Thomas Buergenthal: "Et lykkebarn" (2008)

Et historisk dokument

Forfatteren forteller i denne boka om sine opplevelser under andre verdenskrig og i årene etter dette. Som jøde ble både han og foreldrene internert i Auschwitz. Selv om minnene hans med årene har blitt svekket og mye er fortrengt, klarer Buergenthal å levendegjøre sitt vitnesbyrd.

Som 10 åring ble han skilt fra sine foreldre, og måtte klare seg som best han kunne på egen hånd. På mirakuløst vis overlevde han holocaust grunnet en rekke tilfeldigheter. Men farene var ikke over ved krigens slutt. For hvordan skulle han klare seg på egen hånd? Takket være nordmannen Odd Nansen reddet han livet i de kaotiske tidene som fulgte etter freden, da varemangel og sult fremdeles var et problem i Europa.

Buergenthal har viet hele sitt voksne liv til kampen for menneskerettigheter. Som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag har han fulgt folkemordet i Rwanda, på Balkan etc.

Bokas styrke er at den er skrevet som et innlegg til forsoning - ikke til ytterligere hat. Dette er en viktig bok som virkelig kan anbefales! Trond Brænne leste nydelig!

John Boyne: "Gutten i den stripete pyjamasen" (2006)

Gripende!


En vakker og uendelig trist bok, hvor noe av det grusomste som har skjedd i historien tolkes gjennom øynene til den lille gutten Bruno. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge i kroppen. Jeg har lyst til å samle familien min rundt meg til høytlesning ...


Boka er filmatisert. 

Émile Ajar: "Med livet foran seg" (1980)

En utrolig sår bok om 14 år gammel arabisk gutt som vokser opp hos en polsk-jødisk kvinne (Madame Rosa) i Paris. Historien fortelles av gutten, som ser verden gjennom sine barneøyne.

Det verste som kan skje er at forsorgen skal komme på besøk, og da kvinnen etter hvert begynner å lide av demens, gjør han alt han kan for å skjule dette for omverdenen. Han fantaserer om moren, som for mange år siden forlot ham hos Madame Rosa ...

En skjønn liten bok som noen absolutt burde vurdere å gi ut igjen!

Romanen ble hdret med Franrkikes fornemste litteraturpris - "Goncourt-prisen" - i 1975. 

Forfatteren skrev romanen under pseudonym.

Utgitt i Frankrike: 1975

Originaltittel: La vie devant soi

Utgitt første gang i Norge av Gyldendal: 1976

Min utgave er utgitt av Bokklubben: 1980 

Oversatt: Anne Elligers

Antall sider: 175

Etterord av Haagen Ringnes

Eric-Emmanuel Schmitt: "Noas barn" (2005)

Et liv i skjul

Brüssel er okkupert av nazistene, året er 1942 og jødene må enten flykte eller gå i dekning for å unnslippe deportasjon og senere utryddelse. Joseph er syv år og hans foreldre plasserer ham hos ekteparet du Sully mens de selv går i dekning. Der kan han imidlertid ikke bli værende, og etter hvert havner han hos fader Pons, som har forbarmet seg over rundt 20 foreldreløse gutter. Halvparten av dem er jøder. Apotekeren mademoiselle Marcelle har utstyrt guttene med falske papirer.

Fader Pons gjør det som står i hans makt for å beskytte guttene mot nazistene, vel vitende om at alt nazistene trenger å gjøre for å avsløre dem er å undersøke om guttene er omskåret. Uansett religion går guttene til katolsk messe, og de opptrer som så gode kristne som mulig for ikke å vekke mistanke om deres egentlige bakgrunn.

Joseph selv er fortelleren av historien, og gjennom hans øyne blir vi vitne til alt det absurde som skjer. Vennskapet hans med den noe eldre Rudy og fader Pons er rørende beskrevet. Da krigen er over, begynner fader Pons arbeidet med å finne foreldrene til guttene. Ikke alle er like heldige, men noen av dem, deriblant Joseph, opplever å bli gjenforent med sine foreldre. Det skal imidlertid vise seg at det ikke er bare-bare … Etter flere år å ha fornektet sin bakgrunn, som egentlig ikke var spesielt jødisk i utgangspunktet, er det ikke gjort i en håndvending å skulle bli svært så jødisk, gå til bar mitsva osv. i løpet av kort tid. Men fordi seks millioner jøder er utryddet av Hitler, fremstår det som særdeles viktig å ta vare på det spesifikt jødiske enn hva det var før krigen startet!

Boka er nydelig skrevet, og underveis er den dessuten svært tankevekkende på flere nivåer. Som Noa fra bibelhistorien reddet fader Pons ikke bare de om lag 20 guttene, men alle deres etterkommere i all fremtid. Boka er for øvrig basert på en sann historie.

Nikolaj Frobenius: "Teori og praksis" (2004)

Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp i en drabantby på Rykkinn på 70-tallet. Ved første øyekast kan det se ut som om forfatteren har skrevet en selvbiografi, i og med at han faktisk vokste opp der selv samt at hovedpersonen har samme navn som ham selv, men her er det nok mye fri diktning – i alle fall som supplement.

Nikolajs far er arkitekt, og det var han som tegnet bygningene i drabantbyen. Faren hadde drømmer om at det å leve i en drabantby skulle bestå av idyll, men denne idyllen slår fort sprekker.

Nikolajs far er ikke som andre pappaer. Selv om han er betydelig eldre enn kompisenes fedre, mener Nikolaj at han likevel er yngst ... oppe i hodet sitt. Mens andre fedre er såkalt ansvarlige, er Nikolajs far sammen med guttene. Og han er i sannhet av den frilynte typen. Nikolaj elsker faren sin, mens moren har en temmelig anonym birolle i livet hans. Faren vet alt og kan alt. Dette tenker Nikolaj ... helt til han kommer i tenårene og gjør opprør.

Men uansett hva Nikolaj finner på - han blir punker, spiller bråkete musikk etc. - klarer han aldri å vippe faren av pinnen. Han tar nemlig alle sønnens påfunn med en irriterende stoisk ro.

Etter hvert går det ikke like bra med alle kompisene til Nikolaj. En del av dem bukker under for og dør av narkotikamisbruk. Kanskje drabantbylivet ikke var så bra likevel?

Jeg storkoste meg med denne boka! At forfatteren selv leste, var utelukkende et pluss!

Boka er filmatisert.

Nikolaj Frobenius: "Det aller minste" (2004)

Dette er en veldig sår roman om tre søsken - Aksel, Jon og Ina - som har mistet sin mor. Hun tok sitt eget liv for litt over et år siden, og etter dette forsvant på mange måter meningen med tilværelsen for dem. Faren er lenket til rullestolen, og deltar ikke lenger i livet deres.

Jon og Aksel har kranglet så lenge de kan huske, og de er helt fastlåst i konflikten dem i mellom. Ine vil bare flykte fra alt. Fra rullestolen sitter faren og skuler, uten å ytre seg. Alt som betyr noe for ham, er å få høre en spesiell LP med musikk av Schubert hver eneste dag ...

Jon grubler over mye. Er det noen vits i å leve lenger? Hvorfor endte moren sitt liv oppe på vidda? Hva skjedde egentlig? Skal han gi etter for de destruktive kreftene som slites i ham?

Gjennom et enkelt og nakent språk evner Frobenius å tegne et bilde av en familie på kanten av stupet. Hva er egentlig vitsen med det meste når ingen bryr seg?

Tore Renberg: "Farmor har kabel-TV / Videogutten"

Boka inneholder to romaner.

Farmor har kabel-TV: Farmor er 76 år og ensom. Sønnen hennes har aldri tid til å besøke henne, og hun treffer heller ikke barnebarnet sitt Arve selv om de bor like i nærheten av hverandre. Da Arve og kameraten Jonas en dag står i døra hennes, kjenner hun ikke Arve igjen.

Farmor har kabel-TV, og det er i første omgang dette som gjør at guttene besøker henne. De ønsker å se på musikkvideoer, som de gir karakterer. Ingen av dem har kabel-TV hjemme. Dette blir starten på et fint forhold mellom farmor og guttene. Men farmor er ikke bra; synet er sviktende, hun blir lett svimmel og er dårlig til beins.

Forholdet mellom farmor og guttene skildres på en øm og var måte. Guttenes undring over hva farmor tenker og det livet hun har levd, er helt herlig og samtidig litt vedmodig. Generasjonskløften minker imidlertid noe etter hvert. Men mens de har det som finest, skjer det uunngåelige ...

Videogutten: En dag kommer det en ny gutt i klassen, og Pål og Hasse liker ham ikke. Fredrik introduserer dem imidlertid for Videogutten, og de klarer ikke å la være å oppsøke ham. Videogutten har mengder med videoer, mest grove voldsfilmer, også forbudte filmer.

Inngangsbilletten til miljøet rundt Videogutten er at de må være med ulovlige ting som stjeling. De to guttene har forskjellig syn på dette, og det får konsekvenser for vennskapet deres. .... Tore Renberg skriver utrolig godt, og klarer på en helt unik måte å fange opp det som skjer i unge gutters liv i deres vanskeligste alder i oppveksten. Jeg anbefaler disse romanene varmt.

"Bienes hemmelige liv" (Regissør: Gina Prince-Bythewood) - 2008

Rørende og vakker film

14 årige Lily Owens lever sammen med sin voldelige far, og er dypt ulykkelig. Etter at hushjelpen Rosaleen er blitt utsatt for et rasistisk overgrep mens hun er på vei til å registrere seg som stemmeberettighet, en nyvinning for de fargede i 1960-årenes USA, bestemmer Lily seg for at de skal flykte sammen.

Lily er blitt fortalt at hun skjøt og drepte sin mor som fireåring. Dette har medført at hun føler at hun ikke fortjener å bli elsket. Blant etterlatenskapene etter moren har hun funnet en etikett med bilde av en farget jomfru Maria. Hun antar at dette har noe med moren å gjøre, og hun og Rosaleen reiser til en by i South Carolina. Tilfeldighetene fører dem til søstrene May, June og August, som driver en birøkterfarm og produserer honning. Der blir de tatt hånd om av den myndige August. June vil ha dem vekk, mens søte May, som egentlig er for god for denne verden, tar dem til sitt hjerte.

Søstrene er svært religiøse og åndelige av seg, og dette gir dem styrke til å håndtere vanskelighetene de ofte støter på som fargede. Lily finner endelig den kjærligheten hun har savnet et helt liv. Men hvor lenge kan hun bli før faren hennes finner henne?

Filmen er like nydelig som jeg opplevde boka, da jeg leste den for noen år siden. Det er for øvrig mulig at det er en fordel at det faktisk er noen år siden jeg leste boka, fordi jeg ikke så sterkt sammenligner den med filmen. Søstrene May, June og August er nydelig fremstilt, og jeg ble ganske enkelt veldig rørt. En flott film på alle måter!

Innspilt: 2008
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Dakota Fanning (Lily), Paul Bettany (T-Ray - Lilys far), Hilarie Burton (Deborah), Jennifer Hudson (Rosaleen), Queen Latifah (August), Tristan Wilds (Zach), Alicia Keys (June), Sophie Okonedo (May)
Spilletid: 105 min.

Jean Cocteau: "De skrekkelige barna" (1929)

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.

I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.

På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.

Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.

Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Ian McEwan: "Sementhagen" (1978)

Utgitt: 1978

Oversatt til norsk: 1980

Originaltittel: The cement garden

Oversatt av: Inger Gjelsvik

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 141

Bokas jeg-person Jack forteller historien om den sommeren livet for ham og de tre søsknene hans blir snudd på hodet. Først dør faren, og etter hvert også moren. Søsknene er livredde for at barnevernet skal splitte dem, og bestemmer seg for å skjule at de har blitt foreldreløse.

Hemmeligheten sliter på søsknene og tidvis truer apatien med å ta overhånd. Først da Julie, den eldste i søskenflokken, får seg kjæreste og kontakten med omverdenen blir skjørt gjennomrettet, begynner ting å skje.

Jeg ønsker ikke å røpe mer av handlingen, idet det kan ødelegge leseopplevelsen. Dette er en sjokkerende og makaber historie, fortalt på en nydelig måte. Det var bare ikke mulig å legge boka fra seg da jeg først hadde begynt.

Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!

Mark Haddon: "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003)

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek

"Engelen på det sjuende trinn" (Regissør: Alan Parker)

Innspilt: 1999
Skuespillere: Emily Watson, Robert Carlyle
Spilletid: 140 min.

I åpningsscenen befinner familien McCourt seg i USA i 1934, mens depresjonen er på sitt verste. De har kommet dit for å komme bort fra fattigdommen i Irland, men opplever at det ikke er bedre i det forgjettede landet Amerika. Angela og Malachy (spilt av Emily Watson og Robert Carlyle) har en stor og voksende barneflokk, og nøden er påtrengende.

Fordi Malachy drikker opp alle pengene og aldri klarer å holde på en jobb - i den grad han i det hele tatt er i stand til å skaffe seg en jobb i et land med en vanvittig høy arbeidsledighet - synker familien mer og mer ned i søla. Til slutt er det ingen annen råd enn å vende tilbake til Irland. Ikke at ting er bedre der, men der har de i alle fall slektninger som kan hjelpe dem når nøden er størst.

I Limerick i Irland er det virkelig ikke jobber å oppdrive. Og trygden betales kun ut til familieoverhodet, dvs. mannen. Men med en gang Malachy har mottatt trygden, forsvinner han inn i en bar og drikker opp alle pengene. Først døde den lille datteren Margareth, deretter tvillingene - og det er fattigdommen, mangelen på mat, medisiner og varme og ikke minst fuktigheten pga. det evigvarende regnet, samt at faren drikker opp det lille de har, som er årsaken til at barneflokken halveres før de får områdd seg.

Mot alle odds vokser Frank og broren Malachy opp. Gjennom barndommen er de vitne til og offer for trakassering, mobbing og plaging av de dårligstilte i samfunnet. Frank forbanner seg på at han vil bort fra elendet. Han vil til USA! Så snart han er stor nok til å ta seg en jobb, begynner han å spare penger.

Filmen er basert på boka med samme navn, skrevet av forfatteren Frank McCourt. Dette er første del av hans selvbiografi om sin fattige, irske oppvekst. Skuespillerne er glitrende, og kulissene i det evig fuktige Irland likeså. Historien er hjerteskjærende uten noen gang å bli banal. Den er bare rå! Og sann!

Harry Bernstein: "Den usynlige muren"

Utgitt på engelsk: 2007
Utgitt på norsk: 2007
Originaltittel: The invisible wall
Oversatt: Kjell Risvik
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 361


Denne selvbiografiske romanen, som på sett og vis kan minne litt om "Engelen pä det syvende trinn" av Frank McCourt, forteller forfatteren om sin jødiske oppvekst i Lancashire i England.

Den livsfjerne og fordrukne faren gjør livet surt for hele den barnerike familien. Moren må bruke all sin kløkt for å holde liv i barna. Jødehatet preger hverdagen under og etter første verdenskrig. Blant annet er det utenkelig med blandingsekteskap.

"Den usynlige muren" skiller den jødiske bosetningen fra den kristne - i realiteten fra den ene siden av gaten til den andre. Det er ikke kurrant å bevege seg over denne usynlige muren.

Dette er en sår roman om håp og kjærlighet, om fortvilelse og fattigdom. Terningkast fem. Historien fortsetter i "Drømmen". 

Sadie Jones: "Utskudd" (2009)

Utgitt: 2009

Originaltittel: The outcast

Oversatt: Knut Ofstad

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 345

Lewis er syv år da faren vender hjem fra krigen i 1945. Han merker fort at faren egentlig ikke bryr seg særlig om ham. Moren elsker ham imidlertid over alt på jord, og de har noe helt spesielt sammen.

Tre år etter drukner moren mens hun og Lewis er på en av sine mange badeutflukter ved elven. Lewis klarer ikke å formidle hva som har skjedd, og spekulasjonene rundt hans skyld i det hele begynner snart å florere i nærmiljøet. Nokså raskt - litt for raskt - finner faren en ny kone, og gutten kommer helt i skyggen av deres liv.

Pga. forsømmelsen Lewis utsettes for, trekker han seg inn i seg selv. Hver gang han står oppe i vanskeligheter, får han ingen støtte fra faren. Absolutt ingen ting. Det er bare ingen der til å tale barnets sak. Han er ferdigdefinert som et vanskelig barn, og dette gjør at han også blir vanskelig å ha med å gjøre. Til slutt går han til ytterligheter i håp om å bli sett, men opplever i stedet å bli utstøtt.

Språket i boka er enkelt og nakent, og beskrivelsen av Lewis og de voksnes uforstand er så vart og ømt fortalt at historien krøp under huden på meg. Dypest sett handler boka både om dobbeltmoral, om hvem som skal få lov til å sitte med retten til å definere sannheten om et annet menneske og om inngrodde holdninger til status og dets betydning i et samfunn, særlig der den makten som gjerne følger med høy sosial status misbrukes grovt. Det er imponerende at dette er en debutroman! Terningkast fem!

Lars Saabye Christensen: "Saabyes Cirkus"

Drømmen om en rød Stratocaste r

Utgitt første gang: 2006 
Lydboka er innspilt: 2006
Oppleser: Lars Saabye Christensen
Forlag: Cappelen
Spilletid: 5 t

I boka følger vi tankene og refleksjonene til en mann, påfallende lik forfatteren selv, som ser tilbake på sin barndom og da spesielt den høsten på 60-tallet da han hadde fylt 13 år. Han kan ikke si "r", og er nokså ensom og fåmælt.

Drømmen hans er å kjøpe en spesiell gitar - en rød Stratocaster. For å tjene penger til gitaren, begynner han som blomsterbud hos Finsens Flora. Hans far mener at han bør bruke pengene til noe mer fornuftig, som for eksempel et leksikon. Kanskje er dette hans første opprør mot faren, som har en nokså fjern rolle i livet hans.

 Jeg ble fascinert av boka, og kom ganske raskt til at det var helt "riktig" at det nettopp var forfatteren selv som leste. Jeg er en ganske fersk Saabye Christensen-leser, og er egentlig ganske forundret over at jeg ikke har fått øynene opp for denne forfatteren tidligere. Terningkast fem! 

Andre bøker av samme forfatter som jeg har omtalt i bloggen: 

1. Christensen, Lars Saabye: Beatles (1984)
2. Christensen, Lars Saabye: Bisettelsen (2008)
3. Christensen, Lars Saabye: Bly (1990)
4. Christensen, Lars Saabye: Halvbroren (2001)
5. Christensen, Lars Saabye: Maskeblomstfamilien (2003)
6. Christensen, Lars Saabye: Modellen (2005)
7. Christensen, Lars Saabye: Oscar Wildes heis (2004)
8. Christensen, Lars Saabye: Visning (2009)

Lars Saabye Christensen: "Maskeblomstfamilien"

Klare paralleller til Johans Borgens "Lillelord"


Utgitt første gang: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Oppleser: Helge Winther-Larsen
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 7 t 58. min. 

Dette er en dyster bok om gutten Adrians oppvekst på beste vestkant i Oslo på 60-tallet. Den starter med at faren, patentingeniøren, tar livet av seg, og deretter forsvinner moren hans brått ut av livet hans. Først legger hun seg til sengs, for siden å forsvinne for godt - mest sannsynlig inn i psykiatrien.

Adrian har aldri delt en eneste viktig samtale med sine fjerne foreldre. Hyggestundene med foreldrene er korte og overfladiske, og avløses av uhygge uten forvarsel. Han er og blir et barn som er i veien.

Etter at moren forsvinner for ham, overtar hans magre og humørløse tante, farens søster, ansvaret for ham. Forholdet mellom Adrian og tanten er preget av gjensidig fiendtlighet. Adrian har ingen nære venner, uten at han egentlig plages veldig av dette. Han er en enstøing som kommer på kant med de fleste, og han føler seg mest levende når han gjør det motsatte av det som forventes av ham.

I perioder under lesingen hadde jeg problemer med å like Adrian, samtidig som jeg på sett og vis beundret ham for at han tross manglende opplevelser av ekte varme fra noen nekter å bli et offer. Han tar igjen med tanten, som virkelig fortjener å bli satt på plass. Hun er et meget dobbelt og falskt menneske, som utad forsøker å gi inntrykk av å føle kjærlighet til gutten, mens hun ellers bare hundser ham. Prisen Adrian "betaler" for denne kalde oppveksten, er imidlertid høy.

Jeg opplevde klare paralleller til Johan Borgens "Lillelord". Selv om historien mest av alt er en tragedie - ingen komedie - hadde den et driv som gjorde det vanskelig å legge den (lydboka) fra seg. Terningkast fem!

Andre bøker av samme forfatter som jeg har omtalt i bloggen:

1. Christensen, Lars Saabye: Beatles (1984)
2. Christensen, Lars Saabye: Bisettelsen (2008)
3. Christensen, Lars Saabye: Bly (1990)
4. Christensen, Lars Saabye: Halvbroren (2001)
5. Christensen, Lars Saabye: Modellen (2005)
6. Christensen, Lars Saabye: Oscar Wildes heis (2004)
7. Christensen, Lars Saabye: Saabyes Cirkus (2006)
8. Christensen, Lars Saabye: Visning (2009)