Som bebudet i et tidligere blogginnlegg, akter jeg å skrive om årets store ferietur for min mann og meg - en rundreise i Storbritannia (England, Wales og Scottland), hvor vi valgte ut noen steder av betydning for oss. Som første utdypende artikkel har jeg valgt meg Virginia Woolf´s Monk´s House i East Sussex.
Aller først helt kort om forfatteren selv ... Virginia Woolf (f. 1882 d. 1941) var forfatter og en viktig del av den såkalte Bloomsbury-kretsen i London i mellomkrigstiden (kilde: Wikipedia). I løpet av sitt liv skrev hun en rekke romaner, men også essays, noveller, prosa og biografier. Aller mest kjent er nok "Mrs. Dalloway", "To the Lighthouse", "Orlando", "Jacob´s Room" og "The Waves".
Byste av Virginia Woolf i hagen |
Monk´s House |
Virginia Woolf debuterte som forfatter i 1915 - med romanen "The Voyage Out" - i en alder av 33 år, tre år etter at hun giftet seg med Leonard Woolf, også han forfatter (blant annet). Virginia Woolf slet med depresjoner (og sin bipolare sykdom) og endte til slutt sitt liv gjennom selvmord i 1941. Hun ble 59 år.
Spesielt interesserte oppfordres til å lese mer om Virginia Woolf på Wikipedia - fortrinnsvis den engelske, som inneholder langt flere detaljer om hennes liv enn den norske siden.
Virginia Woolfs sovekammer |
Landstedet bærer indirekte preg av Virginia Woolfs mentale tilstand, der hun lengtet etter fred og ro for å klare å skrive. Mye er gjort av ytre ting for å gi henne denne roen, mens de største problemene nok var av mer indre karakter når det kom til stykket. Blant annet er hennes soverom eller sovekammer fullstendig atskilt fra resten av huset, med egen inngang, slik at tjenerskapet ikke skulle forstyrre den store forfatteren. Da heller ikke dette var nok, fikk hun bygget et lite skrivestue ute i hagen. Her kan besøkende se hvordan hun hadde innrettet seg for å finne den maksimale skrivero.
Skrivestuen i hagen |
Et skatoll i husets oppholdsrom/stue |
"She loved this landscape, both understanding and deploring the reasons why it was gradually being invaded by the modern world, of which she was herself one symptom: their garage had once been the village forge. Walking also helped her to get the right rhythm into her sentences." (Sitat fra brosjyren om Virginia Woolf og Monk´s House).
Portrett av Virginia Woolf, malt av søsteren Vanessa Bell ca. i 1912 |
Hva gjorde aller mest inntrykk mens vi besøkte stedet? Kanskje først og fremst at det var så fredelig der! Hagen er stor og er alt annet enn ryddig og "pen". Tvert i mot preges den av en frodighet som det er sjeldent å se i dag, opptatt som de fleste er av at alt skal se kultivert og "ordentlig" ut. Mest sannsynlig er dette ingen tilfeldighet, men akkurat slik det var den gangen Virginia og hennes ektemann ruslet rundt her, tok livet med ro og forsøkte å finne inspirasjon til stadig nye romaner eller hva det nå var de holdt på med.
Spisestuen |
Hagen |
Det fredelige preget over stedet, som ble understøttet av at det ikke var spesielt mange besøkende mens vi var der, gjorde at man nesten forventet at hovedpersonene selv kunne komme når som helst ... Her har tiden stått fullstendig stille i flerfoldige tiår ...
Hvis du ønsker å besøke Monk´s House i Sussex, så kan det være lurt å gå inn på denne nettsiden. Her finner du veibeskrivelse til stedet, som ligger øst for Brighton. Adressen er Rodmell, Lewes, BN7 3HF, og stedet er relativt enkelt å finne - særlig dersom man som oss har GPS i bilen så klart. Det er dessuten ingen vits i å komme for tidlig på formiddagen, for huset åpner først kl. 13.00.
Huset med vinterhage |
Mens vi var i Sussex, besøkte vi selvsagt også Charleston, selveste Bloomsbury-gården hvor Virginia Woolfs søster Vanessa Bell holdt til, men dette kommer jeg tilbake til i et senere blogginnlegg.
For en spennende ferie! Tusen takk for at du deler med oss. :)
SvarSlett;-) Ja, dette ble akkurat den ferien vi hadde drømt om i flere år, og omsider satte ut i live!
SlettSlike steder liker jeg. Bruker å besøke forfatterhus når jeg kommer i deres vei i utlandet. Flott sted og artig å lese om.
SvarSlettHun holdt ut ganske lenge Virgina, tross alt.
;-) 59 år var vel ingen høy alder for en ellers frisk kvinne, selv den gangen. I alle fall for en kvinne av overklassen, som slapp tungt arbeid. Men tatt i betraktning hennes depresjoner så var det kanskje et under at hun holdt ut så lenge ...
SlettJa, det var det jeg mente... de aler fleste vi hører om som tar sitt liv av gjentagende depresjoner eller bipolare lidelser gjør det når de er yngre enn 59.
SlettRettere sagt; de _jeg_ har hørt om. Jeg har vært interessert i dette temaet i flere tiår.
SlettJa, det har du nok rett i, selv om jeg ikke trodde at selvmord er så hyppig forekommende hos bipolare - selv om det i en artikkel jeg fant på nettet var oppgitt at selvmord er den 11. hyppigste årsaken til dødsfall blant mennesker med denne diagnosen. Sykdommen har jo en tendens til å roe seg med årene, som om den mildner i sitt uttrykk - eller kanskje det handler om større selvinnsikt og forståelse for at man må ta medisinene sine (som er forbundet med mye bivirkninger)? Jeg har også vært opptatt av denne lidelsen i mange tiår - fordi jeg har det i nær familie.
Slett"Hagen er stor og er alt annet enn ryddig og "pen". Tvert i mot preges den av en frodighet som det er sjeldent å se i dag, opptatt som de fleste er av at alt skal se kultivert og "ordentlig" ut."
SvarSlettFantastisk! Virginia Woolf og jeg har noe felles! Ja til viltvoksende og koselig naturhage! :o) OG utrolig kjekt blogginnlegg å lese!
Fortsatt flott sommer B)
Takk, Marianne! Du ville elsket å gå rundt i denne hagen! ;-)
SlettFotsatt god sommer til deg!
...OG - sovekammeret er som klippet ut av huset vårt. Bortsett fra at det er en dobbeltseng vi har felt inn i bokhylleveggen vår :o) Og så har jeg ikke lest To the Lighthouse ennå... Det skylder jeg kanskje den godeste Woolfe etterhvert...
SvarSlettHe-he ... Etter å ha fartet Storbritannia rundt på kryss og tvers og ha vært overbegeistret for både denne stilen og den mer overlessede victorianske stilen, skjønner jeg ikke helt hvorfor mannen min og jeg kjører på ganske strenge og enkle linjer interiørmessig hjemme hos oss. ;-) Jeg ville jo ha elsket å ha et slikt sovekammer selv!!!
SlettFor øvrig: ja! Les "To the Lighthouse"!!!
Slipper nok ikke unna To the Lighthouse nei. Har den liggende ved siden av senga... men den har ligget der en stund. Lovte Line å lese den etter Politi av Nesbø. Sliter ennå med den, så Woolfe får belage seg på å vente :-)
SlettVi har et gammelt, originalt funkishus fra 1969 hvor vi ennå har beholdt svarte plastikk-dørhåndtak, "fryktelige" glasskuppel/-lamper i taket, brune teak-dører og -panel. Det krever altfor mye å få det slik jeg ønsker - nemlig enkelt, hvitt og med ren, "skandinavisk" stil. Derfor kan jeg lesse på med kraftige gardiner, bøker fra gulv til tak og tunge, gode lenestoler. Pusser imidlertid opp stua akkurat nå og får hvite vegger og vinduskarmer for å løfte inntrykket, men Woolfe ville nok funnet seg vel til rette - både inne og ute. Er litt gammeldagse i stilen vi, ser du ;o)
Så spennende, Rose-Marie...nå ble jeg nesten litt misunnelig, for jeg har ikke vært der - og jeg er stor fan av Virginia Wolf.Flott billed-reportasje - av en fin cottage garden. Ser ut som jeg må dra dit ja...
SvarSlettTakk, Randi! Her ville du ha elsket å være!
SlettSynes nå denne hagen så relativt ryddig ut jeg, men det er kanskje fordi man ikle seg fullt regnutstyr for å vandre rundt i min (bringebærtorner, flått, brennesle og vepsebol). Deilig soverom, likte spesielt det med egen inngang, og en sånn skrivestue burde vi alle ha.
SvarSlettHøres (ser) virkelig ut som en flott ferie fullt av lærerrike opplevelser. Beats stranda på Rhodos.
Det høres nå mer ut som man trenger verneutstyr i din hage enn noe annet, Ingalill. Men jeg skal huske på det - om jeg noen gang får gleden av en liten omvisning hjemme hos deg! ;-)
SlettSoverom med egen inngang og egen furtebu ... eh ... skrivestue ... i hagen - det burde selvsagt alle ha! Det er da jeg med litt sorg i magen erkjenner at min egen lille hage på knapt et halvt mål neppe vil få plass til noe slikt ... Sukk ... Skjønt andre mener at det skal jeg bare være glad for! At hagen ikke er større, altså. For med større hage er faren stor for at den med årene utvikler seg til noe man trenger verneutstyr for å bevege seg ut i. ;-)
Ferien vår var utrolig lærerik! Såpass at hadde det ikke vært for at det kan komme til å høres en smule snobbete ut (måtte gud forby!), så ville jeg ha kalt den en dannelsesreise - vel vitende om at de egentlige dannelsesreisene, i alle fall slik de fremstilles i litteraturen, tross alt var av noe mer varighet ... ;-)