Heidi Linde (f. 1973) debuterte med romanen "Under bordet" i 2002, men så vidt jeg har forstått var det først da hun utkom med "Nu, jävlar" i 2011 at hun for alvor slo gjennom og ble en forfatter mange har et forhold til. Jeg forsøkte meg i sin tid på denne boka, men den fenget ikke og jeg la den derfor raskt fra meg. I og med at jeg har hørt så mye bra om hennes siste bok "Agnes i senga", ønsket jeg å gi forfatteren en ny sjanse.
Agnes er 32 år og hun er blitt dumpet av kjæresten hun trodde hun skulle dele resten av sitt liv med. Hun bokstavelig talt drukner seg selv i selvmedlidenhet, og tilbringer - slik tittelen så talende hentyder - lange perioder i senga, sykmeldt fordi hun er ute av stand til å gå på jobb. Hvorfor? Jo, fordi hun griner absolutt hele tiden.
I bokas åpningsscene fantaserer hun om sin egen begravelse. En storslagen begivenhet der absolutt alle hun har kjent kommer til å dukke opp - også hennes eks-kjæreste, som angrer dypt over at han for sent forsto hvilket enestående menneske Agnes var ... sånn egentlig ...
I tilbakeblikk får vi vite hvordan hun og kjæresten møttes for første gang, om fine perioder de hadde sammen, men også om feider og krangler i fylla. Og om sjokket da han fortalte at han hadde truffet en annen ... Men mens hun er som lengst nede er det faktisk et håp om ly i tunnelen der fremme et sted!
"Agnes i senga" er en morsom og underholdende bok om kjærlighetssorg. Og fordi de fleste av oss har opplevd kjærlighetssorg en eller flere ganger i livet, er det masse gjenkjennelse i stoffet, selv om Agnes kanskje tar det hele litt lenger ut enn det som er vanlig, tror jeg. Antakelig ville jeg ha synes at boka var enda mer morsom dersom jeg hadde vært 15-20 år yngre fordi den da ville ha berørt meg mer. For øvrig vil jeg fremheve Tone Beate Mostraums morsomme opplesning, som tilførte historien en snert og en frekkhet som jeg antakelig ville ha gått glipp av dersom jeg hadde lest den selv. En perfekt sommerbok dersom man ønsker seg lett underholdning som ikke er altfor krevende. For ordens skyld legger jeg til at jeg ikke har altfor mye erfaring med chic lit-genren, som denne boka utvilsomt hører inn under.
Her blir det terningkast fire!
Utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal (papirutgaven) / Lydbokforlaget (lydbokutgaven)
Antall sider: 264 / Spilletid: 6 t. 19 min.
Oppleser: Tone Beate Mostraum
 |
| Heidi Linde |
Andre som har skrevet om boka:
Synes du gav boka bedre kritikk enn den fortjente. Selv gav jeg den terningkast 3. Hørte den også som lydbok. Tror ikke jeg hadde fullført en trykt utgave. Har ikke blogget om denne boka, da jeg ikke hadde startet opp bloggen da den ble hørt.
SvarSlettJeg ga akkurat den karakteren som jeg syntes den fortjente. Boka er en midt i blinken bestselger-roman til å kose seg med, men som ikke akkurat setter noen varige spor. Slike bøker pleier jeg å gi terningkast fire. Først når enten det språklige eller historien halter, beveger jeg meg ned på terningkast tre. :-)
SlettJeg har ennå ikke kommet over din SJOKKERENDE avsløring om hang til varm (da du det?) dyr whiskey, men det gleder meg å se at når det gjelder Agnes er vi ganske enige.
SvarSlettIhvertfall nesten!
Jeg regnet med at du ville rystes i grunnvollene av min avsløring om hang til whisky-drikking. Men jeg har da aldri sagt at jeg vil ha den varm! Nå ble jeg sjokkert! He-he ...
SlettAgnes var et fornøyelig bekjentskap. Litt i meste laget sutrete kanskje, men ellers en morsom skikkelse å bli kjent med. En slags norsk Bridget Jones på en måte. ;-)
Ifall du har gått glipp av mitt
SlettMitt Agnesinnlegg
slenger jeg det på. Ikke helt vunnet over jeg heller. Forresten, nå som jeg leste i det flotte ferieinnlegget at du har besøkt både Virginias hus og Chesil Beach, forventer jeg engelskinspirert deltakelse i neste runde av biografisirkelen. Du har vel ikke glemt at du er tvangspåmeldt.
Veldig, veldig fine bilder forresten, og veldig veldig glad for at du drikker din whiskey med isbiter. Det gjør ikke beveragevalget mindre sjokkerende, kun normalisert -)
Nå har jeg lest ditt innlegg om boka, Ingalill! Og der Heidi Linde slet med å få meg til å le - der klarte du det med bragd! Dersom jeg hadde lest ditt innlegg først, ville jeg aldri ha turt å skrive om denne boka, så høy ville min prestasjonsangst ha vært. Jeg er veldig sikker på at du har alt som skal til for å skrive din egen chic lit-roman, Ingalill. Og jeg skulle gladelig ha lest om Finde-Synnøve som prøver å kapre selveste salamikongens gjeve arving, men som til sist må innse at han dessverre tilhører bad guys´ene hun for lengst burde ha forstått at hun skulle ha holdt seg langt unna! Det hadde vært noe det! Noe genuint og autentisk norsk i det minste!
SvarSlettJeg drikker heller ikke whiskyen med isbiter - men romtemperert og med en dråpe eller tre med vann oppi. Her som i rødvinsbransjen gjelder at jo dårligere vare, jo kaldere bør den helst serveres (for å kamuflere elendet). Mens de gode (og dessverre dyre) tåler romtemperatur - for all del ikke for varm, men heller ikke ødelagt av is - og smaker fortreffelig!
Jeg har faktisk ikke fått med meg at jeg er tvangspåmeldt i biografisirkelen. Send meg en link, slik at jeg får snust nærmere på dette!
For øvrig har jeg med tid og stunder tenkt å legge igjen en link av mitt innlegg om Virginia Woolfs "To the lighthouse" hos Line sånn etter hvert ...
Ah, så snill du er.
SvarSlett(nesten så man begynner å tro på det selv -)
Men skulle jeg en dag skrive om unge Synnøve og salamiarvingen kommer jeg ikke til å fortelle det til en sjel, pseudonym er en selvfølgelig. Gunnar Hermansen, eller Peter Smithson. Skal man bli tatt seriøst som chicklitskribent må man være mann og late som om man skriver samtidsseriøst. Du får holde utkikk.
Nå ble jeg også veldig nysgjerrig på hva du sier i baren, hvis det ikke er - on the rocks - eller shaken not stirred. Jeg har aldri sett en film hvor whiskeyhelten bestiller - a whiskey plz - 2 drops of water and 20 celsius -? Tror vi må ta noen runder under treffet! Dvs, du, jeg skal løpe maraton uka etterpå og må være svært forsiktig med det meste.
Har du virkelig gått glipp av biografisirkelen. Førse runde om populærmusikk er allerede over, men du har god tid på deg til forfatterrunden som ikke skal blogges om før 15.august. Linken = Biografisirkelen