Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (13) Barnes Julian (5) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (6) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (7) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Munro Alice (3) Murakami Haruki (11) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (6) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

søndag 27. mars 2016

Beijing - et første inntrykk

Beijing - i begynnelsen av vårt opphold, lå det et teppe av smog over byen.
(Foto: RMC)
For et par uker siden var mannen min og jeg på en ukes ferietur i Bejing. De som har fulgt meg en stund her på bloggen, vet at vi for et halvt år siden var i Hong Kong, fordi jeg så langt har skrevet ti innlegg om dette - både med reisetips, formidling av inntrykk og bilder. 

Munkene som holder til i Lama Temple, en av Beijings turistattraksjoner.
(Foto: RMC)
I dette innlegget ønsker jeg å gi et første inntrykk av Beijing, ispedd noen viktige råd og med mange bilder. Og for å ta det første med en gang: Det er himmelvid forskjell på Hong Kong og Beijing! Felles for begge er imidlertid at de er millionbyer. Beijing har 22 millioner registrerte innbyggere og er en enormt stor by, mens Hong Kong er mye mer fortettet (med rundt 8 millioner innbyggere i hele Hong Kong). I Hong Kong by kan man faktisk gå fra den ene enden av byen til den andre, mens det kan man i grunnen bare glemme i Beijing. Da blir man eventuelt gående en stund ... Hong Kong er Asias New York - Beijing er først og fremst en by for kinesere (men dette kommer til å endre seg - det er jeg overbevist om). Og slik kunne jeg fortsette ... 

Giant Panda i Beijing Zoo (Foto: RMC)
Når du skal reise til Kina, trenger du visum (noe du f.eks. ikke trenger til Hong Kong, som er en helt egen administrativ enhet i Kina). Det er lurt å søke om visum minst en måned før du reiser, fordi du ikke kan vite eksakt hvor lang tid dette vil ta. Når du møter opp på ambassaden for å søke om visum, trenger du både utskrift av hotellbestillingen din og flybillettene, i tillegg til at du må være forberedt på å legge igjen passet ditt (det betyr at du ha bestilt hotell på tidspunktet for visum-søking). For oss tok søkeprosessen nøyaktig en uke. 

Inngangen til Den forbudte by, men bilde av Mao på utsiden - et kjent
landemerke i Beijing (Foto: RMC)
Vi reiste med SAS via København, og fra København til Beijing tok det mellom ni og ti timer i ren flytid. Regn imidlertid med at det tar 15-17 timer fra du forlater heimen og til du sjekker inn på hotellet ditt i Beijing. Beijing ligger syv timer foran oss. Det betyr at du tar ut de verste ulempene med jetlag når du kommer frem, mens det ikke er ille å komme hjem igjen fordi du da vinner timene tilbake.

I en by med rundt 5 millioner biler og restriksjoner på anskaffelse av bil,
er kreativiteten stor mht. andre former for fremkomstmidler. (Foto: RMC)
Fra flyplassen utenfor Beijing (en av verdens største) går det tog inn til Beijing sentrum. For oss passet det best å gå av på Dongzhimen Station. Togbillettene kostet 25 Yuan pr. person (om jeg ikke husker helt feil), og 1 Yuan var på dette tidspunktet lik 1,3 norske kroner. Underveis ble vi forsøkt lurt til å ta taxi til den nette sum av 800 Yuan fra flyplassen og inn til sentrum. Ikke gå i denne fellen! Det fungerer greit å ta toget inn til byen, fordi alt er utrolig godt merket på engelsk. Dessuten er taxi veldig billig i Beijing, og 800 Yuan er blodpris uansett hvor du skal. (Under vårt Beijing-opphold "slet" vi med å komme opp i taxi-regninger i størrelsesorden 30-50 Yuan ...)

Fascinerende hvordan alt i trafikken rett og slett fungerer utmerket! Selv
hadde jeg hjertet i halsen mange ganger, fordi jeg tenkte at "dette kan
umulig gå bra!" - men det gjorde det! Vi så ikke en eneste ulykke i trafikken
mens vi var i Beijing, selv om det sies at det er en del. (Foto: RMC)
Derimot oppdaget vi at det ikke var like så greit å komme seg fra togstasjonen og til hotellet vårt, fordi taxisjåførene som regel ikke forstår et eneste ord på engelsk. Noe jeg derfor skulle ønske at noen hadde fortalt oss før vi dro, var følgende: ta for all del med en lapp med hotellets navn og adresse - på kinesisk! Det er ofte det eneste som fungerer! Vi slet faktisk litt for å komme oss til hotellet. Når du først har kommet deg på hotellet, vil hotellbetjeningen sørge for at du blir utstyrt med en lapp med en oversikt over alle de viktigste severdighetene både på engelsk og kinesisk. Når du senere tar taxi, peker du på lappen hvor du skal. Denne lappen du ha med over alt - ellers risikerer du problemer, rett og slett. (Vi glemte lappen hjemme en kveld, og det ble en frustrerende opplevelse ... skjønt vi kom oss hjem til slutt ...)

Ved Den forbudte by. Etter hvert som vi gjorde oss kjent i Beijing, oppdaget vi
at det kinesiske folket er sammensatt av mange ulike folkegrupper. De er
svært forskjellige. Noen er veldig små og andre er relativt høye. Mange har
ikke det vi spesifikt tenker som kinesisk utseende. Det hadde først og fremst
de som kom fra provinsen, og som var turister i eget land. (Foto: RMC)
For øvrig kan jeg anbefale subwayen i Beijing. Her er det godt tekstet også på engelsk, og systemet er det samme som i alle andre storbyer. De kinesiske navnene er vanskelige - ikke minst å huske - også på engelsk, men dersom du har med et kart og vet hvor du er og hvor du skal, finner du ut av det til slutt. Ikke gi opp dersom du ikke får det til med en gang. Av og til er det nemlig vanskelig å få tak i taxi, og da er det greit med en plan B. Å ta subwayen er billig. Det koster ca. 3-5 Yuan pr. tur, og du må skaffe deg et reisekort for å kunne reise med subwayen (på samme måte som i Oslo). Personsikkerheten er stor fordi alle passasjerer og baggasje skannes ved hver eneste stasjon. Et sterkt apropos i forhold til den terroren vi har vært vitne til i Europa de siste årene ... 

Vi bodde på Eclat Hotel i Beijing - et utrolig lekkert hotell til en høyst
overkommelig pris sett med vestlige øyne. (Foto: RMC)
De to første dagene vi tilbrakte i Beijing, hang smogen tett over byen. Det var faktisk så ille at det var vanskelig å se lenger enn noen få kvartaler fra der vi sto. Det var som å være innhyllet i et mørkegrått teppe av tåke, og bruken av munnbind var utbredt. Vi fikk også utdelt munnbind på hotellet (men brukte dem ikke), med store beklagelser på grunn av "the weather". Men det var forurensningen som skapte problemene - i tillegg til mangel på bevegelse i luften. Den tredje dagen blåste det litt opp, og dermed ble det blå himmel og atskillig bedre luft. 

Syklister kom susende i et eneste kjør ... (Foto: RMC)
Tidligere var Beijing omgitt av mange sterkt forurensende fabrikker, og det er nok tilfelle også i dag, selv om myndighetene i Kina har blitt atskillig mer opptatt av miljøvern i årenes løp. Det som skaper veldig mye problemer i forhold til smogen, er i tillegg til at byen er omgitt av høye fjell, alle bilene. 5 millioner biler kjører rundt i Beijings gater, og dette alene innebærer et gigantisk miljøproblem. Vi hadde en interessant diskusjon med en av guidene våre om akkurat dette. Mens myndighetene i Kina har innført sterke restriksjoner på hvem som får lov til å ha bil overhode, kunne vi fortelle om bompenge-reguleringen i Norge. Felles for begge tiltak er begrensning av personbiltrafikken. I følge Katie Melua er det om lag "Nine Million Bicycles in Beijing", og det fikk vi i grunnen godt bekreftet i løpet av vårt opphold. Og sjelden har jeg sett så mange halvmotoriserte kjøretøy - eller "tapetserte mopeder" som mannen min ynder å kalle dette. Man trenger fremkomstmidler i denne byen, og fantasien er stor for alle dem som ikke får gleden av å eie sin egen bil. 

Kunsten på Hotel Eclat. (Foto: RMC)
Hotellet vi bodde på var av typen det virkelig er verdt å anbefale videre! Eclat Hotel inneholdt mye kunst, og det var virkelig lekkert overalt. Nå kan jeg selvsagt ikke garantere for det fremtidige prisnivået på hotellet - ikke annet enn at den prisen vi betalte var helt ok, sett med vestlige øyne. Dersom man ikke skal bo midt i Beijing sentrum, sies det at man bør bo øst for f.eks. Den forbudte by. Der er det mer restauranter, butikker og liv i gatene enn vest for sentrum. Hotel Eclat lå i den østlige delen av byen, ikke langt unna The Place.

Regn med å være en attraksjon i attraksjonen dersom du
er vestlig turist i Beijing. Smil til fotografen, så får de
et bilde de stolt kan vise frem til familien der hjemme!
(Foto: RMC)
Inntrykket vi fikk av menneskene i Beijing, var så og si utelukkende positivt. Vi skilte oss stort sett godt ut uansett hvor vi bevegde oss, og generelt kan jeg si at lokalbefolkningen i Beijing virket godt vant med utlendinger. Inne på de store turistattraksjonene var det imidlertid mange kinesiske turister fra provinsen, og mange glante helt uhemmet. Men det gjorde vel på sett og vis vi også. At mange tok bilder av oss - både litt skjult og i full offentlighet - det gjorde vi også ... Så vi smilte og gjorde det vi kunne for at bildene som ble tatt av oss skulle bli så bra som mulig for dem som tok disse. En og annen gang spurte folk - særlig de unge - om de kunne få ta bilde av oss, og noen ganger ønsket de å være med på bildene selv. Godt råd: vær med på dette! Det er uansett godt ment fra dem som spør! Og er det noe både vi og lokalbefolkningen ønsker så er det å sitte igjen med inntrykket av at vi ikke er forskjellige likevel, når alt kommer til alt. Det er i alle fall det jeg er ute etter - både når jeg leser, ser film og reiser: å oppleve at folk er folk uansett hvor de kommer fra!

Mannen min stilte opp og lot seg fotografere! (Foto: RMC)
Beijing er en veldig moderne by, og selv om det selvsagt er mye man ikke får øye på når man bare er turist, satt vi igjen med et inntrykk av et samfunn som fungerer. Menneskene rundt oss virket blide, de var pent kledd og "alle" hadde smartphones som de satt med nesen nedi f.eks. på subway´en. Butikkene var fulle av kjente merkevarer, og det manglet tilsynelatende ingenting. 

Inne i den forbudte by var det mye forskjellig som foregikk.
Da vi gikk forbi et film-team, og jeg dro opp
kameraet, stilte disse to umiddelbart opp. Riktig flotte
var de! (Foto: RMC)
De mest typiske kinesiske tingene som det kan være vel verdt å få med seg hjem i kofferten, er silke, porselen, kalligrafi og annen kunst, perler og te i alskens varianter. Ikke regn med at det er veldig billig. Silke er ikke spesielt billig i Beijing, så regn med å måtte ut med atskillige hundrelapper både for mindre duker og f.eks. sofapute-trekk. I forhold til norske priser, er det likevel en del å hente her, i til at selve vareutvalget er og blir eksotisk og spennende. Ekte kinesisk porselen til bruk i te-sermoniene etter hjemkomsten hører liksom med! (Noe vi for øvrig angret på at vi ikke kjøpte, men som vi bestilte fra Hong Kong etter hjemkomsten, var et te-brett i tre. Det blir nemlig en del vannsøl mens man lager te, og te-brettet er ganske enkelt nødvendig.)

Te-sermoni i det som kalles Tea City. Her fikk vi smake på den berømte puer-teen,
og jeg endte selvsagt opp med å kjøpe en te-kake ... (Foto: RMC)
Ekstra moro er det å lære om kinesisk te-kultur når man først er i Kina. Vi var på atskillige te-sermonier under vårt Beijing-opphold, slik vi også var det da vi var i Hong Kong. Det er spennende å lære å kjenne ulike te-typer fra hverandre, som f.eks. den velkjente jasmin-teen som serveres til det meste av maten man spiser i Kina, som oolong-teen ... for ikke å glemme den berømte puer-teen, som kan karakteriseres som en årgangs-te. Puer-te er kjempedyrt - jo eldre, desto dyrere. Årsaken er den helsemessige gevinsten av å drikke puer-te, som øker med alderen på teen. Den har nemlig gunstig effekt både på blodtrykk og på det gode og det dårlige kolesterolet. Dessuten er den slankende. Effektene er det vitenskapelig belegg for, så det er ikke noe som kan avblåses som tull og tøys. 

Puer-te (Foto: RMC)
Jeg nølte likevel lenge før jeg valgte å kjøpe med meg en te-kake. Årsaken var prisen. Men så var det særlig dette med den slankende effekten da ... Som en av te-sermoni-mesterne fortalte oss: det finnes andre gunstige slankemetoder, som er helt gratis! Den mest kjente introduserte hun for oss: Chinese girl don´t eat dessert! Så fikk vi den

Kinesiske kvinner er flotte! 8Foto: RMC)
Det kinesiske kjøkken er ikke uten grunn rangert som et av de beste i verden - ved siden av det franske, det indiske og det tyrkiske ... bare for å nevne noen. Dersom du tror at du kjenner det kinesiske kjøkken etter å ha spist deg gjennom sortimentet på en gjennomsnittlig Kina-restaurant i Norge, tar du alldeles feil! Kinesisk mat er så utrolig mye mer! Uten at jeg skal påstå at jeg er spesielt bevandret, er mitt inntrykk at matkulturen i Hong Kong er helt rå sammenlignet med Beijing. Peking-and-måltidene i Hong Kong gikk tilsvarende måltider i Beijing en høy gang, men likevel ... Vi spiste for øvrig mye god mat i Beijing! Dim sum er det selvsagt et "must" å få med seg! Tilsvarende gjelder de mange av nudel-suppene. (I løpet av en ukes opphold lærer man å spise nudel-suppe med pinner uten å grise altfor mye. Det er lov "å jukse" med en skje også - kineserne gjør det selv.) Og like så en ny sak som har bredt om seg og blitt veldig populær: hot pot! Vi elsket dette fra første stund! (Så pass at vi allerede har bestilt en del gadget mtp. å lage dette selv i heimen. Sjekk bare ut denne nettsiden!) Den siste kvelden klarte vi riktignok å gjøre den fadesen å be om spicy hot pot på en Szechuan-restaurant - med den følge at maten vi fikk var så råsterkt at det i praksis ikke var spiselig. Lærdommen var at man ikke ber om sterk mat på en Szechuan-restaurant. Der er maten råsterk fra før av!


Å gå rundt på eksotiske mat-markeder er spennende! Jeg aner ikke hva dette er - i
likhet til mye av det andre vi så på dette markedet. De grillede skorpionene og
gresshoppene vi så her, var imidlertid ikke til å ta feil av ... (Foto: RMC)




video

Så hva ser man ellers mens man er i Beijing? Den forbudte by, Lama-tempelet, Sommerpalasset, Den kinesiske mur (og Ming-gravene, dette får du i alle fall med deg dersom du reiser til Badaling-delen av muren) - og Himmeltempelet (det fikk vi dessverre ikke med oss). Vi valgte også å ta turen innom Beijing Zoo for å se den den gigantiske pandaen. Det var moro! Dessuten valgte vi å dra ut til 798 Art District, et kunstområde i noen nedlagte fabrikklokaler utenfor Beijing sentrum. Helt fantastisk dersom du er kunstinteressert! Dersom man ønsker å handle silke eller perler, hører det selvsagt med å ta turen innom hhv. Silkehuset/Silk Street og Perlemarkedet, mens man får de beste prisene på te i Tea City. Og så må man selvsagt få med seg et acrobatic show, og for den sakens skyld også Peking-opera. Alt dette skal jeg komme nærmere tilbake til i senere blogginnlegg.

Helt til slutt tar jeg med et lite knippe av bildene jeg tok i Beijing og omegn. Enjoy!

En liten prins fotograferes av hele slekten (Foto: RMC) 
Inne i Den forbudte by (Foto: RMC) 
En ung kvinne og et helt batteri av mennesker
som la forholdene til rette for det perfekte bildet ...
(Foto: RMC) 
Det meste av maten er varmet på så høye temperaturer at man ikke trenger å
være redd for matforgiftning. Vi kom i alle fall godt ut av det mens vi
var i Beijing! (Foto: RMC)
På Sommerpalasset støtte vi på dette knippet av skjønne, eldre
kvinner. (Foto: RMC)
En kinesisk skjønnhet feide forbi mens vi var på
Sommerpalasset (Foto: RMC) 
Småjentene i Beijing så ut som små prinsesser (Foto: RMC)
På den kinesiske muren - nærmere bestemt badaling. Denne gjengen med utrolig
blide damer lagde mye moro på veien opp til toppen av muren. (Foto: RMC) 
Kalligrafen Tiehan Leng hevdes å være en berømt kunstner i Kina. Her er han
i gang med vårt kalligrafi - rødt på gult, det røde symboliserer lykke, det gule er
en kongelig farge, fikk vi høre da vi etterlyste rødt på hvitt, som vi ville ha
foretrukket ... sånn egentlig ... (Foto: RMC)
798 Art District - virkelig verdt å få med seg! (Foto: RMC)
En gjeng med kokker tar en pust i bakken (Foto: RMC)
Langs et nedlagt jernbanespor i 798 Art District (Foto: RMC)

2 kommentarer:

  1. Så flotte bilder og fin info. Jeg var der for ti år siden og regner med at nesten alt har endret seg på de årene. OL brev de bygde dengang og huttongene vi var å besøkte skulle de rive. Gleder meg til flere innlegg derfra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding, Ingun!

      Ja, du kan nok regne med at mye er endret! Det vi så var en storby som er klar for å åpne seg for hele verden!

      Slett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.