: Tidsvitner (2006) - Holocaust
127. Lugg, Casper A./Fjeld, Martin I.H.: Surdeig (2015)
128. Lönn-Stensrud, Jessica: Vi må snakke om bakteriene. Dine viktigste venner. (2019)
129. Løvås, Kristian: Hormonbalansen (2014) - medisin, livsstil
130. Maalouf, Amin: Identitet som dreper (1998) - Midtøsten m.m.
131. Maalouf, Amin: Verden i ubalanse (2009) - Midtøsten m.m.
132. Macdonald, Helen: H for hauk (2014) - hauketemming
133. Magris, Claudio: Donau (1986) - historie
134. Mai, Mukhtar: Vanæret (2006) - kvinners situasjon
135. Manus, Max: Mitt liv (1995) - 2. verdenskrig m.m.
136. Martiniussen, Erik: Krigen mot bakteriene - Helsekrisen som truer oss og hvordan vi kan løse den (2020)
137. Matar, Hisham: Hjemkomsten (2016) - eksil, Libya
138. Michelet, Marte: Den største forbrytelsen (2014) - 2. verdenskrig, Holocaust i Norge
139. Michelet, Marte: Hva visste Hjemmefronten? (2018) - 2. verdenskrig, Holocaust i Norge
140. Mikkelsen, Sigurd Falkenberg: Arabisk høst - korrespondentbrev 2011-2016 (2016) - den arabiske våren
141. Mischel, Walter: Marshmallowtesten (2014) - selvutvikling
142. Mortensen, Greg m.fl.: Tre kopper te (2006) - Afghanistan
143. Mosley, dr. Michael/Spencer, Mini: 2-dagersdietten (2013) - kosthold
144. Myhre, Aslak Sira: Herskap og tjenere (2012) - verdidebatt
145. Nachstern, Moritz/Arntzen, Ragnar: Falskmyntner i Sachsenhausen (1949) - Holocaust
146. Nielsen, Alf: Jeg var Rinnans fange (2007) - 2. verdenskrig
147. Nordengen, Kaja: Hjernen er stjernen (2016) - hjernen, medisin
148. Noyes, Randi B.: Kunsten å lede seg selv (1995) - få ting gjort
149. Næss, Arne: Livsfilosofi - Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998) - verdidebatt
150. Onal, Ayse: Æresdrap - menn som drep kvinner (2008) - kvinners situasjon
151. Orga, Irfan: Adjø Istanbul (1950) - Istanbul
152. Os, Amos: Hvordan helbrede en fanatiker (2006) - fundamentalisme
153. Pamuk, Orhan: Den naive og sentimentale romanforfatteren (2010)
154. Pamuk, Orhan: Istanbul (2003) - Istanbul
155. Pappe, Ilan: Ti myter om Israel (oppr. 2017 - på norsk 2018) - Israel-Palestina-konflikten
156. Perry, John: Kunsten å prokrastinere (2012) - få ting gjort
157. Pollestad, Kjell Arild: Bibelen i kortversjon (2016) - om Bibelen
158. Rakidzija, Anita: A Dubrovnik War Story - They won´t hurt me, mom! (2009) - Balkan-krigen
159. Ravatn, Agnes: Operasjon sjølvdisiplin (2014) - få ting gjort
160. Ravatn, Agnes: Stillstand - sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009) - essaysamling
161. Rebanks, James: Sauebondens liv (2015) - sauedrift
162. Renberg, Tore: På fest med litteraturen (2012) - litteratur
163. Ringgaard, Dan: Litteratur - tænkepauser (2014) - litteratur 
164. Roth, Joseph: Jøder på vandring (1927) - jødeforfølgelse
165. Rubin, Gretchen: Lykkeprosjektet - hvordan finne lykken i hverdagen og få et bedre liv (2009) - få ting gjort, lykke
166. Røislien, Hanne Eggen: Israelerne - kampen for å høre til (2012) - Midtøsten
167. Røsting, Anne-Mette: Mulighetsloven (2008) - få ting gjort/lykke
168. Said, Edward W.: Freud og det fremmede (oppr. 2003 - på norsk 2004) - Freud, jødedom, Israel-Palestina
169. Said, Edward W.: Kultur og motstand - Edward W. Said i samtale med David Barsamian (oppr. 2003 - på norsk 2004) - Israel-Palestina-konflikten m.m.
170. Sands, Philippe: Tilbake til Lemberg (oppr. 2016 - på norsk 2018) - Holocaust, Nürnbergprosessen, dannelse av folkeretten 
171. Sandvik, Hilde/Risdal, Jon: Hersketeknikk (2007) - kommunikasjon
172. Schau, Kristopher: På vegne av venner (2009) - ensomhet, død m.m.
173. Sebald, W.G.: Campo Santo (2003) - essays, litteraturkritikk, andre verdenskrig m.m.
174. Seierstad, Åsne: En av oss - En fortelling om Norge (2013) - Terror i Oslo
175. Seierstad, Åsne: To søstre (2016) - muslimsk radikalisering, Syria, IS
176. Sele, Katrine: Jølster hotel - Historier frå eit asylmottak (2017) - flyktningekrisen
177. Seligman, Martin: Ekte lykke - positiv psykolog i praksis (2002) - psykologi, lykke
178. Simensen, Anne Synnøve: Kvinnen bak fredsprisen - Historien om Bertha von Suttner og Alfred Nobel (2012) - fredsarbeid
179. Sivertsen, Aage Georg: 9. april 1940 - Et historisk bedrag (2014) - 2. verdenskrig
180. Sjue, Finn: Journalistikkens uutholdelige letthet (2013) - journalistikk
181. Skårderud, Finn: Uro - En reise i det moderne selvet (utdrag) (1998) - psykologi
182. Solnit, Rebecca: Menn forklarer meg ting (2014) - feminisme
183. Smith, Patti: Apens år (oppr. 2019 - på norsk 2020)
184. Smith, Patti: Just kids (oppr. 2010 - på norsk 2013)
185. Smith, Patti: M Train (oppr. 2015 - på norsk 2016)
186. Snyder, Timothy: Om tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundre (oppr. 2017 - på norsk 2017)
187. Steen, Thorvald: Historier fra Istanbul (2008) - Istanbul
188. Stenslie, Stig/Galtung, Marte Kjær: 49 myter om Kina (2013) - Kina
189. Storhaug, Hege: Tilslørt. Avslørt - Et oppgjør med norsk naivisme (2007) - religion
190. Strøksnes, Morten A.: Havboka (2015) - havet, Nord-Norge, håkjerring
191. Stærk, Bjørn: Ytringsfrihet (2013) - etikk, verdidebatt
192. Støre, Jonas Gahr: Å gjøre en forskjell (2008) - politikk
193. Syse, Henrik: Måtehold i grådighetens tid (2009) - verdidebatt
194. Tjersland, Dag: Mitt Toscana (2010) - mat og vin
195. Torgersen, Trond-Viggo: Tenke sjæl (2007) - diverse
196. Traaseth, Anita Krohn: Godt nok for de svina (2014) - ledelse
197. Uldal, Mats: Følelser og fornuft - tankefeltteknikker i praksis (2011) - alternativt
198. Vold, Jan Erik: Ruth Maiers dagbok (2008) - biografi, jødeforfølgelse
199. Waage, Peter Normann: Midtøsten etter den arabiske våren (2012) - den arabiske våren
200. Wilhelmsen, Ingvard: Det er ikke mer synd på deg enn andre (2011) - kognitiv terapi
201. Wilhelmsen, Ingvard: Hypokondri og kognitiv terapi (1997) - kognitiv terapi
202. Wilhelmsen, Ingvard: Kongen anbefaler - holdninger for folket (2006) - kognitiv terapi
203. Wilhelmsen, Ingvard: Livet er et usikkert prosjekt (2000) - kognitiv terapi, helseangst
204. Wilhelmsen, Ingvard: Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi (2004) - kognitiv terapi
205. Wold, Lene: Ære være mine døtre - En fars fortelling om å drepe sitt eget barn (2017) - æresdrap, Jordan
206. Woolf, Virginia: Sitt eget rom (1928) - kvinners stilling
207. Xinran: Gi meg himmelen (2015) - Kina, ettbarnspolitikken, enebarna
208. Xinran: Stemmer i natten (2002) - Kina. kvinners situasjon
209. Xinran: Tapte døtre - fortellinger om savn og kjærlighet (2010) - Kina, kvinners situasjon
210. Yitzhar, S.: Khirbet Khizah (1949) - Midtøsten
211. Zweig, Stefan: Evige øyeblikk - tolv historiske miniatyrer (1927) - historie
212. Zweig, Stefan: Verden av i går (1944) - mellomkrigstiden
213. Øverenget, Einar: Helstøpt - Lær å håndtere etiske dilemmaer (2014) - etikk
214. Aabel, Siri: Det er ikke din skyld at du er tjukk (2015) - kosthold, livsstil, medisin
215. Aarebrot, Frank: 200 år på 200 sider - En kavalkade over Norges historie etter 1814 (2014) - historie
216. Aarnes, Helle: Tyskerjentene - Historiene vi aldri ble fortalt (2009) - 2. verdenskrig
217. Aas, Sigmund/Vestgaarden, Thomas: Skammens historie (2014) - historie 

Oxford, England - Storbritannia (artikkel 26)

Oxford (Foto: RMC)

I mitt forrige innlegg om min (og min manns) rundreise i Storbritannia, skrev jeg om Blackwell´s i Oxford. I dette innlegget tenker jeg primært å trekke frem noen bilder av byen Oxford. Men aller først litt om selve byen. 

Oxford ligger sånn ca. 1/2 times kjøring fra London - mao. ikke lenger unna enn at det fint går an å tenke seg en dagstur hit dersom man er på en London-tur. Alternativt tåler byen svært, svært godt en egen helgetur, fordi det er mye forskjellig man kan gjøre mens man er i denne byen. 

Oxford er først og fremst kjent som universitetsbyen fremfor noen - selvsagt i god konkurranse med Cambridge. I indre by bor det ca. 150 000 mennesker, men jeg vil anta at dette antallet stiger betydelig når alle studentene stømmer til byen ved semester-start. Vi var i Oxford i slutten av juni 2013, dvs. før alle studentene hadde forlatt byen. Om det var det forhold at en hard eksamensperiode var over og/eller at sommerferien nærmet seg, vites ikke sikkert, men det er et faktum at vi overalt var omgitt av mye smil og latter. Folk virket så glade og vellykkede, og uansett hvor vi fant plass til å ta en kopp kaffe eller en øl, pågikk det intelligente samtaler rundt oss. Noe annet vi la merke til var at byen er meget flerkulturell, og at kleskoden er nokså streng. Flere ganger tenkte jeg "tenk å få oppleve å studere i denne byen!?" Det måtte være fantastisk! 

Vi hadde kun et par dager i Oxford, og det var selvsagt alt for lite. Samtidig fikk vi så pass innblikk i byen og det den har å by på at Oxford seiler opp som et (nesten) fullgodt alternativ neste gang det ellers ville vært ønskelig med en London-tur. Småbypreget - samtidig som byen i grunnen har alt - tiltalte meg, rett og slett! 

Mer om Oxford senere - men nå altså bilder! Jeg husker ikke hvor alle bildene er tatt - bare at alle er fra det som må regnes som Oxford sentrum. Byen er ikke stor, og det er gåavstand til alle stedene. 

Enjoy!

Det regner mye i Storbritannia - sånn er det bare - så det gjelder å være
utstyrt med paraply og regntøy! (Foto: RMC)

Fargerik småhusbebyggelse i bygatene. (Foto: RMC)

Det er noe helt eget ved Oxford! (Foto: RMC)

Vi valgte å ta en turistbuss, som vi kunne hoppe av og på - men først satt vi
på en hel runde for å få oversikt over byen. (Foto: RMC)

Et småkoselig hotell i sentrum av Oxford. (Foto: RMC)

Mange koselige smug (Foto: RMC)

Det er en blanding av mange ulike bygningsstiler i Oxford. (Foto: RMC)

Virkelig en by med mye sjarme! (Foto: RMC)

Historisk museum (Foto: RMC)

                            Studenter på vei til et eller annet (Foto: RMC)

En gammel gravplass litt i utkanten av byens sentrum (Foto: RMC)

Et fint sted å ta seg en pust i bakken ...  (Foto: RMC)

Man får i grunnen ligg følelsen av at alle fastboende enten er studenter
eller universitetsprofessorer (Foto: RMC)

Fascinerende arkitektur med sanfargede husfasader - noe byen har til felles både 
med York og Bath (Foto: RMC)

En av Oxfords mange sentrumsgater (Foto: RMC)

Utsmykningen i et "portrom" (Foto: RMC)

Staselig hest og kjerre - ikke akkurat et hverdagssyn i Oxford (Foto: RMC)

Skoleklasse på tur (Foto: RMC)

Flotte busser! (Foto: RMC)

Ikke mange gateselgere i Oxford, men her og der kunne vi se noen. (Foto: RMC)

Flotte husfasader! (Foto: RMC)

Sukkenes bro i Oxford (Foto: RMC)

Et mylder av koselige spisesteder i Oxford! (Foto: RMC)

På Blackwell´s i Oxford, England - Storbritannia (artikkel 25)

Blackwell´s i Oxford, England (Foto: RMC)

I mitt forrige innlegg om min (og min manns) rundreise i Storbritannia, skrev jeg om turen vår fra Dufftown til Oxford. Min tanke er å lage flere innlegg fra Oxford.

Det er veldig mange ting man kan gjøre i Oxford, og jeg skal ta for meg noe av det vi valgte å bruke tiden vår på. Blant annet hadde vi stor glede av å ta en turistbuss Oxford rundt, fordi dette ga oss et godt overblikk over byen. Noe av opplegget er jo at man kan hoppe av og på bussene etter eget forgodtbefinnende. 

Bare for å ha sagt det med en gang: som ihuga bokelsker reiser man ikke til Oxford uten å få med seg Blackwell´s! Jeg aner ikke hvor mange kvadratmeter denne bokhandelen disponerer, men det kan ikke være få. På dette tidspunktet tror jeg dette må ha vært den største bokhandelen jeg noen gang hadde vært inne i - men det var altså før Eldorado i Oslo - Nordens største bokhandel - ble åpnet. Kanskje noen av mine lesere vet hvilken bokhandel som er størst?

Underetasjen på Blackwell´s (Foto: RMC)

Jeg antar at det som sikkert er aller mest interessant, er antall hyllemeter med bøker ... 

Uansett - Blackwell´s er imponerende stor - mye større enn det relativt beskjedne inngangspartiet skulle tilsi. Og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at de hadde alt der - absolutt alt! Til og med en spennende DVD-samling med filmtitler knyttet opp til litteraturen, blant annet. 

Foto: TC

Jeg ble virkelig helt forgapt og vi brukte lang, lang tid inne i bokhandelen. Våre handleposer ble dessuten tyngre og tyngre ... 

Tidligere på turen hadde vi bla. vært i East Sussex og besøkt Monk´s House - Virginia Woolf og hennes manns sommerresidens i East Sussex (en sommerresidens de etter hvert brukte som sitt hovedhjem etter at leiligheten i London ble skadet under krigen), så noe av det jeg så etter var (for meg) ukjente Virginia Woolf-utgivelser. Dessuten havnet det ikke rent få DVD´er i posene våre - i tillegg til mye annet rart. 

Det er et skikkelig miljø rundt denne bokhandelen, med litteraturkvelder, forfattertreff etc. - slik vi er vant til også i våre hjemlige trakter. I og med at vi var der i sommerferien og dessuten ikke hadde veldig mye tid på oss, fikk vi dessverre ikke med oss noe. Men dersom du planlegger å reise til Oxford en gang, anbefales det å gå inn på Blackwell´s nettsider for å se om det skjer noe spennende mens du er der! For det er virkelig celebre gjester som kommer innom - f.eks. Jung Chang den 11. november i år!

Jeg deler noen flere bilder fra Blackwell´s-besøket nedenfor!

Utallige montere, bord og hyller med bøker (Foto: RMC) 

Litteratur om Oxford var selvsagt interessant!
(Foto: RMC)

Morsomme rekvisitter! (Foto: RMC)

Ikke overraskende var denne boka full av blanke ark! :-) (Foto: RMC)

Haugevis av "ta tre betal for to"-tilbud (Foto: RMC) 

Fra Dufftown i Skottland til Oxford i England - Storbritannia (artikkel 24)

Vakkert skotsk landskap (Foto: RMC)

I min forrige artikkel fra min og min manns rundreise i Storbritannia i fjor sommer, skrev jeg om maltwhisky-hovedstaden Dufftown. 

I denne artikkelen skal jeg bare helt kort si noe om hvordan vi kom oss fra Dufftown til Oxford i løpet av en dag. 

Veiene i Skottland er vesentlig dårligere enn veiene i England - først og fremst fordi de er så smale. Dette betyr at man bruker mye lenger tid på å komme seg gjennom Skottland, og veiforholdene kan nok på mange måter sammenlignes med store deler av Norges veier utenfor tettbebygde strøk. 

The Tormore Distillery, Skottland (Foto: RMC)

Avstanden fra Dufftown til Oxford hadde vi beregnet til noe i overkant av 80 mil, og vi hadde fått tips om at det lønte seg å kjøre via Perth og Glasgow selv om dette i luftlinje ikke var den korteste veien. Vi valgte likevel å følge dette tipset, og i all hovedsak gikk det veldig greit. Riktignok regnet det stort sett hele tiden, slik det mye godt gjør i Skottland om somrene, og vi måtte derfor avpasse farten ytterligere etter forholdene. Da hjalp det i alle fall at det var mye flott natur å se på underveis. Vi kjørte dessuten forbi ikke rent få destillerier. Ekstra moro når vi kjente igjen navnene, selvsagt. 

Skotsk landskap (Foto: RMC)

Inntrykket var i alle fall enormt mye grønn natur så langt øyet rakk - slik det jo blir i et land hvor det regner stort sett en gang og bestandig ... 

Vi var forespeilet at turen fra Dufftown til Oxford kom til å ta rundt ni timer, men til syvende og sist brukte vi nesten 13 timer. En ting var været, som satte en hel del begrensninger for hvor raskt det var forsvarlig å kjøre, men vi støtte også på et annet problem. Da vi nærmet oss Oxford, skjedde det nemlig en ulykke på motorveien. Et vogntog full av flunkende nye biler hadde fått skrens, og dermed flakset de nye bilene i alle retninger ... Hele motorveien måtte stenges av, og etter at all trafikk hadde stoppet fullstendig opp i en drøy time og vel så det, ble trafikken omdirigert. Om det var vi som ikke skjønte alt eller omkjøringen som var klønete skiltet, er ikke godt å si, men faktum er at vi brukte et par timer på den siste veibiten inn til Oxford - en veibit som under normale omstendigheter skulle tatt sånn ca. en halv times tid. 

Endelig skikkelige motorveier i England! (Foto: RMC)

Alle forsinkelsene gjorde at det var ganske sent da vi endelig kjørte inn til Oxford sentrum, og vi var derfor ikke helt klare for å lete livet av oss etter et passende hotell i en passende prisklasse. 

Vi valgte det første og beste hotellet vi fant  - et victoriansk hotell like i utkanten av Oxford - Cotswold Hotel. Et aldeles nydelig hotell, skulle det vise seg - særlig fordi vi fikk penthouse-rommet i øverste etasje, rommet som het Balliol. På dette hotellet hadde nemlig alle rommene helt spesielle navn. "Pene" priser var det også ... 

Cotswold Hotel (Foto: RMC)

Fordelen med å bo på Cotswold Hotel var at det bare var 10 minutter å gå inn til sentrum, og det gjorde at det var mulig å ta en pust i bakken i løpet av en lang dag. Ellers må jeg fremheve at servicen var upåklagelig og at maten var utsøkt! Virkelig et hotell å anbefale dersom man skal en helg til Oxford! Vi ble på dette hotellet i to netter ... 

For øvrig gjorde Oxford et solid inntrykk, men dette skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg! 

Nedenfor har jeg tatt med noen bilder fra Balliol-rommet vårt - penthouse-rommet på Cotswold Hotel!

Francesca Borri: "I krigen - Et vitnesbyrd fra Syria"

Når meningsløsheten tar overhånd ...

Francesca Borri (f. 1980) er en av få vestlige journalister som har vært til stede i Syria mens borgerkrigen har rast de siste årene. Borri er italiensk og boka hennes utkom i Italia tidligere i år under tittelen "La guerra dentro". Hun har vunnet mange priser som følge av at hun har rapportert fra krigen i Syria siden 2012. Artiklene hennes er oversatt til 11 språk, kan jeg lese på Spartacus´ presentasjon av henne på deres nettsider. Egentlig er hun jurist, men hun begynte å skrive da hun forsto at maktspillerne ble mer opprørt over hva hun skrev enn hva hun gjorde som jurist. Hun har tidligere skildret konflikter på Balkan og i Midtøsten, og hun har skrevet to bøker om dette. 

"I krigen" er rykende fersk i norsk oversettelse. Krigen i Syria er et tema som dukker opp i nyhetsbildet om og om igjen, og jo mer jeg hører om denne krigen, desto mindre opplever jeg at jeg forstår. Mitt håp var at jeg skulle forstå litt mer etter å ha lest boka. Og det gjorde jeg! Boka innfridde og vel så det!

Syrias president Bashar al-Assad
(Foto: ukjent)

Hele boka må for øvrig betraktes som en flengende kritikk mot medienes dekning av denne krigen spesielt og alle andre kriger generelt. Det hele blir så overfladisk, så styrt av hva sjefsredaktørene tror at seere og lesere vil ha, at det aldri blir plass til gravejournalistikk eller analysejournalistikk. Det er i alle fall ikke krigsreporterne som får slippe til med analyser, men helst folk som aldri har vært der det skjer. Borri har vært i den syriske byen Aleppo, hvor kampene foregår fremdeles, og er selv så ydmyk at hun innrømmer at heller ikke hun kjenner til alt som skjer i denne byen, som er delt mellom den såkalte frie syriske hæren og Assads soldater (sistnevnte representerer sittende styresett). Og hva Den frie syriske hær består av ... ja, se dét er en stor del av problemet ... 

Når jeg skal skrive om mitt inntrykk av denne boka, vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Hele boka har vært en så gruoppvekkende opplevelse å lese, jeg sitter igjen med så mange inntrykk og det er så mange sitater jeg har lyst til å vise frem at det nesten ikke er en eneste side som ikke har fått et eseløre etter min lesing. Og så må jeg selvsagt begrense meg. Mitt mål med denne bokomtalen er helt klart å få flere til å lese denne boka, og derigjennom at flere også vil kunne forstå hva konflikten dreier seg om.

Aleppo (Foto: AP, The Telegraph)

Aleppo var en gang en stolt og vakker by helt nord i Syria, med over 2 millioner innbyggere av det mer velstående slaget. I dag er byen delt i to, og den ene delen, der hvor opprørerne holder til, er for lengst blitt en nedbombet og fullstendig ødelagt bydel. Hvor mange mennesker som har dødd er det nok ingen som vet, men det antydes rundt 200 000. Mens ca. 7 millioner - nesten halvparten av Syrias befolkning - er på flukt, og setter nabolandene under et formidabelt press. Som forfatteren skriver på side 16 i boka: "Sannheten er at det eneste sikre, i Aleppo, er å dra sin vei."

"Den frie syriske hær strever først og fremst med å opparbeide seg internasjonal støtte, da man antar at 5 % av de 800 til 2000 soldatene som ifølge ulike forskningsinstitusjoner deltar, kan spores tilbake til islamsk fundamentalisme. Kampen her begynte faktisk med to bilbomber som en al-Qaida-gruppe hevdet å stå bak. Det var den 10. februar. Og de som uttrykkelig tar sikte på en islamsk stat, er i dag blant de mest aktive brigadene i Aleppo, Ahrar al-Sham, Østens Frie Menn. 

.... De er libyere, irakere, tsjetsjenere, afghanere. De er likevel ikke de eneste utlendingene som deltar i Den frie syriske hær. Det er nemlig slik Aleppos innbyggere i bunn og grunn ser på opprørerne: som utledninger. Aleppo er den økonomiske hovedstaden, Syrias Milano. En rik by med et blandet borgerskap, med kristne og muslimer, uten de store forskjellene, med sunnier og sjiaer - en by som er sentrert om forretningslivet og er full av fabrikkeiere og næringsdrivende. Dens bidrag til demonstrasjonene de siste månedene har vært marginal, krigen kom utenfra - da Tyrkia åpnet grensen og Aleppo var første stopp på veien for opprørerne. Den frie syriske hær her er ikke som den er lenger sør, i Homs og i Hama: Den består ikke av gutten, av faren som forsvarer sitt eget kvartal, sin egen boligblokk. Opprørerne er syrere fra landsbygda, fattige syrere som beskylder Aleppos innbyggere for å være likegyldige, kyniske, opportunistiske. Mens disse på sin side anklager opprørerne for å ha rykket byen opp med roten uten å ha den minste anelse om hva man ser for seg i framtiden, foruten ordet sharia, i et land der de arabiske sunnimuslimene utgjør 63 % av befolkningen." (side 19-20)

Francesca Borri (Foto: ALESSIO ROMENZI)

Og slik fortsetter Borri å borre i materien, og budskapet er fortettet, gjentagende og manende - som en slags stream of consciousness som aldri tar slutt. Hun beskriver et folk som til å begynne med ikke en gang tenkte på at Assad skulle fjernes. Folket ønsket reformer og det var årsaken til demonstrasjonene som startet i mars 2011 - før det hele føyde seg inn i rekken av muslimske land som deltok i den arabiske våren. Fordi demonstrasjonene umiddelbart ble møtt med vold, utviklet det hele seg til en borgerkrig. I mesteparten av Syria har riktignok livet stort sett fortsatt som normalt, mens kampene altså pågår i noen få byer. Aleppo er blant de hardest rammede, ut fra hva jeg har forstått. Hvordan kunne det skjer?

Forfatteren understreker at man for å forstå forferdelsen burde ha opplevd Damaskus´skjønnhet en gang i livet, opplevd Aleppos skjønnhet - "den elegante stilen i et syrisk hus, teppene, gårdsrommene med roser og pastellfliser, smijernslampene ..." I dag har mange rykket tilbake til steinalederen - ingen muligheter for å få vasket seg, folk dør av helt banale sykdommer, de livene bombene ikke tar, tar sulten ... Man må gjøre fra seg der man finner et sted, ja, selv kattene som ellers blir spist i mangel av mat, ser syke ut ... Hit kommer verken FN eller Røde Kors ... bare saudiarabere ... For rundt 300 dollar kan man selge den mindreårige datteren sin som brud til saudiaraberne, og så har man i alle fall en sjanse til å få mat til sønnene sine. 

Damascus (Foto: ukjent)

Revolusjonen i Syria ligner på de fleste andre revolusjoner vi kan lese om i historiebøkene. Det handler om et land hvor mange mennesker lever i den ytterste nød, mens makthaverens kone kan finne på å kjøpe lamper og divaner til 450 000 dollar, skriver Borri. Det handler om et regime som har kommet til veis ende - "i likhet med mange av regimene i området - fordi det allerede var dømt til å smuldre opp". Dermed er det ikke bare et spørsmål om militær overlegenhet, skjønt det ikke akkurat roer gemyttene at Assad-regimet mottar støtte fra land som Russland og Iran ... 

"For den arabiske våren var i all vesentlighet en revolt mot regimer som brydde seg mer om interessene til de få som satt ved makten, samt deres vestlige venner, enn interessene til landets borgere. Jo da, det var en revolt som bare lyktes i Tunisia og Egypt, resten er for øyeblikket litt av en katastrofe - men den signaliserte likevel en postkolonial utmattelse, der den gamle geografien med formell suverenitet og substansiell avhengighet går mot slutten. Og den overprøvde en tese som har vært mer seiglivet enn de fleste. Etter Berlinmurens fall, i en verden der demokratiet så ut til å gå sin seiersgang i land etter land, var Midtøsten unntaket. Der kulturen visstnok ikke egnet seg for demokrati. Det var tesen om det arabiske unntaket, nå gjort til skamme av tusen Tahrir-plasser - og faktisk også før det, av mange år med sosiale sammenstøt og fagforeningsopprør. 6. aprilbevegelsen, ikonisk for sin motstand mot Mubarak, kaller seg det til minne om 6. april 2008, da politiet skjøt mot de streikende arbeiderne: Den arabiske våren ble nemlig ikke født med Facebook. Dypest sett var den et krav om selvbestemmelse, om reell, ikke bare formell, suverenitet. 

Virkelig makt: makten til å bestemme." (side 63)

Og jeg tar i samme slengen med et sitat til på side 66 - et sitat som får meg til å tenke på Amin Maaloufs fantastiske essay "Identitet som dreper". 

Amin Maalouf: "Vi trenger mer enn
en identitet."

"11. september reduserte alt til å handle om islam. De økonomiske, sosiale og politiske faktorene forsvant fra analysene om Midtøsten: Alt hadde sin opprinnelse i religionen. Den arabiske våren lyktes i å knuse denne forenklede likningen som sier at araber er lik muslim. I Tunisia og i Egypt så man tunisere og egyptere, ikke muslimer og kristne. Her bruker imidlertid alle religionen, trusselen om sekterisk krig, for å oppnå egne mål - mer land. Men det gir ingen mening å definere regimet som sjiamuslimsk, selv om familien Assad og samtlige av hærtroppene er sjiaer: Planøkonomien har nemlig tillatt Assad å skape seg et nepotistisk nettverk som borgerskapet har nytt godt av, og som for det meste består av sunnimuslimer. Det er ikke annet enn et regime av rovdyr, og opposisjonen er ikke annet enn en opposisjon av fattige og ustøtte. Sjiaer og sunnier og kristne om hverandre. Alle fokuserer på religion nå. Men for å forstå Syria, hadde Abdallah rett: Marx er mer nyttig enn Koranen."

Man er mer utsatt for bomber fra fly i brødkøene enn ved fronten, fordi Assads styrker (som er de eneste som har fly) ikke tør å slippe dem ved fronten av frykt for å skade sine egne. Borri nevner også alle snikskytterne - på begge sider av konflikten - som kommer på jobb som om det handlet om alminnelig skift-arbeid. Mens hun oppholdt seg i Aleppo, møtte hun på mennesker som hadde mistet alt. De hadde ikke mer enn de sto og gikk i. Og den byen som en gang sto på UNESCOs verdensarvliste, er jevnet ved jorden. Det er ingenting igjen. Det er de grusomste historier som fortelles. Ved siden av likene, ligger det gjerne et til - av et menneske som ville sikre avdøde litt verdighet ved livets slutt og fjerne det fra skuddlinjene - før det selv ble skutt av en snikskytter. 

Borri forteller om rammevilkårene for en gjennomsnittlig krigsreporter. 70 doller pr. artikkel tvinger freelance-journalisten til å skjære ned på det meste. Ikke en gang forsikring får de råd til for den lønna. Informasjonen skal helst være rask og minst mulig dyptpløyende. De intelligente leserne finnes, i motsetning til hva sjefsredaktørene synes å tro, og de vil ha intelligente saker. At noe fremstilles enkelt, trenger ikke å bety at det skal overforenkles. Så det er ikke det minste rart at en gjennomsnitts-avisleser ikke skjønner så mye av det som skjer i Syria. Det som er å finne om krigen i en gjennomsnittsavis gir sjelden eller aldri innsikt i det som skjer. Til det er stoffet for overfladisk fremstilt. Det er kanskje en grunn til at Borri har følt behov for å skrive nettopp denne boka?

Så har man diskusjonen om bruk av nervegass. Vesten- i alle fall USA - har sagt at dersom nervegass blir brukt, må Assad-regimet regne med intervensjon. Og nervegass er brukt - man vet bare ikke av hvem. 

"Det er imidlertid ikke slik at araberne er mer barbariske enn andre. De største kjemiske våpenarsenalene i verden, selv om de er i ferd med å nedbygges, tilhører fremdeles USA og Russland. Når USA underskrev Konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen i 1993, skyldes det ikke at de er et mer opplyst land enn andre land i krigene sine, i Pakistan eller i Tsjetsjenia, men fordi de ikke har bruk for dem. Grunnen til at Syria har alle disse lagrene med sarin, er at nervegass er de fattiges atomvåpen. Her er det bare Israel som har atomvåpen. For alle de andre landene omkring er det nervegass som gjelder. Eller selvmordsbomber. På den annen side forstår man fint lite av Syria om man ikke forstår Israel. En av årsakene til forskjellen mellom Libya og Syria, mellom intervensjonen i Libya og ikke-intervensjonen i Syria, er at Libya ikke grenser mot Israel, men det gjør Syria. Og at Israel har funnet en slags likevekt med Assad-familien: Israels eneste problematiske grense er nå den mot Libanon. Assad-familien har alltid begrenset seg til ord - mens for Israel fortoner disse opprørerne som litt vel muslimske, litt vel arabiske liksom, og dermed klarer de ikke helt å bestemme seg for om de foretrekker Assad eller opposisjonen: et trygt diktatur eller et uvisst demokrati." (side 135-136)

Krigens uttrykk, slik den var i 2012.

Og her er vi vel ved problemets kjerne, som i tillegg kompliseres ved at det er islamske fundamentalister som er best organisert - at opposisjonen ikke fremstår som noe alternativ til det sittende regimet. Man vet ikke helt hvem de er, og de er i alle fall ikke noen enhetlig organisasjon. Det Vesten frykter aller mest er at makten skal gå til ytterligående islamister. Og når man rådfører seg for eller mot intervensjon, så snakker man med alle andre enn syrerne selv, påpeker Borri. 

"Problemet er at det vi kaller Den frie syriske hær ikke er annet enn et vidt synonym for motstand. Den har aldri inkludert alle opprørsgruppene, og av ulike grunner har den heller ikke vært i stand til å koordinere dem, til å skille ut noen prioriterte områder og formulere en strategi." (side 167)

Det opprørerne i alle fall er sikre på er at de er imot ISIS (Den islamske staten i Irak og Syria), "som for øyeblikket har overtaket og dominerer grenseovergangene - og dermed de helt essensielle forsyningskanalene fra Tyrkia". (side 168)

"Syrerne snakker ikke lenger om "frigjorte områder", men om Øst-Aleppo og Vest-Aleppo. De forteller deg ikke lenger om Assad, om urett, om undertrykkelse, og med mobiltelefonene sine viser de deg ikke lenger bilder av barn og søsken drept av regimet, men rett og slett de nydeligste fotografier av Aleppo før krigen. For det er ingen her som fremdeles kjemper mot regimet. Nå er det opprørerne som kjemper seg imellom. 

Den som ikke er engasjert i plyndring og utpressing, er engasjert i kampen mot ISIS (Den islamske staten  Irak og Syria), en gruppe tilknyttet al-Qaida som har kalifatet som mål og ganske enkelt kaller seg al-Dawlat, Staten, som et nytt regime. "Og om mulig er vi til og med enda mindre frie enn vi var før", sier en av de siste, gjenværende aktivistene. Fortsatt i live. "For før, hvis du ikke engasjerte deg i politikk, var det ingen som brydde seg om dine private valg. Nå forbyr de musikk, alkohol. Sigaretter," sier han. "Det dreier seg ikke bare om de kristne og alawittene. Nå står også sunnimuslimer i fare, folk som meg, som fortolker Koranen på en annen måte enn det al-Qaida gjør. For om Assad prøver å ta livet mitt, så prøver disse andre å ta livsstilen min." (side 176)

På grunn av vilkårene som blir spesielt freelance-journalister til del, er det vanskelig å nå frem til land som krever visum for å kunne reise inn. Dermed blir mange lands kriger glemt og/eller neglisjert - som Sør-Sudan, Bahrain, Tsjetsjenia, Den sentralafrikanske republikk ... For å få visum må man ofte oppgi hvilken avis man jobber for, og det er ikke lenger noen aviser som bestiller artikler på forhånd - siden ingen vil ha ansvaret for at du kan bli drept ...  De fleste aviser i dag er lavkost-aviser, og er det noe som koster, så er det gravejournalistikk. Journalistene kunne i det minste samarbeidet seg i mellom, for å dekke hele bildet der de er. Men Borri har til og med opplevd at en konkurrerende journalist sendte henne rett i armene på snikskytterne for selv å komme først til en demonstrasjon ... 

Rammevilkåene skaper i seg selv overfladisk journalistikk. Ikke rart vi lesere - intelligente eller ikke intelligente - forstår så lite av det som skjer ... Det er jo knapt noen som lenger går i dybden. Nettopp av den grunn elsker jeg å lese bøker som denne som Francesca Borri har skrevet. For nå forstår jeg mer enn hva hundrevis av avisartikler kunne ha formidlet. Det hun skriver om i sin bok er krigens meningsløshet, og hvor ikke bare maktapparatet opprørerne protesterte mot korrumperer, men også opprørsbevegelsene selv ... Fordi de til slutt er så utarmet at det i grunnen bare handler om å overleve, og når mennesket er der at det kun handler om å overleve - da mister man sin menneskelighet. Jeg skal ikke begi meg inn på noen filosofisk diskusjon om hvorvidt mennesket er et humant vesen eller ikke, slik andre har gjort før meg - jeg bare konstaterer at slik er det krig virker inn på mennesker, når den bare har vart lenge nok ... 

Francesca Borris´"I krigen - Et vitnesbyrd fra Syria" er en slik bok alle burde lese - ikke bare en gang, men flere ganger. Hun gir lidelsene et ansikt, og får frem krigens omkostninger. Og for meg som har lett etter noen logiske forbindelseslinjer å knytte kunnskap om konflikten opp til, så kan jeg vel si at det fant jeg ikke. Det var kanskje noen der til å begynne med, men så ble krigen mer og mer grumsete, mer og mer uoversiktlig - helt til selv ikke opprørerne selv vet helt hva det hele handler om - utover overlevelse ... Og dermed vet vi som leser denne boka at det er slik krigen i Syria har blitt: uoversiktlig, grumsete og faktisk ikke lenger til å forstå. 

Boka er - for å bruke et forslitt begrep - et knyttneveslag rett i magen. En vond og nødvendig bok, som jeg håper riktig mange kommer til å lese!

Utgitt i Italia: 2014 
Originaltittel: La guerra dentro
Utgitt i Norge: 2014 
Forlag: Spartacus 
Oversatt:Kristin Gjerpe og Astrid Nordang
Antall sider: 196
ISBN:978-82-430-0915-8
Boka har jeg kjøpt selv

Francesca Borri (Foto: ukjent)

Andre artikler om boka:
- NRK v/Ingunn Rauk - Den eigentlege krigen er utanfor Syria  - 29. oktober 2014 - "– Det eg verkeleg ikkje kan akseptere er er det som skjer der ute, og då meiner eg hos redaktørane og avisene, seier Borri, som meiner måten medieindustrien dekkjer krig på er beint fram skammeleg."
- Dagens Næringsliv v/Eirik B. Traavik - 24. oktober 2014 - Ensomt vitne (bak betalingsmur)
- Klassekampen v/Åsne Seierstad - 1. november 2014 - Å vaske blod av potetene - Insisterende: Det er det dypt menneskelige som imponerer mest ved Francesca Borris «I krigen – et vitnesbyrd fra Syria».
- Vårt Land v/Olav Solvang - 29. oktober 2014 - Villig til å dø for krigens ofre - "I april var Francesca Borri den eneste utenlandske journalisten i Syria. Hun trodde hun skulle dø i bomberegnet."