"The squid and the whale" (Regissør: Noah Baumbach) - 2005

En herlig film om en skilsmissefamilie som forsøker å ordne seg som best de kan mht. omsorgen for barna og katten. Men selv om de voksne forsøker å være fornuftige, klarer de ikke å unngå at bitterhet og skuffelse går ut over barna. Barna på sin side kommer i en skvis mellom foreldrene. Humoren ligger hele tiden på lur, og filmen er ganske enkelt fornøyelig!

"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004

Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.

Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.

Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...

Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!

"Babettes Gjestebud" (Regissør: Gabriel Axel) - 1987

En uværsnatt i 1871 ankommer en ukjent kvinne vestkysten av Jylland, etter å ha mistet sine nærmeste og alt hun eide, i Paris. Hvem er denne kvinnen, som kaller seg Babette?  Babette søker tilflukt hos to svært så fromme prestedøtre,og hun blir snart helt uunnværlig for dem. Her underkastes hun søstrenes strenge levesett, hvor selv det å glede seg over noe oppleves som syndig.   

Etter 14 år i søstrenes tjeneste vinner Babette plutselig 10 000 francs i et lotterispill. De fleste forventer at hun som økonomisk uavhengig vil forlate stedet, men den gang ei. Babette ønsker å lage en fransk festmiddag i anledning hundreårsdagen for prestens fødsel. Dette skaper stor frykt i bygda, for en slik overdådighet har folkene på stedet aldri tillatt seg å nyte.   

Men dagen kommer, og endelig skal Babette få vist hva hun kan! 

Miljøskildringene i filmen er svært autentiske, og som seer kan man omtrent kjenne luktene etter hvert som Babettes festmåltid tar form. Underteksten i filmen er frykt for endringer og ting som er annerledes enn det vante og velkjente. En flott film det er morsomt å se flere ganger!

"Moliere" (Regissør: Augiat Augueros) - 2007

I denne filmen får vi innblikk i en viktig epoke av Molieres liv, før han ble en av verdens mest berømte komikere.  

Midt under et av Molieres mislykkede teateroppsettinger, blir han arrestert og kastet i fengsel pga. uoppgjort gjeld. En gift adelsmann, som trenger hjelp for å få nedlagt en vakker kvinne, forbarmer seg over Moliere og tilbyr ham friheten mot at han hjelper ham med et skuespill, samtidig som han innfrir gjelden hans. Moliere har i realiteten ikke noe valg.  

Etter hvert skjønner Moliere at det hele er en tabbe, idet adelsmannen gjør seg selv til latter samtidig som han har noe problemer med å ta imot kritikk. Midt oppe i det hele forelsker Moliere seg i adelsmannens kone, som på sin side kjemper i mot at mannen skal tvangsgifte datteren deres med sønnen til en pengelens greve. Datteren elsker nemlig en annen, som har penger men ingen adelstittel. Moliere og hans skuespillertalenter benyttes over en lav sko, og intrigene og komplottene når uante høyder. ;-)  

Det virkelig morsomme er at Moliere brukte det han opplevde under oppholdet på adelsmannens slott som inspirasjon i senere teateroppsetninger, og ble en virkelig stor suksess i sin samtid. Dette er en fornøyelig film av det absolutt lettere slaget!

"Farvel Bafana" (Regissør: Bille August) - 2007

Den sørafrikanske frihetskjemperen og ANC-lederen Nelson Mandela satt innesperret i fengsel i 27 år - mesteparten av tiden på fangeøya Robben Island utenfor Sør-Afrika. Alle forsøk på å forhandle med ham mislyktes fordi det hvite mindretallsregimet nektet å gi de svarte samme rettigheter som landets øvrige hvite befolkning hadde.

Mens Mandela satt innesperret på Robben Island, ble fangevokteren James Gregory gitt i spesialoppdrag å spionere på ham. Årsaken var at han snakket xhosa, de svartes språk. Gregory var innbitt rasist, nær sagt på lik linje med de fleste hvite i Sør-Afrika på den tiden, og sverget til apartheidregime som den eneste mulighet for å opprettholde ro og orden i landet. Samtalene med og nærheten til Mandela svekker etter hvert Gregorys innbitte forakt for de svarte. Gradvis vokser det frem en gjensidig respekt og en tro på fredelig sameksistens mellom hvite og svarte.

Mandela ble løslatt i 1990, og fire år etter ble han ikke bare landets første svarte president - han ble også den første demokratisk valgte president.

Dennis Haysbert spiller den verdige Mandela, mens Joseph Fiennes spiller fangevokteren som får stadig større samvittighetskvaler. Selv om vi i dag kjenner fasiten av denne konflikten, tar temaet i filmen fremdeles følelsesmessig tak i meg. Underveis i filmen var jeg ikke sikker på hvem som egentlig var undertrykkere og undertrykte. For familien Gregory har sannelig ikke mange valgmuligheter de heller. Med Bille August som regissør har dette ikke overraskende blitt en film av stort format!

"The Passenger" - Yrke: Reporter (Regissør: Michelangelo Antonioni) - 1975

Den utbrente journalisten David Loche er på oppdrag i Afrika da en engelskmann han har blitt litt kjent med, og som bor vegg-i-vegg med ham på samme hotell, plutselig dør av hjerteinfarkt. 

David er lei livet sitt; han er lei jobben, kona, adoptivbarnet osv. Han bestemmer seg for å bytte identitet med avdøde, og dermed forsvinne ut av sitt gamle liv for godt. Han har imidlertid ikke tatt høyde for hvem Mr. Robertsen er, og før han vet ordet av det er han viklet inn i et farlig spill med våpensmuglere, på farten gjennom Europa. 

Underveis møter han en vakker kvinne, som han forelsker seg i og reiser sammen med. I mellomtiden oppdager hans kone at det ikke kan være liket av mannen hennes som er sendt fra Afrika ... 

Tidvis var filmen noe stillestående, og jeg hadde nok forventet litt mer tempo og action. Samtidig er det alltid fornøyelig å se gamle filmer med Jack Nicholson i hovedrollen!

"I rosens navn" (Regissør: Jean-Jacques Annaud) - 1986

Et mesterverk av en film basert på Umberto Ecos roman "Rosens navn". Autentiske kulisser fra middelalderen skapte den rette uhyggelige stemningen etter hvert som likene dukker opp. Sean Connery var som støpt for rollen. Filmen har inspirert meg til å kjøpe Ecos bok, og den kommer til å bli lest i overskuelig fremtid.

"Elskeren" (Regissør: Jean-Jacques Annaud)

En nydelig og sanselig film om forholdet mellom en ung jente og en eldre japaner. Et temmelig kontroversielt tema, som til forveksling kan ligne "Lolita" av Nabokov.

"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004

Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia. 

Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale. 

Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre. 

Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ... 

Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende. 

De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!

"Du levande" (Regissør: Roy Andersson) - 2007

I åpningsscenen sitter et middelaldrende, nokså mislykket par i en park og krangler. Kvinnen er meget melodramatisk når hun fremfører sine urimelige utspill, og når hun ikke får det som hun vil, skriker hun ut at det ikke er noen som forstår henne.

I neste scene kommer en eldre mann subbende, mens han støtter seg til en gåstol. Han sleper på en bikkje, som har surret beina sine opp i snøret, og som derfor er ute av stand til å gå. I en svært uverdig situasjon blir han subbet bort etter veien ...

Da enda en scene med det middelaldrende paret dukket opp - nå befinner de seg i en bar, og kvinnen vil være der og drikke mens mannen forsøker å få henne hjem - da mistet jeg fullstendig interessen, og gadd ikke å se filmen ferdig.

Etterpå ble jeg sittende og fundere på hvorfor denne filmen er blitt så genierklært. Den har fått så mange terningkast seks at det minst må ha blitt yatzy for lengst. Hva er det jeg ikke har forstått? At det å slepe en hund etter seg slik den gamle mannen gjør, er kunst? Jeg følte bare avsmak for hele scenen. Eller er filmen ment som en protest mot alle de vakre filmene som lages? For ikke en av skuespillerne er vakker. Her har regissøren i valget av skuespillere gått til den helt motsatte ytterlighet. Er det det jeg - uten å være det helt bevisst - ikke liker? Jeg tror ikke forklaringen er så enkel.

Her kunne det virkelig vært interessant å høre andres meninger!!!

----------------------------------------------

Sitat fra Wikipedia:

Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.

De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.

Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»

--------------------------------------------

Dagbladet anmeldte filmen den 18. oktober 2007, med overskriften "Estetisk og stilistisk briljant, men lite engasjerende". 

"The Darjeeling limited" (Regissør: Wes Anderson) - 2007

Tre brødre som ikke har snakket med hverandre på ett år, legger ut på en togreise i India for å finne tilbake til det de engang hadde sammen. Brødrene har problemer med å stole på hverandre av grunner som aldri egentlig kommer tydelig frem. Den ene broren er toneangivende under reisen, og definerer reglene han mener alle bør følge under reisen. 

Filmen er tidvis både morsom og fin. Likevel manglet den noe for å ta helt av. Jeg satt litt igjen med en følelse av at denne filmen er laget over lesten "nå skal vi amerikanere vise at også vi kan lage dype filmer", og så tilsetter man en dæsj eksistensiell krise, en dæsj med noe eksotiske (India) og en dæsj med noe mystikk som seeren aldri helt får tak i - og vips! En bestselger også i Europa! Fullt så enkelt er det ikke for mitt vedkommende ... Dette er riktignok en komedie, og sånn sett en film som de som virkelig likte f.eks "Lost in translation" nok vil like bedre enn hva jeg gjorde.

"There will be blood" (Regissør: Paul Thomas Anderson) - 2007

Denne filmen hadde jeg hørt så mye positivt om på forhånd at jeg hadde svært høye forventninger. Kanskje derfor jeg ble litt skuffet. Daniel Day-Lewis gjør imidlertid antakelig sin største rolle noen sinne, tett fulgt av rollen hans som CP-rammet i "Min venstre fot".

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.

"Match Point" (Regissør: Woody Allen) - 2005

Det er en ting å si om denne filmen: Mesterlig!

Sjelden har jeg sett en SÅ vellykket thriller! Åndeløst spennende fra første stund!

"Torsk på Tallinn" (Regissør: Thomas Alfredson) - 2007

Denne filmen er bare fantastisk! Noen ganger ble latteren sittende fast i halsen, fordi det føltes feil å le. Mennene som drar over til Estland for å treffe estiske kvinner, har høyst ulike motiver. Noen drømmer om å finne kjærligheten, mens andre bare er ute etter kortvarig moro. Alt i alt en utrolig søt film.

"Den andre siden" (Regissør: Fatih Akin) - 2007

Tyrkiske Nejad jobber som professor i tysk litteratur ved Universitetet i Hamburg. Hans gamle far Ali er bosatt i nabobyen. Selv om Nejad har nådd så langt en innvandrer kan håpe på, er han ikke lykkelig. Undervisningen kjeder både ham og studentene.

Da faren til Nejad ved en tilfeldighet kommer bort i den prostituerte kvinnen Yeter, og ved et uhell tar livet av henne, setter dette i gang en lang rekke hendelser. Nejad blir besatt på å finne Yeters datter Ayten , som befinner seg i Istanbul.

Mens Nejad gir opp sin karriere ved Universitetet i Hamburg og kjøper seg en tysk bokhandel i Istanbul, kommer Ayten til Hamburg for å lete etter sin mor. Hun er på flukt fra tyrkiske myndigheter, som vil ha tak i henne fordi hun er medlem av en motstandsbevegelse. Mennesker som kunne ha møttes, men som likevel ikke gjør det, viser seg å ha stor innflytelse på hverandres skjebne. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe.

Filmen, som har den beskrivende tittelen "Den andre siden", forsøker å vise et møte mellom to kulturer, som er mer forskjellig enn vi tilsynelatende tar inn over oss. Rettigheter vi i Vesten tar som en selvfølge, og som gjør at vi engasjerer oss i enkeltskjebner, handler om liv og død for mange flere på den andre siden. Filmen ble belønnet med prisen for beste manus ved Cannes Filmfestival i 2007.

"Bagdad Café" (Regissør: Percy Adlon) - 1987

Dette er en fantastisk filmklassiker jeg har sett flere ganger i løpet av mitt liv. En fremmed kvinne kommer til landsbygda med nye tanker og idéer. I begynnelsen er alle svært skeptiske, men etter hvert finner de tonen. Alt foregår på Bagdad Café, og det er litt av noen typer som holder til der. Denne filmen må bare nytes!

Ingvild H. Rishøy: "La stå" (2008)

Fantastisk novelledebut!

Denne novellesamlingen er den mest interessante jeg har lest på en god stund! Det som fascinerte meg mest er de ulike fortellerteknikkene forfatteren har tatt i bruk. På den måten fremstår historiene som meget originale. Noe annet jeg likte svært godt er at forfatteren virkelig kan antydningens kunst, noe som fikk meg som leser til å tenke videre etter at historiene var slutt.

Novellen som gjorde sterkest inntrykk på meg er utvilsomt "Det regner inn", hvor vi får innblikk i Lilas mange selvmordsforsøk. Dernest likte jeg "Ariel", en fortelling om tilfeldighetens spill, noe som får avgjørende betydning for balansen mellom liv og død.

Personene i novellene føler seg utenfor, på siden av "de andre", og de befinner seg på ulike stadier i livet. Innblikkene vi får i disse menneskenes liv, er gripende. Forfatteren bruker også språket som virkemiddel, og når hun forteller historier om ungdommer, bruker hun deres språk. Dette gjør hun på en imponerende måte, slik at også dette blir nesten poetisk.

Dette er en sterk debut som det står stor respekt av, og jeg kommer til å følge med når hun kommer med nye utgivelser!

Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 141

Ingvild H. Rishøy (Foto: Nina Hansen)

Dag Solstad: "T. Singer"

Utgitt første gang: 1999
Lydboka er innspilt: 2000
Opplest: Kai Remlov
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 7 t 25 min.

Bibliotekaren T. Singer er i midten av 30-årene da han bestemmer seg for å reise til Notodden for å begynne et helt nytt liv. Han ønsker å være mest mulig usynlig og sliter med skyldfølelse og skam for de utroligste og banale ting. Han lar ingen komme ordentlig inn på seg, kanskje ikke en gang ham selv.

I et kort blaff opplever han noe som kan ligne et mer levende liv da han får en venn. Men vennskapet er dømt til å mislykkes, fordi Singer har så mye angst og mistenksomhet i seg. Underveis forelsker han seg også, men uten at noen trang til å blomstre forløses i ham. Ensomheten ser heller ikke ut til å plage ham særlig.

Jeg ble veldig fascinert av denne boka, som også inneholder et viktig og eksisensielt spørsmål: Hvem er vi når ingen egentlig ser oss? Er vi fullverdige mennesker når ingen får innblikk i hvem vi er og hva vi står for? Kan man være et helt menneske bare i seg selv? Eller er det først når vi opptrer i relasjon til andre mennesker at vårt eget jeg har noen som helst betydning?

Terningkast fem!

Her er andre bøker av Dag Solstad som jeg har omtalt på bloggen min:

1. Solstad, Dag: Arild Asnes, 1970 (1977)
2. Solstad, Dag: Genanse og verdighet (1994)
3. Solstad, Dag: Professor Andersens natt (1996)

Dag Solstad: "Professor Andersens natt"

Utgitt første gang: 1996
Lydboka er innspilt: 2006
Oppleser: Lasse Kolsrud
Produsert av: NRK
Spilletid: 4 t 32 min.

I denne boka møter vi nok en av Solstads ensomme mannsfigurer, denne gangen professor Andersen.

Under julefeiringen, som foregår i ensom majestet, blir professor Andersen vitne til et mord i naboleiligheten vis a vis ham. Han ringer ikke til politiet og i dagene etter grubler han voldsomt over hvorfor han ikke ringte. Det blir imidlertid mer og mer umulig å ringe etter som tiden går.

Så blir han kjent med mannen han mener er morderen. Han leter etter tegn til skyld, unormalitet eller annet som kan tyde på at han er tynget av det han har gjort, men oppdager ingenting. Tvert i mot ser han utelukkende normalitet, og han - og dernest jeg som leser - begynner å tvile på om det i det hele tatt har funnet sted et mord ...

Egentlig skjer det svært lite av ytre handling i denne boka. Derimot får vi innblikk i professorens tankevirksomhet, som er meget aktiv. Funderinger over store temaer som kunst, religion, Gud etc. foregår i hodet hans.

Romanen gir for øvrig grunnlag for ettertanke over hvorfor vi foretar de valg vi gjør.

Jeg likte denne boka, men savnet Kai Remlovs oppleserstemme! Terningkast fem!

Her er andre bøker av Dag Solstad, som jeg har omtalt på bloggen min:

1. Solstad, Dag: Arild Asnes, 1970 (1977)
2. Solstad, Dag: Genanse og verdighet (1994)
3. Solstad, Dag: T. Singer (1999)