Jeg har fulgt forfatterskapet til Carl-Johan Vallgren (f. 1964) en stund. Jeg har latt meg begeistre av "Den vidunderlige kjærlighetens historie" (2002), "Kunzelmann & Kunzelmann" (2009) og "Havmannen" (2012) (samtlige linker peker på mine tidligere blogginnlegg om disse bøkene). Det er særlig den første boka han har blitt prisbelønt for, og som førte til hans gjennombrudd som forfatter. Forut for dette hadde han utgitt syv bøker.
Da jeg begynte på "Svin" tenkte jeg ikke et øyeblikk på at dette faktisk var en krim-bok - den andre i en krimserie om Danny Katz ("Skyggegutten" er første bok i denne serien). Ikke en gang da jeg leste de gruoppvekkende beskrivelsene av Stockholms prostitusjons- og pornoindustri, slo dette meg. For er det noe jeg gradvis har blitt vant til når det gjelder denne forfatteren, så er det nettopp hvor brutalt han beskriver det råtne i samfunnet - om så det gjelder smågutter som piner en liten kattepus til døde, slik han gjør i "Havmannen". Det er ikke disse sidene ved hans forfatterskap jeg først og fremst er begeistret for heller, bare for å ha sagt det! Derimot er det språket og samfunnsengasjementet (uten at dette fremstår som et politisk budskap bak bøkene hans). Selv om "Svin" ikke ender opp på min Vallgren-favorittliste, ser jeg at boka har mye til felles med "Havmannen", der ondskap er tematikken. Men for meg går det et skille mellom den mer tradisjonelle romansjangeren og krimsjangeren. Krim har jeg for lengst blitt så lei at jeg nesten kan si at jeg er ferdig med sjangeren.
I bokas innledning introduseres vi for Jorma Hedlund som har gjort seg ferdig med sitt tidligere kriminelle liv. Så dukker det opp en sjanse han ikke kan la gå fra seg. Et siste ran av en verditransport, og så er det virkelig slutt! Slik skal det imidlertid ikke gå ...
Danny Katz er en tidligere stoffmisbruker, som sliter med abstinensene mens han forsøker å finne ut hva som skjedde med kjæresten Jenny og en tidligere venn og narko-selger Ramón. Under sin jakt på svaret, kommer han borti Stockholms prostitusjons- og pornoindustri. Det han finner er så gruoppvekkende at det var opprivende å lese/høre ...
Spenningen stiger utover i boka, og selv om krimsjangeren ikke er min favorittsjanger, må jeg berømme forfatteren for måten plottet er bygget opp på. Likevel savnet jeg Vallgrens språklige kvaliteter i denne boka, som jeg opplevde holdt et jevnt men ikke brilliant nivå.
Slutten av boka opplevde jeg for øvrig som rimelig spekulativ, der cliffhanger-faktoren er vel høy ... I alle fall dersom hensikten er at det skal komme flere bøker om Danny Katz. Er det derimot siste sluttstrek for Danny Katz, er slutten helt grei og nærmest som forventet.
Jeg kommer nok ikke til å følge Danny Katz videre dersom det kommer flere bøker i denne serien. Jeg håper for øvrig at Vallgren ikke har sluttet å skrive mer tradisjonell skjønnlitteratur! (Har vi ikke nok krimforfattere fra før av?)
Dersom du liker hardkokt krim, er dette helt sikkert en bok for deg! Bokbloggerne Tine og Kleppanrova har i alle fall latt seg begeistre, mens et ble i meste laget for Reading Randi (linkene peker til deres omtaler av "Svin"). Er du derimot en leser som har likt Vallgrens tidligere romaner, og ikke er så begeistret for krim, vil jeg ikke anbefale denne boka (pga. sjangeren - ikke pga. boka som sådan).
Christopher Staib er flott oppleser for øvrig! Lydbokforlaget er gode på å finne passende stemmer til sine lydbøker!
Utgitt i Sverige: 2015
Originaltittel: Svinen
Utgitt i Norge: 2016
Forlag: Gyldendal (papirutgaven)/Lydbokforlaget (lydboka)
Oversatt: Bjørn Alex Herrman
Oppleser: Christoffer Staib
Spilletid: 8 t 13 min.
Antall sider: 384
ISBN: 9788242163356 (lydfil)
ISBN: 9788205477919 (papirutgaven)
Jeg har mottatt en lydfil fra forlaget
 |
| Carl-Johan Vallgren (Foto: Caroline Andersson) |
Helt enig med deg her - dette ble noe drøyt, men han skriver jo veldig godt, engasjerende - og vet å skape spenning. Likevel, tror jeg vil holde meg unna slike voldelige - men jeg har det slik at når en bok er påbegynt, må jeg fullføre den. Holder "dessverre" på med en riktig ekkel nå:Irène av Pierre Lemaitre. (Leste jo Alex av han en gang)- grusomme drap i denne også.
SvarSlettDet er ikke de grusomme drapene som gjør at jeg ikke leser krim (sånn egentlig), men at de fleste av dem er bygget på en oppskrift. Jeg synes heller ikke det gir meg så mye å lese krim, for jeg er ute etter mer enn "bare" å bli underholdt når jeg leser. Av den grunn har jeg en hang til non-fiction, fordi det er aller mest meningsbærende for meg.
SlettNoen ganger går det flere år uten at jeg leser kriminal-romaner, men de siste årene har jeg tatt en krim-bok eller to innimellom mer "seriøs" litteratur. Spesielt er det "lettvint" å ha en krim-bok på øret når jeg går.
SlettDet skjønner jeg! Jeg føler imidlertid at jeg kaster bort tiden min når jeg leser krim. Det gir meg svært lite. Med få unntak!
SlettFlott omtale. Jeg håper også at han kommer med noe annet enn krim bøker etterhvert, siden jeg heller ikke er så opptatt av krim men begeistret over hans skrivestil.
SvarSlettTakk! Ja, la oss håpe at han ikke er enda en av forfatterne som har kastet seg på krim-sjangeren. I så fall mister vi en fin skjønnlitterær forfatter.
Slett